Bokelskere.no

Gazing at the dance
of flames in the fire..
Watching the
sun rise in the skies..
Conforming to the
rhythm of the sea..
... all gates to
Love's infinity.

(Saiom Shriver - Nature's Meditations)

OM Å HA HÅP

Vi treng håpet. Den vesle kvite perla ein stad i oss,gøymt. Den stille elva som brått kan brusa over. Utsynet bak neste sving. Tonen som løftar dagen.

Vi treng handa som som blir strekt fram og orda som vekkjer draumar. Løvetannen opp or asvalten. Fuglen på veg i fridom, lyset på skrå inn.

Håpet kan vi gje kvarandre, eller ta bort.

Denne dagen er vår.

eg kan kjenna
handflata di
kor ho trykkjer
mot mi
kor du er langt
langt borte
og nær

If you're an introvert, you also know that the bias against quiet can cause deep psychic pain. As a child you might have overheard your parents apologize for your shyness. ("Why can't you be more like the Kennedy boys?" the Camelot-besotted parents of one man I interviewed repeatedly asked him.) Or at school you might have been prodded to come "out of your shell" - that noxious expression which fails to appreciate that some animals naturally carry shelter everywhere they go, and that some humans are just the same. "All the comments from childhood still ring in my ears, that I was lazy, stupid, slow, boring," writes a member of an e-mail list called Introvert Retreat. "By the time I was old enough to figure out that I was simply introverted , it was a part of my being, the assumption that there is something inherently wrong with me. I wish I could find that little vestige of doubt and remove it."
Now that you're an adult, you might still feel a pang of guilt when you decline a dinner invitation in favor of a good book. Or maybe you like to eat alone in restaurants and could do without the pitying looks from fellow diners. Or you're told that you're "in your head too much," a phrase that's often deployed against the quiet and cerebral.
Of course, there's another word for such people: thinkers.

Karin Fossum:

Jeg hater å ha fri. Ferie er det verste jeg vet. Da blir jeg rastløs og utålmodig og vrang og umulig å være sammen med.

Tro mot sin vane fra tenårene lesser han hver uke på seg et dusin bøker fra biblioteket og pløyer. Pløyer er det rette ordet. Han er en rastløs pløyer, som likevel plutselig blir hengende fast i en bok som rammer ham. Da klapper han gjeddekjeften rundt byttet sitt, leser om igjen og om igjen.

Det overrasker meg at det ikke finnes et ord for illusjonen av déjà vu.

Jeg har alltid hatt litt vanskelig for å snakke og gjøre rede for tankene mine. Jeg foretrekker å skrive. Da kjennes det som om ordene blir så spake, de kommer og spiser av hånden min som småfugler, og jeg kan gjøre nesten hva jeg vil med dem, men når jeg prøver å fange dem i luften, gjemmer de seg bort.

Black moleskin gloves covered his hands: the right because it was burned, the left because a man felt half a fool wearing only one glove.

«Jeg vil ikke være en mann,» sa Jace. «Jeg vil være en usikker ungdom som ikke klarer å leve med sine indre demoner, og som tar dritten ut på alle andre i stedet.»

Nyheten om at det var krig kom på dem som julekvelden på kjerringa, for ingen hadde kunnet tenke seg det og ingen hadde ant det. Sant nok hadde gamle Dunja en halvannen ukes tid før det gjort kjent en drøm hun hadde hatt om at hønen hennes, Klasjka, hadde verpet en geitebukk med fire horn, men kjennere tolket synet harmløst; de resonnerte som så at i verste fall kunne det føre til regn. Men nå fikk det en helt annen betydning.

De har en suveren forakt for siste mote i klesveien. Som de selv sier: "Hvilken rolle spiller klærne her i Cranford hvor alle kjenner oss?" Og skal de noen gang utenfor byen, heter det like overbevisende: "Hvilken rolle spiller klærne her hvor ingen kjenner oss?"

Danse? Gjerne det. Men kunne hun danse? Hun som andre. Alle lærer det, om ikke på skole, så ved smitte.

Ingen glede kan være større for en romanforfatter enn å kunne oppdage at det han har skrevet lar seg lese på måter han ikke har tenkt seg, særlig når det er leserne som setter ham på det.

Eg studerer ei side i atlaset der landskapet er i målestokk 1:100000. Eg tenker at eg treng ikkje reise. Eg kan bli her. Eg har deg i 1:1.

Grania sukket og snudde seg i sengen. Kanskje årene med en mann med doktorgrad i psykologi, en mann som kunne psykoanalysere en pølse om han så ønsket det, hadde påvirket henne mer enn hun var klar over.

Å fatte dette helt enkle. Hvor tungt eller lett livet kan være, alt etter som.

Nothing in the world is single;
All things by a law divine
In one spirit meet and mingle.
Why not I with thine?

Jeg hadde en uklar forestilling om at hvis jeg gikk rundt i New Yorks gater alene hele natten, ville kanskje noe av det gåtefulle og storslåtte ved byen smitte av på meg til slutt.