Bokelskere.no

Jeg tror også som flere har kommentert at dette kanskje ikke er serie-lesernes side. Hvorvidt dette er dumt eller ikke har jeg i grunnen ingen formening om. Nå kan vel jeg på mange måter karakteriseres som boksnobb, ihvert fall etter kriteriene noen setter for det. Jeg rangerer litteratur etter hva jeg mener er god og dårlig - og jeg mener bestemt at serie-litteratur i all hovedsak faller under kategorien dårlig litteratur. Som jeg også rangerer musikk, journalistikk, klær, skulle gjerne sagt kunst, men har dessverre ikke peiling så der liker jeg eller ikke liker.

Nå betyr ikke dette at jeg lar være å lese det jeg klassifiserer som dårlig litteratur - jeg kan kose meg med det og har flere av dem i min bokhylle på bokelskere. For meg er det ikke noen motsetning mellom å like noe jeg skjønner ikke har særlig høy kvalitet, og jeg mener at det fantastiske med serie-romaner er at mange mennesker som ellers ikke ville ha lest, nettopp leser. Og noen fortsetter med å lese bare serie-romaner, mens andre igjen oppdager og trives med det jeg også vil kalle god litteratur. Akkurat hvor skillet går mellom det gode og det dårlige er jeg likevel ikke helt sikker på;) ... og om jeg tråkker noen på tærne er det ikke for å være guffen - jeg har bare ikke behov for at alt jeg liker skal være av god kvalitet...

Det er min favorittbok. Første gang jeg leste den, visste jeg ingenting om verken Bulgakov eller Russland på 20- og 30-tallet, men jeg elsket boken -- syntes den var livlig, fantasifull, morsom, mystisk og underholdende. Etter at jeg leste den, leste jeg litt mer om Bulgakov og tiden han levde i, og da ble boken bare enda mer imponerende. Jeg ser på den som en hyllest til kreativiteten og motet (i en tid der myndighetene ville at man skulle skrive sosialrealistisk "oppbyggelig" litteratur, og der det fantes litterære organisasjoner som "passet på" at forfattere skrev denne typen litteratur og hetset de som ikke gjorde det). Bulgakov skrev i likhet med Mesteren litteratur som ikke var godkjent av myndighetene, og fikk (som andre forfattere) gjennomgå for det. I tillegg oppfatter jeg boken som en finurlig protest mot terror, undertrykkelse, sensur, feighet og maktmisbruk (mener å huske at jeshua sier at all makt betyr vold mot mennesker - sitatet gjelder neppe bare for Jerusalem, men også i Stalins Russland...) Mye som kan sies og er sagt om denne boken, og det finnes mange ulike tolkninger av den. At noen ikke skjønner den eller ikke liker den, er vel som med all litteratur -- folk har forskjellig smak. :)

Dersom jeg hadde lest serieromaner, hadde jeg lagt de til i samlingen min både her og på goodreads. Jeg har fortsatt til gode å finne noe som fenger, dog uten å ha brukt mye energi på å lete (med tanke på at jeg tross alt har voldsomt mye annet jeg kan lese fra før av). :P Jeg vet ikke hvordan det er med alle andre, men jeg bruker disse sidene først og fremst for min egen del, for å ha en oversikt over hvilke bøker jeg skal lese, har lest, når jeg leste, hva jeg synes osv.

Eneste jeg ikke har lagt til her er alle bøkene jeg fikk fra Grøsserklubben, TL-klubben og Penny-klubben da jeg var yngre. Det er ganske enkelt fordi det er snakk om sinnsykt mange bøker som jeg har mistet litt oversikten over fordi samlingen står hos mamma. :)

Som vanlig forsto jeg ikke til fulle hva jeg hadde før jeg mistet det! Vi holder til i Danmark om sommeren og i andre ferien, nærmere bestemt Kalundborg vest på Sjælland. I mange år hadde vi Korchs bokhandel, og vi var alltid inne for å sjekke hva han hadde. Vi elsket å komme dit, og nå når andre har overtatt etter Kochs død, skjønner jeg til fulle hvilket utrolig stort tilbud av bøker om kultur, kulturhistorie, historie, mat, musikk, arkitektur, språk og litteratur denne bokhandleren holdt i en liten provinsiell by som ikke akkurat er noen kulturby. Nå har andre overtatt, og nå er de mainstream over hele linjen, tre for to og ingen dypde noen steder. Heller ingen av de interessante tilbudene man fikk. Jeg går inn og ut i gjen, som regel tomhendt, og savner gamle Koch. Den nye "Bog og ide" har vi døbt "Bok uten ide". Fred over Kochs minne.

Min "guilty pleasure" er fanfiction og ikke serieromaner - etter manges mening sikkert enda verre, men da det (stort sett) ikke kommer i bokform, synes det ikke i bokhyllene mine!

Serieforfattere er fortsatt ikke velkomne i forfatterforeningen. Serieromaner ansees ikke som ordentlig "litteratur". Det morsomme er jo at de som er mest imot serieromaner er ofte folk som aldri har lest noen av dem. Synd, men sånn er det nå.

Jeg synes Stardust var utrolig bra! Ikke typisk fantasy som de fleste leser i dag, men mer en moderne form av gode gammeldagse eventyr for voksne. Kjempe vittig humor og engasjerende språk. Anbefales sterkt:)

Operasjon Ares er tittelen på en novellesamling, i sjangeren science fiction kriminal, skrevet av Ingar Knudsen jr.(for en del kjent som forfatteren bak blant annet Amasone-serien).

Her er mine korte anmeldelser av novellene som finnes mellom permene i denne science-fiction kriminalen.

