Bokelskere.no

Uff! Klarte å rote meg til mammutsalget bare for å se.... Det ble 18 lydbøker det gitt! Mest krim, men også Blå og Przewalskis hest av Maja Lunde og Ekko av Lena Lundgren. Jeg har iallfall noe å lytte til framover :)

Jeg forhåndsbestilte Annie Ernaux "Sommeren 58" og "Den unge mannen" pluss Simone de Beauvoir "Misforståelse i Moskva" da jeg kom over en Mammutside for noen dager siden. Jeg følger egentlig ikke med på salgene.
I dag plukket jeg også med meg Jon Fosses "Septologien" siden jeg passerte en butikk og ikke klarte å la være.

Eg har ikkje noko å utsetje på boka. Las ho ut på nokre dagar. Fin oppleving å følgje Julie på livsferda. Boka er lettlesa, med store bokstavar og korte kapittel. Hoem skriv vakkert og poetisk, og klarer ved fleire høve å gjere meg rørt. Takk!

Familieleksikon var en flott bok, du kan glede deg til den :)

Ja, det hender dessverre at perioder med lav motivasjon eller tid til lesing inntreffer. Jeg har funnet ut at for meg så er januar og februar gode måneder å lese mye på. Andre tider på året kan være mer varierende, fordi det skjer mer da. Du kommer sterkere tilbake! Fortrolighet virker som en interessant bok, den må jeg sette på leselisten.

Akkurat nå leser jeg Dyprød hibiscus, av Chimamanda Ngozi Adichie. Den leser jeg både fordi den har stått på leselista mi en stund, men også fordi februar er Black History Month. Dette er den 5. boka jeg leser av henne (og jeg har to til på ønskelista). Denne boka er hennes debutroman, og blir allerede omtalt som en moderne klassiker. Den handler om femten år gamle Kambili og hennes bror, Jaja, som lever med en tyrann av en far - under religionens svøpe. Handlingen er fra Nigeria, og familien er veldig velstående.

Jeg har også et langtidsprosjekt hvor jeg hører på Og bakom synger skogene, av Trygve Gulbranssen. Boka er fra 1933, og er første boka i en trilogi. Trilogien er oversatt til mer enn 30 språk og har solgt over 20 millioner eksemplarer. Med andre ord en av Norges mestselgende bøker, men også ukjent for mange av oss. Dette er omfattende bøker, første bok står listet opp med 871 sider. Derfor syntes jeg det er fint å høre den på lydbok (11 timer). Teksten egner seg godt til lytting synes jeg, og jeg liker boka veldig godt så langt.

Ønsker alle en god helg!

Det hørtes ut som gode bøker du har kjøpt deg. Dahl er en god forfatter, har lest fars rygg i fjor av han likte den veldig godt. Ginzburg har jeg også lest en bok av som jeg også likte ganske godt. Nilssen har jeg også lest noe av. Henry ikke så langt, men det kan jo fortsatt skje. Bokhandel er koselig da, viktig å støtte de. :)

Håper du en god lesning og ha en god helg :)

I det siste har lese motivasjon vært særdeles lav kan hende det har med lite struktur å gjøre og at man ikke har nøyaktig mål i forhold til lesning med hvilke bøker osv. I tillegg holder vi på å pusse opp kjøkken og det tar lengre tid enn tenkt, så ja det mye som skjer om dagen kan du si. Men i dag fikk lest ferdig fortrolighet av Katie M Kitamure som er en lesesirkel bok til neste onsdag, som jeg likte, men også en sær bok som jeg må fundere over videre. Ellers har jeg flere bøker som venter av Skybäck, Strøm og Aleksisiijevitsj.

Hva leser du denne helgen?

Ønsker alle en fin helg :)

Jeg leste boka for flere år siden, men siden jeg har en Are Kalvø-periode så ville jeg høre den på lydbok også og det angrer jeg ikke på! Det er helt fantastisk å høre den lest av Are Kalvø selv og jeg lo høyt på bussen flere ganger! Anbefales varmt til alle!

Hei alle!
Da settes det sluttstrek for Alexander Wolf, men ikke for POP-UP lesesirkelen.

