Speiderboka må vel være den rette boka.. Der står alt du trenger å vite.. Ser det er 9 som har den..I denne boka kan du lære triksene som speiderne kan. Du får blant annet tips om etablering av leirplass, bålfyring, kart og kompass, førstehjelp, kanoturer, sykkelturer med mer. © DnBB AS
Green's Dictionary of Slang suggests john is possibly short for cuz john, a usage which it dates back to a Harvard College regulation from 1734:-
216:20 No freshman shall mingo against the college wall or go into the fellow's cuzjohn.
Sidan eg har eit av dei mest autorative verka om temaet i bokhylla, Julie L. Horan sin "The Porcelain God", måtte eg bla litt i den. Her er det Horan seier om det du spekulerer på:
"The origin of "john" as a name for the toilet first appeared in the early twentieth century. However, other forms of the proper name, John, have long been associated with the privy. From approximately 1530 until 1750, "Jake's" referred to the privy. John Harington's book, The Metamorphosis of Ajax, probably received its name, Ajax, from a slang of "Jake's place." By the 1770's, Jake had been replaced by "Jack.""
(s. 139)
Så svaret er, slik eg tolkar det, "kanskje".
Hvis du noen ganger får til en sånn bibliotek, må du invitere meg til te, småkaker og lesedag!!!
Det trur eg er dersom du inviterer nokon til å bli bokelsker gjennom denne sida:
https://bokelskere.no/inviter/
og vedkomende faktisk oppretter ein bruker på bokelskere.no.
Eg testa dette ved å invitere ein venn, og då han meldte seg inn blei "invitasjoner akseptert" satt til 1 på min profil-side.
Det kan for alt eg veit også vere andre typer invitasjoner som tellast med i "invitasjoner akseptert", men det er i såfall ukjent for meg.
Utrolig hva du finner ut. Og det i en tråd som er en spin off fra en spinnoff. Jeg får si som min demente venn: Dette var helt nytt for meg.
Forøvrig:
“It is difficult to get a man to understand something, when his salary depends on his not understanding it.”
Dette sitatet har overhode ikke noe i denne sammenhengen å gjøre, men som du sier: Hva man kan finne ut på bokelskere.no.
Sitatet er forøvrig henta hos Upton Sinclair.
Her er det åpent hus og stormende jubel :-)
Og ikke minst - de skatologiske satirene (hva nå det måte være) fra Sir John Harrington, oppfinneren av vannklosettet. Det er sånt man blir adla for i The Great Britain!
Mitt drømmebibliotek ville nok vært ganske likt Gert Nygårdshaugs bibliotek. Men jeg ville gjerne hatt bibliotek-katt og egen mumie. Og utsikt over havet.
Calling the rules a "malign and pointless extra punishment, which is not only malign and small-minded but desperately counterproductive", Haddon, author of The Curious Incident of the Dog in the Night Time, has begun a mission to get "every writer in the UK publicly opposed to this by tea time".
[...]
Crook said this morning that she was "very pleased" to see the amount of support her piece had generated. "Because of overall cuts in prison resources it means people are locked in cells from Friday lunchtime to Monday morning, and during the week they are locked up for 20 hours a day. If you are stuck in a cell the size of a small lavatory – which includes a lavatory – you can watch television or read a book – there's nothing much else you can do," she said. "So reading is literally a lifeline and a lifesaver for some people."
Of course there are prison libraries, but "1,600 prisoners with one small library will only get there once every two to three weeks, if they are lucky, and they are only able to take a limited number of books out," said Crook. "Also, prisoners might have a particular interest, like trains or bird watching or foreign languages, and a small prison library wouldn't have books for their interests."
The ban, she said, is "bizarre, and nasty … and is having a real effect on people's lives".
OK, du går så langt tilbake. Ja, da er det selvfølgelig en annen sak. Om du går 50 år tilbake så stemmer det kanskje at drapstallet generelt har økt, men går du bare 30 år tilbake så har det faktisk vært en nedgang.
Som man ser av figur 5.1, ser det ut som det har vært en nedgang i antall drap i Norge de siste 30 årene. Det er imidlertid verdt å merke seg at drapsraten var tilsvarende lav fra slutten av 1950-tallet og frem til begynnelsen av 1970-tallet, hvor drapsratene sjelden var over 0,6 per 100 000 innbyggere.
Hentet fra regjeringen.no, der finner du også figuren det er snakk om.
True Crime leser jeg også en del av, i tillegg til noe krim. John Grisham er en forfatter som tar opp viktige temaer, han har også skrevet noen bøker basert på virkelige hendelser. Tendensen til at mennesker tiltrekkes av vold og grusomheter er nok ikke ny, det er bare å se på Edgar Allen Poe eller Frankenstein. Dette er noe som har fascinert mennesker i alle år. At akkurat disse voldelige og og groteske bøkene blir "hypet" mer enn andre har du nok rett i, noe jeg synes er synd. Årsaken er like mystisk for meg som den er for deg. Jeg har ikke noe imot å lese Nesbø, men der har vel også utviklingen vært at bøkene blir mer og mer blodige. De siste bøkene har jeg ikke lest så det er bare å arrestere meg om noen mener jeg tar feil.
Jeg skjønner deg godt, for jeg fikk litt den følelsen av opplegget på bok 2, jeg føler jeg vaker rundt i periferien av lesesirkelen fordi jeg har lyst til å følge begeistringen som smitter over på meg fra de andre. Så er det den saken at det var få andre livlige tråder her en periode og jeg er av den oppfatning at det er bedre å bli med enn å ergre seg og lukke siden etter en kjapp kikk... Jeg ble litt rammet av tidsknipe på den boka da jeg jobbet fullt nattskift og hadde få timer til disposisjon hvert døgn. Tredje bok interesserer meg dessverre ikke, men har planer om å låne ei bok ut av mors hyller og foreslå den som fjerde... Den står på øverste hylla midt i mot sofaen jeg pleier å sitte i i hennes stue, så jeg har ofte sett på den.
