Tekst som har fått en stjerne av Karina Hillestad:

Viser 1 til 20 av 55:

Humans, as a rule, don't like mad people unless they are good at painting, and only then once they are dead.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Hindsight gives a shape to what is shapeless as you live it.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Det kan jo være slik, sa hun, at først når det er for sent å flykte, oppdager vi at vi har vært frie hele tiden.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Vad händer när materialistiska termer som syftar till att effektivisera produktionen används för att beskriva mellanmänskliga relationer?

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Det sies om den virkelig gode pub at du kan reise vekk i ti, tyve år og de samme menneskene sier hallo til deg når du kommer tilbake. "Og åssen står det til?" Og verten bak disken tar til å pumpe i glasset ditt, uten å vente på ordren, det samme som sist.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Den som begår selvmord, handler som et barn som er skremt av livet.
I mitt ulykkelige liv har det vært mange sørgelige begivenheter, men det har vært tider der farene har hopet seg opp, der de har vært særlig påtagelige, og da har frykten økt utover det normale. I den perioden vi snakker om nå, var jeg nær ved å begå selvmord. Farene truet fra alle kanter, og jeg så ingen annen utvei.
Jeg var fullstendig i fryktens klør. Jeg var ikke lenger herre over mitt eget liv, min fortid var strøket ut, arbeidet mitt, evnene mine viste seg å være verdiløse for alle mennesker. Fremtiden så ikke mindre dyster ut. Jeg tenkte på denne muligheten som en befrielse.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Gi deres hjerter, men ikke til den andres eie.
For bare Livets hånd kan romme deres hjerter.
Og stå sammen, men ikke for nær hverandre:
For templets søyler står atskilt,
Og eiketreet og sypressen vokser ikke i skyggen av den andre.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Generally, people don`t like eachother very much.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Men hvor vi skal vet vi ikke: Kanskje vil vi overleve sykdommen og slippe unna seleksjonene, kanskje også holde ut arbeidet og sulten som tærer på oss. Og etterpå? Her, for en kort stund langt unna slagene og kjeftingen, kan vi gå i oss selv og tenke etter, og da synes det klart for oss at vi aldri noensinne vil vende tilbake herfra. Vi er blitt fraktet helt hit i boltede kuvogner, våre kvinner og barn har vi sett forsvinne ut i intet, som slaver har vi hundrevis av ganger marsjert frem og tilbake og stumt utført arbeidet; lenge før vår anonyme død har drept våre sjeler. Nei, vi vil aldri vende tilbake. Ingen må slippe ut av Auschwitz, for han vil, sammen med merkene som er preget inn i hans hud, bringe verden dårlig nytt om hva mennesket kan gjøre mennesket til.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Oppmerksomheten er tryllekunstnerens og lommetyvens venn, den kan ikke være overalt samtidig. Idet du ser på kartet som tyven dytter opp i ansiktet ditt for angivelig å spørre om veien, ser du ikke at han samtidig stikker hånden ned i veska di.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

"Lyset falt som aske over havet"

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Folk må få beholde sin verdighet og sine ansvar for egne valg. Velger man å røyke, så er det faktisk ikke forbudt, men da må man tåle det, og ikke komme å klage over bekymring for lungekreft. Skyld og skam kan man altså komme løs fra. Gjelder det samme for dypereliggende holdninger og følelser som selvbilde, selvfølelse og selvtillit ?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det er bedre å bli såret av sannheten enn trøstet av løgn.

Godt sagt! (9) Varsle Svar

Følelsen av å være på vei, det er det beste med en båt, å vite at man kommer frem, men ikke når, å ha et mål, men ikke være der ennå.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

De største feilene vi gjør, er ikke alltid det vi gjør galt, men det vi ikke gjør rett.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Ingen er perfekt. Den som tror det, viser i samme øyeblikk som tanken kommer, at han eller hun i alle fall ikke har en perfekt selvinnsikt.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Det er som regel uheldig om man gjør sitt eget følelsesliv avhengig av en bestemt type respons fra andre mennesker.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Voksne mennesker som forsøker å endre andre voksne mennesker, må som regel konkludere med at det ikke går. De blir bare verre. Hvis noen skal endre seg, må de gjøre det selv.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Minner er mikroskopiske partikler i fritt fall. Rist på hodet, så blander de seg. Rist en gang til, så finner de nye formasjoner.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Rått om en skilsmisse

Monica Isakstuen (f. 1976) kom nylig ut med sin tredje roman - "Vær snill med dyrene". Hun debuterte med diktsamlingen "Sånn, borte" i 2008. Jeg har ikke lest noe av henne tidligere, og hadde derfor egentlig ingen spesielle forventninger da tilfeldigheter førte meg til denne boka.

