Bokelskere.no

Hei alle medlesere.

Takk for deltagelse så langt, nå skal vi bare avslutte denne samlesingen med å være nysgjerrige, synse, tolke og diskutere innholdet. Det gleder jeg meg til, og håper du gjør det samme.

Det blir spennende å høre om KatiMai vil utdype tvetydigheten hen opplevde eller om Ingunn kanskje har funnet ut av splittelsen til bokens jeg-person. Minner også om at det i hovedtråden befinner seg et ubesvart spørsmål fra Lillevi, som handler om jeg-personens selvinnsikt og refleksjoner over sitt forhold til Jelena Nikolajevna.

Det er mye å undres over i denne korte, men innholdsrike boken. Jeg skal hverken stille alle spørsmålene eller prøve å besvare dem her, men som en innledning til samtalen presenterer jeg følgende fem:

Hvor gammel kan hovedpersonen være i skrivende stund?
Hvor befinner han seg nå, der han sitter å tenker alle disse tankene?
Hvorfor har han valgt å bare skrive om de første 30-35 årene av sitt liv?
Hva kan årsaken være til at Wolf vil likvidere Jelena?
Hvilke tanker gjør du deg om Jelena og Marina?

Minner om at målet ikke er å finne en «korrekt» tolkning eller forståelse av innholdet, men mer interessant å høre om den delen av boken du selv har skapt :)

Ordet er ditt! 😊

Jeg kan antakelig ikke svare på dette spørsmålet: Hvorfor bruker vi forskjellige navn på samme person? Men for meg høres det helt normalt ut.
Hvis vi vurderer navnet Alexander, i forskjellige situasjoner og forskjellige mennesker kan kalle ham: Sasha (det kan være både kvinnelig og mannlig navn), Sanya, Alexander, Sanyok, Shurik, Sashenka, Alexander + fars navn. Hvis gutten og farens navn er Alexander, kan vi kalle ham San Sanych, men dette er bare muntligspråket.
Det er ikke alle navn som har så mange ord:)

Det eneste jeg har lest av Fosse er en diktsamling, og den var så vanskelig at jeg var i tvil om jeg orket å lese noe annet av ham. At den ble valgt i lesesirkelen ga meg et spark bak og jeg hoppet i det, og det er jeg takknemlig for. For dette er godt. Det er (noe) mer lettlest enn fryktet. Skrivestilen hans er spennende, og det er noe nesten musikalsk over det. Rytmisk.

Så morsomt, det er et kult navn. Ser veldig fram til å høre dine innspill, særlig spennende siden du kan sammenligne originalspråket med den norske oversettelsen.
Kanskje du kan si litt om hvorfor man, i russisk litteratur, ofte ser mer enn ett navn bli brukt om en og samme person?

Det var også hensikten, derav mitt "tørrere". ;)

Sår og varm skildring av utenforskap og livets urettferdighet, om ensomhet og fattigdom i en drabantby i Groruddalen. Sidsel er 60 år, uføretrygdet og har vært alenemor til Em som vi leste om i Emily forever. Em er også alenemor, og verken mor eller datter har helt fått til livene sine. Ingen utdannelse, ingen ordentlig jobb, og uheldige i valg av menn. «Hvorfor faller livet ned i hodet på noen, men ikke andre?» - spør fortelleren i boka. Nominert til Lytternes romanpris 2023.

Lest ut boken

Boken hadde så nydelig språk, fin flyt og stemning, at jeg leste den ut på et par dager. Jeg har lest oppmerksomt, og har lest deler av boka flere ganger. Overordnet så synes jeg at det som beskriver boka best er stemningen språket i boka fremkaller. Språket gjør at man kommer inn i en flyt når man leser, og dette gjør at man opplever den stemningen som beskrives veldig godt.

Dette er en bok med flere lag. Det er selve handlingen; beskrivelsen av drapet, som setter rammen for resten av boka. Så er det beskrivelsen av det som denne handlingen/opplevelsen gjør med livene til de som er involvert, hvordan det påvirker deres syn på - og opplevelse - av livet og døden. Det er nesten en form for uvirkelig stemning i boken, og den oppleves også filosofisk. Jeg har notert meg ordene Filosofi, Liv og død, Det å leve, Lykke, Film Noir.

Dette var en bok som ga meg en god følelse etter å ha lest den, og det kan godt hende jeg leser den en gang til.

Ser fram til å delta i samtaler om boka, både med dere som er underveis i den, og dere som er ferdig.

