Bokelskere.no

Litt britisk krim virket forlokkende, men relativt raskt begynte jeg å kjede meg over alt for mange intetsigende dialoger og et platt språk. Og så trodde jeg jo at jeg hadde løsningen! Men det hadde jeg jo slett ikke, det skjønte jeg da min mistenkte ble myrdet! Fra da av glemte jeg alt om språk og denslags, spenningen steg og avslørte etterhvert en intrikat og fiks historie! Men boken hadde vært tjent med at den var blitt kuttet kraftig, både i dialogene og historien om hovedpersonens far. Jeg endte likevel på en femmer på grunn av selve kriminalhistorien, og at boken ga meg en tur til England.

Ikke like underholdende som Mysteriet Amy Snow av samme forfatter, men behagelig underholdning selv om den noen ganger ble litt full av klisjeer.

Den siste tida har eg kome over ein masse middelmåtig krimbøker og har lenge sakna den type krim som gjer meg hekta. Der kor både krimsaka og karakteranes personlege drama engasjerer. Det skjedde endeleg her. Likar karakterane og likte plottet. Kanskje litt for utruleg til å vere truverdig vil nokon seie men samstundes er det jo faktisk slik at mykje av det som faktisk foregår ER villare enn kva den mest kreative kriminalforfattar kan klare å dikte opp.

Etter å ha avhøyrt eit vitne og på veg mot bilen sin får Lacey Flinn auge på ei knivstukken dame, som blir det første av mange brutale drap. Drapa har litt for mange ting til felles med Jack the Ripper - saka frå 1888-1891-isj tida til at det kan oversjåast. Lacey blir involvert i saka, både som etterforskar, vitne og også reint personleg. Det var nemleg ikkje tilfeldig at det var nettop ho som traff på det første offeret. Vi følgjer etterforskinga på jakt etter gjerningsmann og motiv. Og vi får etterkvart også vite meir om Lacey flint som person

Boka bygger seg fint opp, er aldri for langdryg, har eit flott karaktergalleri og ja, syntes dette var eit friskt pust inn i den elles litt innestengde krim-atmosfæren. Gjekk rett laus på bok nr to i serien... Og så langt fenger den faktisk endå meir

Endelig ei krimbok utan utallige, meiningslause "twister *, og ei bok kor ting ikkje vert overforklara og gjentatt i det uendelege. Tomme opp!

Og som lydbok var denne fantastisk fint lesen av Kristine Rui Slettemarken

Bøker som kalles happy tears er bøker som man både ler og gråter av når man leser dem. Vi lesere blir berørt av karakterene i bøkene sine liv på godt og vondt. Det er enkelte ting som er typisk og går igjen i disse bøkene. Hovedpersonene er nesten alltid en kvinne som står foran store forandringer og utfordringer i livet sitt. Det er ofte pga. sykdom, død eller skilsmisse.

Som oftest veksler handlingen i boken mellom nåtid og fortid. I nåtid er det hovedkarakteren sitt liv vi møter, og i fortid er det gjerne en slektning av henne. Ikke sjeldent er det ved hjelp av en arv, brev eller dagbok historien rulles opp. Da er det gjerne på eksotiske og fjerne reisemål hendelsene skjer og hovedkarakterene i bøkene reiser ofte i sine forfedres fotspor for å nøste opp i uklarheter. Hendelsene i fortiden har ofte konsekvenser for livene til hovedkarakteren i nåtid. Når alt er kommet for en dag, har karakterene fått orden på livet sitt, fått ny innsikt, framtidshåp og også ofte funnet kjærligheten på nytt.

En av de mest kjente forfatterne av happy tears bøker nå for tiden er Lucinda Riley. Her er andre forfattere av gode og underholdende romaner om livsskjebner, kjærlighet og historie.

Det disse forfatterne har til felles er at de skriver underholdende bøker om kjærlighet, lengsler, håp og drømmer.

Jeg arbeider i bokhandel, har derfor lest en stor del av de typiske dameromanene. Men når det er sagt må jeg si at denne boken overrasket stort. Da jeg ofte ikke er særlig begeistret for slike bøker fordi jeg ofte synes de er alt for like, må jeg si at denne boken er en av de beste romanene jeg har lest. Kanskje ikke i skrivemåte og formuleringer, men det er vel egentlig å forvente fra en oversatt bok.
Historien er så spennede, og boken på 500 sider har så mye driv at den ble utlest på 2-3 dager. Anbefales absolutt på det sterkeste for de som liker hemmeligheter og mysterier fra fortiden.

Dette er helt klart en feel-good-bok uten de store nye tankene eller hendelsene. Men det var det jeg forventet, og jeg ble veldig positivt overrasket!

Forfatteren skriver flytende, enkelt og fint, og det var vanskelig for meg å legge den fra meg. Ja, jeg kunne gjette meg til hvordan det ville gå i det store og hele med hovedpersonen Brett, men jeg kunne faktisk ikke gjette meg til hvordan hun skulle nå dit. Jeg ble overrasket opptil flere ganger over vendingene som historien tok, og de både frustrerte meg og gledet meg! Jeg fikk tidlig masse medfølelse med Brett, og skildringene av hennes ensomhet i sorgen etter morens død var troverdige og såre.. For lett og god underholdning som kan få håpet til å spire - les den!

