Bokelskere.no

Har lest denne serien på 4 bøker med stor leseglede. Lavmælte, kloke bøker. Kort, enkelt språk og samtidig fullt av utrolig mengde innstukne, enkle detaljer som gjør at jeg ser bildene for meg. Historien fenget meg!! SVÆRT gode bøker.

Marit Christensen løste dette på en god måte under ganske spesielle forhold, etter min mening, og jeg er ikke enig i kritikken som skrives om forfatteren. Ja det var en del utropstegn i teksten, men det fungerte egentlig greit for å få frem et poeng. Jeg synes også at hun argumenterte bra for hvorfor hun valgte å gi ut boka.

En liten verdenshistorie: den forunderlige historien om oss av Ernst H. Gombrich er en engasjerende og lettfattelig bok som gir en overblikk over menneskehetens historie. Med sin enkle og klare fortellerstil tar Gombrich leseren med på en reise fra forhistorisk tid til det 20. århundret, og dekker viktige hendelser og utviklinger på en forståelig måte. Boken er skrevet for både unge og voksne, og den er kjent for å gjøre komplekse historiske emner tilgjengelige uten å miste dybden og betydningen av hendelsene. Gombrichs fortellinger er fylt med humor og innsikt, noe som gjør boka til en underholdende og lærerik leseopplevelse for alle som ønsker å forstå vår felles fortid. Et ypperlig utgangspunkt for alle som ønsker en kortfattet og lett tilgjengelig innføring i verdenshistorien, og Gombrichs fortelling er både inspirerende og tankevekkende.

Dette er oppfølgeren til The River, noe som er dårlig markert, men det gjør ikke noe om man leser denne først. Det er bare noen få detaljer fra første bok som blir nevnt, og slike ting plager ikke meg. Men om man er fisefin på spoilere, bør man nok lese The River først.

Mystisk hovedperson og konsept
Den er om Jack som er i midten av tjueårene. Han tar en pause fra ranchen som han driver sammen med sin far, for å jobbe som guide ved en fiskerhytte. Fiskerhytten er for rike gjester og befinner seg på et privat område.

Han skal være guide for Alison som er en svært kjent artist som han ikke kjenner til, og sammen merker de underlige ting som foregår. De som jobber der virker hemmelighetsfulle og anspente, og nabogården har de fått beskjed om å holde seg unna. Hva er det de egentlig skjuler? Jack som hadde tenkt å slappe av med en enkel jobb, blir opphengt i å finne ut hva som skjer på nabogården og hvorfor de som jobber ved fiskerhytten, roter med tingene hans?

Forfriskende setting
Det er ikke ofte jeg leser såkalte utendørs thrillere, men noen ganger er det vel det man trenger. Jack er kanskje en standard underdog som prøver å gjøre det rette. Han kan bli litt kjedelig i lengden, men samtidig er han noe mystisk. Båndet mellom ham og Alison var ikke helt troverdig eller spennende, men heller typisk.

Peter Heller har ikke en avansert fortellerstemme. Han skriver veldig lett og det er mye bruk av linjeskift, så teksten er veldig luftig sådan. Men det fungerer hvis man vil ha noe lett og engasjerende, noe som er underholdende der og da. Fordi det skjer noe hele tiden, og man blir nysgjerrig på hva de ansatte og nabogården skjuler. Samtidig pågår covid, så det er hensyn å ta på grunn av det også. Selv syns jeg ikke covid er fryktlig spennende, men passet godt inn i denne settingen.

En mystisk og actionpreget thriller med mange vendinger og kryptisk undertone. Selv om fortellerstemmen var vel enkel, funket det, og bød på en del stemning. Det var nesten som å lese denne boka utendørs, selv om man satt inne ...

Fra min blogg: I Bokhylla

Litteraturen er ikke bare en følgesvenn man kan ha hele livet, men også en sjelesørger, elsker/elskerinne, lekekamerat, sparringspartner, filosof, lege, en trøstende skulder. Jeg fylles med en vanvittig glede hver gang jeg venter en bokpakke i posten. Er det en bok jeg har lest før? Nei. Vet jeg at dette er noe som vil gi meg stor glede? Ja! Selv om jeg aldri har lest akkurat den boken som venter meg, i en pakke jeg med nervøse hender forsiktig pakker opp, vet jeg at den vil gi meg glede. Jeg kan ikke forklare hvorfor, like lite som jeg kan forklare hvorfor tirsdag kommer etter mandag, det bare er slik. Så har jeg flere romaner i bokhylla som leser flere ganger tidligere til stadig større glede. Og andre bøker, uleste, som bare venter på å bli lest en gledens dag i fremtiden - det alene fyller meg med glede!

