Bokelskere.no

Et kritisk blogginnlegg om litteraturtoget til Mette-Marit og uklare roller.

Løp og kjøp hele serien med en gang! Får du først smaken på Falkberget, skal du se du vil lese mer av ham enn du i utgangspunktet hadde tenkt.

Takk for et godt svar og henvisningen til en tankevekkende artikkel. Fornuftige ord i innlegget: Ta dere sammen, for....! fra signaturen Låner, helt vanlig låner

Jeg var forøvrig på mitt lokale bibliotek i dag og fikk låne Kong Kull, som var den eneste boka de hadde av Upton Sinclair. Med mer markedstenkning hadde de vel ikke hatt den heller.

Det er ofte positivt å utvikle ting, men da tenker jeg økt tilgjengelighet og mangfold er bedre slagord enn markedstilpasning og markedstenkning. Digitalisering og gratis tilgang slik Nasjonalbiblioteket legger opp til er positivt. (nb.no har 17 titler av Upton Sinclair. Takk for tips Annelingua).
Videre er jo bibliotekene flinke til å bestille bøker de ikke har sjøl fra andre deler av landet. Vi får kjempe for at det fortsetter.

Mitt lokale bibliotek fikk nettopp nye lokaler med mye bedre plass. Spennende.

Jeg har nok en riktig bakgrunn for å lese, og nyte!, denne boka. Med både stor interesse for denne perioden i norsk historie og med en utdanning innenfor middelalderhistorie (jeg skrev til og med en master om politisk spill i høymiddelalderen og var innom mye av det Skeie tar opp her), er jeg nok heldig.

Allikevel vil jeg påstå at også folk som ikke har peiling på norsk middelalderhistorie vil ha nytte av å lese denne boka. Skeie skriver veldig, veldig bra. Han har et flott driv, han veksler mellom mer prosaisk skrivemåte og mer nøktern skrivemåte på en god måte, og han tar interessante omveier her og der for å vise oss det helhetlige bilde. Særlig de skandinaviske politiske kampene på starten av 1300-tallet klarer han å fremstille på en oversiktlig måte, og det er ikke lett å gjøre samtidig som man skal skrive engasjerende.

Har norsk historie på 1200-/1300-tallet blitt fortalt på en bedre måte? Jeg tror ikke det.

Det som er synd, er at han i løpet av sine to bøker til nå, har dekket store deler av det jeg personlig har peiling på og som jeg har hatt planer om å skrive mer om. Det blir egentlig ikke nødvendig. Tore Skeie har klart dette fint på egenhånd.

Mitt tips? Les den!

Sååå … kva gjer ein når ein konstaterer at ein har kjøpt 30 bøker i 2014 og lest berre 12 hittil, og fortviler over ulest-lista som blir lengre og lengre? Drar på posesalg på det lokale biblioteket, sjølvsagt! Her er det eg plukka med meg av kasserte bøker i god forfatning og intakt innhald:

Trist som faen av Ari Behn
Paktens voktere av Tom Egeland
Lucifers evangelium av Tom Egeland
Nordaustpassasjen av Kjartan Fløgstad
Prosa frå ein oppvekst av Jon Fosse
Andvake av Jon Fosse
Burnout av Tiger Garté
Brotne band av Hans Hyldbakk
En bønn for Owen Meany av John Irving
Fuglane av Tarjei Vesaas
Is-slottet av Tarjei Vesaas

50 kroner for ein berepose med 11 bøker, eller ca kr. 4,50 pr bok. Eg måtte stålsetje meg for ikkje å plukke med mange fleire.

Leste omtalen din, kanskje du burde si noe om hvorfor du syns den er bra, hva som fikk den til å funke... Det synes opplagt at handlingen foregår inne i hodet til en schizofren, men hvorfor bør vi lese dette?

På hjemmesidene til NRK fant jeg denne linken om en gammel telefonkiosk i London som er omgjort til et mikrobibliotek. Synes ideen var utrolig morsom, og skulle gjerne sett noe her til lands også:)

Jeg har akkurat vært inne på den svenske versjonen av adlibris, Mondo, og lastet ned Flugan och evigheten av Håkan Nesser. I det siste har jeg kjøpt mange e-bøker der, og det er både billig og enkelt.

Her i Document.no ligger dette avsnittet: I venstre­si­dens reto­rikk hadde og del­vis har ordet ”bor­ger” både over- og under­to­ner som til for­veks­ling lig­ner kon­no­ta­sjo­nene for­bun­det med det russisk-bolsjevikiske ordet ”burzjuj,” det kan­skje mest benyt­tede offent­lige skjells­or­det i Sov­jet­unio­nen for alt som hørte høyre­si­den og det bor­ger­lige, ikke-kommunistiske sam­fun­net til både innen- og uten­lands. I kari­ka­tur­teg­nin­gene ble ”burzju­jene,” altså bor­gerne, typisk frem­stilt som tykke, dress­kledde og sigar­rø­kende med grå­dige kjef­ter som slur­pet i seg pro­duk­tene av fat­tig­folks arbeid og strev; det var intet tve­ty­dig ved de bor­ger­lige mot­stan­derne i den offi­si­elle sov­je­tis­tiske reto­rik­ken. Slik inn­gikk ”burzju­jene” i den men­tale pro­pa­gan­daen man søkte inter­na­li­sert hos alle som ble opp­dradd under et venstre­ra­di­kalt peda­go­gisk regime; jeg antar noen kjen­ner igjen ste­reo­ty­pene også fra norsk skole og sosia­lis­tiske aviser, de lig­net til for­veks­ling kapi­ta­lis­tene i til­sva­rende teg­nin­ger i ”Klasse­kam­pen” den gang revo­lu­sjon ennå var avi­sens erklærte mål.

