Bokelskere.no

En bauta i Murakamis forfatterskap, dette! Nå, på tampen av år 2024 går jeg i gang med bok 3 i dette verket, 1Q84.

Jeg startet på bind en av 1Q84 sensommeren 2024. Og leste ut de to første bøkene på tidlig vinter 2024. Så… -en pause hvor jeg leste GRAVRØYS av Johan Theorin.

Men nå, 1. juledag i det Herrens år, 2024, er jeg klar for bind 3 av 1Q84. Jeg gleder meg for dette er kvalitet!:)

En fyldig omtale av hele verket vil komme når jeg har lest den tredje og siste boka en gang i 2025:)

Gravrøys, den fjerde (og siste?) i Johan Theorins Ølands-serie. Igjen, meget velskrevet, underholdende og spennende thriller-krim-litteratur fra Øland, Sverige. Og et hyggelig gjensyn med vår helt, pensjonert skipper og i særklasse dyktige amatør-detektiv, Gerlof Davidsson.

Og selvsagt, et kjært gjensyn med Øland som arena for spennende mysterier. Jeg koste meg glugg med denne boka:)

Det regnar og er mørkt mesteparten av tida. Og handlinga er så mørk som det går an å tenke seg, medan det som finst av lys er av det fiktive slaget. Fin og god språkføring gjer boka lettlese sjølv om ondskapen tyt ut av boksidene.

Veldig morsom bok, mye bedre enn jeg trodde. Absolutt verdt å lese selv om man ikke er Ozzy fan

Baksidetekst:

I mer enn to år var John Giæver plasskommandant på Vesle Skaugum i Toronto
under krigen, og forteller i første del av denne boka lunt og fornøyelig om livet
i flygerleirene og om sitt møte med en rekke av de karene som på de mest
eventyrlige måter tok seg fram til Toronto.

I 1944 var Giæver blant de første som kom til det befridde Finnmark, og med
organisasjonstalent og effektivitet løste han alle de oppgaver han ble satt til.
Nøkternt og saklig forteller han om sitt arbeid denne perioden, bl. a. om hvordan
han med rein kjørte over Finland til Sverige og fikk satt i gang den hjelpeaksjonen
som hindret direkte hungersnød i Vest-Finnmark.

Det er spenning og dramatikk i beretningen, men boka ville ikke vært John
Giævers om den ikke også sprudlet av lune og humør selv der det så mørkt ut.

Ved nærmere øyesyn ser jeg at jeg har lest to romaner av denne forfatteren jeg har likt veldig godt, men siden har han av en eller annen grunn blitt glemt. Nå fikk jeg en fin påminnelse,tusen takk.

Nrk har følgende om Stargate i dag:

"Norsk julefortelling tar av internasjonalt
Oslo-julefortellingen «Stargate» tar av i USA og flere kjendiser har lagt sin elsk på boken.
Det skriver Avisa Oslo.

Boken, som er skrevet av Ingvild H. Rishøi, handler om to søstre som bor på Tøyen sammen med en alkoholavhengig far.

Nå har den moderne julefortellingen blitt en snakkis på andre siden av Atlanterhavet.

Oprah Winfrey har boka med på en liste over årets beste, og popstjerna Dua Lipa anbefaler boken i sosiale medier.

Julefortellingen er nå oversatt til 18 språk."

Ja, det er et godt minne «Hysj, hysj, hysj vær stille som mus!»
Må gjerne sjekke ut den linken, nå som Stargate går mot slutten.
Takk for innspill og inspirasjon, i gjennom hele året, og god lesejul til deg!

Det hørtes fint ut med en tur på bokhandel og biblioteket. Og mat og bok i huset er jo perfekt. Håper du får en god lesning, og ha en god jul!

Imponerande med 250 bøker!!
Og interessant at ein ser så ulikt på bøker - det er jo det spanande med å diskutere dei:)

Som i flere andre hjem, leses her Stargate av Ingvild Rishøi, og jeg går for høytlesning av denne. Veldig kjekt å lese for hverandre, uansett alder. Så langt liker jeg historien, selv om den ikke oser av glamorøs julestemning, føyer den seg fint inn med andre håpefulle tristfine julefortellinger. Spent på hvordan det går til slutt, men jeg tenker nok som Ronja i boken «Men det er ingen som bare ser en lapp og så slutter å drikke» - men kanskje med litt hjelp, så blir det en god jul tross alt.

Ønsker alle bokelskere en fredfull og god julehøytid!

Det er faktisk snart 5 måneder siden forrige innlegg fra dette tastaturet. Jobb, fotball, politikk og masse samvær med kjæresten min, har gitt lite lesing. Mener å huske at jeg var i gang med Kokain av Pascal Engmann da. Og på hylla ved senga lå Høgfjellsmeldinga av Guri Sørumgard Botheim. Kan anbefale begge! Etter det har jeg vært ganske sirlig gjennom Verden på Vippepunktet av Dag O Hessen. Holder på med ei ny bok nå som jeg kan skrive mer fra seinere :-)

Ønsker alle og enhver ei fredelig jul med masse omsorg og kjærlighet - og ei god bok i nærheten!

Jeg synes også boka får godt fram den ensomheten som preger forfatteryrket. Mye ledig tid til å gruble for den med anlegg i den retningen!