Jeg har kommet til side 63, og liker det jeg leser så langt. Det er noen fremmedord som jeg måtte slå opp, f.eks side 20 diminutive, side 32 futurum, side 34 kontemplativ. Jeg undres om det er oversetteren som aktivt bruker disse fremmedordene for å fremheve yrkesbakgrunnen til jeg-personen, han er jo journalist/skribent, eller om forfatteren har brukt dette originalt på russisk.

Ujevn, hastverkspreget, men med verdifull informasjon.
Tro det eller ei, men borgerkrigen i Syria er ikke slutt. Hellestveits bok fra 2017 gir fortsatt god og omfattende kunnskap om en konflikt som nå får liten oppmerksomhet i vestlige medier.

Første del består av nokså uavhengige artikler om utviklingen i Syria fra 2011 til 2016, fra de tidlige demonstrasjonene til full borgerkrig og framveksten av Den islamske staten, IS. Vi får et godt bilde av hvordan opprøret endret seg og hvordan president Bashar al-Assad klarte å beholde makten over det meste av landet. Overraskende nok mener forfatteren at avtalen om å fjerne kjemiske våpen fra Syria, bidro til å styrke regimet.

Krigen kostet etterhvert over en halv million mennsker livet og førte til flere millioner flyktninger.

Bokas annen del: «Verden i Syria» virker mer gjennomarbeidet. Her får vi en oversikt over utviklingen i Midt-Østen (utenom Israel) med vekt på USAs skiftende rolle i forhold til Iran, Irak og Saudi-Arabia. Vi får også gode beskrivelser av de ulike retningene innen islam som bidrar til å fyre opp under konfliktene i området.

Boka mangler dessverre register og en fullstendig litteraturliste.

Hei alle POP-UP-lesere.
I dag går startskuddet for samlesingen av «Gjenferdet av Alexander Wolf»
Nå er det opp til oss hvordan fortsettelsen på denne «tråden» blir. Jeg gleder meg og håper alle bidrar med innspill om innholdet.
Dersom noen velger å komme med betraktninger eller annet underveis, tenker jeg det er flott om det refereres til sidetall.

Ønsker alle en strålende uke med russisk litteratur i fanget.

Ja det er fint med bøker. Virkelig godt sagt :)

Gøy med varierte bøker, håpe du får en god lesning og ha en god helg :)

Har kommet meg et lite stykke inn i Demokratiets Langsomme Død (Den nye intoleransen) av Janne Haaland Matlary. Hun frykter at demokratiet spises opp innenfra, både i Norge og andre demokratier. Starten er hyperinteressant!

Det blir nok den boka jeg vil holde på med ei tid framover. Mye å gripe fatt i, mye å tenke på.

Gode lesedager ønskes godtfolket. Helg som ukedager :-)

Britisk maleri etter krigen
Absolutt glimrende skrevet om britisk kunst fra 1945 til omkring 1970. Boka har 77 fargeillustrasjoner, men teksten er likevel det viktigste. Gayford lar i stor grad malerne selv snakke om seg og sine kolleger — både om kunsten og livet. Det gjør framstillingen spennende og engasjerende.

Tre kunstnere får spesielt grundige presentasjoner: Francis Bacon, Lucian Freud og David Hockney. Typisk er at de tre malerne er figurative og ikke tilhører de abstrakte ekspresjonistene som ellers preget den tidlige etterkrigstiden. Amerikanske malere som Pollock og Rothko hadde stor påvirkning i England.

Dette er i høy grad en leseverdig kunstbok. Den gir god oversikt samtidig som den er underholdende.

Se også omtalen min av Man with a blue scarf av samme forfatter.

En perle av en roman, ikke gå glipp av denne

Hei.
Godt nytt år.
Så klart du kan bli med, her er rom for alle.
Velkommen.

Første boken til Joseph Wilting "Riket som ikke kom" var en oppsiktsvekkende og rivende interessant bok om hans oppbrudd etter 40 år i Jehovas Vitner og hans vei inn i den kristne troen. I "Herre, hvem skal vi gå til?" er en slags oppfølger om veien og kallet hans videre, skrevet rundt åtte år senere. Der tar han for seg sin vandring rundt i det kristne landskap, og selvom han møtte på mye godt mange steder, så la han også merke til lignende trekk av sekterisme, som han så hos Jehovas Vitner, i mange menigheter og forsamlinger rundt om. Han retter søkelyset spesielt mot Trosbevegelsen, Torontobevegelsen, Vineyard bevegelsen, Smiths Venner og visse retninger innenfor pinsemenigheter. På flere av disse steder la han merke til maktesyke, mentale, fysiske og seksuelle overgrep som et vanlig fenomen, kjente new age fenomener og annen okkult praksis, blandet med pengekjærhet og mange ødelagte menneskeliv. Midt i alt dette beholder han troen på Jesus som Veien, Sannheten og Livet, og har arbeidet mange år med å hjelpe utallige avhoppere fra forskjellige sekter.

