Bokelskere.no

Har ikke lest dem selv, men jeg har lyst:)
Temeraire- Serien av Naomi Novik Jeg vil også anbefale The Hunger Games selv om det ikke er fantasy:)

"Om dette kommer av ansiennitet eller skinnhellighet er usikkert."

Det er faktisk ikke så usikkert. Og svaret er "ingen av delene".
Det korrekte svaret er "historie".
Tore Rønning har en lang historie her inne, hvor han har vært meget ufint mot sine meddebattanter.
At han så slettet alle diskusjoner han hadde startet (og alt annet han hadde skrevet, såvidt jeg kan se) og trakk seg ut av forumet med brask og bram, var i og for seg en løsning på problemet.
At han bestemmer seg for å komme tilbake igjen, er greit nok.
At han så velger å fortsette med nøyaktig samme måte å "diskutere" på, gjør at de som har vært her en stund ikke ser ham som "Tore Rønning, nybleven medlem i bokelskere.no". Vi ser ham som "Tore Rønning, han som ikke respekterte den Kardemomme-loven som gjelder i trådene her inne".

En må vel vente å møte litt motgang når man velger å ordlegge seg slik du gjør. Innlegget ditt hører nok snarere hjemme i et kommentarfelt på t.d. dagbladet enn her på bokelskere, som i første omgang er et vennlig og imøtekommende forum.

Sa jeg vennlig? Det er jo litt interessant å se på alle de selvrettferdige bokelskerne som tydligvis har startet en heksejakt mot deg. Sensuren er på plass. Man kan ha ulike meninger, men bare innenfor de trygge rammene. Går man utenfor disse rammene reiser fariseerne seg i harme. Til tross for at de ikke er noen klare rettningslinjer for bruken av forumet, er det tydligvis mange som ser på seg selv som moderatorer. Om dette kommer av ansiennitet eller skinnhellighet er usikkert.

Når det er sagt må jeg tilstå at jeg ikke helt skjønner hva som driver deg. Hvorfor bruke tid (som du sier at du ikke har) på å skape dårlig stemning.

Nei. Det er faktisk veldig fint å leve et liv uten å forvente at alle andre skal like eller lese det samme som meg (eller følge min standard). Ofte er det berikende å høre hva folks oppfatning er, uansett om de har lest noe eller ikke. Det som blir trist, er hvis andre ikke føler seg anerkjent eller verdsatt fordi noen, for eksempel du, tror at deres liv er litt trist når de velger annerledes enn deg. Har du forresten fått med deg hva Søren Kierkegaard skriver om å hjelpe den andre?

Men det beste livet har å tilby er vel framleis ei subjektiv oppleving? Det er ikkje alle som elskar Dostojevskij som deg, og nokon vil kanskje til og med meine at bøkene hans er direkte uinteressante.
For nokon er bøker ei verkelegheitsflukt, for nokon er det avkobling og nedstressing, for andre er det dei store kulturelle eller emosjonelle opplevingane dei ynskjer. Eg kan ikkje definere kva andre skal oppnå ved å lese, men eg gler meg over at andre finn samme glede som meg ved å lese. Fleire av mine gode venner har ei litteratursmak som skil seg mykje frå min, men vi har likefullt glede av å snakke om våre gode (og til tider svært ulike) leseopplevingar.

Og når det gjeld kommentaren min om medlidenheit, så forsto eg sjølvsagt kva du meinte i ditt innlegg, eg var berre i humør til å vere litt vanskeleg :)

Jeg foreslo for deg at du kunne la være å stille spørsmålene. Deretter foreslo du for meg at jeg kunne la være å svare på dem. Dermed skulle vi vel være omtrent like arrogante.

Jeg er nok mer ivrig på å forsvare en, for meg, god bok ennå rakke ned på en annens favoritt, ja :-)

Uenigheter er vel egentlig det som gjør en diskusjon interessant så det er jeg helt enig med deg i. Å diskutere er gøy, så lenge man respekterer motparten som du sier.

