Bokelskere.no

Spørsmål: Vil en få best utbytte av boken dersom en ser filmen først, slik at en har en grunnforståelse av bokens handling? Eller vil det ødelegge mye av gleden ved å lese boken?

... syns det er et point
at tobakken smaker like bra i pipe som i joint ...?

Dette ække promotion
Dette ække reklame
Jeg synger om ting som har hendt meg
Så navnet må jeg jo ha med

Boka om Knus, Riv og Ødelegg heiter «Moro å være snill», originaltittel er «Manners can be fun», og er skriven av Munro Leaf. Mi utgåve er frå 1947, og vart gjeven ut av J. W. Cappelen forlag. Boka omhandlar først og fremst korleis ein skal oppføre seg, og så kjem døma på korleis ein ikkje skal oppføre seg, illustrert av mellom anna karakterane Sippeguri, Bråkelars, Nysgjerrigper og dei tre favorittane Knus, Riv og Ødelegg.
Så morro at andre også har barndomsminner knytt til denne boka. Eg plukka den alltid fram frå bokhylla til bestemor når eg var der på besøk.

Forskjellige småting med større eller mindre relevans for boka. Først av alt; forfattaren nemner tidleg i boka ei reisehandbok for Lake District skriven av William Wordsworth på 1800-talet. Han kjem stendig attende til denne boka, og påverknaden den har hatt på korleis folk andre stadar i England ser på heimstaden hans.

Det ser ikkje ut for at den aktuelle reisehandboka har følgarar på bokelskere enno.
Engelsk wikipedia-side om boka.

Ei anna bok av ein annan William han nemner har vært ei inspirasjonskjelde for han, ikkje minst til tittelen, nemleg A Shepherd's life av William Henry Hudson. Heller ikkje denne ser ut til å ha følgarar på bokelskere.
Engelsk wikipedia-side om Hudson.

Kan det være et spor her i denne artikkelen om Munro Leaf?
barnebokminne

Hei, jeg er på jakt etter en barnebok fra 40/50- eller 70-tallet som jeg leste da jeg var liten (sent 70-tall) men som kan ha vært fra forrige generasjon. Den handler om tre søsken (eller venner?) Knus, Riv og Ødelegg, som demonstrerer hvordan man ikke oppfører seg lå besøk hos noen, så vidt jeg husker. Boken ga for øvrig inspirasjon til et (ikke-kommersielt) Fredrikstad-band på 90-tallet, med samme navn.

Jeg vet at Bente her inne har referert til den i en diskusjon for 7 år siden (så det gjennom googling), men som ny bruker ser jeg ingen knapp for å sende henne personlig melding.

Har dere noen innspill? Hvem ga ut boka? Har noen av dere den i bokhylla? Er den like god pedagogisk i dagens lys? Jeg er meget interessert i den - mange minner knyttet til lesing av den.

Olav

Om kanskje ikke direkte et årsskiftedikt, så noe å tenke på i hvert fall :-)

Det eneste riktige

Når klokken er 11 i Danmark,
er den 5 i USA,
10 i London, og 18 i Kina,
og 13 omkring Moskva.

Hvor er vi danske et udvalgt folk,
at vi netop er født i selve
det lille velsignede land, hvor klokken
er 11, når den er 11.

Piet Hein

Siste i rekken : Ditt fantastiske hjerte, med eller uten flimmer og smerte av Jørgen Gravning.

Jeg skiller meg litt fra flertallet her og likte boken godt. Skildringer av landskapet, stemningene og ikke minst vennskapet mellom Basil og Zorbas er en deilig kontrast til samtidslitteraturen. Jeg klarer ikke helt å hisse meg opp over kvinnesynet til hovedpersonene. De er menn av sin tid og klarer ikke engang å ta hverandre i hånden eller gi hverandre en klem.

Noe av det som tiltaler meg i boken er det enkle livet; at manuelt arbeid er godt for sjelen, at all mat smaker godt hvis man spiser den ved et bål med en god venn, å tenke mindre og leve mer. Døden kommer uansett og staten eller andre gribber fjerner alle spor. Hadde jeg klart det, skulle jeg jammen tatt en dans!

Jeg tror nok at dine etterlysninger blir lagt merke til. Men de fleste tenker kanskje at du kan søke opp bøkene på nettet. I hvert fall tenker jeg det. Hvis du ønsker å kjøpe nye bøker, kan du søke på ark.no eller Norli.no. Der finner du det meste, og kan til og med få tilsendt bøker fra utlandet. Hvis du ønsker å kjøpe bøkene brukt, kan du søke på finn.no. Du kan også ringe antikvitetshandlere eller eventuelt Fretex eller andre bruktmarkeder. Hvis du kun vil lese bøkene, kan du søke på bibliotekene og spesielt universitetsbibliotekene har det aller meste.

