Bokelskere.no

Dette var en vakker bok, med unike karakterer det er lett å knytte bånd til, men umulig å forstå seg på. Karakterene bygger opp om en innholdsrik historie som finner sted på 60-tallet, slik et knippe av Saabye´s andre bøker også gjør. I likhet med Halvbroren har denne boken en dyster og mørk underliggende stemning som er vanskelig å forklare, men lett å kjenne på kroppen. Språket er billedrikt og uttrykksfullt, med mange bemerkelsesverdige setninger. Jeg syntes også at det er imponerende hvordan handlingen flyter og danner et helhetlig bilde, selv med de mange skiftende overgangene mellom fortid og fremtid. Dette er med på å danne et veldig velfungerende inntrykk av et ellers godt stykke skrivekunst!

Mitt forslag:

Njålssoga

Denne helga leste jeg 'Alltid Alice' av Lisa Genova. Om 50-årige Alice som får diagnosen tidlig Alzheimer. Denne boka var det en del snakk om da den kom for noen år siden, men jeg kom meg ikke til å lese den da.

Nå ble det derimot, og jeg ble totalt revet med, og leste den på bare noen få dager. Forferdelig trist, godt skildret, og veldig interessant. Veldig god bok, synes jeg. Denne blir sittende en stund.

Hei, koselig at du er i gang igjen☺️ Jeg vil gjerne nominere Jens Bjørneboes Bestialtetens historie Her er et utdrag fra Norsk biografisk leksikon:

I 1966 utgav han Frihetens øyeblikk, første bind av trilogien Bestialitetens Historie, fulgt av Kruttårnet (1969) og Stillheten (1973). I disse tre bøkene går Bjørneboe for alvor løs på “det ondes problem”. Han forsøker å skrive verdenshistorien på ny, med vekt på kunnskap om de smerter maktmennesker har påført kjettere, tapere, outsidere og undertrykte i samfunnet. Dikteren, eller protokollføreren som hovedpersonen kaller seg, vil trenge til bunns i hvorfor menneskene er så opptatt av å gjøre tilværelsen uutholdelig for hverandre. Resultatet er en uvanlig intens utforskning av menneskets eksistensielle vilkår. Trilogien er utvilsomt Bjørneboes hovedverk.

Prøver å lese litt annet innimellom,alt fagstoff,må "lufte" hodet litt:), holder på med forberedelser til fagbrev:) gleder meg til å ta fatt på det:)

Hyggelig at du er tilbake, Gretemor!
Denne gangen grubler jeg ikke i det hele tatt - her forleden stanset nemlig blikket mitt tilfeldig på ei bok i hylla, og det slo plutselig ned i meg: Den må jeg snart lese om igjen! Og siden det klaffer perfekt med neste lesesirkel-kategori, kunne det vært trivelig med lesefølge.

Det dreier seg om Sara Lidmans Multelandet, utgitt i 1955. En enestående produktiv og engasjert forfatter som dessverre er gått litt i glemmeboka, tror jeg. Fra Bokklubbens presentasjon av Multelandet i 1979:

"Dette er en sentral roman i Sara Lidmans mangfoldige og spennende
forfatterskap. Denne gangen utspiller handlingen seg i hennes eget
landskap, det hun selv kjenner fra sin egen barndom. Stedet er "Øen",
en karrig stripe fast grunn midt ute i det vesterbottenske
myrlandskapet. Her har noen nydyrkere fristet et liv i ussel
fattigdom, og vi møter dem i forfatterens beretning om enkle
menneskers slit, om fornedrelse og livsglede - alt løftet opp på et
høyt plan av beåndet realisme. ( ...) Elendigheten og nøden er
skildret med drastisk åpenhet, men med en djerv humor som forvandler
fattigdommen til menneskelig rikdom."

Handlingen er lagt til mellomkrigstida.

Mitt impulsforslag er altså
Multelandet av Sara Lidman

Jeg har mange uleste bøker av Hamsun stående og har lenge hatt lyst til å lese "Benoni" og "Rosa". Det er jo to bøker, men man bør vel lese begge?

Fra Wikipedia:
"Benoni, skrevet i 1908, er en del av en dobbeltroman skrevet av Knut Hamsun. Benoni er første del mens Rosa er oppfølgeren og den avsluttende delen av dobbelromanen.

Benoni handler om livsglade Benoni Hartvigsen, som i begynnelsen av romanen er en fattig postmann, fisker og småkarsmann med liten anseelse, men som en dag mottar en stor pengesum. I løpet av boka utvikler Benoni seg til å bli en av de mest velstående mennene på Sirilund, som er bygda hvor brorparten av romanen foregår.

Rosa er en del av en dobbeltroman av Knut Hamsun utgitt første gang i 1908. Benoni er første del mens Rosa er oppfølgeren og den avsluttende delen av dobbelromanen.

Handlingen er lagt til Nordland, til handelsstedet Sirilund, med blant annet handelsmannen Mack og oppkomlingen Benoni. Rosa er også med igjen og er alene etter at hennes mann forlot henne."

Mitt forslag er altså Benoni og Rosa, eventuelt bare Benoni.

Kategori eldre nordisk litteratur utgitt fram til og med 1975.

Hver deltaker foreslår én bok, og gi gjerne beskjed her i tråden hvis dere ikke har vært med før og har lyst til å delta :)

Bare de som er registrerte kan foreslå og velge bøker, mens alle er velkommen i diskusjonene.

Deltakerliste pr. 12. desember:

Ann Helen E. H., Anniken, Bjørg L, bokogkaffe, Eli Hagelund, Gabriella,
gretemor, Hedvig, Hilda, ingar h, Ingunn S, Jostein Røyset, Karen Ramsvik, kari bråten,
Karin Jensen, Kjell G, kjell k, krira, Kristin, Kristine Louise, Laila,
Lillevi, Marcelle, Marit Håverstad, Octavia, Vibeke Hulback, Wolfcat.

Frist for å komme med forslag torsdag 22. Desember kl 19.00.

HOVEDTRÅD

Hei! Det har uventa og etterlengta blitt litt rolig i og rundt meg, før det braker løs igjen i begynnelsen av januar. Derfor ønsker jeg å kjøre forslags- og valgrunden nå i desember. Jeg legger inn minst én uke på hver tråd, så de som er interessert får med seg det som skjer.

Benytter også anledningen til å ønske alle en riktig God Jul og et Godt Nyttår!

Neste bok ut er En5 - eldre nordisk litteratur fram til og med 1975.

Har du lyst til å foreslå og stemme på bøker, si i fra, så fører jeg deg på deltakerlista, ellers kan alle delta i diskusjonene.

snart ferdig med Jesus boka.. ikke smye nytt borfraa tThomas ble solgt som slave av Jesus til en indisk kjøpmann da han ikke ville bli med Jesus til India for å forkynne...

Kun èn julepresang står igjen å handle inn - pluss litt dilldall da.... Men lesinga går i rykk og napp igjen. Jeg og Helge Ingstad har kommet oss til grenselandet mellom USA og Mexico. Litt slåssing med enkelte indianerstammer på vei nedover men det gikk egentlig helt fint. Apacheindianerne er det veldig logisk å lese etter Pelsjegerliv siden bøkene henger sammen på samme vis som apachene hadde/har åpenbare spor fra de såkalte reineterne nord i Kanada.

Hva denne fortkommende leseuka bringer aner jeg ingenting om akkurat nå. Men stå på alle som kan!

Jeg er inne i en god leseperiode nå, og denne helgen har jeg lest Piken på toget av Paul Hawkins. Boken har fått gode omtaler, men jeg var usikker på om det var en bok som ville passe for meg. Jeg var solgt etter bare noen få sider ut i boka, og jeg har storkost meg med denne boka hele helgen.

Lesinga går litt "så der" for tida...Men, som kveldslektyre har eg ei spesiell bok om ei kvinne og ein hauk, nemlig H for hauk av Helen McDonald.
Så har eg bladd og lese litt i Juleroser 2016 som Herborg Kråkevik er ansvarleg for. Har iallfall likt det vesle eg har lese til no!

Ha ei fin veke og ei triveleg adventstid!

Slutten av lesehelgen!
Det har vært problemer med innlogging og publisering her en stund, men nå ser det ut til å ha ordnet seg.

Her i huset er det førjuls-gjøremål og rydding som har stått i fokus denne helgen selv om jeg har et relativt avslappet forhold til hva som "må" gjøres før jul og hva som er "perfekt jul". Det står jo en del på programmet for mange oppunder jul, og da gjelder det å daffe litt og unngå unødig stress i tillegg, er min filosofi. Så denne helgen later vi oss i passe doser selv om det ryddes :-) Div julebord er gjort unna og nå er det juleavslutninger som står for døren.

Lesingen er kommet ut av fokus i denne perioden, men fra julen av blir det mer lesetid igjen. Jeg liker jo lydbøker, men nå om dagen blir det mest podcast ved sengetid og nyheter på radioen. Netflix har dessuten et solid grep om meg for tiden; de beste serieskaperne har sannelig finstudert hvordan de skal få seerne med seg :-)

Hvilken lektyre opptar dere da? Blir det like mye lesetid nå som ellers?

I disse Nobel-tider kan det passe med linker til Nobel-quiz og litteraturvinner-quiz:

http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/nobelquiz/start.php?quizz_id=1
http://www.nobelprize.org/educational/literature/namesearch/

Sannelig kommer det ikke noen snøfnugg mens jeg skriver. Snø er noe vi har sett lite til hittil i vinter, så kanskje naturen pynter seg litt til jul?

God helgeslutt og ukestart, og lev vel! :-)

Jeg uttrykte meg nok litt uklart her. Og kanskje jeg misforstod deg litt også. Forstår ikke helt hva du mener med "vitenskapens natur", at heldigvis ligger det ikke i den at man skal tro på den som på en religion. Jeg trodde du mente at pga denne "naturen" trengte vi ikke å være urolige for at noen skulle forveksle vitenskap og religion. Så jeg påpekte at dette jo faktisk har skjedd og fremdeles skjer.
Ellers er vi visst helt enige.
Dette med dyr og spedbarn er selvfølgelig forkastet for lengst nå, det skrev jeg jo også. Husker ikke når det var at vitenskapsmenn hevdet dette, men DA trodde mange på det. Så man kan jo lure på hva som i dag blir regnet som vitenskapelige sannheter som vil bli forkastet i framtiden. Har for meg at jeg hørte noe om det med dyr/spedbarn/ smerte i en av Jørgen Brekkes romaner, den som handlet om disikering av levende dyr.... eller tar jeg feil? Men har hørt eller lest om det fra andre hold også.
Kom på et eksempel til: At det skulle finnes en kvinnelig mental sykdom man kalte "hysteri" og som hadde sitt opphav i livmoren. Det var vel på 1800-tallet. Egentlig handlet det vel om at mange kvinner var så undertrykket på den tiden at de holdt på å bli gale av det.
Det finns jo mange lignende eksempler fra legevitenskapen.

Det du skriver her er det nok farlig å tro på som et dogme. Det finns mange mennesker som faktisk tror på vitenskapen på en religiøs måte. De får høre at noe er vitenskapelig bevist og dermed tørr de ikke annet enn å tro på det, selv om det kanskje kolliderer helt med deres egne erfaringer.
Det er jo ikke sånn at alt som i den korte vitenskapshistorien en gang har blitt hevdet som vitenskapelig sannhet, aldri senere blir forkastet. Et eksempel på det som jeg kommer til å huske i farten er den "vitenskapelige sannheten" at dyr og spedbarn ikke var i stand til å føle smerte, siden de ikke hadde noen "selvbevissthet",- eller noe sånt. Derfor spilte det liten rolle hvordan de ble behandlet. Tenk hvilke konsekvenser det fikk!!!

Kan ikke hjelpe deg, men legger ved en lenke til tidligere felkeslesning. Kanskje du finner litt inspirasjon der. Lykke til!
DQ

Jeg har den samme følelsen som du: Hva er det med denne boka som gjør slikt inntrykk? Kanskje mest det at det er et barn involvert? Eller kanskje at de to sentrale voksenpersonene har fremmedgjort seg sjøl til de grader at de må gjennom en slags skjærsild for å finne "hjem" igjen?

På overflaten kan man fortvile over både Joe og Kerewin: Den ene ute av stand til å kontrollere seg sjøl; den andre så kontrollert at hun bevisst nekter å involvere seg i noe som krever empati og innlevelse.

Er det kanskje på grunn av mysteriet omkring Simons herkomst og hvordan han har havnet i Joes varetekt? Eller mysteriene omkring Kerewins og Joes "frelse"?

Antakelig en kombinasjon av alt dette, pluss skrivestilen og en hel del andre, udefinerbare faktorer. At boka ble refusert av alle de etablerte forlagene, er et mysterium. Og at Keri Hulme ikke har skrevet flere romaner, er et tap for oss lesere, synes jeg.