Vanskelig oppgave.
Mange dikt om mamma, ikke så mange om pappa…(og da er de stort sett døde i diktet)
Jeg har et ørlite utvalg, bare nye diktere. (Jeg husker så vidt et par fra jeg var barn, som jeg ikke finner igjen, men der kom bare pappa inn så vidt på slutten av diktet med sterke armer og gav trygghet. De handlet på en måte om pappa, men like mye om eventyr og lek.)
De jeg funnet kommer her:

Den første er Odd Nordstogas «En farfar i livet», men den må jo eventuelt skrives om hvis den er fra datter til far. Eventuelt plukke ut et eller to vers, feks:

Ein pappa i livet er god å ha
Ein pappa å vende seg til
Med alt som ein går rundt og lurar på
Hos pappaen min var det alltid råd
Ja ein pappa i livet er god å ha

Ein pappa sitt fang er det godt å ha
For pappa har vore her før
Med heile sitt liv ligg han framfor deg
Og spør du, ja pappa han viser veg
Ja eiin pappa i livet er god å ha

Her er diktet til nordstoga:

Èin farfar i livet skull alle ha
Èin goffa å springe ned til
Som alltid har lyst på èin kaffekopp
Og til å kaste bort tid på ein liten kropp
Ja èin farfar i livet skull alle ha.

Èin farfar i livet skull alle ha
Ein bessfar å vende seg til
Med alt som ein går rundt og lurar på
I farfar sitt naust er det alltid råd
Ja ein farfar i livet skull alle ha

Ein farfar i kjeldress skull alle ha
Som luktar av olje og sjø
Og med lommene fulle av gamalt skrot
Det er mykje få bruk for i goffas skrot
Ja ein farfar i livet skull alle ha

Ein farfar sitt fang er det godt å ha
For farfar har vore her før
Med heile sitt liv ligg han framfor deg
Og spør du ja bessfar han viser veg
Ja ein farfar i livet skull alle ha

Et moderne av Trygve Skaug. Jeg liker det godt, men er ikke sikker på om det vil treffe en gammel norsklærer i hjerterota:

Pappaer
Er vel kanskje alle sånne folk
som gjør så godt de kan
som tar de vanskelige tinga
på strak arm
eller bare redder verden
selv om de ikke rakk
å barbere seg
eller bytte underbukse først

Så fant jeg et fra en jeg ikke har vært borti før, Vidar Mæland Bakke (spires plass)

Fars vann

Det var et godt farvann du satte oss i
Åpent landskap
Tydelig merket
Belyst med fyr
Du viste oss målet
Men skulle vi unngå farene
Var ikke leia rett fram
Den gyldne veien mellom skjærene
Var leia di

Der du satte oss
I det gode farvannet
Vil vi fortsatt seile

Håper du leser Moon Palace av Paul Auster (gled deg). Som sagt, så fikk innlegget ditt meg til å tenke på den romanen. Ikke minst på grunn av romanfiguren og at det er stor litteratur. Paul Auster hadde nok en god del flere romaner han ville skrive, men slik gikk det dessverre ikke (til min store sorg).

En tråd, som du foreslår, kunne definitivt bli spennende. En bestemt hendelse som førte til å være bokelsker kan kanskje ikke påpekes av alle. For mange var det kanskje små drypp, litt input her og der, tilfeldigheter eller ren kunnskapstørst og nysgjerrighet som kom gradvis. En tråd som sier noe om veien til bokelsker? Og en tråd hvor bokelskere også kan fortelle om hvilken bok/hvilke bøker eller hvilket forfatterskap som førte til å være bokelsker kanskje?

Jeg ble ikke overveldet av å lese den kritikerroste romanen til den danske forfatteren Helle Helle Hafni forteller som ble utgitt i 2024. Jeg hadde jo store forventninger til leseopplevelsen. Kjenner at jeg er litt skuffet. Over meg selv mest. Mulig jeg leste for raskt og skulle lest den om igjen. Kanskje det er slik med Helle Helle som jeg har med Ali Smith. Hennes kritikerroste Høst har jeg begynt på tre ganger og får lite ut av fortellingen.