Dessverre kjøpte jeg "Uglen", og det angrer jeg veldig på. Suicidale, drikkfeldige og kjederøykende politi, det er blitt gjort før. Bestialiteten fra "Det henger en engel alene i skogen" er vitterlig til stede i "Uglen" også, men like spennende er den langt i fra. Språket er fremdeles dårlig og Øien trenger å lære noen grep om dialoger. Styr unna folkens.

Føler at jeg brukte litt tid for å komme ordentlig inn i denne boka. Det følte jeg også med den forrige boka jeg leste av henne (Det Alice glemte). Men jeg ender alltid opp med å like bøkene hennes kjempe godt. Dette er den tredje boka jeg leser som hun har skrevet. Boka er utrolig lettlest og spåket er enkelt. Tenkte egentlig og gi boka terningkast 4, men den endte opp med terninkast 5.

Ny Bjørk-krim uten mål og mening - uten litterære ambisjoner/kvaliteter! "Byggesett-krim" etter bruksanvisning: er folk og handling bestialske nok, pirrer det leselysten hos dem som ellers ville sett nettporno eller tyvende gangs reprise av motorsagsmassakren!

En fantastisk bok om et høyaktuelt tema. Klarte ikke å legge den fra meg, spennende og alvorlig fra begynnelse til slutt:)

Denne boka har låst meg mentalt fast i ei lita bygd, Øystese, i flere timer nå. Det e noe av det beste jeg har lest på lenge, lenge! Den gjorde meg forbanna, glad, redd, overraska og trist. Persongalleriet er fantastisk, jeg følte at jeg bodde i huset sammen med hovedpersonen. Den tar for seg tema som bygdesladder, angst, voldtekt, vennskap og utholdenhet og er skrevet på en fantastisk kløktig måte.
Jeg leser mye, og jeg må si at jeg er beint ut imponert over forfatteren, Agnes Lovise Matre og måten hun har klart å håndtere så store, farlige og viktige tema.

Dette er muligens årets beste bok.

Denne gangen var jeg helt sikker på at jeg ikke kom til å lese ferdig boken, som jeg så varmt hadde blitt anbefalt av en hyggelig, - men veldig ung dame i bokhandelen. Slet meg gjennom de første kapitlene med en stadig stigende følelse av flau dameroman.... Men et eller annet sted, kanskje var det mellom New York og Paris (??) ....ble jeg allikevel revet med. Og jeg innrømmer gjerne at jeg koste meg skikkelig med resten av boken ! Anbefales alle
romantikere, - og dere som trenger et lite avbrekk fra de seriøse bøkene ;)

Terningkast 6. Ingen "dameroman" (som synes å bli brukt som et nedsettende uttrykk av mange), men rett og slett en god bok som kan leses av begge kjønn. Det var vanskelig å legge den fra seg, da mer og mer ble avslørt etter hvert, og hvordan det skulle ende var uklart helt til det siste.

Historien til tre familier flettes sammen. De første tre kapitlene hang tilsynelatende ikke sammen, og var derfor forvirrende mange navn å forholde seg til (jeg lagde meg et notat, da ble det enklere). Deretter var boken bare fengende. Hver av familiene man følger har sin engasjerende historie.

Det var ikke bare èn ektemann som hadde en hemmelighet heller...

Til alle som ikke har lest denne boken: det er en grunn til at alle gir denne boken en 6'er..!
Denne boken er mitt hittil største leseropplevelse. Den fanget meg fra første siden, den har no helt nytt og eget i seg som man ikke har lest mye av før, et dagligdagstema. Man blir rørt, glad, og mye latter av hovedpersonenes sarkastisk humor sammen. Kan trygt si dette er den beste boka jeg har lest, lettlest så det går nesten for fort, men samtidig kan man lese den om og om igjen uten å bli lei trur jeg. MÅ LESES!

Romanen hadde stått lenge i bokhylla da jeg leste den i mai 2013. Og den var overhode ikke slik jeg hadde forestilt meg. Den krever sin leser. Men jeg er glad jeg brukte tid til å lese den. Et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest romanen.

Sjelden har jeg lest en så velskrevet krim av en norsk forfatter! Så uhørt spennende at den gjør deg 'høy'! Er spent på hvem som skjuler seg bak pseudonymet...Og ser virkelig frem til neste bok!

Jeg likte boken jeg. Ikke den mest seriøse boken, mer kiosklitteratur kanskje.? Den passer godt som feriebok, romantikk, litt kliss men det liker jeg når jeg er i den "feelgood" fasen.

Dan Sommerdahl begynner å irritere meg. Han var sjarmerende i de første par bøkene, men nå er han bare dum og irriterende. Ja, vet det er en barnslig kommentar, men måtte bare få det ut... Og det tok altfor lang tid før det ble noe dreis på drepingen :-(