Festskrift-tradisjonen er eg ikkje spesielt godt kjend med, men det ser ikkje ut for at dette er noko som er spesielt for kristne. Det ser heller ut for at fellesnemnaren er at det er innanfor akademia at ein held på med dette.

wikipedia
bokmåls- og nynorskordboka
Store norske leksikon inneheld mange artiklar om personar som har blitt heidra med festskrift.

... som var veldig bra!

Niks! Dette er en oppgave i biologi, siste år på videregående. Og jeg skal love deg at det ikke var enkelt. Små fjellplanter som var presset før de ble klassifisert (det siste en tabbe/forglemmelse selvsagt, og det var her mormor kom inn i bildet :-)

Ang. håp, som er et litterært moment i denne tråden, dukket et fint sitat av vår felles kjære Britt Karin Larsen tilfeldig opp: " … kanskje bør ikke alle behov stilles i et menneskeliv, kanskje er det best å ha en lengsel, et håp i behold …"

(dette fordi Parrot ga det en stjerne.)

Tusen takk! Et utsagn absolutt egnet for debatt. Kanskje noe for lesesirkelen.

Akkurat nå står jeg og et barnebarn overfor viktigere problemstillinger - klassifisering av fjellplanter til et herbarium :-)

Ertresvåg var i sin tid en dyktig journalist som jeg hadde stor respekt for. Det er synd at han i de siste årene har har kastet seg over tvilsomme konspirasjonsteorier.

Er dette en syk spøk? Ja, ja, ytringsfrihet er for alle. Synes nesten synd på en forfatter som bl.a. skriver, og tror:

"Landet Norge var en vakker illusjon som ennå holdes oppe ved hjelp av hykleri, løgn og skjulte handlinger. Mektige krefter utenfra er i ferd med å erobre oss innenfra, med hjelp fra norske medløpere. Vi er utsatt for kjemisk krigføring: chemtrails fra fremmede fly, bestråling fra NATO-anlegg som svekker befolkningens helse og våre lederes dømmekraft, og vaksinasjonsprogrammer som gjør våre barn syke. Det hevder Per-Aslak Ertresvåg i sin nye bok av året, Sov, mitt lille Norge"

Fikk meg en god latter av å lese denne omtalen her på bokelskere :-D

Dere gjør det sannelig ikke enkelt for en tviler! Takk skal du ha.

Jeg så jo filmen i min pure ungdom. Men ikke mye sitter igjen annet enn Anthony Quinns og …? dans på stranden til Mikis Theodorakis’ uforglemmelige musikk. Et absolutt interessant valg.

Skulle gjerne hatt en ekstra Godt sagt-tast til Kazantzakis' gravstein. Mener jeg har hørt det før. Noen som vet hvem som står bak utsagnet? Er det Kazantakis?

Her går det vel mest på helt usaklige argumenter: Jeg tilbrakte nettopp to uker på Kreta, og tidlig i ferien mottok jeg værvarsel fra turoperatøren, som meldte at uværet "Zorba" var på veg i retning av oss. Heldigvis var det lenger nord han herjet, så den eneste Zorbas vi opplevde, var ekkoet fra sekstiåras syrtaki, som fremdeles spilles både her og der i turistområdene. Men navnet ble sittende fast i bevisstheten helt til jeg kom hjem og oppdaget at det skulle nomineres ny bok her i lesesirkelen. Det tok jeg konsekvensen av.

Litt mer saklig anbefaling:
Kazantzakis skrev romanen i 1946. Hovedpersonen er en forfatter i midten av trettiåra. Han treffer på den betydelig eldre Alexis Zorbas i Pireus. Zorbas har levd et omskiftelig liv og sier ja til å bli med til Kreta for å starte gruvedrift.

De lever enkelt, jobber i gruva, prater med folk i byen, forelsker seg, nyter vin og dans og sover gjerne på stranda med stjernehimmelen som tak. Sentralt i boka står samtalene mellom den yngre og den eldre, erfarne mannen om eksistensielle spørsmål. Zorbas har fortellinger og meninger om det meste: livet og døden, mandighet, seksualitet og kjærlighet, religion, nasjonalisme … Det er ikke sikkert den som er mest belest, lever det beste livet.

Jeg tror romanen kan gi godt grunnlag for diskusjoner om f.eks.

• livskvalitet
• individualisme/fellesskap
• vennskap
• kvinnesyn
• forfatterens sympatier

Jeg har forresten besøkt Kazantzakis' gravsted utenfor Heraklion. Der står det:
Jeg håper ingenting. Jeg frykter ingenting. Jeg er fri.

Det skal ikke være lett :-)

Første bind: Ewald og Maj
Andre bind: Maj

Så hun var jo med i undertittelen i bind et også.