Bokelskere.no

Mia er 17 år og blir diagnostisert som manisk depressiv. Boken er delt inn i tre deler: Høst, vinter og vår. I disse delene er hun henholdsvis manisk, depressiv og til slutt noe midt i mellom. Hun er ut og inn på psykiatrisk avdeling og går til tider på mye medisiner. Midt opp i alle dette forsøker hun å finne ut av hvem hun er, og stiller spørsmål til diagnosen hun har fått og bruken av medisiner.

Løes bruker språket på en utmerket måte når hun skiller mellom de ulike sinnstilstandene Mia befinner seg i. Boken virker svært troverdig, og jeg kan ikke si annet enn at jeg likte den veldig godt.

Oh yes, en verdig avslutning på den beste trilogien på svært lenge. For glemsomme personer som meg, er det en trøst at viktige elementer fra de tidligere bøkene flettes inn i handlingen uten at det virker kunstig. Boka skjemmes av en del trykkfeil, det er synd. Det er faktisk ikke greit å blande navnene Erik og Elias i denne fortellingen...

Sååå glad for at Marlena er tilbake! Litt smartere enn før, men så er hun snart sexten også. Hun får seg en smekk, men kommer sterkere tilbake. Fine greier. Men kjære forlag, hvorfor trykker dere en blurb på forsida om at dette også er for jenter som bare leser moteblader og blogger? Tror dere det for dem til å syde av leselyst? Eller at jenter som allerede leser bøker tror dette vil være noe for dem? Noen ganger gjør dere formidlingsjobben svært vanskelig...

Dette var bra! Ikke bare er boka morsom, den viser på en utmerket måte hvor utrolig snevre de sosiale rammene for unga er. Hvor håpløst det er å passe inn om du ikke er helt A4 og vel så det. Liker også at det faktisk er oppegående voksne i denne boka, for de finnes vel, de? Ikke alle lærere og foreldre er idioter? Litt klisjeprega mot slutten, men det tåler vi. Utmerket mellomtrinnsbok, tenker jeg.

Siri Pettersen er en tøff forfatter! Etter suksessen med bok en skal det mot til å gjøre bok to så anderledes. Og jeg likte det ikke. Jeg ville ha mer av det samme. Men det gikk fort over. For jammen løftes ikke historien enda et par hakk. Spenning, usikkerhet, frykt og tankeeksperimenter, du blir ikke uberørt av å lese denne! Tror jammen hun kommer til fikse bok tre også, jeg. ;-)

Husker de godt, enda jeg leste dem mens jeg enda bodde hjemme. Det må jo bli 25 år siden ... Så de har festet seg :)

Så herlig å lese :) Jeg fant nylig hele serien på loppemarked til tre kroner boken. Gleder meg virkelig.

Takk for en god og utfyllende omtale! Denne boken fikk jeg lyst til å lese.

Jeg var for øvrig en av dem som en gang i tiden trodde på kiropraktikk, og jeg har sløst bort over fem tusen kroner på behandlingen. Kiropraktoren lyktes i å overbevise meg om at det var noe fysisk galt med kroppen min ved å vise til at jeg blant annet hadde en liten forskjell i benlengde. I ettertid vet jeg at dette er normalt, og det beste jeg gjorde for meg selv var å slutte på klinikken og gå ut fra at psykiske faktorer var årsaken til smertene.

Enig. Og det jeg kanskje liker aller best, er oppgjøret med alle mytene; "alternativ behandling er naturlig og dermed ikke farlig", "det virker for meg", "det må være noe i det når folk har brukt det så lenge". Godt å få noen argumenter mot dette.

Synes også boka er saklig og god, en skal lese med svært negative briller for å føle seg angrepet også som alternativtilhenger. Samtidig må det jo være lov å more seg over beskrivelsen av homeopatisk behandling med uttrekk av Berlinmur... ;-)

Det synes jeg var en veldig smal lesing av boka. Jeg baker og strikker (faktisk strikka jeg meg gjennom det meste av lesinga) og lager mat fra bunnen av, men Breen fikk meg til å tenke over hvorfor dette er viktig for meg. Har det med samfunnet jeg er en del av å gjøre eller er det selvstendige valg? I disse valgfrihetstider er det viktig å sette fokus på at ingen av oss lever, eller velger i et vakum, synes jeg. Vi blir påvirka av omgivelsene enten vi vil eller ikke. Alle sammen. Og jeg oppfatter ikke at Breen kaller noen av oss usolidariske. Tvert i mot. Vi trenger slett ikke være enige med hverandre bare fordi vi har samme kjønn, men vi skal være klar over hva vi gjør og hvorfor.

Oh yes! Litt krevende å komme inn i, men sååå verdt det! Spennende, original, utrolig levende univers og den ene uventede tvisten etter den andre. I like!

