1913

århundrets sommer

av (forfatter) og Ute Neumann (oversetter).

Cappelen Damm 2013 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.62 (13 terningkast.)

34 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp boka hos Bookis!

Selg boken hos

Selg boka hos Bookis!

Omtale fra forlaget

1913 var året da alt syntes mulig, det var århundrets sommer. Proust er på sporet av den tapte tid, Rilke skåler med Freud, Kafka forelsker seg, Louis Armstrong lærer seg å spille trompet, en ung syerske ved navn Coco Chanel åpner sin første butikk, og i München selger maleren Adolf Hitler sine bybilder.

Men verden var på randen av krig, og for kunstnerne var uskylden allerede tapt. Florian Illies folder virtuost ut et historisk panorama og gir på samme tid portrettet av et Europa som er i ferd med å forandres for alltid. Skildringen av hverdagssituasjoner er blandet med analyser av avgjørende hendelser - alt skrevet med stor kunnskap i en enestående prosa. Dette er historien om året som formet det forrige århundret.

Les mer om boken her.

Bokdetaljer

Forlag Cappelen Damm

Utgivelsesår 2013

Format Innbundet

ISBN13 9788202417468

EAN 9788202417468

Omtalt tid 1900-1914

Omtalt sted Europa

Språk Bokmål

Sider 249

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

3 6 1 2 1 0

Bokomtaler

1913 av Florian Illies, utgitt i 2012 og på norsk i 2013 omtales slik av det norske forlaget Cappelen Damm:

«1913 var året da alt syntes mulig, det var århundrets sommer. Proust er på sporet av den tapte tid, Rilke skåler med Freud, Kafka forelsker seg, Louis Armstrong lærer seg å spille trompet, en ung syerske ved navn Coco Chanel åpner sin første butikk, og i München selger maleren Adolf Hitler sine bybilder.»

Men verden var på randen av krig, og for kunstnerne var uskylden allerede tapt.»

Helt ukjent bok for meg før jeg fikk den i gave. Forfatteren går gjennom året 1913 måned for måned og skriver om ulike hendelser dette året. Før hver måned oppsummerer han - for januar slik:

«Hitler og Stalin møtes på spasertur i slottsparken
Schönbrunn, Thomas Mann blir nesten halt ut av skapet,
Franz Kafka holder på å bli gal av kjærlighet. En katt
sniker seg opp i Sigmund Freuds sofa. Det er fryktelig
kaldt, snøen knirker under skoene. Else Lasker-Schuler
er lutfattig og forelsket i Gottfried Benn, hun får et
hestepostkort av Franz Marc og kaller Gabriele Münter
for et null. Ernst Ludwig Kirchner tegner kokottene
på Potsdamer Platz. Verdens første loop flys med et
kampfly. Men ingenting hjelper: Oswald Spengler
jobber alt med boken Der Untergang des Abendlandes.»

Det er ulik lengde på det han skriver om hver enkelt hendelse mv. F eks om Kafka:

«Nå nettopp lød midnattssalutten. Skrik i gaten og på broen. Klokkeslag og kiming.» Fra Praha rapporterer: dr. Franz Kafka, funksjonær i Arbeidernes ulykkesforsikring for kongeriket Böhmen. Hans publikum befinner seg langt borte, i Berlin, i en leilighet i Immanuelkirchstrasse 29. Det består av bare en person, men hun betyr alt for ham: Felice Bauer, tjuefem år gammel, litt blond, litt knoklete, litt hengslete, stenograf i firmaet Carl Lindström AG. De var så vidt blitt kjent i august året for; det regnet i strie strømmer, hun ble våt på bena, han fikk snart kalde føtter. Siden har de skrevet til hverandre om natten når familiene sover, høyt tempererte, fortryllende, underlige, foruroligende brev. Og gjerne ett om ettermiddagen også. En gang Felice ikke lot høre fra seg på noen dager, begynte han fortvilt å skrive på «Forvandlingen» etter å ha våknet av en urolig drøm. Han hadde fortalt henne om novellen, den var blitt ferdig like for jul (nå lå den i skrivepulten hans og ble varmet av de to fotografiene av Felice som hun selv hadde sendt ham). Men det var først med dette nyttårsbrevet hun forsto hvor lett hennes elskede Franz selv kunne forvandle seg til et uhyggelig mysterium. Helt ut av det blå spør han om hun ville gitt ham et hardt rapp med paraplyen hvis han bare var blitt liggende i sengen dersom de hadde avtalt å møtes i Frankfurt am Main for å gå på teater etter en utstilling. Slik spør Kafka innledningsvis med en trippel kondisjonalis. Det kan virke harmløst, han hyller deres gjensidige kjærlighet, han drømmer om at Felices og hans egen hand er uløselig knyttet sammen, men så fortsetter han: «Det kan jo tenkes at et par engang har blitt ført til skafottet bundet sammen på dette viset». For en bedårende tanke å dele med sin utkårede i et brev. De har ikke engang kysset, men mannen fantaserer alt om å gå til skafottet med henne. Kafka selv virker et lite øyeblikk forskrekket over det som kom er ut av ham: «Men hva er det jeg tenker på?» skriver han. Forklaringen er enkel: «Det er 13-tallet i det nye året som gjør det.» Slik begynner 1913 i verdenslitteraturen: med en voldsfantasi.»

Jeg har lest og skrevet om en biografi om Kafka, derfor er hans forelskelse kjent for meg. Men alltid fint å få hans liv beskrevet av ulike forfattere.

Om tyveriet av Mona Lisa:

«En savnetmelding. Den savnede er: Leonardos Mona Lisa. Hun var blitt stjålet fra Louvre i 1911, og man står fortsatt uten hete spor. Politiet i Paris avhører Pablo Picasso, men han har alibi og får lov til å dra hjem. Sørgende franskmenn legger ned blomster foran den tomme veggen.»

Utdrag av det han skriver om der Stalin ankommer Wien;

«En av de første dagene i januar, vi vet ikke akkurat hvilken, ankommer en noe uflidd trettifire år gammel russer Wiens Nordbahnhof med toget fra Krakow. Det snør kraftig. Han halter. Han har ennå ikke vasket håret dette året, den bustete barten, som brer seg ut under nesen hans lik et frodig buskas, greier ikke å skjule kopparrene i ansiktet. Han går med sko av det slaget russiske bønder bruker og bærer på en tung koffert. Straks toget er fremme, går han på trikken til Hietzing...»

Noe av det første han skriver om Thomas Mann:

«Thomas Mann gjør sin entré. Tidlig om morgenen 3. januar går han på toget i München. Han leser noen brev og aviser, ser ut på de snødekte åsene i Thüringer Wald. Men det er så altfor varmt i kupeen, og han dupper av stadighet mens han bekymret tenker på sin Katia, som har reist på nok en kur i fjellet. Da han besøkte henne i Davos sommeren i Davos, fikk han plutselig, mens han satt på legens venterom, ideen til en storslått fortelling. Men nå virker sanatoriumsfortellingen meningsløs, for verdensfjern. Vel, vel. Om et par uker skulle i hvert fall hans nye bok Døden i Venedig komme ut...»

Florian Illies skriver om kunstnere, forfattere, kjente personer, hendelser, bøker, mv, - noen kjente for meg, men mange ukjente. Fra Kafka som var engstelig å nærme seg kvinner til de som hadde elskere og elskerinner i fleng. Fra interessant for meg å lese om, til noe som er helt uinteressant. En bok man med fordel kan lese flere ganger. Tar man seg tid til å søker opp ukjente kunstnere på Internett, vil utbyttet bli større. 247 sider er boken på. Absolutt en leseverdig bok som utvider "horisonten".

En av kunstnerne han omtaler er Franz Marc – her er hans Tårnet av blå hester som er omtalt flere ganger - en maler som var ukjent for meg før jeg leste boken:

Omtalen har jeg kopiert fra bloggen min Tones bokmerke

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

August Macke skapte seg sitt eget rike på kvisten, i et rom med balkong og fritt utsyn over sjøen, der han maler glimt fra promenadene og hattesalongene, fra utstillingsvinduene. Elisabeth Macke fortalte senere at mannen en dag ved lunsjtiden bar bildene ned fra atelieret og ut i hagen "som i sine lysende høstfarger lå badet i sol, og satte dem midt opp i alt dette glødende: De blekner på ingen måte, de utstråler et eget lys. Så spurte han meg: "Hva tror du så, er det noe eller er det kitsch, jeg vet sannelig ikke?"" Elisabeth visste. Og det gjør vi også. Det er bilder av en så ekte, overveldende skjønnhet at man iblant bare kan tåle den ved å forsøke å stemple den som kitsch.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Du vil kanskje også like

  • "Bolívars uekte sønner - det nye Sør-Amerika mellom Chávez og Lula" av Vegard Bye
  • "Et annet hav" av Claudio Magris
  • "Motstanderens død - roman" av Hans Keilson
  • "Dom Casmurro" av Machado de Assis
  • "The Deptford Trilogy" av Robertson Davies
  • "Warlight - A novel" av Michael Ondaatje
  • "Brás Cubas' posthume memoarer" av Machado de Assis
  • "1917 Petrograd - fanget i den russiske revolusjonen" av Helen Rappaport
  • "1914 - inn i katastrofen" av Roy Andersen
  • "Tingenes naturlige orden" av António Lobo Antunes
  • "Snøen som falt i fjor - 51 deadlines" av Morten A. Strøksnes
  • "Maskineriet. Listene - en besettelse" av Einar O. Risa
Alle bokanbefalinger for dette verket

Andre utgaver