Bokelskere.no

Som hestegær'n jente i min barndom, så gikk det mye i Pennyklubb- bøker, om og om igjen. Hadde mine favoritter, blant annet serien om Stalljentene, og serien om Pride (husker ikke om serien hadde noe spesielt navn). Ble en del TL-klubb- bøker også, men disse hadde ikke like mye sjarm som Pennybøkene. Og enda tidligere så var Disneybøkene en stor favoritt, disse tynne bøkene med masse bilder i. Kan ikke huske at jeg ble lest noe særlig for da jeg var liten, men var raskt ute å lære å lese selv. Var en stor dag da jeg fikk lånekort på biblioteket og kunne låne uhemmet og vilt. Husker fortsatt den dagen som om det skulle vært i går.

Er glad jeg har beholdt evnen til å drømme meg helt bort i bøker jeg leser, akkurat som jeg gjorde da jeg var barn. Første gang jeg leste Ringenes Herre- trilogien, fulgte jeg tett på brorskapet hele veien, det var nesten som om jeg var der sammen med dem. Det var så levende for meg og så ekte at den dag idag så har jeg de samme bildene i hodet (selv etter å ha sett alle filmene). En bok jeg bare må lese minst en gang i året fortsatt, absolutt fantastisk bok, og forfatter! Anbefales til alle som ikke har lest den :)

En herlig tråd! Er betryggende å lese at det ikke bare er meg som er litt småtullete når det gjelder bøker, at det ikke bare er meg som "rydder" litt i hyllene på bokhandelen og retter på bøkene hjemme hver gang jeg går forbi bokhylla mi. Det er ikke bare meg som går i en bokhandel for å kjøpe èn bok, men kommer ut med handleposen full. Etter jeg fant dette forumet, har jeg oppdaget mange perler i form av bøker som jeg aldri før har hørt om eller vurdert, men som jeg plutselig elsker! Jeg vil rette en stor takk til alle medlemmer her som så villig deler kunnskap og meninger, for å ikke snakke om bøkene de elsker! Er så herlig å ha folk jeg kan dele bøkene mine med og som jeg vet er like lidenskapelige / besatt som jeg er selv :)

Zoey sliter fortsatt som tenåring og som vampyr in the making... Litt i overkant mye guttepjatt. Men det kommer nå frem en logisk grunn for hvorfor det ikke er så lett å velge en. Jeg er glad for at handlingen går fremover, dog litt trægt i denne. Kommer til å fortsette med serien og er godt fonøyd med slutten. Lettlest vampyrlitteratur må til innimellom ;)

Noe av det første jeg tenkte da jeg hadde lest 4-5 sider i Trollkrittet var at det er helt utrolig at denne boken først ble utgitt i 1948. Den er ulik fra noen annen bok jeg har lest, og har virkemidler jeg syns var utrolig fengslende. En flott bok som jeg tipper vil fenge veldig mange barn.

Hei Aslak. Egentlig synes jeg det er morsomt med provoserende spørsmål. Bortsett fra den fyldige refleksjonen til Kjell Guldbrandsen som kom for et par dager siden, var vel reaksjonene som en kunne forvente. Du er jo et kjent fjes med en viss kjendisfaktor, og da kommer det vel mest etterplapring etter et så tydelig og til dels moralistisk utspill. Mange vil jo være på parti.

Jeg kunne fristes til å nevne noen grunner til at flere enn Kjell G, meg og noen på sytti pluss (hvis de teller, da) burde kunne finne interessante elementer i "En glad gutt" . I fortsettelsen av Kjell Gs poenger kunne jeg nevne noen viktige referanser

1. Bård Skolemester representerer en lærertype som fortsatt er så viktig at en i Vestfold har oppkalt en pris etter ham. Jeg tror den utdeles årlig etter kriterier med klar referanse til Bjørnsons romanfigur.
2. Den klassiske konflikten mellom Bård og hans bror Anders, der stridens eple er et arvestykke i form av et gullur. Dype brødrekonflikter finnes flere steder i verdenslitteraturen, og i Bibelen har vi jo et par: Kain og Abel, Jakob og Esau. Men det er vel kanskje også lesning best egnet for sytti pluss?
3. Noen sanger og dikt finner en også, best kjent i dag er vel "Kom gutten til bukken" og Bård Skolemesters sang "Elsk din neste du kristensjel", tonsatt av bl.a. Thomas Beck og av Sparre Olsen.