Erotiske noveller for ungdom? Joda, det er erotikk i massevis her. At ungdom vil lese dem, er jeg ikke i tvil om, det er ikke så mye "lovlig" erotikk for aldersgruppa. Og det er så vidt gode noveller, selv om jeg synes det ikke alltid holder. Men jeg reagerer på to ting. 1: Hvorfor er sex mellom voksen mann og ung jente overgrep mens voksen kvinne og ung gutt bare er spennende? Det skurrer for meg. 2: Hvorfor må novellene være så like? Så lite spennende? Er det ikke rom for mer avansert handling og språk eller er det sammensetninga som gjør at det oppleves sånn? Alt i alt sånn passe fornøyd.

Hovedpersonen er ulykkelig. Hun har flyttet fra venninnen og foreldrene har slitt i ekteskapet. Mye av de samme følelsene gjennom hele boken. Mest troverdig finner jeg beskrivelsen av småbarnsstell når hovedpersonen er barnevakt. Forelskelsen i barnsts far er delvis til å tro på, men høydepunkt og avslutning finner jeg helt umotivert.

Kjedelig, kjedelig, kjedelig! Det er nok dessverre den totale oppfatningen av denne boka, samt forfatteren. Dette er forfatterens andre bok som er oversatt til norsk, og jeg håpet at forfatteren hadde lært litt mer om å skrive en god krim i løpet av forfatterskapet, da det har gått noen år i mellom disse to bøkene som er oversatt til norsk. Men det ser ikke ut til det dessverre.

Forfatteren er veldig stor i hjemlandet, Finland, samt i flere andre land. Jeg forstår ikke det, da det er uendelig mange andre forfattere som klarer å skrive mye bedre krim enn dette. Hun har skrevet mange bøker i denne serien, og de aller fleste er vel bestselgere. Merkelig! Da må de finske leserne være i stor mangel av god krimlitteratur! Dette er langtekkelig, intentsigende, kjedelig, lite sammenhengende historier, blir for lite kjent med politi Maria Kaillo, fraværende intensitet. Kort sagt en bok jeg angrer på at jeg begynte på. Denne forfatteren får absolutt ingen flere sjanser hos meg.

Boka handler om innvandrere i Finland, integrering og rasisme. Om unge muslimske innvandrerjenter som forsvinner.
Et spennende og stadig aktuelt tema som jeg hadde forventninger til. Omslagsbildet gjorde også at jeg fikk forventninger om en spennende krimbok.
Forfatteren var ny for meg.

Leena Lehtolainen viste seg å skrive temmelig omstendelig og ensidig. Alt som skjer i boka, blir kun sett fra politietterforskeren Maria Kallio sitt synspunkt. Masse oppramsinger om hva hun gjør, ikke gjør, hva hun tenker og ikke tenker om det aller meste. - Det ble rett og slett i kjedeligste laget.
Bare tørr etterforskning med tørre, lite livaktige etterforskere, intervjuer av vitner og mistenkte gjennom hele boka, etter min mening for dårlig krydret med oppramsinger av hverdagslivet til Maria Kallio, - helt til slutten, der det endelig begynner å skje noe dramatisk. Men det hjalp ikke. Helhetsinntrykket er og blir "i kjedeligste laget" for meg.

Igjen må jeg slå fast at de beste krimbøkene er de som også lar oss komme inn i forbryternes hoder, slik at vi får ta del i forbryternes gjerninger, ved siden av å følge noen etterforskere i hva som gjøres for å oppklare forbrytelsene.

Slett ikke dum ungdomskrim! Selv om jeg tidlig gjetta hvem den skyldige er, var det uklare momenter nok til å holde spenningen oppe. Og hovedpersonen er akkurat så teit og uansvarlig at han er en troverdig tenåring. ;-)

Dette er en av de beste lydbøkerne jeg har hørt. Jeg har ledd så jeg har grina... Siden jeg er i fra Senja, likte jeg at boka var på dialekt og plassene som ble nevnt er også kjente for meg.

Endre Lund Eriksen er god til å skrive om viktige temar på en morsom og lettfattelig måte. Nå har han gjort det igjen. Herlig om Arvidsjaur (!) og Indiane, 12 år, den sommeren da pappaene deres ble litt sånn kjærester. En uvant situasjon kan du trygt si - og hva med følelsene de har for hverandre? Men virkelig komplisert blir det ikke før Arvids bestevenn Frank dukker opp... Veldig viktig bok i en tid da "homo" er av de mest brukte skjellsord blant unger i barneskolealder!

Denne boka er mye bedre enn jeg forventet, herregud, tenkte jeg med meg selv, dette er Stephen King, som du ikke har lest noe av, knapt nok sett noen av filmatiseringene, er han så god som dette? Hver eneste gang? Da har jeg fått en ny oppgave: Lese mer av Stephen King.