Bokelskere.no

Denne helgen skal jeg lese en bok jeg har lånt på fjernlån i Strömstad da den ikke fantes på noe bibliotek i Norge siden den kom ut ifjor og av den grunn har kun 11 dager å lese den ut på, Svärd, sandaler och skandaler - - Antiken på film och i tv av red Isak Hammar og Ulf Zander.

Fant den på AdLibris når jeg lette etter bilde til en annen bok av Ulf Zander. Den handler om hvordan antikkens historie blir presentert på film og i tv-serier. Nevnt er bl a "I, Claudius", "Cleopatra" m/Elizabeth Taylor, "Caligula" og "King Arthur". Lånte den da jeg hadde tenk jeg ikke skulle kjøpe alle interessente bøker jeg fant, men etter å ha bladd litt i den og såvidt startet på den, ser dette ut til å bli en jeg kjøper meg etter at jeg har lest den som skjer av og til. De 3 siste var Tegneserienes historie og Steampunk - An Illustrated History of Fantastical Fiction, Fanciful Film and Other Victorian Visions som jeg kjøpte hos AdLibris og Den store boka om Morgan Kane som jeg fant i Litteraturhjørnet, bruktbokhandelen her i Sarpsborg.

Lesehelg og hipp-hurra! Vi står foran en langhelg som forhåpentligvis blir fin for mange. Jeg kan ikke si annet enn at vi er heldige med været på Østlandet. Her i huset blir det en del festivitet og noen plikter i forbindelse med 17. mai. Vi har små barn som gleder seg stort - 17. mai er en viktig dag for dem. Dessuten skal vi ha gjester flere av dagene, så nå må jeg sannelig ta meg selv i nakken og begynne på forberedelsene.

Lesetempoet mitt er ingenting å skryte av for tiden. Det er så mye annet som dukker opp. Men jeg har da kommet litt videre i The Passage av Cronin.

Ellers så har jeg oppdaget en podcast jeg definitivt kommer til å følge med på: Magasinet Slate sin bok-podcast. Der fant jeg en av mine favorittromaner (The Goldfinch av Donna Tartt) diskutert på en levende måte. Sjekk det ut - de diskuterer mange andre romaner også:
http://www.slate.com/articles/arts/the_audio_book_club.html

Ønsker dere alle en glimrende helg! Hurra for 17. mai! :-)

På nettsiden theculturetrip.com kan du klikke deg rundt omkring til alle land i verden og lese om hva som er spesielt for det landet når det gjelder historie, kunst, mat, film, musikk, design og selvfølgelig litteratur.

Min lenke viser deg et eksempel fra Afghanistan.

Gjennom denne lenken: A Year of Reading the World, vil du finne mange tips.

Hei alle bokelskere.

Edit: Her er vår bokblogg: Stories of the World

Nå er jeg og en venninde på veg inn i et prosjekt der vi skal finne 1 bok fra 1 forfatter fra hvert land i hele verden. Vi så på lista vår over hvilke bøker vi har lest, og vi fant ut at de består som regel av norske, svenske, engelske eller amerikanske forfattere med noen få unntak.

Dette kan bli veldig vanskelig, særlig med de små landene vi har rundtom og der ikke mange bøker er oversatt til et språk som jeg kan. Dette inkluderer engelsk, norsk, svensk eller dansk.

Vi har bestemt alle landene som starter på A, så kopierer den inn nedenfor så du kan få et innblikk av hva vi ønsker å gjøre. Det jeg håper du kan bidra med, er å komme med anbefalinger på ulike forfattere fra ulike land. Hva leser du av det som befinner seg ute i verden og er det noen spennende nye forfattere jeg burde vite om? (Landene er oppført på Engelsk).

Afghanistan: Khaled Hosseini - And the mountains echoed
Albania: Ismail Kadare - Chronicle in Stone
Algeria: Anouar Benmalek - The Lovers of Algeria
Andorra: Albert Salvadó - The Teacher of Cheops
Angola: Jose Eduardo Agualusa - The Book of Chameleons
Antiqua and Barbuda: Marie-Elena John - Unburnable
Argentina: Manuel Puig - Kiss Of The Spider Woman
Armenia: Grigoris Balakian - Armenian Golgotha
Australia: Geraldine Brooks - March
Austria: Stefan Zweig - Beware of Pity
Azerbaijan: Ella Leya - The Orphan Sky

Startskuddet går 1. juni, og vi setter pris på all hjelp vi kan få.

Tusen takk!

