La Staten få overta alle barna, han er jo så flink med dem.
-- mens vi, vi har bare så hendene fulle med å tjene Staten
( Borger Husfliden )
I always cringe when I hear myself having a 'oh you must hear this' moment, when I want to share my current musical taste with a friend. He is obliged to listen to it and I fear rejection of my very soul.
I have a particularly acute allergy to clichés because my mother ran off with the milkman.
It is the policeman's dilemma: sometimes you can't prove the case without a confession, but you can't get a confession unless you already have proof.
The real suffering came when no one was looking, during those 179 long days. The unoccupied afternoons in a quiet house, when worry silently engulfed us. The intense awareness of time, the heaviness of the passing minutes, the dizzying, trippy sense that the days were both too few and too long.
"I'm speechless," my mother told me, which wasn't remotely true.
My relatives had been waiting a long time to see me come to no good.
They live in a very small place called the internet, where cynicism is the norm and cruelty has taken the place of humour.
"Have you had medical training?" asked nurse Spears. "No." said Eva who could see where this exchange was leading. "But I'm fully qualified to have an opinion about my own body. I've been studying it for fifty years."
Skuespill, ja.
Hamsun skrev også et versedrama: Munken Vendt.
Han ville vel bl.a. vise sin "fiende" Ibsen at han kunne skrive et stykke som var like bra som Brand og Peer Gynt. Men det ble det ikke. Mener jeg.
Det som er interessant med Munken Vendt er at det har personer som er med i romanene Pan og Rosa (fortsettelsen av Benoni).
I et tidligere innlegg lurer du på "hva Hamsun hadde syntes om at bøkene hans blir lest på datamaskiner".
Tja, det er neimen ikke godt å si. Som de fleste av oss var han ganske dobbeltmoralsk. Dessuten var han jo en gåte. I mange av sine romaner (best kjent i så måte er nok Markens grøde) er han sterkt kritisk til nymoderne teknologi, industrialisering, urbanisering osv., osv., men selv skaffet han seg mye av den samme teknologien, f.eks. bil og traktor.
Sitat fra artikkelen "Festina Lente" (skynd deg langsomt), trykt i "Aftenposten" 12. desember 1928:
Fremskritt - hvad er det? At vi kan kjøre fortere på veiene? Nei, nei, gjør menneskene op efter den posteringsmåte vil de komme i underbalanse. - Fremskritt det er legemets nødvendige hvile og sjelens nødvendige ro. Fremskritt det er menneskets trivsel.
Jeg leser en kopi av førsteutgaven som ble utgitt til hundreårsjubileet i 1990.
Språket er ikke spesielt vanskelig, man blir fort vant til det.
En av grunnene til å lese førsteutgaven er at Hamsun fjernet og forandret noe av teksten i senere utgaver. Blant annet kuttet han ut noe av blasfemien som er ganske omfattende (også i senere utgaver). Jeg har ikke sammenlignet forskjellige utgaver, men de som har gjort det, forteller at det er ganske store ulikheter.
Den siste utgaven av Samlede verker (17 bind) som Knut Hamsun selv var med på å redigere/godkjenne var 1934-utgaven. Språk og innhold i den utgaven er lagt til grunn (og modernisert) for den siste utgaven av Samlede verker (27 bind, 2007-2009)
Kjenner meg igjen i det du beskriver :) Lykken er når man finner en annen bokelsker!
There are some chaps who are no good for anything but books'; I plead guilty to being such a chap
Litt av et prosjekt du har på gang.
Jeg synes det er interessant at du leser og skal lese noen av Knut Hamsuns minst kjente (og minst leste?) verker, bl.a. noen av skuespillene.
Hamsun var nok en svært vanskelig og sammensatt mann. Jeg kan jo i den forbindelse henvise til tittelen på en biografi av Robert Ferguson: Enigma. The Life of Knut Hamsun (norsk oversettelse: Gåten Knut Hamsun). Biografen Ferguson lærte seg visstnok norsk for å kunne lese Hamsun på originalspråket.
Min personlige oppfatning er at denne biografien (Fergusons) er bedre enn Sletten Kolloens (som jeg tror du nevner i bokomtalen av "Redaktør Lynge")
Jem var tolv. Han var vanskelig å være i hus med, uberegnelig, lunete. Matlysten hans var slik at en kunne bli redd, og han sa til meg så mange ganger at jeg skulle holde opp å plage ham, at jeg rådførte meg med Atticus: - Tror du han har bendelorm, kanskje? Atticus sa nei, Jem vokste.
Hvis du ikke forsøker noe utover hva du allerede mestrer, vil du aldri vokse.
Ralph Waldo Emerson
Å få det som fyller ens tid, til også å fylle ens liv, er livskunst.
Frithiof Brandt
Jeg ser på det å lese ei bok og å høre ei bok som to likeverdige opplevelser. Men det er to forskjellige ting. Historien er den samme, men ting kan bli klarere i det ene eller andre formatet. Man kan for eksempel gå glipp av språklige nyanser når man hører. Et eksempel på dette er Jern av Torgrim Eggen, der deler av boka (kapitlene til Gro) er skrevet på relativt dårlig norsk. Full av særskriving og skrivefeil. Jeg lyttet tilfeldigvis på deler av den mens jeg hadde papirboka foran meg, og selv om innleseren er flink forsvinner mange av feilene når det leses høyt. Teksten blir litt annerledes enn det forfatteren leverte. Et annet eksempel jeg kan tenke meg er bøker av José Saramago, der jeg lot meg rive med av de lange setningene og mangelen på tegnsetting i En beretning om blindhet. Jeg har ikke hørt lydboka, men jeg regner med at dette går litt tapt der.
På den annen side kan lydboka gjøre at ting du ikke nødvendigvis hadde merket i teksten blir litt tydeligere, for eksempel om innleseren legger et visst trykk på ting. Det er spesielt interessant når forfatteren leser egne bøker, så fremt de er flinke innlesere (en dårlig innleser kan ødelegge veldig mye). Neil Gaiman leser vanligvis sine egne bøker, og han leser veldig godt.
Martin Luther King jr, ble myrdet 4 april 1968, her er et sitat til hans ære,:Hat kan aldri hat fordrive, det kan bare kjærligheten(Martin Luther King jr)
Angst og nederlag la seg som bunnfall i en stille elv, og best som man trodde det var gjemt og glemt, kom en vårflom og virvlet det opp igjen.