Som ihuga Murakami-entusiast var denne boka litt skuffende, i hvert fall første delen på 150 sider. Rett og slett ganske kjedelig. Hovedpersonen befinner seg i «byen bak muren», som er en alternativ virkelighet der tiden har stoppet opp. Her jobber han på byens bibliotek - uten bøker, men med drømmer som han er ansatt for å lese.

I del 2, som er bokas lengste, er han tilbake i vår virkelighet og jeg koste meg med lesinga! Mange velkjente Murakami-elementer her, som katter, musikk, gjenferd…. Spesielt fornøyelig var beskrivelsene av arbeidet hans som biblioteksjef i den lille avsides fjellbygda, og samtalene hans med (den avdøde) eks-biblioteksjefen. I tredje del er han igjen tilbake i byen bak muren.

Den påstanden er interessant, jeg hadde samme følelse selv da jeg leste Gryttens bok. Jeg er ening av den grunn av at begge bøkene sentrerer seg rundt døden som en vesentlig hendelse. I Morgon og kveld følger vi Johannes' siste dag på jorden og hans overgang til døden. På samme måte omhandler Den dagen Nils Vik døde Nils Viks død og de påfølgende hendelsene.
Begge bøkene tar for seg menneskelige tanker og følelser knyttet til døden og hva som kommer etter. De reflekterer over livets flyktighet og hvordan dødens nærvær påvirker de levende.
I Morgon og kveld leker Fosse med tidsperspektivet, hvor Johannes' liv og død presenteres i en flytende form. Grytten benytter også et retrospektivt blikk i Den dagen Nils Vik døde ved å reflektere over Nils' liv og dødsøyeblikk.
Begge verkene er forankret i en norsk kontekst, noe som påvirker miljøbeskrivelser, kulturelle referanser og den generelle atmosfæren i fortellingene.
Til tross for ulike stilistiske tilnærminger, gir begge forfattere dype innsikter i menneskets tilværelse gjennom sine fortellinger, skjønt Fosse gjør det på et mye høyere nivå. Originalen er som kjent det beste. :)

Om kunsten og dagliglivet.
I dette korte – ufullførte – essayet forteller den unge Proust om hvordan den franske maleren Jean Baptiste Chardin får oss til å se hverdagens scener og alminnelige gjenstander på en måte som lar oss ta innover oss og mestre dagliglivets skjønnhet.

I etterordet tar Alain Madeleine-Perdrillat for seg hvordan Proust behandler temaet i dette essayet videre i sitt hovedverk På sporet av den tapte tid. En norsk oversettelse finnes i samlingen Utsikt over Delft fra 1996.

Atlantisk kulturkollisjon.
Et europeisk søskenpar - uten klar nasjonalitet - dukker opp hos sine amerikanske slektninger i Boston. I denne lette komedien om kulturelle forskjeller innsmigrer seg den ene hos vertsfamilien og får gifte seg med sin utkårede. Den andre innser at hun ikke har noen fremtid i Amerika og vender tilbake til Europa. Henry James stiller opp en bohemaktig og kunstnerisk livsstil som en kontrast til den puritanske dysterheten som preger den amerikanske familien.

Handlingen er lagt til omkring 1870. Denne korte romanen med vekt på skikk og bruk og romantikk regnes med god grunn som en lettvekter i forfatterskapet til Henry James.

Har brukt tida i denne svært varme helga til å lese ferdig ei krimbok- den kom i hus etter eit salg eg var på - og det var like greit! Ikkje noko eg ville brukt mange kroner på!
Der er spenning nok til at eg ville lese ferdig, men absolutt ikkje den beste krimboka eg har i bokhylla!
Så no må eg finne noko anna eg kan kose meg med- har litt av kvart på vent! Er glad for at me har fin sommarvarme- sjølv om det gir litt begrensningar for stor fysisk aktivitet!

God helg frå meg- ynskjer alle det beste! :)

Hørtes ut som en spennende roman. Håper du har en fin søndag og god lesning!

