Bokelskere.no

mens hun danser
alene
ut av alt
ut av hodet
ut av kroppen
kjenner det
setter det fri
ingen som ser på
ingen som dømmer

Humans, as a rule, don't like mad people unless they are good at painting, and only then once they are dead.

Hindsight gives a shape to what is shapeless as you live it.

Det kan jo være slik, sa hun, at først når det er for sent å flykte, oppdager vi at vi har vært frie hele tiden.

Vad händer när materialistiska termer som syftar till att effektivisera produktionen används för att beskriva mellanmänskliga relationer?

Det sies om den virkelig gode pub at du kan reise vekk i ti, tyve år og de samme menneskene sier hallo til deg når du kommer tilbake. "Og åssen står det til?" Og verten bak disken tar til å pumpe i glasset ditt, uten å vente på ordren, det samme som sist.

Den som begår selvmord, handler som et barn som er skremt av livet.
I mitt ulykkelige liv har det vært mange sørgelige begivenheter, men det har vært tider der farene har hopet seg opp, der de har vært særlig påtagelige, og da har frykten økt utover det normale. I den perioden vi snakker om nå, var jeg nær ved å begå selvmord. Farene truet fra alle kanter, og jeg så ingen annen utvei.
Jeg var fullstendig i fryktens klør. Jeg var ikke lenger herre over mitt eget liv, min fortid var strøket ut, arbeidet mitt, evnene mine viste seg å være verdiløse for alle mennesker. Fremtiden så ikke mindre dyster ut. Jeg tenkte på denne muligheten som en befrielse.

Gi deres hjerter, men ikke til den andres eie.
For bare Livets hånd kan romme deres hjerter.
Og stå sammen, men ikke for nær hverandre:
For templets søyler står atskilt,
Og eiketreet og sypressen vokser ikke i skyggen av den andre.

Generally, people don`t like eachother very much.

Men hvor vi skal vet vi ikke: Kanskje vil vi overleve sykdommen og slippe unna seleksjonene, kanskje også holde ut arbeidet og sulten som tærer på oss. Og etterpå? Her, for en kort stund langt unna slagene og kjeftingen, kan vi gå i oss selv og tenke etter, og da synes det klart for oss at vi aldri noensinne vil vende tilbake herfra. Vi er blitt fraktet helt hit i boltede kuvogner, våre kvinner og barn har vi sett forsvinne ut i intet, som slaver har vi hundrevis av ganger marsjert frem og tilbake og stumt utført arbeidet; lenge før vår anonyme død har drept våre sjeler. Nei, vi vil aldri vende tilbake. Ingen må slippe ut av Auschwitz, for han vil, sammen med merkene som er preget inn i hans hud, bringe verden dårlig nytt om hva mennesket kan gjøre mennesket til.

Oppmerksomheten er tryllekunstnerens og lommetyvens venn, den kan ikke være overalt samtidig. Idet du ser på kartet som tyven dytter opp i ansiktet ditt for angivelig å spørre om veien, ser du ikke at han samtidig stikker hånden ned i veska di.

"Lyset falt som aske over havet"

Folk må få beholde sin verdighet og sine ansvar for egne valg. Velger man å røyke, så er det faktisk ikke forbudt, men da må man tåle det, og ikke komme å klage over bekymring for lungekreft. Skyld og skam kan man altså komme løs fra. Gjelder det samme for dypereliggende holdninger og følelser som selvbilde, selvfølelse og selvtillit ?

Det er bedre å bli såret av sannheten enn trøstet av løgn.

Følelsen av å være på vei, det er det beste med en båt, å vite at man kommer frem, men ikke når, å ha et mål, men ikke være der ennå.

De største feilene vi gjør, er ikke alltid det vi gjør galt, men det vi ikke gjør rett.

Ingen er perfekt. Den som tror det, viser i samme øyeblikk som tanken kommer, at han eller hun i alle fall ikke har en perfekt selvinnsikt.

Det er som regel uheldig om man gjør sitt eget følelsesliv avhengig av en bestemt type respons fra andre mennesker.

Voksne mennesker som forsøker å endre andre voksne mennesker, må som regel konkludere med at det ikke går. De blir bare verre. Hvis noen skal endre seg, må de gjøre det selv.

Minner er mikroskopiske partikler i fritt fall. Rist på hodet, så blander de seg. Rist en gang til, så finner de nye formasjoner.