Bokas jeg-person heter Karen, og hun har datteren Anna sammen med mannen hun nettopp har valgt å forlate. De som elsket hverandre så høyt, men som ikke fikk det til ... "Vær snill med dyrene" handler først og fremst om tiden etter bruddet, og selv om vi får mange tilbakeblikk til fortiden, berøres ikke årsaken til bruddet i særlig grad. Handlingen snurrer rundt barnet, Anna, som "ble født under romjulssalget på Christiania GlasMagasin" ... Forfatteren trekker underveis en del paralleller til dyrenes verden, og dette setter menneskenes måte å forholde seg til sine avkom på i et perspektiv. Dette er også med på å forsterke bokas humoristiske undertone, som ligger der tross det veldige alvoret.

Allerede i løpet av de første setningene i boka skjønner vi at Karens mor er spesiell. Karen har nettopp født Anna, og moren er kun opptatt av noen julekuler hun har kjøpt til dem på salg da hun ankommer fødeavdelingen.

"Hun hadde fremdeles kåpen på. Hun knipset forsiktig mot en av de røde kulene, ville vise oss hvordan den fanget opp lyset. Faren til Anna smilte. Praktfullt, sa han. Siden Anna ble født, hadde han satt i sirkulasjon adjektiver jeg ikke engang visste at han kjente til: vidunderlig, bedårende, sublimt, mirakuløst, himmelsk, overveldende, magnifikt. Moren min nikket. Det beste er, sa hun, at man kan bruke dem over vuggen hennes nå, og senere løsne dem fra pinnene når hun blir stor nok til å håndtere dem selv. Da kan hun og jeg pynte juletreet sammen. Om dere får plass til et tre, vel å merke." (side 9)

Dialogene mellom Karen og moren er preget av morens mange stikk, særlig etter at Karen flytter fra mannen sin. Moren har riktignok selv vært gjennom en skilsmisse, men den var "helt annerledes" enn Karens skilsmisse. Hun ble nemlig forlatt, mens Karen selv har valgt å gå. Karen har fra før av elendig samvittighet overfor datteren, og moren gjør sjelden noe annet enn å legge ytterligere stener til byrden. Dette kommer ikke minst frem i måten de begge ser på Karens far, han som en gang forlot moren. Faren som for alle andre enn moren faktisk var en fin fyr ...

"For alle andre enn moren min var han en uklandelig mann. Det gjorde henne fullstendig gal, hun sa at hun skulle ønske at de andre visste. Visste hva da, spurte jeg. Knusktørr ved til det rødglødende sinnet hennes." (min understrekning) (side 144)

Tankene Karen gjør seg og måten hun observerer det som skjer, er mildt lattervekkende samtidig som det rommer mye sårhet. Hun vil så gjerne gjøre det som er best for barnet, og må ta seg i det når hun drømmer om at barnet skal fortrekke henne og ikke faren. Ønsker hun virkelig at Anna ikke skal ha det bra når hun er hos pappaen sin? "Jeg vet, jeg vet, jeg vet. Dette er ingen konkurranse. Men jeg vil vinne den." Gjenkjennelig for de fleste som har vært gjennom en skilsmisse ... Også gjennom følelsen av å være med i en konkurranse man aldri har meldt seg på ...

