Bokelskere.no

Som lyrikar med bok på eige forlag hevdar eg å kunna sjå om folk ser einsame ut.

[...] hvis det onde ikke var, så kunde det gode heller ikke være. Det gode er noe ophøiet, [...] følgelig må det være noe som det er ophøiet over og som er nødt til å være der - det vi kaller for ondt. Men vi er ikke nødt til å være i det. [...] vi kan søke op i høiden.

There are many Beths in the world, shy and quiet, sitting in corners till needed, and living for others so cheerfully that no one sees the sacrifices till the little cricket on the hearth stops chirping, and the sweet, sunshiny presence vanishes, leaving silence and shadow behind.”

Do I dare
Disturbe the universe?

Pinnsvinet, som Nina kaller Jussi, kommer luskende. Det lepjer i seg soyamelken. Nina bøyer seg ned og klapper det. De er venner, disse to. "Så fint at du kommer, Jussi", sier hun, "Jeg følte meg så alene i morges, men når jeg ser deg, går det litt bedre." Pinnsvinet drikker og drikker. "Du er heldig som ikke skal gi ut bok i dag", sier Nina. "Ikke en eneste bok skal du gi ut, verken i dag eller noen annen dag. For et heldig lite pinnsvin du er. Og så vet du ikke om det engang."

"Ukjente steder. Det blir kveld. Den lyse luften er forsvunnet oppover og henger over husene; den mørke luften er kommet ut og har stilt seg opp i portrommene, i trappeavsatsene, i hullene i gatene. Vemodets time for voksne, sorgens og fryktens for barn."

Ja, jeg sparer mine tårer. De skal siden slukke ilden
som ennu i mitt hjerte brenner sår med sine glør.
At du står og ser den slukne og slett ikke puster til den
er et syn som selve livet for en fattig sjel der dør.

Hvordan er det mulig å mislykkes med å produsere TAU? Hva? Nei, kvalitet er et ukjent begrep nå til dags, slår Ove fast og reiser seg opp. Han børster av seg og ser seg rundt i rekkehusets første etasje. Kjenner at det brenner i kinnene. Han er ikke sikker på om det mest skyldes raseri eller skam. Han kikker bort mot vinduet der gardinene er trukket for, som om han er redd for at noen skal ha sett ham. Det er jo faenimeg helt typisk, tenker han, at det ikke engang er mulig å få tatt livet av seg på en vettug måte lenger.

Virkeligheten [...] var i ferd med å fjerne seg fra meg i samme hastighet som min lengsel etter å være i den.

Hvert øyeblikk var nytt og annerledes og gjentok seg aldri. Den var selve definisjonen på tid, og trengte seg på, uten opphør, hos alle...

En bitte liten tvil dukket opp om ikke hele hans foretagende var latterlig. Kanskje var det bare i romaner og komedier at man bortførte andres koner ?

• Kan en man virkelig bare leve for sin kjærlighet? Vil han ikke tilslutt komme til å bli trett av den ? Vil han ikke komme til å savne sitt arbeide, og til å få imot den som bragte ham av sporet.

Det hadde vært en varm, lang septemberdag med det lyset som forvandler Oslofjorden til smeltet sølv og får de lave åsene som alt hadde fått et første stenk av høst, til å gløde. En av de dagene som får Oslo-folk til å sverge at de aldri, aldri skal flytte derfra.

The joy of dewdrops
in the grass as they
turn back to vapor

My favorite book, by a wide margin, was An Imperial Affliction, but I didn't like to tell people about it. Sometimes, you read a book and it fills you with this weird evangelical zeal, and you become convinced that the shattered world will never be put back together unless and until all living humans read the book. And then there are books like An Imperial Affliction, which you can't tell people about, books so special and rare are yours that advertising your affection feels like a betrayal.

«Min hjemkomst brakte bare forvirring og uro. Selv om mine gamle venner ikke kunne si det, ønsket de meg vekk igjen, så jeg kunne innta min plass i minnenes mønster – og jeg lengtet bort av samme grunn.»

Det vi ikke kan si med ord, sier vi i taushet.

Det du etterlater deg er ikke det som står hugget i stein, men det som er vevet inn i andres liv.

Det finnes ikke dårlige vitner, bare dårlige forhørere.

No man really knows about other human beings. The best he can do is to suppose that they are like himself.