En kort oppsummering av egen erfaring:
Målet var i utgangspunktet å engasjere og å tilpasse opplegget for både uerfarne, som meg selv, og de som har flere lesesirkler bak seg. Om jeg lyktes med dette i gjennomføringen er ikke jeg den rette til å svare på, men jeg vil si, at jeg helt sikkert vil gjøre dette igjen. Jeg har kost meg.

Jeg mener boken er perfekt for samlesing, for refleksjon og analyse, både pga lengden og på grunn av alt som ikke skrives, men som kan leses mellom linjene.
Jeg kunne gjerne filosofert ennå mer om hvordan disse karakterene har valgt å leve sine liv og om årsaken til deres valg, men skjønner at dette ikke er stedet for denslags.

Jeg hadde nok en urealistisk forventning om større deltagelse i diskusjonen, men det hindrer meg ikke i å være tilfreds med oppslutningen. Takk til alle som var med. Om noen fortsatt ikke har fått delt det de har på hjertet angående boken, er det selvsagt ennå mulig å kommentere eller skrive et innlegg.
Vi får aldri vite om Wolf faktisk «tok sitt eget liv» på slutten, om han gikk inn i denne situasjonen vel vitende om utfallet, men sånne ting appellerer til nysgjerrigheten og gjør dette så spennende å dykke ned i.

Nå er POP-UP sirkelen etablert, og det er fritt fram for enhver å ta initiativ. Har du en bok du kunne tenke deg å lese sammen med andre, er det bare å poppe opp. Du bestemmer og leder deltagerne gjennom boken på din måte. Torill har til og med laget en egen liste for opplegget POP-UP lesesirkel, hvor bøker kan legges til etterhvert.

På gjenhør alle bokormer!

Jeg oppfattet ham bare som den som reddet Alida ut av elendigheten, men kan jo være du har rett. Hva gjør at du kom på ham som en tvetydig person? Jeg oppfattet det slik at armbåndet kom "fra" Asle (via jenten i Olavs Draumar som mistet det på Bryggen). Alida oppfatter det som en gave fra Asle. Dermed blir det noe "sjebnebestemt" eller "magisk". Jeg oppfatter det slik at Jon Fosse er sterkt influert av mystikken (åndelig tradisjon).

Kveldsvævd.
I Trilogiens siste bind fikk jeg svar på flere spørsmål fra de to foregående, slik Torill er inne på i sitt innlegg for noen dager siden. Likevel er det fortsatt er del hendelser som det knytter seg mysterier til. Særlig lurer jeg på Åsleiks rolle i de to siste bindene. Er han bare en vennlig og hjelpsom mann eller i bunnen en tvetydig person med tvilsomme hensikter? Er armbåndet som dukker opp igjen i siste del fra ham eller Asle?

Takk, veldig fint å høre at du fikk noe ut av det. :)

Jeg er ganske grønn selv når det kommer til det tekniske. Jeg har deltatt på møter hvor de har presentert arbeidet med denne metadatabrønnen og utfordringer, og jeg har hengt sånn delvis med, men er ikke i stand til å videreformidle alt som ble sagt, haha! Bare de meget store linjene.

Jeg skjønner godt problemet, jeg har hatt samme erfaring sjøl når det gjelder eldre faglitteratur. Men hvis jeg skal tillate meg å spekulere, så tror jeg ikke behovet er stort nok til at det gir mening å endre på noe som fungerer bra nok for de fleste brukere. I tillegg er dette en type "merarbeid" som ikke kommer til å gi noen form for avkastning, og da har det ikke særlig høy prioritet.

Obs. Her snakker jeg ut fra egen erfaring fra min egen arbeidshverdag. Eksempelvis hvis det er noe jeg kunne tenke meg å gjøre, på mer idealistisk grunnlag, men som nødvendigvis ikke gir utslag i hverken statistikkrapportering (måltall som brukes i norsk kulturindeks og som er svært viktig for de som setter budsjettet mitt) eller at lov om folkebibliotek oppfylles, så må jeg ofte spørre meg selv: hvor viktig er dette?

Men jeg er helt for intitativet ditt og jeg synd du bør sende epost til Andre og spør! :)

Takk så mye for innsikten i ekspertisen din!

Er ikke helt dreven på dette med databaser og inndata, må jeg ærlig innrømme.

