Bokelskere.no

Mest underholdende, noe tankevekkende. Utforsker sannhet og kontroll på ulike plan.

Bibelen advarer mot å legge noe til eller trekke noe fra.

Hvor i Bibelen finner du dekning for sjelevandring?

Jeg har ikke sagt at Gud kan bevises.

Kan du vise til et forskningsresultat innen vitenskapen som motbeviser eller minsker sjansen for at det finnes en Gud? Det høres ut som du mener det. Det er enighet i alle religoner at det er en overnaturlig forklaring bak naturen. Kanskje ikke buddhismen. Bibelens Gud er den beste kandidaten. Evolusjonsteorien utelukker heller ikke Gud. Bare at den ikke trenger Gud.
Romerne 1:19-20
For det en kan viten om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbart det for dem. For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har vært synlig fra verdens skapelse av. Det kjennes av hans gjerninger for, at de skal være uten unnskyldning.

Det er ikke meningen å prakke troen min på deg, men det gjelder også deg. De som ikke tror på Gud hevder også å ha svaret på forhånd. Jeg vil påstå at troen på Gud er minst like rasjonell som ateismen. Er du ateist eller agnostiker?

De som ikke er religiøse tror stort sett på evolusjonsteorien. Den er mer trangsynt enn religion.

Mange mennesker som sliter med psykoser eller andre alvorlige psykiske lidelser har vært utsatt for traumatiske hendelser, det kan dreie seg om vold, krigshandlinger og seksuelle overgrep.

Nå kan jeg anbefale "Eksisterer Gud?" av Bjørn Are Davidsen.

En roman om oppvekst i en voldelig og destruktiv familie. Tara Westover beskriver oppveksten som om hun var en observatør, og hun skriver også flere ganger at hun tviler på at egne opplevelser er sanne. Hun reiser gang etter gang tilbake til volden, gir seg selv skylden eller bortforklarer den. Dette er en kjent mestringstrategi for mange som har levd i forhold med vold og andre overgrep. Dette er en uforståelig strategi for andre, men en måte å leve videre for den som har levd under slike forhold.
Jeg kan selvsagt ikke vite noe om Taras historie, men spesielt interessant blir boka når det på nettet kommer frem at moren i ettertid har skrevet en roman der hun ufarliggjør Taras historie. Foreldrene har også lagt ut en beskrivelse av Tara på hjemmesiden til eget firma der de selger oljer og andre remedier. Her beskrives Tara som en jente som var glad i sang, teater og drama, en måte å ufarliggjøre 16.årige Tara på.

Jeg har ikke lest morens roman, Education, men her er en omtale av boka.
https://mrsladywordsmith.com/educating-memoir-laree-tara-westover/

skriv lenkebeskrivelse her

Halve boka består av fortellinger.... det blir ganske kjedelig å høre på... når man egentlig vil vite hvordan det går med Joana... synes ikke historien er troverdig, selv om det nok var mindre grunner til at folk ble brent på bålet på den tida, så klarer aldri forfatteren å dra meg inn i boka og få meg til å tro på historien... Lydbokinnleser Dennis Storhøy er behagelig å høre på og drar helhetsinntrykket opp men dessverre er det meste av boka ren sovemedisin....

Fantastisk spennende bok, klarte knapt og legge den fra meg. Anbefales på det varmeste. Godt skrevet, og underlig om man ikke rives med av denne boken.

Jeg prøvde. Jeg lover. Jeg prøvde å finne lyspunkter i denne romanen.

Et knippe virkesløse engelskmenn og -kvinner omgås jevnlig, i en slags 1800-talls dating-reality med ekstremt lav intensitet. Å finne en ektefelle, eller "et godt parti" som Jane Austen så herlig kynisk formulerer det, er det alt kretser rundt.

Siden heller ingen av disse Austen-figurene heller har jobb eller interesser utover å treffe hverandre, skrive til hverandre og analysere de to nevnte aktivitetene, blir Emma et omstendelig maraton av "hva tror du han/hun mente med det han/hun gjorde/sa". Jeg falt av.