"Om Anna er et usikkert barn, en usikker tenåring, et usikkert voksent menneske, må jeg forsøke ikke å forakte henne. Jeg må forsøke å se noe annet i henne enn alt jeg synes likner på mitt eget. Det bor så mye mer der inne, må jeg si til meg selv. Dypene, hvelvene i henne. Helt andre dyp, helt andre hvelv enn mine. Jeg må huske at de finnes. Jeg må la henne få vite at jeg vet at hun er noe annet, at hun er mer. Jeg må tro på det. Jeg må ikke være redd." (side 81)

Ja, hva gjør en skilsmisse med et barn, tenker Karen. Hun engster seg for dette, og selv om tankene av og til er grumsete og også ekle, klarer hun likevel å innse hva som er best for barnet - selv om hun altså ønsker å vinne det som egentlig ikke er en konkurranse, men likevel ...

Hva var det som gjorde denne romanen så sterk for meg? For det var nettopp dét den var: sterk! Romanen er først og fremst svært godt skrevet, og observasjonene som beskrives i et meget presist språk er så dyptpløyende at det mange ganger gjorde vondt å lese. Særlig gjelder dette når vi kommer ordentlig dypt inn i Karens egoisme, der hun drømmer om å være den eneste foretrukkede i datterens liv. Innimellom måtte jeg også le, for det er ikke til å komme bort fra at en skilsmisse også har sine komiske og patetiske sider, særlig når man betrakter dette utenfra og med litt distanse. Man trenger ikke å ha opplevd en skilsmisse med barn involvert for å kjenne igjen mange av situasjonene. Det holder lenge å kjenne en del mennesker som har vært gjennom en skilsmisse, være gift eller samboende med en som har et samlivsbrudd bak seg eller å være et skilsmissebarn selv. Eller man kan som denne leser ha en fortid som mekler i barnefordelingssaker. Mange av situasjonene som et samlivsbrudd fremkaller, er universelle og dermed lett gjenkjennbare. Det samme gjelder selvmedlidenheten som mennesker i en skilsmissesituasjon svært ofte føler. Det er mer regelen enn unntaket. Akkurat dette får Monica Isakstuen svært godt frem.

Noe av det jeg ellers synes det er viktig å trekke frem er at fortellingens form er original - i alle fall når vi snakker om romansjangeren. Noen ganger står det bare En setning i et kapittel, andre ganger et kort avsnitt. Sinne, avmakt, sorg, kjærlighet og besluttsomhet preger disse korte kapitlene, som har mye undertekst. Her er det rikelig med anledning til å tenke selv. Akkurat dette er viktig for meg. Jeg ønsker ikke å få alle svar og eventualiteter ferdig uttenkt fra forfatterens side.

Det er en del sprang frem og tilbake i tid, men dette opplevde jeg som helt uproblematisk. Noen lesere synes at dette gjør historien litt rotete og forvirrende. Selv tenker jeg at forfatteren får frem hvor rotete og forvirrende et samlivsbrudd faktisk kan være. Dessuten får hun frem mange fasetter i det såkalte hellige moderskapet, hvor det lenge har vært opplest og vedtatt at mor alltid har barnets interesser fremst i hodet når viktige valg skal gjøres. Mor har ikke alltid det, dessverre ... Dette temaet belyses på en glitrende måte i boka, og det hele er gjort på en litterær måte, gjennom et skarpt observerende blikk og en like skarp penn. Noen ganger rått og brutalt, andre ganger ømt og kjærlig. Denne boka er virkelig god, og jeg er helt sikker på at svært mange kommer til å elske den når de bare oppdager den! Den er høyaktuell i en tid der skilsmisser og samlivsbrudd dessverre er så altfor vanlig. For hvor finnes den familie som ikke på et eller annet vis er berørt av tematikken?

Etter å ha lest "Vær snill med dyrene", føyer jeg enda et forfatterskap til listen over dem jeg må følge med på i fremtiden.

Godt sagt! (11) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Christofer GabrielsenAnn ChristinNina BallerinaElinAnne Lise JohannessenReadninggirl20Lisbeth Kingsrud KvistenRuneTorill Elisabeth RevheimIdaFindusTherese LierTatiana WesserlingLailaToveGrete AmundsenSolveigInger-LiseRandiLilleviFrode TangenCarine OlsrødTine SundalAnniken RøilRoger MartinsenHauk1Harald KWencheKirsten LundgretemorKaren RamsvikSolTanteMamieHanne Kvernmo RyeKaramasov11Elisabeth OppegaardAnn Helen EErlend Rødal VikhagenIngeborg Kristin LotheLinda Nyrud