Bokelskere.no

Og vinden, den gufne vinden, den iskalde, rå, irriterende vinden med forakt i kastene, som vrengte alle min barndoms paraplyer til de lignet paraboler som strakte seg mot himmelen og søkte fortvilt etter intelligente meteorologer på andre planeter.

Kinesiske dissidentar får Nobels fredspris, amerikanske dissidentar livsvarig fengsel, eller blir jaga til verdas ende, medan den amerikanske fredsprisvinnaren fører krig over heile verda.

På eit kontor i presidentpalasset i hovedstaden til vår største allierte kan ei gruppe menneske, utan norske protestar, vedta kven førarlause fly skal ta livet av ein stad i verda den kommande veka.

Denne boka tar opp alvorlege emne. Skulle eg likevel komma i skade for å underhalda nokon, får lesarane prøva å ta det med godt humør.

Når man er tjueen, er livet et veikart. Det er først når du blir tjuefem eller der omkring at du begynner å mistenke at du har hatt kartet opp ned, og du må passere førti før du blir helt sikker. Når du blir seksti - tro meg - er du helt lost.

According to Time Out magazine, at any given moment there are 600.000 people on the Underground (London), making it both a larger and more interesting place than Oslo.

"Historier er viktige. Vi består av historiene våre. Menneskets hjerte er lagd av de ordene vi putter inn i det. Hvis noen sier noe slemt til deg en gang, så må du ikke la de tingene komme inn i hjertet ditt, og pass på så du ikke legger stygge ord hjertet på andre folk."

Når ein står langt ute i skogen med sin beste venn og laftar eit hus, er det lett å la tankane gå mot øksemord. Eg meiner … her står eg og høgg med ei sylkvass nyslipt øks, og like framfor meg med ryggen til: Einar. Og det same arbeidet gjentar seg dag ut og dag inn. Det kunne nesten vore interessant å gi han eit kakk berre for variasjonen sin del. Eg meiner … det er vel heilt naturleg å tenke slik?

Livet var planløst og tilfeldig, men uavvendelig. Teoretisk sett var alt mulig. Men i praksis ingenting. Man utmalte seg noe. Og så var det likevel akkurat det samme hver dag. Situasjonsbestemt. Situasjonsbestemmende. At det alltid tok så lang tid før noe forandret seg. Og når noe faktisk forandret seg, da var det også galt. Da gikk alt altfor fort.

Sa jeg at landet heter angst? Nei, angsten er et kontinent og landene heter sinne, sorg og trang. Det er ingen grenser mellom dem. Og vi, borgerne av disse mørklagte landene, angstens forente nasjoner, har mistet våre rettigheter, vi er internt fordrevne flyktninger.

Hating is nothing other than loving yourself above all else, closing yourself off to noble sentiments and rejecting the possibility that others may enjoy life. So hate is love. Everything is love.

Og nå var han død og kista hans senka i bakken bak den hvitmalte kirka på Mørk, og uansett hvor hardt han nekta, nekta han ikke hardt nok

Det eneste jeg ville var å være i nærheten av henne hele tiden, som en groupie fra helvete, jeg mener, til og med måten hun løftet koppen og drakk kaffe på var til å gi seg ende over av (...)

Døden utvisker forskjellen mellom et langt og et kort liv. Langt eller kort gjelder ikke for de ting som har opphørt å eksistere.

The other one he loved like a slave, like a crazed and like a beggar. Why? Ask the dust on the road and the falling leaves, ask the mysterious God of life; for no one knows such things. She gave him nothing, no nothing did she give him and yet he thanked her. She said: Give me your peace and your reason! And he was only sorry she did not ask for his life.

To tell the truth, a star falling from the sky made about as much impression on me as a button falling off a coat.

Don't be seduced by the gods,
my daughter.

Though you break
into song beneath them

you will remain broken.

Jeg klappet sammen boken og skalv av henrykkelse, mer levende enn jeg trodde det var mulig å være; sjelen bedøvet av lykke....

Michel har lest tre setninger i "Odysséen"

"Jeg har hørt så mye om frihetens velsignelse," sa han til seg selv, "jeg skulle ønske en vismann ville si meg hva jeg skulle bruke den til, nå jeg har den."

Såså, ta nå ikke sånn på vei. Jeg ville bare la deg vite at diagnosen er stilt, og at du fra nå av blir og betrakte som et håpløst tilfelle