Jeg kjøpte den etter tips fra deg og en annen, det har bare tatt litt tid før jeg kom igang. Nå er jeg bare 50 sider inn i den, men den er lovende så langt.
Blind forbannelse av John Saul var tror jeg den første av Casino Grøsserne jeg leste tilbake i ca 1982, lånte den og et par andre av de tidlige bøkene i den serien av den samme venninnen som jeg lånte Isfolket bøker av. Han er en av de forfattere jeg har liste av bøker som jeg kjøper av fra tid til annen.
Nå som Halloween nærmer seg og morder-klovnene har kommet til Norge så tenkte jeg det passet bra å begynne på It av Stephen King. Denne fikk jeg anbefalt her for lenge siden, men jeg har gruet meg litt til å begynne fordi den er så lang. Nå er jeg såvidt i gang og regner med å holde på med den noen uker.
God helg til dere alle!
Skikkelig tøft at du følger Lazy Masquerade. Syns historiene han leser opp er verre enn mange av novellene og romanene jeg har lest før. Blir litt smånervøs når jeg hører på historiene samtidig som blikket mitt flakker fram og tilbake i mitt mørke rom. Venter at jeg skal se noe grusomt i hjørnet av rommet, jeg får alltid sove godt hvis jeg ser på noe lystig etterpå. Har ikke hørt på Urmaker, Corpse Husband og Mr Nightmare før. Er Urmaker og Corpse Husband samme youtuber bare med forskjellige kanaler. Stemmene hørtes temmelig like ut. Føler jeg bør prøve ut Mr Nightmare. Syns Lazy Masquerade også har en skikkelig creepy stemme. Den passer med innholdet og den bare gjør historien skrekkeligere og bedre. Har merket noe med hans youtube kanal. I de forskjellige historiene er det veldig mange som bruker frasen, "Seems a bit off"
Tror man aldri blir for gammel for litt grøss. Det er det som får man til å føles ung og ynkelig. Hjelper ikke om man er stor som en høyblokk når man kjenner gåsehuden reise seg. Det er mange av historiene som føles ekte ut og virker veldig troverdige. Lazy Masquerade har begynt å gi ut mer historier om overnaturlige ting. Syns det er bra bare det virker ekte og jeg har følelsen av at det er noe ute der som man ikke kan forklare.
Jeg leser også av en eller annen grunn alle bøker jeg leser ferdig. Må være tvang eller rett og slett et håp om at det kan bli bedre etter hvert. Får også litt dårlig samvittighet hvis jeg ikke leser en bok ferdig, på forfatterens vegne eller at jeg selv føler meg litt halvert innvendig. Syns selv at Harry Potter bøkene kan måle seg med filmene, er på side rundt 250 i bok 5 i serien akkurat nå. Tror de eneste trilogiene jeg har avbrutt er Adrians Atlas, Clue og Dødsengler. Har selv tenkt å lage en blogg en dag, bøker er jo en fin ting å skrive om. Hvis du har hatt bloggen i 10 år vedder jeg på at du har skrevet en del omtaler osv, virker spennende. Har egentlig bare lest på en bokblogg før, det var Jon Ewo sin. Han skrev lange og fyldige omtaler av bøker han hadde lest men etter hvert sluttet han. Det ble vel for mye arbeid og sånn.
Sarkasme er en spesiell humor ja. Det kan noen ganger være vanskelig å skille mellom humor å bemerkninger, folk med asperger har jo lett for å ta ting bokstavelig. har noen familiemedlemmer som liker sarkasme ganske godt.
Ja syns det virker lovende med filmen The Dark Tower som kommer ut i 2017. Har sett at Idris Elba og Matthew Mcconaughey skal være med samt at Ron Howard er en av regissørene. De to skuespillerne har jeg begynt å like mer å mer mens Ron Howard har gått litt ned i hierarkiet. syns også det kan være en del bråk på kinoen men prøver å holde det ute. Elsker gåsehudfølelsen når lyden bombarderer deg. Hvis man har sånn surround og hjemmekino hjemme blir det jo nesten bedre enn kino. Ser selv ikke så ofte på kino men når jeg gjør det velger jeg en skikkelig bra en. når jeg så Kongens Nei på kino var det bare eldre som så på. det passet veldig bra for de var der for å se på ikke bable. Har ofte litt å si på aldersgruppene som ser på kinofilmen. Det er mange som går fort lei av filmen å begynner å prate om hvor dårlig filmen var eller hva de spiste til middag dagen i forveien.
Skal jaggu meg se på/høre på Mr Nightmare i høst og vinteren som kommer. Da blir det mørke å herlige kvelder framover.
Tusen takk for gratulasjonen. Sorry at jeg ikke fikk sendt fortere.
Ja helt enig. De er oppfinnsomme og revolusjonerende, det er ikke ofte det lever sånne folk som dem.
Det ødelegger ofte litt viss man ser filmen først. Spesielt viss det er en dårlig film. Da vet man slutten samtidig som man har et dårlig forhold til den. Det er også et ekstremt antall filmer som blir lagd basert på bøker. Det virker litt som de lager mesteparten bare for at folk med svakere fantasi skal ha noe å bite øynene i. Det er få filmer nå i dag som blir laget uten en bok de støtter seg på eller en tegneserie.
Ja liker ting som utvikler meg. Deilig med sjokkerende ting enten det er en grøsser eller en roman som virkelig setter sitt spor. Merker at jeg ikke har lagt fra meg å like ytterpunkter ennå.