Plottet er ikke all verden. Emma er ei geskjeftig ung dame som (av kjedsomhet?) prøver å spleise andre par. På side 535 finner hun ut hvem hun selv er forelsket i og vil gifte seg med, noe leseren skjønte ca. 500 sider tidligere.

Boka er for kynisk til å være en romanse og for lite frekk til å være en satire.

Neste bok: Persuasion. Den er nødt å bli en opptur!

Forfatteren har alltid vært nysgjerrig på sine besteforeldre på farssiden. Berthold Grünfeld er ordknapp, og etterhvert starter Nina sin egen etterforskning.
Første gang politiet rapporterer om Frida, er i 1931. Hun er jøde, prostituert og gravid. Politiet mistenker at Frida er spion, men får ikke noe håndfast å ta henne på. Etter å ha født sønnen, forsvinner Frida ut av Bertholds liv, og han havner etterhvert som flyktningebarn i Norge. Hva skjedde videre med Frida? Overlevde hun krigen, eller havnet hun i en av Hitlers leire? Små spor leder Nina videre i jakten på farmorens liv, og det viser seg å ha vært alt annet enn enkelt.

Interessant og veldig lærerikt om land jeg har besøkt, men ikke kjenner så godt historisk sett. Godt språk, og veksling mellom Fridas historie og forfatterens egne ord fungerer bra.

Overgangsalderen er en periode ingen av oss kvinner kommer utenom dessverre. Jeg sier dessverre, for alt man hører er som regel negativt. Men er det virkelig bare trist og dumt? Endelig kommer det en bok om dette temaet hvor du får svar på hva som skjer og hva du bør gjøre.

Den danske legen Lotte Hvas har forsket på overgangsalderen i flere tiår, og har interessert seg spesielt for skandinaviske kvinners opplevelser av livsfasen. På bakgrunn av disse kvinnenes erfaringer og sin egen medisinske kompetanse, har Hvas skrevet en oppløftende, lettfattelig og grundig bruksbok for alle som vil vite mer.

Les hele omtalen her

Ragnhild var nettopp ferdig med en mastergrad i russisk da hun fikk kyssesyken, 23 år gammel. Tiden gikk, men hun ble ikke bedre. Det viste seg at hun hadde fått sykdommen ME. Hun møter stadig uvitende personer, og har fått mange rare kommentarer i likhet med andre som lever med ulike "usynlige" sykdommer. I boka skriver hun om sin sykdomsdebut samt kommentarer hun og andre har fått. Hun prøver også å tette noen kunnskapshull og tar bl.a. for seg forskjellen mellom kronisk utmattelse og ME, som mange oppfatter som det samme.

Denne boka kunne jeg ønske at hadde vært pensumbok i legestudiene. Ikke bare fordi den handler om ME, men også fordi mye at innholdet tar for seg hvor lite forståelse man kan bli møtt med når man lever med en såkalt usynlig sykdom, både blant helsevesenet og i samfunnet ellers.

Les hele omtalen her

Romanen er blant de tretten som har kommet med på langlisten til Booker-prisen 2020, som ble offentliggjort for en uke siden. Prøver alltid å få lest noen av de nominerte, så det blir flere i den nærmeste tiden.

Shuggie Bain er en vanvittig sterk roman om den unge, ensomme gutten Hugh "Shuggie" Bain, som vokser opp under Thatcher i 1980-årenes Glasgow med stor arbeidsløs, en barndom preget av fattigdom, sosialboliger, fyll og narkomisbruk. Utrolig at den er skrevet av en debutant. En særdeles sterk femmer, dette.

Hvis noen blir nysgjerrige på Douglas Stuart, ligger det en novelle av den skotske forfatteren, som er bosatt i New York, på nettsiden til The New Yorker, som inkluderer et lydspor der forfatteren selv leser (noe han etter min mening forresten gjør veldig bra).