Boken gir mye oppsiktsvekkende informasjon og anbefales for kristne innenfor alle slags menigheter og for ikke troende som kunne vært interessert i tematikken, og hva som egentlig kjennetegner en sekt. Det lille negative med boken er at den innholder flere skrivefeil og oppsettsfeil enn den gjennomsnittelige bok, så det ser ut som denne boken ikke har hatt en fase med retting, men bokens innhold overskygger dette og gjør at skriveleifene kun blir bagatellmessig pirking.

Hei igjen.
Takk for respons, tips og gode ord, og takk for motivasjonen Lillevi.
Om det er flere som ønsker å lese sammen med oss er det ikke for sent og bli med. Det er fortsatt tid til å skaffe boken (oppstart om 1 uke) og som Stig tipser om finnes boken hos Storytel.

Veldig greit at vi blir en gjeng hvor noen har erfaring fra lesesirkler og flere er uøvet, som meg. Jeg er likevel ikke helt uten ideer for hvordan dette kan bli en god leseopplevelse og påfølgende samtale for alle. Jeg kommer tilbake med noen tanker, så kan vi gjerne ha noen meningsutvekslinger før vi går i gang med lesingen.

Velkommen til alle og på gjensyn til dere som allerede er med :)

Så lang et vi 13 deltagere:
Kristine Louise
Eli Hagelund
Hufsamor
Lillevi
EBDN
Stig T
Anniken L
Ingunn S
KatiMai
Laila
Krira
Torill Revheim
og
Piippokatta

Hei alle leseglade.

Du inviteres herved til å delta i en POP-UP lesesirkel, eller en spontan samlesing, som denne gangen vil ta for seg boken Gjenferdet av Alexander Wolf av Gajto Gazdanov.
Det står ikke mye om boken her inne på forumet, så jeg velger å skrive litt fra omslaget hvor den bl.a omtales som «En russisk knallperle» av anmelderen i Morgenbladet.

Boken ble første gang utgitt i 1947. Her er hva som står bak på boken:
Dette er en eksistensiell thriller om mord, skyld og livets tilfeldigheter. Den skildrer en eksilrusser i Paris som tynges ned av et drap han begikk som ung mann, langt ute på den russiske steppen. Én dag kommer han over en novelle der hendelsen på steppen blir beskrevet i detalj, men fra perspektivet til mannen han skjøt. Dermed starter jakten på novellens forfatter, den mystiske Alexander Wolf.

Gajto Gazdanov (1903-1971) ble født i St. Petersburg, men emigrerte til Paris etter å ha kjempet på de hvites side i den russiske borgerkrigen. Dette er hans hovedverk, en moderne klassiker, en perle i 1900-tallets europeiske litteratur som på 2000-tallet er kommet ut i nye oversettelser til en lang rekke språk.

Ifølge anmelderne handler boken om hvordan ethvert menneske former egne erindringer, om følelse av tap, om fornøyelser, atspredelse, kjærlighet, skjebne, skyld, redning, død og tilfeldigheter. Om innholdet bruker de adjektiver som elegant, dyp, trøstende, vakker og ulidelig, forstyrrende, uimotståelig, klok, opprørende og presis. Alt dette bør gi rom for mange spennende observasjoner og innspill om boka.

Jeg har aldri selv vært del av en lesesirkel, uten at det bør være en hindring, tenker bare at det kan være greit for deg å vite i tilfelle du stusser over noe i gjennomføringen :)
Tenker at denne invitasjonen får ligge ute noen dager for å bli sett, slik at det gis tid til å få meldt seg på å eventuelt skaffe til veie boken. Så starter lesingen den 15. januar.

Når det kommer til innspill og samtaler om boken settes det ingen begrensninger, du kan dele det du måtte ønske, stort, smått, langt eller kort. Personlig synes jeg det er interessant og høre om noe som treffer deg, noe som gjør inntrykk, skaper en følelse eller minner om noe.

Boken er ikke spesielt tykk, under 200 sider, noe som gjerne gjør det lett å «hive sæ me» selv om du har en travel hverdag.

Velkommen!

Jo. Å tro på norsk media er det lett å få det synet du har. Ensidig og demoniserende slik at Israel blir fremstilt som overgriperen.