Finland er kjent som en introvert nasjon. En finsk vits: Hvordan vet du at en finne liker deg? Han stirrer på dine sko istedenfor sine egne.
Jeg savner en mulighet for å få listene vi lager i utskriftsvennlig versjon, slik som vi kan med bokhyllene!
Latteren din er nesten tydelegare no når han er borte. Sjølv når du ikkje er her, er du midtpunktet i familien.
Et menneske er noe så midlertidig at det knapt eksisterer; et menneske burde kanskje heller kalles en hendelse.
Kioskromaner rører jeg aldri. Ikke fordi jeg har et snobbete syn på kvaliteten (vel, kanskje litt), men mest fordi jeg ikke kan forestille meg å bruke tid og krefter på å lese en serie på flere titalls bøker.
Ellers leser jeg alt.
So it goes.
Denne gamle tråden var interessant.
Hope shapes the will. The will shapes the world.
He was obsessed. And obsessed men, are dangerous men.
Flirtation doesn't have to go somewhere. It surtainly dosen't need to end up in bed. I like to think of it as a little friendlier than a handshake, a little less intimate than a kiss. It's a way of saying hi, you look great, have a wonderful day. A tasteful flirtation played out by people who understood the rules leaves everyone feeling good, and can perk up the bluest mood.
Dad says there are three kind of people in the world; those who don't know and dont know they don't know, those who don't know and do know they don't know, and those who know and know how much they still don't know.
The whole time I waited for Barents to come and rescue me. The product of I suppose, of growing up in a world where nearly all the fairytales I've heard as a child had a prince rushing to the rescue of the princess. Men down south love to play up to that image. It's a strange new world out there, and the rules have changed. It's every princess for herself.
Hvilken rolle har kommaet spilt i norsk? For eldre tider er svaret kort: Kommaet hadde lenge en bare helt ubetydelig rolle. Grunnen er flere. Lenge kunne vi ikke skrive. Da vi begynte å sette sammen bokstaver, ble setningene så korte at det ikke var nødvendig med komma. Senere ble dansk skriftspråket i Norge, og da norsk først ble norsk, ble det meste av energien brukt til å krangle om, mellom og i målformene.
Fantastisk i alle ordets betydninger. Og utrolig kult at Gaiman klarer å gjøre noe nytt med så kjente eventyr. Men det kan jo ikke slutte sånn?? Jo, vent. Det er klart det må det...
Å komme et stykke på vei er ikke det samme som å ta feil av veien.
Da faren hennes levde, tillot han ikke at noen lukket døren til rommet sitt. Privatliv var ensbetydende med mistenkelige aktiviteter; alt måtte være synlig, åpenlyst.
It was like watching the hands of a clock chase each other around the dial. Nothing ever seems to change, but all the while, something precious slips away.
Det er lenge siden jeg leste ferdig boken, men har vært mer syk enn vanlig og har litt vanskelig for å samle tankene. Jeg var iallfall enig med meg selv om å gi romanen terningkast 6, jeg likte både innholdet, språket og ikke minst forfatterens fantasi.
Boken har fått meg til å tenke på regimene i både Russland, Kina og Nord-Korea og også på en del muslimske land. Særlig kvinnene blir jo overvåket i de strengeste deler av verden, med portforbud, strenge kleskoder, forbud mot å gå på skole og i verste fall steining hvis de ikke adlyder. Orwell skriver ”Det er ikke ved å gjøre seg selv hørt, men ved å bevare vettet at en førte sin menneskelige arv videre.” Men hvordan bevarer man vettet i et totalitært samfunn?
Jeg har også gjort meg tanker om hvordan vi i vesten bruker vår fantastiske frihet og er vel skuffet på våre vegne. I likhet med massene i 1984 bryr vi oss stort sett bare om våre egne små liv. Til tross for fri presse er det oppslag om kjendisers privatliv som får flest treff. Det er som om pressen har tatt over villedningsprogrammet til de som styrer og evner å fordumme oss. Tenker også på at de i Tyskland har ”hat-marsjer” mot innvandrere om dagen.. 1984 kan således i mine øyne aldri bli uaktuell. Uansett om verden styres av pressen, industriherrene eller politikerne er det alltid en fare for at demokratiene faller. En del av tankegodset til Partiet samsvarer med det som står skrevet i ”Fyrsten” av Machiavelli og det er skremmende å tenke på at både Hitler og Stalin hadde den på nattbordet..
Jeg har også fundert litt over hvordan man benytter språket til å villede oss i god ”Orwellsk” stil. Vi har altså en forsvarsdepartement istedenfor et krigsdepartement. Dette departementet sender ut styrker som er fredsbevarende eller kontrollerende – men pussig nok aldri i krig! Leste også nylig om at de innføres friskedager, som en slags motvekt til sykedager, og vi lar oss lure!
Vel, det ble litt rotete dette her, men Orwell har da fått i gang noen tankeprosesser hos meg. Jeg må nok lese flere av hans romaner.
Elsket denne.