Rederfamilien Wilhelmsen har vært en inspirasjon til Henrik H. Langelands roman Makten og æren som ble utgitt i 2024. Romanen som skal være den første i en serie:
[«For noen år siden ble Langeland kontaktet av personer med innsikt inn i et av Norges mektigste skipsredermiljøer.
Boka, som er den første i en planlagt serie, er resultatet av den unike innsikten forfatteren har fått, og sammenlignes med TV-serien Succession.»]1
Jeg har tidligere lest fem bøker av Langeland, herunder Fortellekunst - håndbok i litterære teknikker. Jeg synes at Langeland er en god forfatter. Men underveis i lesingen av Makten og æren har jeg tenkt: ville kritikerne vært like positive til romanen dersom den var skrevet av en ukjent forfatter?
Handlingen i Makten og æren som foregår i årene 1908 . 1918 fra en rik rederfamilies perspektiv, er i seg selv spennende og interessant nok. Men jeg synes til tider at romanen var kjedelig. Handlingen ble tidvis forutsigbar. For meg hadde det vært like interessant å lese en dokumentarisk bok om Wilhelmsen familiens historie.
Langelands bokprosjekt om Akers historie gikk det dårlig med. Min spekulasjon: Har Langeland begrenset seg for mye hva angår persongalleriet av redsel for kritikk? En god roman er for meg en bok der persongalleriet er interessant. Hovedpersonen Herman, arvingen, bruker ufine metoder for å overta makta i rederiet. Ut ifra valgene han tar og måten han bruker andre mennesker for å nå sine mål, har han psykopatiske trekk. Det øvrige persongalleriet, og særlig kvinnene, blir bare statister for meg.
Jeg håper at neste bok i serien blir bedre. Frem til da skal jeg sjekke ut om Sven A. Solbergs bok Halfdan Wilhelmsen – Mannen og striden etter han, som Langeland har hentet sosiale scener og relasjoner fra, er interessant lesning.
Salander er tilbake, men ikke helt som før.
Krim er ikke min favoritt, men denne historien var tidsaktuell og fin ferielesning.
En krim som inneholder mer enn spenning. Æreskultur er sentral gjennom hele boken.
Han hadde bodd nordpå og hadde lært at om man bare gikk rundt grøten, fikk man aldri smake på den. Et ordtak han sikkert hadde funnet på selv.
Jeg vet ikke om jeg orker mer. Ordene ble presset ut av henne i korte støt. - For et liv. Vi flyktet hit, men fikk bare mer av det samme. Klaner, kontroll, islam og ... ære.
Mer spennende enn første boken, likte denne!
Fantastisk spennende. !!!!
Bra serie, fengende fra start til slutt.
Velskrevet og underholdende bok. Kanskje spesielt for oss som har tilknytning til byen. Takk til forfatteren.
Alt jeg trenger av underholdning. Samfunnskritikk, spenning og troverdighet.Virkelig en skremmende roman.
Liker disse forfatterne. Enkel og underholdende krim.
Måtte lese halve boka før det ble noe action, ikke spesielt spennende.
Ubarbert, ringer i ørene, skinnarmbånd rundt håndleddene og en tatovering som bukter seg oppover halsen. Sitter så skrevende at man skulle tro han dyrket kaktus i skrittet.
Spennende!
Alt hva jeg liker ved en krim. Eneste minus er at avdelingen til Leo ee en slags kopi av avdeling Q.
Lett å komme inn i handlingen fra første stund. Spennende hele veien, samt liker karakterene. God underholdning!
Jeg elsket denne boken. En suveren oppfølger til "de bergratte". Boken fenget fra første side og spenningen holdt gjennom hele boken. Spesielt spennende var det å følge martin hill. var spent på om den skulle være like bra som første bok i serien og det var den så absolutt. Jeg ble IKKE skuffet. Anbefales virkelig !!!