«DET ER SOM om han blir smuglet inn del for del, som et byggesett av en pappa. Han er ei jakke i gangen, et par jeans i skittentøyskurven, en stemme i kjøkkenet om natta. Han er noe hun sakte setter sammen i ly av mørket og vil vise oss så fort hun har fått ham til å virke. Jeg vet fremdeles ikke hvordan pappaer begynner og slutter, men hvis dette er en pappa, har han nok begynt nå. Og i så fall kan de tydeligvis begynne før man har sett ansiktene deres.»

Uvisst av hvilken årsak; jeg hadde ikke tenkt å lese Andrew Waldens prisbelønte og kritikerroste bok: Jævla menn. Men så stod den i hylla for bøker på hurtiglån på biblioteket. Nå er den lest. Det tok noen sider før jeg kunne istemme jubelkoret. Men så ble jeg nærmest hekta på å lese videre. Fantastisk bok. Kan ikke fri meg fra tanken at forfatteren må ha hatt en mor som kommer under kategorien «hodeløs høne».

Aftenpostens anmelder skriver her bl a dette.

«Ordet stefar er forlengst byttet ut med bonuspappa på norsk. Barn skal helst føle det som en tilvekst når mor får ny partner.
Enkelte av de syv farsfigurene som dukker opp i «Jävla karlar» har da også noe å bidra med. Men denne svenske romanen er fremfor alt en heftig historie om menn som kommer og går, som forstyrrer med sin sjalusi og ignorerer barnet etter den første innsmigrende fasen.»

Kan anbefale samtalen med Andrew Walden her i NRK radioprogrammet Drivkraft.

Nå har vi vaska golvet og vi har børi ved, og vi har ... satt opp tre :) Med barnebarn på overnatting blir det pynting av hus og tre i morgen. Akkurat nå leser jeg Julenatt 2024, med Elisabeth Thorsen som redaktør. Tidligere i kveld leste jeg en av mine favoritter for barnebarna, Smånissene, av Elsa Beskow. Den er virkelig nydelig, og anbefales til alle. Jeg har et ganske avslappet forhold til julen med alle dens krav, men visse ting er rett og slett veldig koselig å holde på med. Riktig god jul alle sammen!

Da var siste lesehelg før julaften. Denne helgen tenkte å lese Vilma for alltid av Gudrun Skretting og jeg har allerede kommet litt igang. I dag har jeg hatt fri dermed har blitt mye rydding og vasking før jul. Dermed ble liten dagelig varehandel i morgen til julaften.

Hva leser du denne helgen?

Ønsker alle en fin helg og ha en fin jul!

En nølende ambassadør.

Lamberth Strether, hovedpersonen i denne lange romanen, er ikke redd for utsettelser. Sant å si bruker han månedsvis på et tilsynelatende enkelt oppdrag. Hans forlovede, enkefru Newsome har sendt Strether fra USA til Paris for å overtale sønnen Chad fra første ekteskap til å komme hjem og overta ledelsen i farens gamle firma.

Romanen – først utgitt 1903 – er en psykologisk studie av en innadvendt personlighet som strever i sosiale situasjoner. Disse preges gjerne av indirekte talemåter og konfliktvegring. En lettelse for leseren er Strethers møter med ugifte Maria Gostrey som ikke skvetter unna konfronterende spørsmål og dermed fører handlingen framover. Men tilslutt sier også hun til vår antihelt at enten er han «storartet kynisk» eller «storartet uklar.» Egentlig trives han best med selv. Noe ekteskap med den velstående enkefruen blir det neppe.

Den elegante grevinne Marie de Vionnet, Chads venninne, er både kultivert og sjarmerende. For vår hovedperson utgjør hun en personifisering av det beste ved europeisk kultur og levemåte. Boka passer derfor gått inn i serien av romaner om ulikheter mellom europeere og amerikanere.

For en liten nydelig sak dette var. Magisk og aldeles nydelig fortelling om savn og lengsel. Om avstanden mellom naturen,dyrene og mennesket, og forsøket på å bygge broer mellom disse. Hovedpersonen Merowdis er mer komfortabel sammen med natur og dyr enn hun er sammen med andre mennesker og det har sine grunner. Denne anbefales varmt!

Boken handler om klimakampen og terrorisme.

Erle vil bare ha en vanlig ferie, slik vanlige folk har. Til Syden, for eksempel! Men i stedet drar pappa henne med på jobbtur til London, og hun får bare én dag til å være turist før pappa begynner å mase om jobb igjen. På kvelden skal de ut å spise middag og de sitter på en restaurant. Så smeller det! En bombe går av like ved. Og pappa forsvinner.
Erle våkner opp alene på sykehuset i London og hun vet ikke hvor pappa er. Men etter litt etterforskning er hun sikker på at pappa er terrorist. Den første som ankommer sykehuset er farmoren til Erle og sammen bestemmer de seg for å finne ut hva som egentlig har skjedd.

Hvem sto bak bomben – og hva visste pappa egentlig?

Finner Erle og farmor ut hvem som stod bak terrorangrepet i London?

En historie fra siste verdenskrig om tilfangetatte kvinner fra Singapore. Historien er hentet fra virkeligheten og fint fortalt, men måten den blir fortalt på, er til tider litt kjedelig. Selv om historien i seg selv er svært dramatisk. Jeg har gitt de andre bøkene hennes en femmer, men denne får bare en firer.