Operasjon Ares Tittelnovellen, Operasjon Ares, var lang og noe forvirrende. Da løsningen kom var det faktisk den som gjorde det verdt forvirringen jeg opplevde underveis, da den er intet mindre enn genial! Språket følte jeg var litt gammelmodig, det fløt ikke lett og krevde full konsentrasjon for at jeg som leser skulle henge med. Det behøver ikke å være negativt, det er godt å lese tekster som gir litt motstand i blant. Novellen var ikke på mer enn 91 sider, men de sidene brukte jeg vel 14 dager på. Altså ikke en novelle man sluker lett i ett jafs, jeg kunne lest denne mye fortere men jeg leste andre bøker ved siden av som der og da fenget mer. Historien fortelles i 1.person av en kvinnelig protagonist, Angie Martinsen, undercover etterforsker. Handlingen foregår ombord på et romskip som er på vei mot Mars, dette er andre forsøk, det første endte med at skipet med alle som befant seg ombord ble sprengt i luften. Angie skal finne ut av om det er en morder i besetningen, eller var forrige ekspedisjon kun utsatt for en ulykke? Eller er det faktisk noen ombord som har tenkt til å sabotere ekspedisjonen?

May-Day Asteroiden I denne novellen er en mann ved navn Leonid Garin er anholdt for mord. Neddopet skal han transporteres til stedet der rettergangen skal foregå. Fartøyet blir truffet av en ukjent gjenstand og Garin gis en dose for å våkne. Dette var en god novelle, men jeg ville ha mer. Følte meg ikke ferdig med verken karakterer eller historien. Det er mulig at det er kunsten med en god novelle, men jeg følte faktisk at denne ble litt for kort.

Dakapo Uno må nødlande på planeten xxx(beklager så meget, men jeg husker rett og slett ikke planetens navn). Er det skjebnen som tvinger forbryteren til å vende tilbake til åstedet. En kort, men akk så tragisk og gripende, novelle om hvordan mennesker kan bli blendet av redsel og hvordan overlevelsesinstinktet tar helt overhånd.

Dødskysten En gruppe skibrudne forsøker å holde seg i live til en eventuell redning kommer. En forfatter, en arbeider, en fin frue og en prostituert utgjør en eklektisk blanding av mennesker som er tvunget sammen av en katastrofe. Fugler(og kanskje dyreliv generelt får jeg følelsen av) er svært sjeldne, og de skipbrudne gjør store øyne, av forskjellige årsaker, da de finner en måke. Samtidig har novellen en parallell historie som er tilknyttet gruppen med strandede mennesker. Den parallelle historien handler om den fine fruens mann, en statsråd og åpningen av nye reaktorer. Knudtsen kritiserer samfunnet, politikk og særskilt her miljøpolitikk. Det er så mye her som svevet meg over hodet. For meg personlig den svakeste av novellene men det kan ha med mine begrensede tolkningsmuligheter av dette stoffet å gjøre?

Kritisk Det er helt tydelig at Knudtsen har mye han vil ha sagt og novellene er slik jeg tolker det sterkt preget av sin politiske samtid. Novellesamlingen ble utgitt i 1984, en tid hvor det blant annet var store spenninger mellom Sovjetunionen og USA. Dette har vært en interessant introduksjon til Knudtsens forfatterskap og det har helt klart gitt mersmak. Elin fra bokbloggen Av en annen verden anbefalte Knudtsens Amasone-serie, fantasy, så varmt tidligere i år og den har jeg utrolig lyst til å forsøke å skaffe meg.

Dommen? Operasjon Ares var en interessant introduksjon til en, for meg, ny forfatter.

Det er endringer på vei til bokelskere.no.

Svæææært hemmelige endringer.

Apropos dovenskap ... har du hørt om han fikk stiloppgaven (den gang da man skrev stil på skolen) med tittelen Følgen av dovenskap - og leverte blankt...
Han hadde heldigvis en lærer med humor og fikk beste karakter. (sann historie)

Ikke kom trekkende med fakta. Det bare kompliserer saken.

Groucho Marx

De beste legene i verden er dr.Kosthold, dr. Hvile og dr. Glede

Jonathan Swift

Moral er en holdning som vi inntar overfor folk vi misliker.

Oscar Wild

Når du er god mot andre,
er du best mot deg selv.

Benjamin Franklin

Denne boken er magisk. Saint-Exupéry skriver om å miste kamerater og om å styrte i ørkenen, men han skriver så ømt og poetisk at jeg har lyst til å være der sammen med ham. Det er som om han har fått tilgang til en rekke universelle sannheter som vi alle kan kjenne igjen, men som er så skjøre og flyktige at de færreste av oss ville vært i stand til å sette dem ned på papir.

Sagt om livet (og noe å tenke over!):

"Livet er en drøm som de aller færreste gir seg tid til å drømme" Nils Kjær

"Livet er ikke et problem som skal løses, men en virkelighet som skal oppleves" Søren Kierkegaard

Russisk demokrati er helt overlegent det amerikanske. I Russland vet vi hvordan valgresultatet blir flere uker før valget avholdes. I Amerika vet de ikke resultatet av valget før flere uker etter at det er ferdig.

Vladimir Putin

Ny vri, likte den. :)

Leser når som helst og så ofte jeg kan. Jeg til og med skipper lunsj på jobb av og til, og finner et sted hvor jeg kan være alene og bruke lunsjtiden til å lese litt i stedet. Jada, kall meg sær. Men favorittiden er vel natten. Da kan jeg lese så lenge jeg kan uavbrutt. Bortsett fra når jeg må stå opp da. Men jeg er et nattmenneske. Det er da verden står stille og det føles ut som om jeg er den eneste i verden. Da er det godt å bare kose seg med en bok:)

Begynner å bli en stund siden jeg leste denne, men husker den gav meg gåsehud, skikkelig skremmende, spesielt med tanke på at det kan bli virkelighet....