Et usnobbete skråblikk på London

Bare for å ha sagt dette aller først: denne boka er for viderekomne, som har vært en del i London og som har en del preferanser til det forfatteren forteller om! For førstegangsreisende anbefales helt andre reisebøker. For alle andre anbefales det å høre denne lydboka igjen og igjen og igjen! Jeg tror i alle fall ikke at jeg noen gang kommer til å bli ferdig med denne boka, som er så fantastisk bra at jeg fremdeles ikke er helt enig med meg selv mht. om jeg skal gi terningkast fem eller seks ...

Tor Åge Bringsværd "angriper" London nesten på Richard Herrmannsk vis! En rekke anekdoter, myter, historisk korrekte hendelser fra fjern og nær fortid, egne opplevelser og for den saks skyld andres fra diverse byvandringer - alt har han blandet sammen til en herlig coctail av smakebiter på hva London har å by på. Ikke forvent en reise i gourmetens London. Tor Åge Bringsværd er opptatt av å bruke pengene sine på alt annet enn overprisede, men dog så lekre retter. Som bøker, kulturopplevelser og den slags ... Anbefalingene hans står imidlertid i kø. Og det handler om markeder, bokhandlere, puber, plasser osv. Hans råd er klinkende klart: uansett hvor dårlig tid du har når du besøker London, så er det to ting du bare ikke dropper; det ene er Tower, det andre er Westminster Abbey!

Visste du for eksempel at det er mulig å få kjøpt teaterbilletter til halv pris på Leicester Square? Eller at du helst bør komme til Tower fra sjøveien - for å oppleve hvordan adkomsten virkelig var den gangen Tower ble brukt til det den var tiltenkt, nemlig å holde straff-fanger innesperret. Bringsværd beskriver stemninger så glitrende at jeg følte at jeg gikk i gatene sammen med ham. Og jeg følte at vi hadde mange like oppfatninger om mangt i LOndon. Som Carnaby Street, som ikke er hva det en gang var, og i bunn og grunn en stor skuffelse ...

Alle som kjenner historien om Henrik XIII og alle hans koner, vet at skilsmissen fra dronning Catherine av Aragon førte til at England brøt med den katolske kirken. Her får vi høre myten om hva som egentlig skjedde og som gjorde at paven var spesielt grinete den dagen den engelske utsendingen ankom Vatikanet for å anmode om kongens skilsmisse, slik at han kunne få sin elskede Anne Boleyn. Hvorfor ønsket ikke paven å diskutere skilsmissen i det hele tatt? Dermed skilte England lag med pavekirken og laget sin egen kirke. Henrik XIII ble lyst i bann og mange hoder dinglet etter dette. Bl.a. Sir Thomas More´s hode ...

Bringsværds bok er lattervekkende og humoristisk. Som f.eks. når han uttaler at hans teori er at alle dyre restauranter er befolket med mennesker som ikke betaler selv. Eller fraråder oss å gå på musicaler som har holdt det gående lenger enn alderen på våre barn, og hvor de skuespillerne som opprinnelig utgjorde trekkplasteret for lengst har hoppet av. Tvert i mot anbefaler han oss å gå på helt ukjente teaterstykker med kjente skuespillere. Hvem ville f.eks. ikke like å se Vanessa Redgrave i et hvilket som helst teaterstykke? Visste du for øvrig hva en kartozoolog er? Ikke det, nei ... Vel, noen spenningsmomenter må jeg la stå igjen! Les boka selv! Med Nils Nordberg som oppleser er det en fornøyelig reise gjennom Londons kjente og ukjente strøk - nettopp en grunn til å høre lydboka om igjen og om igjen og om igjen ... Enjoy!

Det blir terningkast fem og en halv her!

Hadde det ikke vært for at jeg skriver ned alle bøker jeg har lest, hadde jeg ikke husket denne. Jeg leste den på et par timer (kanskje mindre, husker ikke helt), og den forsvant like fort ut av min litterære sjel. Jeg husker knapt hva den handler om, bortsett fra at det er en fyr som mister hukommelsen og mennesker med rare sexpreferanser. Jeg skjønner liksom ikke helt hvorfor jeg skal lese dette. Hvorfor er dette noe jeg skal bry meg om? Hva er det Bjørn Esben Almaas vil? Jeg føler meg snytt for tid, lurt av en tittel som jeg tilfeldigvis kastet blikket mitt over på biblioteket, jeg som alltid lar meg fange av at ordet 'kjærlighet' finnes i tittelen, teit, jeg må slutte med det.