Fint med denne typen diskusjonar, for her er alltid ein eller ei som opnar nye vindauge til verda og litteraturen! Eg har oppfatta borgar som innbyggar av ein by (som jo har samanheng medborg). I SNL ser eg at ordet vart brukt i Tyskland om dei som ikkje høyrde til arbeidarklassa. Men kanskje ikkje berre der? Eg har sett ordet brukt i tiltale hos Victor Hugo (citoyen) (jf. «Aux armes, citoyens!» i den franske nasjonalsongen) (eg har ikkje sett filmen Citizen Kane, men her ser vi vel ordet brukt som ein innbyggar).
Eg meiner vidare å ha lese i Nordahl Griegs Nederlaget at rollefigurane (innbyggarar i Paris) tiltalar einannan med «borger» før etternamnet. Det som står hos Bulgakov, er sikkert noko liknande гражданский. Her kjenner vi att ordet for by, город, som ikkje er nok anna enn den russiske utgåva av det vi kallar gard (bynamnet «Novgorod» betyr jo «Nygard»). Ja, nå skriv eg meg bort! At forbrytarar i Sovjetunionen vart omtala som «borgarar», visste eg ikkje, men eg tur at dette kan ha vore i samsvar med internasjonal rettspraksis; "innbyggar" heiter vel гражданин (dvs. som citizen i Citizen Kane. Eg veit ikkje om ordet er brukt nedsettande hos Bulgakov; helst er det vel den gamle tiltaleordet som framleis er i bruk, ikkje slik at lovbrytarar (bortsett frå dei politiske) vart assosierte med det gamle styret Vi får sjå. Eg tek eitt kapittel i døgnet.

Takk for nettadressa! Men tida, da? Følgjer det med tid slik at ein får kost seg over kommentarane og kikka på originalutgåva parallelt?

Eg tenker også på bruken av tiltaleforma "borger" som gjeng att fleire gangar i forteljinga. Eg hadde inntrykk av at sovjet-borgarar omtalte einannan som "kameratar", og at "borger" antyder ei klassetilhøyrighiet som ikkje passar inn i det kommunistiske idealsamfunnet.

På nettstaden http://www.masterandmargarita.eu finn eg denne interessante forklaringa:
"Forms of address are significant in the Soviet Union. Soviets were addressed as comrade unless they were suspected of a crime, in which case they became citizen."

Tyder det at det nærmast er ei fornærmelse å tiltale nokon som "borgar"?

Har lest Alberte-trilogien og det er fantastiske bøker.

Cora Sandel ser jeg frem til, har Alberte og Jakob-bøkene i hylla.

Interessant prosjekt og interessante tekster i ny, norsk drakt.

Støttes. Wikipedia er ett av de få tiltak på nett som er virkelig nyttige. Lenker ble også lagt ut i fjor og tidligere år, fant igjen flere ved å søke i trådene på "påskekrim".

Må se påskekrim på tv, jeg, men leser som regel det jeg likevel holder på med uavhengig av påsken.

I følge wikipedia stammer tradisjonen frå eit PR-stunt for ei krim-bok rett før påska i 1923.

Apropos reklame, eg spytta nyleg i ein slump pengar til wikipedia for å halde sidene reklamefrie og uavhengige. Eg oppmodar andre bokelskarar til å gjere det same.

Once again I see you - Lisbon, the Tagus, and all -
Useless passerby of you and me,
Stranger in this place as in every other,
Accidental in life as in the soul,
Phantom wandering the halls of memory,
To the squealing of rats and the squeaking of boards,
In the doomed castle where life must be lived.........

Fernando Pessoa, from "Lisbon Revisited"

En byvandring i Lisboa - med litterær ballast i sekken - unnes alle bokelskere. :))

Hjertelig velkommen, Rebecca, skal si i fra om det kommer i orden, jeg ;-)

Jeg vil bare føye til at høsten 2012 vandret jeg og mannen i Fernando Pessoas (og Jose Saramagos) fotspor i Lisboa. Besøkte blant annet Casa Fernando Pessoa (et meget interessant besøk for øvrig). Fikk inntrykk av at i Portugal, og også en rekke andre land, har Pessoa nærmest fått en slags kultstatus. Har denne feberen nå nådd hit nord til oss.

Sigbjørn Hølmebakk rakk ikke å gjøre ferdig denne romanen, som er lagt til Sørvestlandet på 800-tallet. Boka ble gitt ut etter at han var død, og består av to deler: Første del virker gjennomarbeidet og ferdig, mens andre del består av skisser til kapitler og handlingsforløp. Så uferdig denne boka enn er som roman, gir jeg den likevel terningkast fem. Både persongalleriet, miljøskildringen og historien er troverdig, og språket er lett og medrivende.
"Fredlaustona" er ei bortimot utilgjengelig fjellhylle midt i en bratt fjellvegg. Hit ble enkelte fredløse firt ned og overlatt til en langsom død. I begynnelsen av boka møter vi Høskuld, som er plassert ut på denne hylla, og etter hvert får vi del i den kronglete historien om hendelsene som førte til at han havnet der. Ingen solskinnshistorie!
Mens jeg leste, så jeg for meg bilder av nesten alt, både landskap, skip, bygninger, folk og dyr. For meg betyr det at boka er god!