Bokelskere.no

Enig! En sår og søt bok med litt mindre "fjas" enn i Litt av en plan...Ikke den kuleste forsida å "selge inn", dog?

Denne likte jeg godt! Arne Svingen er svært produktiv, og noen ganger syns jeg han vikler seg inn i litt vel mye handling. Men i denne boka er det fin balanse mellom det triste og morsomme, og hovedpersonen er bare en helt nydelig gutt. Men bildet mitt av han er slett ikke som på omslaget...

En bok jeg synes hadde fortjent mer oppmerksomhet. Man får følelsen av at forfatteren virkelig har brukt fantasien da hun skrev denne, med alle de interessante vesene, de fargerike ordene, de spennende skildringene og et spissfindig plott:) Ble helt revet med første gange jeg leste denne og levde i boken lenge etter at jeg hadde lest den ut:)

Kan godt være jeg er litt over middels kritisk til denne boka, det hele starter jo med at hun anbefaler melange istedet for smør. Hallo?! Jeg vil mye heller ha melkefett enn fett laget av alskens dritt man kan få tak i.

Dernest føler jeg at det er lite "nytt" i den boka, og hun kopierer de kjente gode klassikerene. Da blir jeg litt irritert. Har ikke laget så mye fra boken, men det kommer nok. Bare med smør istedet for margarin.

ALT blir jo markedsført som den nye Potter eller nye Twilight for tida. Så de sammenlikningene forsøker jeg ikke å tenke på, i forhold til Potter blir jo alt skuff uansett. (I forhold til Tiwlight blir mye bedre, men det er en annen sak...) ;-)

Å det er gøy når det kommer gode lettlestbøker! I Lesestartserien er denne og "Egil og pappa treffer elgen" mine favoritter :-)

Bøker utgitt i Gyldendal sin serie kalt vita, vet man ikke hva man skal lese er det bare å plukke en herfra.

Enig. Jeg hørte den som lydbok og yndlingsinnleseren min, Duc Mai-The, leste, men det hjalp ikke - jeg ble mer og mer irritert. Jeg har ikke lest noe annet av Vargas Llosa foreløbig, og det er nok mye annet som skal leses først.

Kurt Kurér ble for meg en kjempeoverraskelse. Hvor var det blitt av bøkene jeg husket fra barneskolen? Hvor var det lettvinte språket, den enkle historien og ekteparet Kurt og Anne-Lise som, på tross av vanskeligheter, holdt sammen?

Jeg måtte lese alle de foregående bøkene bare for å få det helt klart at den Kurt som møtte meg nå, faktisk ikke var den samme Kurt som jeg vokste opp med; og det var det ikke. De tidligere Kurt-bøkene er rene barnebøker (kanskje med unntak av Kurtby), der språket er enkelt og det sammen gjelder for historiene. Hvilken målgruppe er det forfatteren vil treffe med denne boka? Som "voksenbok" er den kjedelig, det samme syns jeg gjelder derson målgruppen er ungdom. For barn blir mye av historien for innviklet, spesielt på grunn av fotnotene(!)Loe har puttet inn. Hvem er disse morsomme eller interessante for?

Beklager, Loe! Et dårlig bidrag i en ellers fantastisk serie!

Jeg skjønner ikke at denne boka ikke har fått mer oppmerksomhet. Ser jo at folk liker den, den har fått gode anmeldelser, mange sier den er Renbergs beste, men det er liksom det.

Jeg ga den til samboeren min, og jo, den var fin, en bra bok. Fikk vennene mine til å lese den, og joda, den funka. HÆ?

Er det bare jeg som får gåsehud fra første setning, som gråter som et barn når Sara kommer inn til lille Jarle etter å ha blitt slått av Terje, som ser det nydelige, enkle, geniale med Jarles naive "det er akkurat sånn som med Hitler" midt inni Helges lange, politiske harang, som blir rørt inn langt bak hjerterota av Terjes iver på Hardangervidda, som kjenner meg skremmende godt igjen i hver eneste tanke Jarle tenker gjennom hele boken? Er det bare min måte å tenke på som har blitt forandret av å lese denne?