Ja, jeg bruker mobilen til å høre lydbøker på. Dette gjør jeg kun sporadisk, ved gratisavtaler :) Ellers leser jeg bøker på papir, jeg liker det best.
Jeg har kastet meg over en tungvekter denne helgen, The Ambassadors av Henry James. Den omstendelige språkføringen oppveies heldigvis av flust med vittige uttrykk og observasjoner, men også fysisk hører min utgave med sine 1,1 kg blant de tyngre.
Og kanskje den aller lykkeligste er Mummitrollet, som går gjennom hagen sammen med mammaen sin mens månen blekner i demringen og tærne så vidt rører seg i morgenbrisen fra sjøen. Nå stiger den svale høsten inn i Mummidalen. For ellers kan det jo ikke bli vår igjen.
I mylderet av symbolpolitikk og utallige tiltak vi som enkeltpersoner bør gjøre for å bedre miljøet, er det lett å føle seg motløs. Er du som meg, og ønsker å bidra med konkrete tiltak uten å bruke for mye tid og energi på oppgaven, er denne boken en flott rettesnor.
Vi kan ikke redde verden alene, men det er en enkel oppgave å foreta virkningsfulle valg i egen hage.
Forfatteren, som er professor ved universitetet i Sussex, gir konkrete råd for valg av planter, tilrettelegging for at ulike insekter skal trives i hagen, enkel kompostering og hvorfor vi ikke bør kjøpe plantejord av torv, for å nevne noe.
Her kan du også lese om monokulturer, pesticider, industrielt landbruk og meitemarkens betydning, og ikke minst konsekvensene av alt dette.
Lite ante jeg at mange av plantene vi kjøper i gartneriene er konstruert for å please øyet, og er helt nytteløse for mine flygende små venner. Med informasjon fra denne boken kan jeg lett ta gode valg også for flora og fauna.
Noen har skapt en forestilling om at en striglet hage, er det pene. Hva med å kvitte oss med noen hektar av grønne ørkener, hvor en smørblomst eller kløver som forsøker å stikke hode opp, får det umiddelbart kappet av. En elektrisk og grådig «geit» som triller over plenen døgnet rundt. Hva med å erstatte noe av det grønne med en blomstereng. Vi er ingenting uten insektene, alle har en funksjon i helheten, ikke bare de «søte» humlene.
Jeg opplever dette som en viktig og opplysende bok, som gir håp, selv om det er mye som er galt med forbrukssamfunnet vi har skapt oss.
Om noen skulle lure, du trenger ikke hage for å ha nytte av innholdet.
Ha en fin dag, vis hensyn og la humla suse 🐝
Om hverdagen på et lite gårdsbruk i Norge på godt og vondt. Det er forfatteren selv som leser og hun leser veldig godt. Gir også rom for ettertanke til hvordan staten Norge forvalter våre landbruksresursser.
Hilde håper du finner en god krimbok - som passer akkurat nå. Jeg har mange bøker og somme tider kan det gå et tiår før jeg åpner en bok som jeg ikke likte før. Vi utvikler oss underveis og bøkene følger med med sitt univers.
Jeg har vært i humør til å lese noe kjent, lett og hyggelig, så jeg fant frem Sølvhammeren av Vera Henriksen, som jeg leste på 60-tallet, da den kom. Det er første bind i en trilogi om Sigrid, søster til Tore Hund, og handlingen utspiller seg for 1000 år siden. Den er litt Kristin Lavransdatter "light", - språklig kan den imidlertid ikke sammenlignes, men det er deilig ferielektyre. Så nå har jeg vært på biblioteket og lånt oppfølgerne Jærtegn og Helgenkongen som skal med til fjells.
Påskegult hørtes også fint ut. Har hørt mye om yellowface.Ønsker deg en god lesning og god påske :)
Du er på feil forum.
Alt det Israelske forsvaret publiserer er løgn, det de publiserer som "video-opptak" er forfalsket. Kynisk forfalsker de sannheten, produserer løgn etter løgn etter
løgn, propaganda.
Vær så snill og stopp, Tralte., som Lillevi oppfordrerr til lenger ned i tråden. Ha litt medfølelse.
Nå må du gi deg Tralte. Hvis denne palestineren ikke var et øyevitne, tror du ikke på han. Og hvis han var et øyevitne, må han være død og kan ikke vitne. Hva slags logikk er dette?