Jeg har nok litt problemer med å diskutere om en bok er god eller dårlig, rett og slett fordi jeg mener at de fleste har en veldig subjektiv oppfatning av boken. I tillegg mangler jeg nok en del kunnskap som gjør det mulig å diskutere det objektive. Men å diskutere hvorfor jeg synes den er god eller dårlig hender det jeg prøver meg på. :-)

Jeg er gift med en person jeg har respektert i bortimot 50 år. Han leser aldri skjønnlitteratur. Jeg møter ham med forståelse både titt og ofte, og medlidenhet iblant, men aldri på grunn av lesevanene hans.

Hva du er ute etter her, er jeg ikke helt sikker på, men var det ikke en ide at du snart begynte å bruke Bokelskere til noe annet enn å stille merkelige spørsmål? Legge inn bøker, for eksempel? Du står oppført med null bøker lest - det virker ganske eiendommelig for en bokelsker som brifer med Dickens og Turgenjev og etterlyser "en viss standard".

The Gentleman Bastard - Scott Lynch
Riyria Revelations - Michael J. Sullivan
The Night Angel Trilogy - Brent Weeks
The First Law - Joe Abercrombie
The Farseer Trilogy - Robin Hobb
The Black Magician - Trudi Canavan

Er serier jeg har likt godt! :)

Er du nå der igjen? Ute etter å provosere, mener jeg.
Leve et liv uten en viss standard. En standard definert av hvem? Tore Rønning formodentlig. Livet har så mange fasetter og verden så utrolig mange ulike mennesker. Tror du f.eks. at store deler av verdens befolkning mener de lever et trist liv uten en viss standard fordi de ikke har hørt om Dostojevski? Mener du videre at en stor del av Bokelseres medlemmer lever et mindreverdig liv fordi de leser Sandemo og Hislop, ikke russiske tungvektere? Hva vi leser forteller kanskje noe om hvem vi er, men lite om livet vi lever. Akkurat nå koser jeg meg med Wassmo, lever jeg et liv med en viss standard? Og gud bedre, hadde jeg lest bibelen og ei bok kjøpt på Rema 1000, tror jeg livet mitt ville vært svært så høyverdig og interessant for det. Og jeg har heller ikke behov for å fortelle andre hva kvalitet er, det kan de sikkert definere selv. Men fri og bevare meg for slike litterære snobber som deg. Du går glipp av utrolig mye gutten min. PS. Jeg ble ikke provosert, fikk bare lyst til å svare.

Hadde det ikkje vore litt trist om alle hadde levd etter din standard?
Eg forstår ikkje heilt kvifor ein skal møte andre med medlidenhet fordi dei les andre bøker enn det eg (eller du) gjer? Medlidenheiten min sparer eg til dei som treng den, og litteratursmak er ikkje eit av kriteria som blir vurdert før eg "deler" den...

Ja, jeg klarer fint å respektere folk selv om de leser andre ting enn meg, og nei, jeg føler ikke noe behov for å skryte av tungvekterne jeg selv har lest. Det er forøvrig ingen automatisk motsetning i å lese Dostojevskij og kiosklitteratur. Mange ser ut til å klare begge deler.

(Fun fact: både Dostojevskij og Bibelen er på pensum på litteraturvitenskap ved UiO).

Her trekker du veldig mange konklusjoner uten å ha det nødvendige grunnlaget.

At bibelen er "eventyr" er en "sannhet" mange kommer trekkende med hver gang noe skal diskuteres. Og argumentene er bestandig "fordi det er eventyr". Som jeg vel har sagt tidligere her inne, den største forskjellen på "gud" og "vitenskap" er at gud vet at vitenskapen finnes.

At du deretter føler at du må trekke frem "gamle" forfattere for å vise hva litterær kvalitet er, fremstår som mer "skryt" enn noe annet. Men, jeg skal selvfølgelig ikke nekte deg å skryte, hvis det er noe du har behov for.

Jeg synes det er mye verre at du skjærer alle som av en eller annen grunn ikke leser, eller leser noe du ikke liker, over en kam.
Det er direkte respektløst både mot dem som har tatt et valg om at de vil lese andre ting enn "din" tunge litteratur, OG mot dem som av en eller annen grunn ikke kan/vil lese.

