Bokelskere.no

Jeg er som deg, Kjell opptatt av disse små snuttene som handler om å skrive, fortelle og lytte. Markerer dem i min egen bok, og ser at de nesten danner en egen liten fortelling i fortellingen. Enda en dimensjon ved fasettromanen?

Fascinerende, tankevekkende og originalt. Som de sitatene du nevner, og for eksempel dette:

«Jeg fyller ark etter ark. Uten å bry meg om en rekkefølge. Men ofte føler jeg at tankene hekter seg inn i hverandre likevel – smitter hverandre med betydninger jeg ikke har forutsett.» (side 78)

Fortsetter lesinga og siteringa:

Side 83:

Den som lytter, må få tro hva han vil.
Men den som forteller, bør vite forskjellen, selv om han også vet - og det er alle fortellingers innerste kjerne - at ting slett ikke er usanne fordi om de aldri har hendt.

Etter nokre dagar med opphald - eg måtte ta pause, enten eg ville eller ei - så opna eg boka i dag på s 77: VENZIA.
Om eg ikkje huskar feil, så er hovudpersonen Pietro ei einsleg, men ikkje einsam sjel. Han har selskap av hunden Parisha og no og då av Siamak, fattigkaren som manglar tunge men kommuniserer godt.
Sjølve historia om desse tre blir stadig krydra med innslag/ forteljingar som Pietro sjølv har opplevd, eller som han har fått fortalt. Likar forteljemåten, eg...

Ser fram til å lese vidare!

Leser sakte.
Kunne nok lest hele boka på fire-fem dager, men tar det rolig for å forlenge nytelsen og få med meg alle underfundighetene.

Når jeg leser, tenker jeg på det Bringsværd forteller (bokbad) om egen skriveprosess:
"Jeg lager ikke disposisjon, når jeg skriver er jeg like spent som leseren på hva som skjer videre" (sitert etter hukommelsen). I den forbindelse siterer jeg følgende fra Når du minst venter det:

Det er ikke lett å skrive. Det vet alle som har prøvd. Og jeg har forsøkt flere ganger. Men samtidig finnes det ingen bedre måte å klarne hodet på, rydde vekk rusk og bøss fra tankene, forsøke å finne ut hva man vil og hva som betyr noe. (s. 37)

Og videre:

Det vakre med å skrive, er at vi kan hoppe frem og tilbake. Vi trenger ikke å godta den rekkefølgen som sol og måne ellers påtvinger oss.
Det er en vidunderlig frihet! (s. 51)

(Min utgave: CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2018, innbundet)

Noen tanker etter å ha lest første del: «Yazd» t.o.m. side 73

Slik åpner Tor Åge Bringsværd «Når du minst venter det»:

Alle som lengter hjem, lurer seg selv. For det finnes ikke noe annet hjem enn din egen kropp, den du alltid sleper med deg.
Slik er vi i slekt med snegler og skilpadder.
Bare at våre skall er så utrolig mye skjørere.

Etter å ha lest jeg-personen Pietros opptegnelser fra byen Yazd blir det tydeligere for meg hvorfor. Pietro forteller om sitt liv i nøkterne ordelag. Et hardt liv. Fortellinger i fortid og nåtid – uten selvmedlidenhet, med refleksjoner og en underfundig humor. Og med en undertone av sårhet, ensomhet og lengsel.

Spesielt følgende passasje synes jeg er betegnende for Pietros skjøre skall.
Pietro forteller sin venn Siamak om alle sine reiser og eventyr. Siamak sier,

Du rakk vel aldri å slå rot?
Røtter er for trær.
Siamak ser på meg. Det mener du ikke, sier han langsomt.

Det er slike samtaler jeg helst unngår. Min metode har alltid vært:
Hold ikke den samme tanken for lenge. Del den opp og la det komme noe annet innimellom.
(side 68)

Takker så masse for gode tips og for at du tok deg tid til eit utfyllende svar! Skal sjekke ut desse bøkene.

Eg slit litt med å sjå koblinga, men det kan jo vere hyggelig med litt musikk uansett.

Så er søndag på hell, då er helga straks slutt
Med ein antiklimaks-handballkamp utan futt
Men om kveldane held eg i bokverda tritt
Med alt slitet til Falkberget sin An-Magritt

Godt spørsmål. Nei, jeg kan vel egentlig ikke det. Det bare slo meg at samhold utad krever lojalitet innad, at selvhevdelse innad ofte går på tvers av dette, og at det alltid er noen i inngruppa som taper.

Haugen bok har den til nedsatt pris og gratis porto :-)

Hei,
Boklista blir tatt bort ved fristens utløp for at det ikke skal være mulig å avgi flere stemmer eller forandre på stemmegivningen. Ellers blir det for vanskelig å ha en viss kontroll.

Av og til har jeg laget en resultatliste. Får kanskje fortsette med det.

Eg meiner Innsirkling hadde 6 stemmer, men det var likevel langt opp til førstvalet. Skal bli moro å ta fatt på Bringsværd-boka.

Bringsværd og du fikk 10 stemmer; på andreplassen kom flere med 5 stemmer.

Gratulerer, Annelingua - rein utklassing! Boka er på veg til postkassa mi, har jeg fått melding om.

Jeg gikk lånt den via eBokBib :)

Det ante meg, så boka er alt i hus...bibliotekbok, så har litt avgrensa tid. Men, det går sikkert bra! Er spent på denne, har likt det eg har lese av han før....

Ein får halde tunga beint i munnen når denne boka skal bestillast. De har kanskje alt lagt merke til at det er minst 3 andre bøker i handelen som har nøyaktig lik tittel?

Når du minst venter det av Sarah Rayner frå 2012 (den engelske originaltittelen er One Moment, One Morning og er frå 2010).

Når du minst venter det av Mahmona Khan frå 2015

Når du minst venter det av Pia Pedersen, kjem i handelen 12. april i år men kan tingast på førehand alt no.

Eg trur vel egentlig ikkje at det er så stor fare for at nokon kjem til å bestille feil, men det var litt morosamt at det har gått inflasjon i denne tittelen.

Valget av Nn8 er avsluttet, og vinneren ble

Når du minst venter det av Tor Åge Bringsværd.

Gratulerer!

Felleslesingen starter om en uke. Ny diskusjonstråd kommer.

Det kom heldigvis nok snø til at jeg kunne være ute og måke i et par omganger :) Jeg leser Anna Karenina, og ligger en smule etter skjemaet for å lese den i januar og februar. Det ser ut som helgen går med til hus-prosjekter.

Heisann. Tilbake etter nesten 2 år pause. Travle dager har gjort at eg ikkje har fått lest så mykje, men no har eg store planer.
Lite snø her, berre eit par cm. Til gjengjeld er været nydelig i helga, strålande sol og vindstille.

På lekseplanen her står A storm of swords av George R. R. Martin på lydbok, og Gratis og uforpliktende verdivurdering av Marit Eikemo.