Jeg velger ofte bok på impuls og da jeg egentlig skulle lese bok 2 ble jeg plutselig og overraskende overfalt og kuppet av ei helt annen historie... Det er den tredje saken med den felleslesingen... Så jeg har bestemt meg for å prøve og bli med hvis boka er en jeg definitivt har lyst til å lese og la lesesirkelen bestemme at tiden er inne. Avhengig av avstemningen til fjerde bok får jeg prøve å renske unna forstyrrelsene i form av delvis leste, fengende bøker... Jo, jeg forstår deg godt og har innsett det krever litt planlegging og disiplin, noe jeg ikke er vant til med lesing...
Vet du at de samme tankene som deg har jeg også,men så har jeg vært inne å "snoka" litt i lesesirkelens diskusjonstråd,og da har jeg begynt og tenke at dette virker interessant! Har derfor bestilt boka de skal begynne på,skal bla litt i den,og så kanskje spørre om audiens hos de sære:)
Når ein tenker over at det pr dato er 26 346 bokelskarar, og berre 39 stykker (knapt 1,5 promille) er med i lesesirkelen, så kan ein med ein viss rett påstå at det ikkje er du, men felleslesarane som er sære.
Har sett at de fleste anmelderne trekker frem "Moonrise Kingdom" som den beste filmen hans, Det er flott at Stefan Zweig kan få mer omtale og kanskje introduseres for nye lesere. Foreløpig kjenner jeg ikke til Wes Anderson's univers, men liker snurrige perspektiver på verden.
Det er interessant å merke hvor forskjellige vi mennesker er! Det er meg så fjernt å skulle være med på en organisert felleslesing, - og jeg ser jo at så mange synes det er helt topp! Jeg føler det ville frata meg omtrent all glede ved lesingen, - dette å gå og smake på hva jeg har lyst til å lese nå, og så lese det, helt i mitt eget tempo! Jeg får helt frysninger og pustevansker av all denne organiseringen, - men, så forskjellige er vi altså!
Og så lurer jeg naturligvis på om jeg virkelig er så sær at jeg er helt alene om å tenke sånn, - eller er det flere der ute?
Det virker som det er flere som er enige med deg.
Jeg venter med å lage diskusjonstråd for ANNEN DEL av Mesteren og Margarita til vi er kommet godt igang med lesingen av FØRSTE DEL.
Jeg foreslår - etter ønske fra flere - at vi har to ukers lesepause mellom hver bok.
Første uka av pausen brukes til å foreslå / velge neste bok, og da har vi én uke på oss til å anskaffe den aktuelle boka.
Når vi gjør det slik vil ikke valg av neste bok "virke veldig forstyrrende inn på samlesingen vi holder på med."
Og det blir bedre tid til sololesing.
Jeg har tenkt litt på denne felleslesingen og ser at et par har postet innlegg med samme tanker.
Slik vi velger ut bøker nå føler jeg er en god måte og jeg har ikke lyst å gjøre store endringer med det. Det går fort unna fra vi begynner å legge ut forslag frem til avstemming og endelig bestemmelse av bok. Nesten litt for fort, men det er en spennende prosess og forventninger og glede til å begynne å lese boken bygger seg opp. Når lesingen endelig er igang så leser jeg disse fellesbøkene mer konsentrert enn andre bøker. Jeg noterer underveis og slår ofte opp hendelser og andre preferanser for å lære mer. Hvis jeg halvveis i boken skal begynne å leite opp andre bøker jeg kunne tenkt meg å lese, sette meg inn i disse historiene og argumentere for at det bør bli neste bokprosjekt vil det virke veldig forstyrrende inn på sammlesingen vi holder på med.
Et annet ønske jeg har er litt lengere pause mellom hver bok vi leser sammen. Dette fordi jeg syntes det blir litt for dårlig tid til å lese bøker på egenhånd mellom felleslesingen. Jeg tenker ikke mye lengere tid enn det vi har nå, men en uke eller to ekstra.
Tilslutt et lite ønske til. Vi skal ha to diskusjonstråder denne gangen, en hver for første og andre del av boken. Jeg liker å følge hyppig med i diskusjonstråden, men er så redd for å få røpet viktige hendelser som jeg selv ennå ikke har lest. Dette fører ofte til at jeg unnlater å gå inn på tråden for å skrive. Kan det være et forslag at alle er flinke til å starte innleggene med hvilke kapitler de refererer til?
Det kan høres ut som du egentlig ikke har tid til å være med i en lesesirkel akkurat nå? Jeg mener, hvis du ikke har hatt tid til å lese bok 1 eller 2, og ikke har tid til nr. 3 heller.
August Macke skapte seg sitt eget rike på kvisten, i et rom med balkong og fritt utsyn over sjøen, der han maler glimt fra promenadene og hattesalongene, fra utstillingsvinduene. Elisabeth Macke fortalte senere at mannen en dag ved lunsjtiden bar bildene ned fra atelieret og ut i hagen "som i sine lysende høstfarger lå badet i sol, og satte dem midt opp i alt dette glødende: De blekner på ingen måte, de utstråler et eget lys. Så spurte han meg: "Hva tror du så, er det noe eller er det kitsch, jeg vet sannelig ikke?"" Elisabeth visste. Og det gjør vi også. Det er bilder av en så ekte, overveldende skjønnhet at man iblant bare kan tåle den ved å forsøke å stemple den som kitsch.