Skal antageligvis lese Harry Potter og føniksordenen samtidig som jeg leser 22/11/63. Eller så tar jeg en av de først, begge er jo to mursteiner. Er helt enig med deg at jeg antageligvis begynner i november selv om det er litt teit. Kanskje man får en spesiell følelse når man leser i November kontra oktober;)
Boka er visst fra 2011 så den kom ganske nærme når serien kom ut.
Har hørt at Stephen King ofte bruker hovedpersonene sine i noen bøker i helt andre bøker. Han har en hovedperson som går igjen i flere bøker selv om det ikke er samme serie.
Litt spennende at det skal komme en serie som heter The dark tower etter hvert. Baserer seg på boka hans. Må vel se å lese den serien før serien kommer deisende inn på tv skjermen.
Piken som elsket Tom Gordon er den første boken jeg har lest av Stephen King. Dette er kanskje ikke den mest kjente boken hans men likevel slår den ifra seg. Det handler om 9 år gamle Trisha som er ganske stor for alderen. Hun er lei av broren og morens krangling så hun velger å gå bort en stund mens de er på tur. Dette skulle vise seg å bli skjebnesvangert. Trisha går seg vekk å må gjennom mange prøvelser på veien ut fra den store skogen. Denne boken er å anbefale for folk som ikke er så lettskremte. Du kan få en litt klaustrofobisk følelse. Piken som elsket Tom Gordon får meg til å ville lese mere Stephen King. Han har et fint språk som kan gjøre boka mer spennende på steder hvor det går litt trått.
Dette er bokomtalen jeg skrev.
Boka kunne være litt traurig noen steder men ellers så var den bra. Boka var faktisk ganske skummel noen steder. Den viste hvor innbilsk og paranoid man kan bli når man er alene i skogen uten vann og drikke.
Denne boka så lovende ut, men jeg leste den kun ut for å ha lest den. Den er lettlest, men har et alt for enkelt språk og innhold. Hovedpersonens tanker og meninger var så utrolig forutsigbare at det nesten gjorde vondt. Klisjé.
Absolutt :)
Synd å si det, men jeg synes ikke at denne boka var så bra som jeg trodde den sku være. Jeg hadde hørt mye skryt, blant annet at den var veldig morsom. Vel. Jeg irriterte meg først og fremst over språket i boka. Fortellermåten. Det ødela veldig mye for min del. Boka var heller ikke direkte morsom og jeg skjønte jeg kom til å slite meg gjennom den. Jeg ville fullføre, men avbrøt under halvveis. Hvis noen er intr så selger jeg boka
Anbefaler å lese Stephen King i kronologisk rekkefølge, da han bruker mye det samme stedet, og kan ha tidligere personer og hendelser med i senere bøker.
Jeg har ikke lest Stephen King, men nå fikk jeg lyst til å sjekke ut bøkene :) Hører mye på lydbøker på engelsk, så da blir det nok det! Moro å lese meningsutvekslingene deres :)
Hei jeg pleier også å legge inn boken på det språket jeg har lest, det er ikke alle bøkene som har ligget inne på norsk. Da har jeg lagt boken til selv, eller lagt inn med engelsk tittel. Det tok sin tid før jeg fant ut det, men det er ganske lett;)
Ja, det høres helt riktig ut. :-)
De bøkene jeg har lest på engelsk legger jeg inn den engelske tittelen på, både når jeg legger inn bøker og når jeg skriver bokomtaler.
Jeg legger alltid boka inn i den språkversjonen jeg har lest boka i. Dvs at om jeg har lest boka på f.eks. engelsk, så legger jeg inn den engelske utgaven :-)
Enig igjen, Stephen King har en rød tråd, som når forsøkt oversatt, verken er rød eller tråd lenger - dersom oversetteren i det hele tatt klarer å få grep om den...
Det jeg kunne tenkt meg å svare, har du allerede sagt... :-D
Vi er visst av lik oppfatning her ja.
Fantastisk bok!!
Takk. Kanskje jeg får noen frysninger underveis i boka.
House of Leaves er ikke en bok for deg som foretrekker en lettlest bok før sengetid. Det er ikke til å stikke under en stol at boka kan være noe krevende - med over 700 sider krever den muskelkraft, at du holder orden på de ulike historiene som fortelles, samt din evne til å lese baklengs og opp ned. Til gjengjeld vil den utfordre ditt syn på hva en bok er, og hvordan en historie kan fortelles.
Boka er spekket med mystiske formateringer og innviklede fotnoter, som krever at du må jobbe for å få tak i historien. Hva du får ut av historien kommer i stor grad an på hvordan og hvor hardt du jobber med den - den kan leses som en skrekkhistorie, en kjærlighetshistorie, eller som en gåte som må løses (og sikkert en rekke andre måter). Men uavhengig av hvordan du velger å lese den, krever den at du lar deg rive med.
Etter å ha fullført boka brukte jeg mye tid på diskusjonsforumer for å høre andres tolkninger av historien, samt undersøke om det var gåter eller mysterier som hadde gått meg hus forbi. For å få maksimalt ut av denne boka tror jeg den burde leses om igjen, mens man fremdeles har teorier og tanker fra første gjennomlesning friskt i minne. For meg blir dette å kreve for mye, men jeg har skrevet med tankene og teoriene mine om lysten byr seg senere (: