Takk for at Bokelskere.no finnes... og at jeg fant dere. Det har ført til at jeg nå har gjenoppdaget alle mine uleste bøker. Kafka på stranden av Haruki Murakami ble den første av disse "glemte" bøkene jeg tok fatt på. Og jeg ble ikke skuffet! En fantastisk bok. Ikke så ofte jeg leser over 500 sider på 4 dager, men kunne ikke stoppe når jeg først var i gang. Det er en helt spesiell stemning i denne boken. Drømmende, uvirkelig og reelt på en gang. Sitter igjen og kjenner på følelsen av de gode menneskene, de som overskygger alt det vonde og grusomme. Sitter nok i en stund denne :-)
Selv om forfatteren henvender seg til yngre lesere, er det å lese denne boken er fin måte å bli litt bedre kjent med Amalie Skram. Og det ble jeg. Les mer om hva jeg skrev om denne boken etter å ha lest den i mai 2013 i dette blogginnlegget.
En av de beste bøkene jeg har lest på lang tid. Det er mange lag i den, noe berører meg sterkt, noe skjønner jeg ikke helt. Men jeg føler boka er veldig viktig. Jeg føler meg litt sliten, men lykkelig....
-Bur du åleine der du er no? spurde Marlene då dei kom inn i entreen.
-Ja.
-Det passar du nok til, sa ho.
-Det har absolutt sine sider, sa Georg, - Men det er ikkje berre enkelt, heller. Plutseleg sit ein der og er blitt psykopat, utan at nokon var der til å fanga opp faresignala.
I denne romanen, som mest kan minne om en novellesamling, knyttes samtlige historier til menneskene som bor i Murboligen i Odda. Her treffer vi mennesker som drømmer om noe mer enn det som har blitt dem til del så langt i livet. Noen er utro, andre drømmer om å være utro uten å våge å ta spranget fullt ut, og atter andre drømmer om å leve uten å våge det heller. Det såkalte bygdedyret skildres på godt og vondt, herunder sladderen om dem som liksom ikke passer helt inn i det lille samfunnet. Historien om vakre Betsy og skildringen av bygdas syn på henne, som skifter etter hvert som hun blir eldre - selv om Betsy fremdeles er den samme - gjorde sterkest inntrykk på meg.
Historiene har en sjelden nerve, og kanskje skyldes dette at det er mye som vekker gjenkjennelse. Grytten lirer av seg det ene mesterlige personportrettet etter det andre, og dette må virkelig være noe av det beste som er skrevet innenfor genren. Jeg har ingen problemer med å forstå hvorfor nettopp denne boka har fått så mange priser.
Jeg vil spesielt anbefale lydboken, hvor hver av historiene har fått sin egen stemme, tilpasset den enkelte opplesers temperament og personlighet. At boka er skrevet på nynorsk gjorde den bare enda bedre!