Skulle bare gjerne ha bidratt til å optimalisere infoen som er på boksidene når det mangler nøkkelinfo som Antall sider, spesielt. "Tellermekanismen" som teller antall leste sider på profilene våre blir jo ganske uoversiktlig når mekanismen ikke faktisk kan telle antall leste sider, siden det mangler denne infoen på boksidene.

"Problemet" mitt er jo at jeg knapt leser norske utgivelser, og vil estimere at 80 % av boksamlingen min ikke eksisterer allerede i databasen(e) som bokelskere henter infoen sin fra. Det blir mye manuelt arbeid å legge til enkeltbøker, men det er jo egentlig bare gøy siden den virtuelle boksamlingen da blir riktig representert og personlig. Det går nå, sakte men sikkert!

Har det bare som vane å prøve tenke ut løsninger der det virker som det kan forenkles prosesser.
Som lekmann kan jo mye virke "lett å endre på", men som i virkeligheten er mye mer avansert :-)

Jeg tror du vil ha større hell med å sende dette rett til André, enn å poste her.

Når det er sagt, så skjønner jeg godt ønskene dine, og vi er nok flere som har tenkt på det samme. Men det jeg vet fra bibliotekverdenen, hvor vi delvis er utdannet til å gjengi metadata korrekt, så gjør folk det så forskjellig at det nå jobbes iherdig med å få ferdig en metadatabrønn som blir en slags "hellig gral" med kvalitetssikret informasjon. Og en av grunnene til det er fordi vi er lei av duplikater (som vi selv har opprettet). Og denne jobben gjøres sentralt, av Nasjonalbiblioteket, og det er bare noen ytterst få som har tilgang til redigeringsfunksjon, fordi "flere kokker, mer søl".

Hvis jeg forstår informasjonen rett, så kjøper/henter Bokelskere metadata fra Amazon og Bokbasen, så for engelske utgaver kan man kanskje sjekke Amazon for å se hvor komplette data de har, og hvor de ev kjøper sine data fra. Men det bør gjøres via ISBN og ikke noe annet. Bokbasen har levert data til norske bibliotek gjennom mange år, så for norske utgaver kan man forvente ganske komplett informasjon (iallfall nyere titler).

Vet ikke hvor nyttig info dette var, menmen.

For meg handler boken først og fremst om døden, om å ta liv og om å lure den. De tre hovedpersonene er preget av disse tankene. I tillegg strever alle med å finne en ro i tilværelsen, de flakser rundt både på kartet og i sinnet og har på hver sin måte stengt av en del av seg selv.

Jeg har ikke funnet ut av dette med splittelsen. Så vidt jeg husker har han vært splittet i hele sitt liv og ikke bare etter skyteepisoden. På sett og vis føler han seg mer hel sammen med Jelena, men jeg tror ikke svaret ligger der.

For meg er Jelena og Marina samme person. Dette gjettet jeg på ganske tidlig. Ellers har jeg ikke laget meg noen historier utenom det som står i teksten. For meg er det nok! Likte boken veldig godt og har satt en annen tittel av Gazdanov på huskelisten. Jeg har også lastet ned en bok av Antal Szerb, som er en av de andre forfatterne i oversette mesterverkserien.

Jeg er enig, her er døden sentral. Du gjør deg gode observasjoner som setter mine tanker i sving.
Ut fra teksten du refererer til på s. 121, kan en kanskje også trekke konklusjonen om at han ikke sitter fengslet og skriver ned tankene sine, i og med at han også på siste side handlet i nødverge.

Som en forlengelse av ditt første avsnitt, kan en filosofere over hvorvidt det er umenneskelig å ta liv, siden det tross alt skjer daglig. På s. 140 omtaler han i alle fall denne type forbrytelse som forførerisk og på neste side setter han det i sammenheng med makt.

Jeg tror Wolf er den tidligere kjæresten til Jelena. I så fall har denne kvinnen bergtatt både jeg-personen, Wolf og Voznesenskij. Samt mange flere får vi vite. Jeg opplever Jelena, og i så fall Marina som en interessant person. Hadde vært gøy om noen ville gjøre et forsøk på å beskrive henne, ut fra det vi får vite.

