Bokelskere.no

In this here place, we flesh; flesh that weeps, laughs; flesh that dances on bare feet in grass. Love it. Love it hard. Yonder they do not love your flesh. They despise it. They don't love your eyes, they'd just as soon pick em out. No more do they love the skin on your back. Yonder they flay it. And O my people they do not love your hands. Those they only use, tie, bind, chop off and leave empty. Love your hands. Raise them up and kiss them. Touch others with them, pat them together, stroke them on your face 'cause they don't love that either. You got to love it, you! And no, they ain't in love with your mouth. Yonder, out there, they will see it broken and break it again.

Nobody loved her and she wouldn't have liked it if they had, for she considered love a serious disability

[…] jeg håpet han sa at det hadde gått i vase for meg, men at filmen fortsatt ville kunne vises i sin helhet på et senere tidspunkt, ingen vits i å be om å få pengene refundert. Det krevdes bare tålmodighet på denne kinoen, maskinister som ikke gikk inn på pauserommet like etter at filmen var snurret i gang, men som ble stående, sittende inne i kontrollrommet, i tilfelle.

Love is never any better than the lover. Wicked people love wickedly, violent people love violently, weak people love weakly, stupid people love stupidly, but the love of a free man is never safe. There is no gift for the beloved. The lover alone posesses his gift of love. The loved one is shorn, neutralized, frozen in the glare of the lover's inward eye.

I verdensrommet kan ingen høre deg skrike.

Ingenting er mer umulig enn å vite det viktigste om sin nærmeste.

Jeg selger heller fitta mi enn sjelen min. Fitta mi er ikke sjelen min.

The cat yawned slowly, carefully, revealing a mouth and tongue of astounding pinkness. "Cats don't have names," it said.

"No?" said Coraline.

"No," said the cat. "Now, you people have names. That's because you don't know who you are. We know who we are, so we don't need names."

Promise me one thing: don't take me home until I'm drunk - very drunk indeed

Titta på den du älskar. Lukta på henne. Prata med henne. Snart är hon borta.

Varför ska jag tala sanning när det er sä enkelt at ljuga?

Alle psykiatriker är misslyckade psykopater og psykpasienter.

Kanskje er det sånn, at det er de dagene folk dør på. De vanlige.

Jeg var Donald Duck. Jeg hadde løpt utfor stupet. Men jeg falt ikke. Fordi jeg ennå ikke hadde sett ned.

Det skjer noe med deg når du har vært alene hjemme i flere dager. (…) Umerkelig gjør du deg til huleboer, Robinson Crusoe i hjemmet, (…) de absurde handlingene du utfører fordi grensene nærmest er borte. Du kan sove på stuegulvet om du vil. Sitte oppe hele natten. Det er ingen som merker det. I noen få dager er du utenfor alle systemer, alle opptråkkede far. Derfor går du nesten ikke ut heller, disse dagene. Og når foreldrene dine en dag kommer tilbake, foreldrene eller de andre du bor med, skjer det alltid plutselig. Du rekker aldri å forbrede deg. Uansett hvor mye du prøver, hvor mye innsats du legger i det. Du er Robinson Crusoe, med fullskjegg og selvskutt pelsdrakt. (…) Og idet de åpner døren og kommer inn til deg, møter du kulturkollisjonen i døren og stemmen din føles ukjent, fremmed, nesten ny.

Lonley, ain't it?

Yes. But my lonley is mine. Now your lonley is somebody else's. Made by somebody else and handed to you. Ain't that something? A secondhand lonley.

Vietnam. Torsdag.

Tenk deg at du må skade deg selv. Tenk deg at du setter barberhøvelen eller barberbladet over det myke rosa tannkjøttet, at du barberer det av med kraftige bevegelser. Gjør det vondt å tenkte på det? Tenk deg at du trekker kanten av et papirark raskt over øyelokket. Det er vondt, ikke sant? Bare ved tanken? Innbill deg at du biter hardt i en ujevn binders av stål, drar den over tennene, sliter bort emaljen, slik at metallet risler over nervene i tennene. Det gjør vondt.

Forsøk å tenke på dette ordet: Vietnam.

Gjør det fortsatt vondt? Nei? Det burde gjøre det. Det burde det absolutt. Kanskje er det det som er problemet? Klarer du å tenke slik, at du skader deg selv?

Prøv.

Prøv å tenke at du trekker ned undertøyet ditt. At du løfter den ene testikkelen din, den venstre, ut av undertøyet, at du stiller deg ved bordet her, legger den forsiktig nedpå. Og du løfter hammeren, slår til. Av. All. Makt.

Slik føles det.