Ellers vil jeg nevne at det knapt finnes noe mer sitert åpning av noen norsk roman enn: "Øyvind het han og gråt da han ble født ..."

Ja, Aslak, jeg vil på alvor mene at dette er en bok verd å lese, og jeg er enda ikke fylt sytti (selv om det nærmer seg, det skal innrømmes)

Eg veit ikkje heilt om "Finnes det noen i hele Norge under sytti som på alvor mener at dette er ei bok verd å lese?" er den beste måten å stille spørsmålet på: Det er ikkje så vanskeleg å sjå at denne bondeforteljinga av Bjørnstjerne Bjørnson fell igjennom samanlikna med mykje anna litteratur - slik mykje såkalla stor og populær litteratur i dag neppe vil tåle tidas tann. Men skriving og lesing skjer ikkje i eit vakum. Bondeforteljingane representerte, då dei kom, noko friskt og nytt i litteraturen og - viktigare - tok standpunkt for den veksande rørsla av bønder, i opposisjon mot embetsmannsveldet. Vidare kan bondeforteljingane lesast som ein fyrste etappe i Bjørnsons forfattarskap og ein føresetnad for den kritiske realismen (som Bjørnson innleiide her i landet, med "Redaktøren" og "Kongen"). Bjørnson uaktuell? Også i dag diskuterer vi ytringsfridom, kongedømme, terrorisme, religiøs fanatisme og moral. Bjørnson sine synspunkt tåler å bli med i dagens debatt - som vi sjølvsagt lyt føre ut frå dagens premissar, men aldri utan feste i historie og perspektiv framover, nettopp slik Bjørnson debatterte. Og forresten: Innleiingskapitlet, om Marit og bukken, tåler gjensyn, og bør framleis vere del av den grunnleggjande litteraturkunnskapen til norske skoleelevar.

Denne boken er helt fantastisk! Alle menneskene, hendelsene og småhistoriene er herlige, og jeg elsket den fra begynnelse til slutt. Det er en nydelig kjærlighetshistorie, som er både vakker, trist og morsom. Jeg leste den da jeg var på øyhopping blandt de greske øyene om sommeren i forifjor, så jeg var virkelig i ånden. Da jeg kom hjem så jeg filmen, men den synes jeg var skikkelig dårlig. Jeg har litt problemer med at ting blir gjort annerledes fra boken som blir filmatisert, og i dette tilfellet har de gjort om ting helt! Det blir helt feil for meg, så derfor vil jeg ikke anbefale filmen (selv om vakre Penelope Cruz som jeg liker så godt er med). Men boken er blandt mine favoritter.

Det er flere år siden jeg leste denne boken sist, men stemningen i denne boken er til å føle på. En bok jeg ikke glemmer og skal lese igjen

Kaptein Corellis mandolin har jeg hatt stående ulest helt siden 2002. Av en eller annen grunn har det ikke blitt til at jeg har tatt den fram tidligere. Jeg har jo aldri manglet bøker, jeg har alltid hatt en haug og velge mellom - så den har nok rett og slett bare blitt litt "glemt". Men nå, etter 8 års venting, ble den endelig lest! Nå i ettertid har jeg mest lyst til å ta boka og slå meg selv i hodet med den, som straff for at jeg ikke tok den fram tidligere! Godt jeg ikke har visst hva jeg har gått glipp av. :)

Flott bok som både er morsom, varm og realistisk, med minneverdige karakterer og brodder av satire. En idyllisk bakgrunn står i kontrast til den brutale og blodige virkeligheten. En godt gjemt og lenge glemt bokskatt fra hyllene mine, som jeg gjerne leser igjen ved en senere anledning.

Synes denne serien har blitt mye bedre og mer spennende enn jeg trodde etter de første par bøkene. Denne var den beste hittil, likte godt at noen av kapitlene var fortalt fra ståstedet til andre enn Zoey.