Melder meg på denne interessante diskusjonen om noveller, siden jeg nettopp har vært på seminar om Hans Herbjørnsrud. Ser at flere i diskusjonen nevner ham som en favoritt, seinest Bosse for noen dager siden. Det er pussig at folk leser så lite noveller samtidig som mange mener det er her vi finner det ypperste av prosakunst. I 2006 kåret Dagbladet de 25 viktigste bøkene de siste 25 åra, der var det 23 romaner og to novellesamlinger. Men den ene var altså helt på topp (Kjell Askildsen), og Herbjørnsrud havnet sånn ca på 11. plass hvis jeg husker riktig. Min foreløpige teori om manglende oppmerksomhet om noveller har noe med markedsføring, salg og distribusjon å gjøre: Det er liksom romanen med en lett presentabel, samlet historie som får konsentrert omtale og stables på torgene i bokhandelen. Kanskje det kan endre seg i den nye digitale hverdagen, etter hvert som folk leser på mobilen på vei til jobben? Da burde jo noveller være perfekt lesning? På Herbjørnsrud-seminaret jeg nevnte manglet det i hvert fall ikke på dype analyser og godord om hva disse korte tekstene rommer av betydning (selv om Herbjørnsrud stort sett skriver ganske lange noveller da...). Hvis noen vil ha en smakebit fra seminaret, har jeg blogget litt om det her, blant annet med et lite videointervju med sjefen sjøl.

All ære til oversetterne!

Begynte ikke så verst, denne, selv om alle kvinnene det handler om er usedvanlig vakre, sterke, ungdommelige eller modne (avhengig av alder). Men etter hvert ble det søtsuppe med sukker på og jeg kjente at den ble ALT for lang!

"Umbridge" spiller på ordet "umbrage" som uttales på samme måte. Her er definisjonene fra www.dictionary.com:

–noun
1.offense; annoyance; displeasure: to feel umbrage at a social snub; to give umbrage to someone; to take umbrage at someone's rudeness.
2.the slightest indication or vaguest feeling of suspicion, doubt, hostility, or the like.
3.leaves that afford shade, as the foliage of trees.
4.shade or shadows, as cast by trees.
5.a shadowy appearance or semblance of something.

Det engelske ordet vekker nok flere assosiasjoner enn det norske, men jeg kan ikke komme på noen bedre norsk navneendring enn Høverstads, og syns Uffert reflekterer den heller subtile "uffingen" til Uffert, i tillegg til at andre karakterer og jeg som leser uffer meg voldsomt over dama. Uffing kan jo også være litt snobbete (jfr definisjon 1), noe Umbridge vel kan sies å være ;-)

Veldig enig med deg i det du sier om fornorsking av HP-universet - det er nesten utenkelig!

Nå stikker du hull på en del "sannheter" Olav, at all litteratur bør leses på orginalspråket/ engelsk hehe. Las mye engelsk før men nå blir det kun norsk og jeg er fornøyd med det.
Jeg har en liten følelse av at det er litt"snobberi" ute å går når det gjelder at bøker på engelsk er så mye bedre enn oversatte til norsk. Vet jeg stikker hånda i vepsebolet men det får gå. En må da vitterlig ha lest de på begge språk for å felle en "dom" over en <enkelt bok,eller? ikke bare tro eller har hørt andre si at... Nå tenker jeg primært på skjønnlitteratur som f.eks. klassikere.

For all del, jeg skjønner veldig godt de som leser på engelsk fordi de ønsker det og kanskje ikke kun pga "dårlige" oversettere som tross alt er et yrke på lik linje med andre yrker. Jeg tror de aller fleste oversatte bøker er helt all right oversatt. Husk det er ikke bare fra engelsk bøker blir oversatt fra.
Hvis en snur det, må norsk være en utfordring og oversette og lese på norsk for utenlandske lesere for vi har også mange særegne ord og utrykk.

Jeg begynte å lese engelske bøker på engelsk i slutten av tenårene. Men etter hvert har jeg oppdaget at jeg faktisk går glipp av en god del morsomme poenger som en god oversetter får med seg om språket er rikt, nyanser eller teknisk. En god del av de bøkene jeg liker å lese er bare å få på engelsk, og jeg skulle ønske jeg hadde hatt noen gode norske oversettelser å lese av de samme bøkene.

Det kan være veldig interessant å se oversetteres arbeidsresultater. Det å oversette en bok til eget språk er en kunst i seg selv, særlig hvis det er snakk om poesi. Hvis man for eksempel leser Dostojevskij, kan det være en god erfaring å lese samme verk av to oversettere. Leser man eldre engelske tekster fra renessansen osv, kan det igjen være givende å se på hvordan forskjellige engelske redaktører har tolket verk på forskjellige måter, og i hvilken grad verket er modernisert. Det er et omfattende litterært arbeidsområde, og ikke noe en seriøs leser av utenlandske tekster bør gå glipp av :)

Hamsun på engelsk kan være noe for seg selv!

Liste over gode bøker under 100 sider. For deg som gremmest over å lese mykje men som så verkeleg vil.

Kommenter og legg gjerne ut dine bøker med like snevert sidetal..

Hvor mange av disse 99 bøkene har du lest?

Er denne like aktuell i Norge, eller er det noen bøker i lista dere absolutt IKKE ville lest?

Det er så vakkert, så vakkert. I tillegg til det kult prosjekt om å lage barnebøker så å si uten voksne karakterer, å ha med barn av ulike raser langt før det var politisk akseptert i USA. Gyos enkle kawaiske har sin renessanse nå. ''I am flattered when people ask me how I know so much about how children think and feel. Although I have never had children of my own, and cannot say I had a particularly marvelous childhood, perhaps I can say I am still like a child myself. Part of me, I guess, never grew up.''