Det er selvfølgelig interessant å lese at du mener dette med litterær kvalitetsfølelse er en form for "oss" mot "dem", hvor du automatisk tar det for gitt at alle her inne er enig med deg.
Som hersketeknikk er det selvfølgelig en velkjent metode, men som debatteknikk virker det litt hjelpeløst.

Sånn sett fra et psykologisk synspunkt finner jeg det mye mer interessant å diskutere hvorfor enkelte, istedenfor å starte en diskusjon med et spørsmål og egne tanker rundt det, ofte velger å starte en diskusjon med en provokasjon, for deretter å bli lettere forundret over at folk reagerer.
For skal vi først snakke om "livsstandard", så må vel DET si ganske mye om både standard og kvalitet?

Veldig enig med deg. Jeg kan til og med la meg imponere/begeistre over personer som leser utypisk litteratur. En direktør som leser Morgan Kane, en fjortis som leser Hamsun eller bestemor som leser SciFi; - det er jo så spennede!
Men selv om jeg ikke dømmer folk etter bokhyllene, betyr det ikke at jeg ikke kan la meg rive med i diskusjoner om gode og dårlige bøker!
Vi burde ikke være redd for uenigheter, så lenge vi tålererer og respekterer forskjellene.

Dårlig smak er subjektivt så jeg holder meg unna å mene så mye om andres smak. Siden jeg leser mye forskjellig er jeg også innom bøker som sikkert blir sett ned på av noen, derfor er jeg kanskje ikke rett person til å si noe om dette. Jeg tar meg uansett friheten til å fundere.

Det kunne aldri falle meg inn å dømme noen på bakgrunn av hva de liker å lese. Om de leser Donald så kan det hende de har en jobb som krever så mye at de ikke har overskudd til å lese Proust. Kanskje de leser serieromaner fordi de må være oppmerksomme på barn eller familie rundt seg og derfor ikke finner roen til å fordype seg som de vil i Hamsun. Terje er muligens veldig interessert i Russland, men han liker å reise og snakke med menneskene der, mens han leser en av de nyeste chick-lit-bøkene hjemme.

Mennesker er så spennende og komplekse at det krever litt mer enn lesevaner for å se hvem de er. Heldigvis. Bøker sier kanskje noe om interessene til leseren, men det sier veldig lite om hva slags person det er.

Behov for å vise de at jeg vet bedre har jeg heldigvis ikke, jeg har heller ikke noe sympati med de. Det sparer jeg til de som trenger det.
For meg er det mer trist å tenke på alle menneskene jeg ikke hadde blitt kjent fordi jeg mente de ikke hadde en høy nok standard på lesestoffet. Det er trist det.

Som bokelskere har vi vel alle også interesse for ord og språk. Jeg har forvillet meg litt inn på Facebook og har der "startet en liten serie" om norsk i engelsk . Jeg vet ikke om noen har interesse av det, men jeg forsøker meg med å legge den ut her. Dersom det ikke er noen interesse, så forsvinner vel bare alt etter noen dager.

Det er mange som irriterer seg over utstrakt bruk av engelske ord og uttrykk i norsk språk, og jeg er kanskje en av de som vil luke ut engelske ord mest mulig. Men har/ er det bare den veien? Kanskje er det vel så mange ord fra norsk i det engelske språket!
Her begynner jeg med en liten serie om norsk i engelsk. Og det første ordet er ett vi alle kjenner og vet kommer fra norsk, nemlig ordet SKI. I min ordbok står det forklart: redskap til å gli på snø med. Den opprinnelige betydningen er kløyvd ved ( -stykke). Mye mere kunne vært sagt om dette ordet, men jeg stopper her.
Flere ord kommer etter hvert.

Gå til min liste og se selv..

Det er mange gode der ute, men den jeg vil anbefale er Poison Study av Maria V. Snyder. Leste akkurat første bok i serien, og kan ikke slutte å tenke på den. Absolutt en av mine favoritter!

Anbefaler Robert Jordan, Robin Hobb, Naomi Novik, Brad Sanderson og Neil Gaiman:)