Oppsummering av andre delen

Andre delen består av seks bøker - det var eg fyrst ikkje klar over; eg trudde at andre delen var slutt da eg hadde lese ut bind 1 i Solums utgåve. Derfor har eg eingong før lagt inn ei oppsummering, som altså omfatta berre ein del av andre delen. Her utvider eg oppsummeringa:

Eg ser at eit par lesarar synest at det til nå har vore for mykje snakk om religion i Karamasovbrørne. Blir ikkje denne innvendinga som å klage over for mykje grønsaker i ein vegetarrett? Det blir ikkje mindre religion i dei siste kapitla - som, utan at eg her tek stilling for eller mot slike åndsretningar - er noko av det vakraste eg har lese om kristen tru.

Inspirerande tankar om Tolstoj og Dostojevskij fann eg i eit foredrag av Geir Kjetsaa.

Tilfeldigvis kom eg over at Elena Ferrante nemner Dostojevskij og Karamasovbrørne i kap. 32 i L'amica geniale:

Marisa a volte ci tirava palle di sabbia, a volte irrompeva gridando: «Finitela, chi se ne frega di questo Dostoevskij, chi se ne frega dei Karamazov.»

og

Nino odiava il padre con tutte le sue energie, ecco perché parlava tanto dei Karamazov.

Det mest interessante her er sjølvsagt legenda om storinkvisitoren (her er ein av mange kommentarar). Som før sagt: Karamasovbrørne er ikkje fyrst og fremst ein roman, men ei teologisk avhandling, med kraftig drøfting «Pro og contra».

Ikkje berre historia om storinkvisitoren er ei historie i historia, men også det som blir framstilt som dei etterlatne papira til starets Sosima, er eit brot med hovudhandlinga og den tradisjonelle romansjangeren, sjølv om brev og andre tekster ikkje er eit uvanleg innslag i ein roman. I desse papira, som Aleksej har ført i pennen, møter vi kjernen i Dostojevskijs tenking, eksemplifisert gjennom desse sitata frå respektive s. 52 og s. 54:

Brødre, frykt ikke menneskenes synd, elsk mennesket også når det synder, for dette er et bilde av Guds kjærlighet, og høyere kan man ikke nå i kjærlighet.

Det finnes bare én redning: å gjøre seg selv ansvarlig for alle menneskers synder.

Noen som ser at de trenger mer tid? :-) Jeg kunne godt hatt det.

Tåler mer råskap

Troverdig, men trenger mer intensitet ...

Store utfordringer i mørke omgivelser
Man får hint om at det har vært en krig (en kjernefysisk krig) og som før dreier det seg om overlevelse. Noen få tusen mennesker har søkt "tilflukt" i metrosystemet under Moskva. (De på overflaten er fullstendig slettet, i hvert fall tror de det). Hele tiden må de være på vakt fordi de vet ikke hva eller hvem som befinner seg i tunnelene og når som helst kan de ble angrepet. Krigen fikk utbrudd i 2013 og tjue år senere lever de fortsatt i metrosystemet. Likevel er de ikke helt trygge. Hovedpersonen Artjom (det står Artyom på baksiden, men inne i boka skrives hovedpersonens navn Artjom), er villig til å reise langs metroen, men det er bare det at hver stasjon har blitt til egne små stater. Disse "statene" har nå sine egne regler og rettigheter. Så Artjom må finne seg i å møte på mange store og vanskelige utfordringer langs hans ferd. Og av en eller annen grunn blir tunnelene fryktet av de fleste. Er det noen grunn til det?

Dystopi/postapokalyptisk er ikke min favorittsjangere, men det går an en gang i blant og av til kommer man over noen gode, blant annet Veien av Cormac McCarthy, Menneskebarnet av M.R. Carey og Fluenes herre av William Golding. Dystopi/postapokalyptisk er vanskelige sjangere å skrive om av mange grunner for det er alltid mye som skjer, noen dystopier/postapokalyptiske bøker er mer tekniske enn andre, og det er en utfordring å beksrive denne type litteratur på et forståelig vis for det er en helt annen verden enn det vi lever i.

Ikke noe som sjokkerer
Metro 2033 er en av de mørke dystopiene/postapokalyptiske bøkene. Mørkt og dystert, men Metro 2033 er noe forvirrende lesing. Bakgrunnstoffet skulle det gjerne ha vært mer av slik at man vet litt mer om hva som har skjedd og hvordan ting var før. Noen av dialogene virket også noe malplasserte og ødela flyten og troverdigheten litt. Forfatteren kunne godt ha kuttet ut noen av dialogene som ikke hørte til og heller ha konsentrert seg mer om atmosfæren istedet. Gjort den enda mørkere og grøssende. Har lest mye mørk litteratur tidligere så det er ikke mye som sjokkerer lenger, og det er jo synd. Kunne godt tenke meg å lese noe som ga meg skikkelig bakoversveis, men vet ikke hva det kan være siden nesten ingenting sjokkerer meg lenger. Det skal i hvert fall mye til.

Dette konseptet av Dmitrij Glukhovskij (navnet hans skrives faktisk sånn, på boka er navnet hans forenklet) ble så populært at det er også blitt til et videospill/skytespill. Aller først ble boka/historien lagt ut online før den ble bok og skapte da stor interesse.

De første 180 sidene er noe slitsomme å komme gjennom. Det tar tid å bli kjent med metroverdenenen i denne kaotiske tilstanden. Det er mange navn og system å forholde seg til, men det går bedre etter hvert. Det bygger opp til å bli mørkt, men ikke mørkt nok, så konseptet hadde tålt å bli enda mer brutalt og voldsom. Det gikk aldri helt av hengslene som forventet. Men dette er første bok i en serie så kanskje bok to; Metro 2034 vil gi det lille ekstra?

Metro 2033 er en noe oppsiktsvekkende blanding av dystopi og postapokalyptisk litteratur, som går noe trått i starten, men øker nysgjerrigheten etter hvert. Den hadde et lovende utgangspunkt, men burde ha vært strammet opp mer både når det gjelder dialog og atmosfære. Mørkere og enda mer marerittaktige scener hadde heller ikke vært å forakte. Metro 2033 hadde vært enda bedre med mørke undertoner.

Fra min bokblogg: I Bokhylla

Jeg har akkurat lest siste side i Svindel og multelikør som var et helt greit tidsfordriv, men heller ikke mer. Etter å ha gått på jakt blant mine "1001-bøker" igjen, fant jeg Lady Chatterleys elsker. Dette blir min første bok av D.H. Lawrence og vil vel antakelig sjokkere meg mindre enn en gjennomsnitts skandinavisk krimroman, he-he! På øret har jeg Den gjenfødte morderen av A.J.Kazinski som er befriende fri for sex (så langt!), men veldig realistisk er den vel ikke.

Jeg har med vilje valgt litt lettere litteratur for å gjøre plass til Krig og fred etterhvert som Brødrene Karamasov blir fordøyet av de små grå. Herreavdelingen er også hvile for hjernen og jeg sper på med opptak av QI med Stephen Fry på BBC Brit. Alle de gamle episodene fylt av fullstendig unyttig informasjon blir sendt i reprise og det er deilig avkobling :-)

Leser "Den som graver en grav" - av Yrsa Sigurdardottir - litt sånn "midt på treet" spennende. Litt over 100 sider igjen, så blir nok ferdig i løpet av kvelden - etter at jeg har vært på fjelltur :-)

God helg!

Har du skaffet deg tidsmaskin? :P Helt greit, enda mer tid før 17 mai. ler

Jeg leser Stillheten etterpå av Karin Slaughter denne helga. Koser meg, kommer nok til å lese flere av forfatteren. Lest Blendet før, så dette er bok nr 2 fra Grant County.

God helg! :)

I dag har jeg pottet om grønnsakshagen min. Vel, det er egentlig en lang vinduskarm foreløpig + noe jeg nå kunne sette ut, men det er innstillinga det kommer an på, er det ikke? ;o) I løpet av kvelden leser jeg nok ut essaysamlinga til Vigdis Hjorth, Fryd og fare - essay om diktning og eksistens. Og det betyr at jeg i morgen begynner på Gro Dahles Amerika, noveller.

God lesehelg!

Har tatt meg en liten pause fra det meste de siste ukene, men nå er jeg tilbake :-) Synes du gjør en kjempejobb med lesehelgen, morsomt å få tips om podcaster. For meg som er lyssky, men liker å ligge på verandaen er det veldig greit å ha noe å høre på.

Jeg ble fristet til å lese The Passage gjennom den dystopiske lesesirkelen. Det tok litt tid å komme inn i den og den er veldig varierende, men med 80 % lest har jeg kommet i siget.

Ønsker dere alle en god helg!

Hei og god fredag.
Jeg ble nett ferdig med "My name is Mathob" - Mahtob Mahmoody (oppfølgeren av ikke uten min datter for de som har lest den, bare dette er datterens historie). Holder på med en bok som jeg ikke har lest siden ung. Historien om Glenn anton - Thor Soltvedt. Jeg ler like mye hver gang. Ellers er jeg på jakt etter en prequel og en dystopi. Lite erfaringer med det, kom gjerne med tips.
Håper dere har like fint vær som her i tigerstaden.
God lese helg☺️

Ja, her i Buskerud skinner i hvert fall solen. Herlig med vår og helg:-)

Og lesing blir det. Jeg burde jo egentlig også konsentrere meg om den dystopiske lesesirkelboka, Justin Cronins Overgangen / The Passage, og kommer til å lese litt videre i den.

Men typisk meg leser jeg litt for mange bøkers samtidig. Denne gangen skyldes det at to yndlingsforfattere nettopp har gitt ut nye romaner, og jeg har ikke klart å dy meg, men er i gang med begge to. Den ene er Zero K av Don DeLillo, som jeg leser på Kindle, den andre Imagine Me Gone av Adam Haslett, som jeg har på øre.

Jeg satser også på å lese ut den kontrafaktiske romanen Hystopia av David Means. Means er en forfatter jeg setter høyt. Han har tidligere skrevet flere novellesamlinger, men jeg liker også denne debutromanen utrolig godt så langt.

Har også lest om igjen Øystein Lønns Hva skal vi gjøre i dag? og andre noveller, som jeg ble ferdig med i dag. Syntes det passet med et gjensyn nå, i og med at han nettopp fylte 80 år og det er 50 år siden han debuterte.

Riktig god helg!

Blir nok litt hagejobbing her i helga også,men mest lesing. Både inne og ute regner jeg med.Har begynt på Orhan Pamuks "Snø". Så langt lover det bra. Har også akkurat fått i hus det siste bandet av Edda-dikt, fenomenalt oversatt av Knut Ødegård. Seks år har han jobbet med dette verket,og nå er det bare å kose seg med denne nye oversettelsen. Tror det er ca. hundre år siden sist. Kommer nok til å veksle mellom disse bøkene den nærmeste tiden.
God helg til alle bokelskere.

Vi går inn i en helg hvor store deler av landet får flott vår-vær. Mange vil sikkert nyte livet utendørs enten det er hagearbeid, mosjon/tur, lek med barna sine eller det å slikke sol på ute-cafe. Pollenallergikere vil nok foretrekke livet innendørs (med en bok?). Jeg har tenkt å benytte anledningen til å friske opp ansiktsfargen og dessuten så grønnsaker utendørs sammen med barna.

På lesefronten går det litt sent om dagen. Jeg har ikke kommet så mye videre i den dystopiske lesesirkelens bok, men gleder meg til å lese videre. Den siste uken har jeg latt meg friste av å se utenlandske spillefilmer, og benyttet anledningen til å styrke fremmedspråk-kunnskapene ved å droppe norske undertitler. Da har jeg liksom «alibi» for å se film istedenfor å lese, he-he.

De siste kveldene har Herreavdelingen på podcast vært fin å ha ved leggetid. Friis og Bjelke er to trivelige karer å sovne med på øret. Av annen lytting, kan jeg nevne at jeg fikk lyst til å lese Elena Ferrantes romaner fra Napoli etter å ha hørt intervju med den norske oversetteren på Nrk Kulturhuset Bok: https://radio.nrk.no/serie/kulturhuset-bok/MKTR07007116/01-05-2016

Riktig god lesehelg til alle bokelskere! :-)

Fløgstad er tilbake i sporet han gikk opp med pamfletten Brennbart. Det er engasjerende g medrivende skrevet. Han er flink til å vise til kilder, og han har mange gode poeng. Måten gamle nazister ble kjapt reetablerte etter krigen, mens kommunister ble utsatt for politisk undertrykking blir stilt til skue, og ser ikke vakkert ut. Kulturdebatten han startet med Loven ves for Pecos fortsetter også. Her forteller han nok bare halve sanninga, men det holder kanskje? For Fløgstad er populærkulturen den frigjørende, og nedvurderingen av den et politisk grep. Det er den nok også, men neppe bare. Som i alle sjangre er vel 90% søppel, og jeg tror ikke sjangrene i seg selv er verken mer eller mindre frigjørende enn andre. Du finner hiphop som er svært samfunnskonserverende, og du finner den som maner til opprør, for å ta et eksempel.

Jeg tror også tiden ha gått fra noe av Fløgstads analyse. Dagens eliter skjemmes ikke av å gå på rockekonsert, lese krim eller se på fotball. Tvert imot. Innimellom virker det også som det er vel så mye snobbing nedover som oppover. Ikke minst fra politiske eliter. Enkelte strømninger på venstresiden går også i den fella at legitim eliteskepsis slår over i ren antiintellektualisme. Da er man på ville veier. Men nå skriver jeg jo bare om det Fløgstad ikke har skrevet om. Han må selvsagt ha lov til å sjøl bestemme hva som skal være tema for boka. Den er absolutt verdt en gjennomlesning.