Noe sier meg at hun er beregnende. På s. 62-63, undres jeg-personen over om dette møtet før boksekampen kunne være tilfeldig og han synes det er rart at hun ikke lurer på hva han heter. Setningen på s. 89 underbygger i alle fall at hun kan ha hatt en plan, for der refererer han til deres første møte og skriver «Da hun første gang smilte til meg med det begjærlige uventede smilet, visste jeg at hun ville bli min, men hun visste det nok enda tidligere enn meg»
Kan det være at Wolf har funnet både henne og sin «drapsmann» og tvinger henne inn i sin egen plan. Er det sannsynlig?

Spennende teori du kommer med på slutten. Det er mange tilfeldigheter som skal til, men hvorfor ikke. Det ble gjerne ikke helt som Wolf hadde sett for seg da, siden Jelena mest sannsynlig overlever, hun ble bare såret. Han kan ha villet se henne død, fordi hun bare forlot ham uten å ta farvel, gi noen forklaring eller si hvor hun dro. For ham ble hun «død». Hun har jo reist og vært rotløs siden, så kanskje hun hadde grunn til å flykte fra Wolf.

Gjennom hele boken er skjebnen en rød tråd. Han refererer til den flere ganger og skriver at kjærlighetsaffærer kun er en utsettelse av skjebnen, at skjebnen er hånlig og han bruker ord som sjelskrefter, forutbestemt og uunngåelig. Dermed kan en tro at det som skjer til slutt, er ment å skje.

Hei alle medlesere.

Takk for deltagelse så langt, nå skal vi bare avslutte denne samlesingen med å være nysgjerrige, synse, tolke og diskutere innholdet. Det gleder jeg meg til, og håper du gjør det samme.

Det blir spennende å høre om KatiMai vil utdype tvetydigheten hen opplevde eller om Ingunn kanskje har funnet ut av splittelsen til bokens jeg-person. Minner også om at det i hovedtråden befinner seg et ubesvart spørsmål fra Lillevi, som handler om jeg-personens selvinnsikt og refleksjoner over sitt forhold til Jelena Nikolajevna.

Det er mye å undres over i denne korte, men innholdsrike boken. Jeg skal hverken stille alle spørsmålene eller prøve å besvare dem her, men som en innledning til samtalen presenterer jeg følgende fem:

Hvor gammel kan hovedpersonen være i skrivende stund?
Hvor befinner han seg nå, der han sitter å tenker alle disse tankene?
Hvorfor har han valgt å bare skrive om de første 30-35 årene av sitt liv?
Hva kan årsaken være til at Wolf vil likvidere Jelena?
Hvilke tanker gjør du deg om Jelena og Marina?

Minner om at målet ikke er å finne en «korrekt» tolkning eller forståelse av innholdet, men mer interessant å høre om den delen av boken du selv har skapt :)

Ordet er ditt! 😊

Jeg kan antakelig ikke svare på dette spørsmålet: Hvorfor bruker vi forskjellige navn på samme person? Men for meg høres det helt normalt ut.
Hvis vi vurderer navnet Alexander, i forskjellige situasjoner og forskjellige mennesker kan kalle ham: Sasha (det kan være både kvinnelig og mannlig navn), Sanya, Alexander, Sanyok, Shurik, Sashenka, Alexander + fars navn. Hvis gutten og farens navn er Alexander, kan vi kalle ham San Sanych, men dette er bare muntligspråket.
Det er ikke alle navn som har så mange ord:)

Det eneste jeg har lest av Fosse er en diktsamling, og den var så vanskelig at jeg var i tvil om jeg orket å lese noe annet av ham. At den ble valgt i lesesirkelen ga meg et spark bak og jeg hoppet i det, og det er jeg takknemlig for. For dette er godt. Det er (noe) mer lettlest enn fryktet. Skrivestilen hans er spennende, og det er noe nesten musikalsk over det. Rytmisk.

Så morsomt, det er et kult navn. Ser veldig fram til å høre dine innspill, særlig spennende siden du kan sammenligne originalspråket med den norske oversettelsen.
Kanskje du kan si litt om hvorfor man, i russisk litteratur, ofte ser mer enn ett navn bli brukt om en og samme person?