Jeg synes den er minst like god hvis ikke bedre med andre gangs lesning. Jeg oppdager mange nye ting som jeg hadde glemt fra første gang og man lever seg ordentlig inni historien. Håper du får en god helg :)
I det siste er jeg i gang med mange leseprosjekter. Jeg har denne våren og sommeren tenkt å gjenlese Ringenes Herre så jeg er litt over 100 sider innen den lange trilogien.Om prosjektet blir lest denne helgen er litt usikker på, kanskje. Ellers så skal jeg også gjenelese Odel av Dordi Strøm til lesesirkelen som jeg har tenkt å bli ferdig med på søndag. Ellers har jeg tenkt meg å lese videre i Mahrzahn, mon amour av Katja Oskamp.
Hva leser du denne helgen? Har du noen pågående prosjekter.
Håper du har en god helg :)
Kanskje det er oversetteren som skal bebreides? En bok kan jo gå fra fantastisk til forferdelig i hendene på feil person.
Denne avbrøt jeg. Etter ca. 60 sider da jeg så at bokelsker Rosa99 skrev at den ville fortsette i samme repeterende og detaljerte stil i ytterligere 60 sider (av totalt 187 sider). Dessuten er boken, for å si det litt klisjeaktig, for amerikansk for meg. Ved nærmere ettertanke er det noe med tilnærmingen og de holdningene boken reflekterer. Satt på spissen er det hele svært individfokusert og rommer en form for fornektelse av alvorlig sykdom og død.
Jeg opplevde noe av det samme da jeg leste Natten. Søvnen. Døden. Stjernene av amerikanske Joyce Carol Oates, som jeg fullførte.
Jeg er blitt for gammel til å lese bøker som ikke gir meg noe.
Notat
Livet er den eneste måten
å dekkes med løv på,
hive etter pusten i sanden,
stige til værs på vinger;
å være en hund,
eller stryke den over den varme pelsen;
å skille smerte
fra alt som ikke er det;
å komme seg på innsiden av det som skjer,
se noe fra flest mulige synsvinkler,
å strebe etter å trå minst mulig feil;
En enestående sjanse
til et øyeblikk å erindre
en samtale som fant sted
med lampen slått av;
og i det minste én gang
snuble i en stein,
bli dyvåt når det bøtter ned med regn,
legge fra seg nøklene i gresset;
og å følge en gnist i vinden med øynene;
og uten stans fortsette med å gå glipp av
noe viktig.
Wislawa Szymborska
Livet er den eneste måten, Dikt 2002 - 2012
Tiden Norsk Forlag
Gjendiktet av Christian Kjelstrup
"Seeing this real genocide happening in front of your eyes and nothing - just silence?"
- Dr. Ahmed Al Moghrabi, Gaza 18 februar 2024.
(Doctor recalls surviving Israeli raid of Nasser Hospital.)
Ja, det hender dessverre at perioder med lav motivasjon eller tid til lesing inntreffer. Jeg har funnet ut at for meg så er januar og februar gode måneder å lese mye på. Andre tider på året kan være mer varierende, fordi det skjer mer da. Du kommer sterkere tilbake! Fortrolighet virker som en interessant bok, den må jeg sette på leselisten.
Akkurat nå leser jeg Dyprød hibiscus, av Chimamanda Ngozi Adichie. Den leser jeg både fordi den har stått på leselista mi en stund, men også fordi februar er Black History Month. Dette er den 5. boka jeg leser av henne (og jeg har to til på ønskelista). Denne boka er hennes debutroman, og blir allerede omtalt som en moderne klassiker. Den handler om femten år gamle Kambili og hennes bror, Jaja, som lever med en tyrann av en far - under religionens svøpe. Handlingen er fra Nigeria, og familien er veldig velstående.
Jeg har også et langtidsprosjekt hvor jeg hører på Og bakom synger skogene, av Trygve Gulbranssen. Boka er fra 1933, og er første boka i en trilogi. Trilogien er oversatt til mer enn 30 språk og har solgt over 20 millioner eksemplarer. Med andre ord en av Norges mestselgende bøker, men også ukjent for mange av oss. Dette er omfattende bøker, første bok står listet opp med 871 sider. Derfor syntes jeg det er fint å høre den på lydbok (11 timer). Teksten egner seg godt til lytting synes jeg, og jeg liker boka veldig godt så langt.
Ønsker alle en god helg!
"If I must die
let it bring hope"
If I must die
If I must die,
you must live
to tell my story
to sell my tings
to buy a piece of cloth
and som strings,
(make it white with a long tail)
so that a child, somewhere in Gaza
while looking heaven in the eye
awaiting his dad who left in a blaze-
and bid no one farwell
not even to his flesh
not even to himself-
sees the kite, my kite you made, flying up
above
and thinks for a moment a angel is there
bringing back love
If I must die
let it bring hope
let it be a tale