Jeg takker deg for ditt svar. For din interesse -ikke minst.) Dessverre har jeg ikke lest boken du nevner. Men, jeg noterer den , og håper den kommer i min vei på en eller annen måte. For der er en slags likhet med egne opplevelser , ingen tvil. For selv om det dukket opp flere esker med bøker etter hvert, og selv om jeg gikk til innkjøp av mange , og leste hver og én ; De bøkene som jeg nevnte i mitt innlegg som lå i esken , ble for det første helt klart en slags redning for meg. For det andre ; Når jeg etter alle disse årne setter hendelsen i et salgs perspektiv- Det gjorde meg i høy grad interessert i å lese mer av de forfatterene som på denne måten ble valgt ut for meg. Særlig må jeg i den forbindelse trekke frem min interesse for "de gamle russere" , altså de som skildret tiden i Russland før revolusjonen. Noe som vises klart i "mitt bibliotek". Tolstoj , Turgenjev og kansskje i srørst grad "filosofen" Dostojevskij. På grunn av min interesse for teater , måtte jo Anton Tsjekov inn på min scene , og så kom de i rekke og rad, Gogol , Solugub osv. Kanskje jeg aldri hadde oppdaget denne litteraturen , var det ikke for denne esken. (?). Sikkert er det at fra før -selv om jeg tidlig ble en ivrig leser - hadde jeg ikke lest noe av dem, knapt hørt om dem. Og det får meg til å tenke nå : Kanskje dette kan føre til en "tråd", spalte eller lignende, hvor en bokelsker kan legge frem en hendelse , noe bestemt, som gjorde vedkommende til , ja nettopp det, en bokelsker ! For jeg ble det så avgjort der og da ! Jeg gikk fra å være en som leste bøker , til å bli en elsker av bøker !

Det hørtes midt i blinken ut! Skal jammen stikke på biblå og leite dei opp. Sjølv les eg the priory Of the Orange Tree - og det er bare lettlest fantasy - perfekt ferielektyre med litt grått ute og heile dagen utan planer. Elsker sommerferie!

Nærmer meg ferie med stormskritt! Litt av en introduksjon, men skitt au... Har lest ut boka Råskapens Europa, som altså handler om det siste året av 2. verdenskrig og de aller første etterkrigsårene. Forfatter Lowe har gjort en formidabel jobb med å samle trådene i historien i flere europeiske land. Tyskland og Sovjet er sentrale, naturlig nok. Samtidig beskriver han situasjonen for både tyskere, jøder og andre i land som Ukraina, Polen, Tsjekkoslovakia, Italia, Romania og Hellas. "Alle" som ble torturert, massakrert, voldtatt, deportert mv, får sine liv beskrevet. Lowe gir oss mye av grunnlagene for nyere historie, som krigen på Balkan, borgerkrigen i Hellas, folkeforflytningene etter verdenskrigen - og frykten for at ting kan eskalere på ny. Potensialet er absolutt til stede - som vi stedvis kan oppfatte nå :-( Veldig viktig bok!

Reiser etter jobb mandag til Danmark, Sverige og Norge. En tre ukers rundtur med mye stans underveis - og selvsagt lesing som en ingrediens. Pascal Engman sin Kokain og Guri Botheim sin Høgfjellsmeldinga, to bøker med vidt forskjellige emner. Krim og natur, veldig kort fortalt.

Ønsker alle en fortsatt god sommer og ferie. Nyt livet :-)

Jeg har vært i humør til å lese noe kjent, lett og hyggelig, så jeg fant frem Sølvhammeren av Vera Henriksen, som jeg leste på 60-tallet, da den kom. Det er første bind i en trilogi om Sigrid, søster til Tore Hund, og handlingen utspiller seg for 1000 år siden. Den er litt Kristin Lavransdatter "light", - språklig kan den imidlertid ikke sammenlignes, men det er deilig ferielektyre. Så nå har jeg vært på biblioteket og lånt oppfølgerne Jærtegn og Helgenkongen som skal med til fjells.

Etter forslag jeg fikk i tråden forrige helg er jeg i gang med «Norwegian wood».
Jeg har likt den riktig godt så langt, så takk for tipset alle mann!

Jeg har ikke fått lest så mye i ferien min. Jeg hadde med meg Orhan Pamuk: «Det tause huset»
og kom vel ca 100 sider inn i boka…boka er god så nå går det vel fortere unna?
Så har jeg hentet en bok som jeg har stått et år på venteliste for å låne. Det er «Ultraprosessert mat» av Chris van Tulleken. Interessant lesning dette, han skriver at det sniker seg inn over alt og det oppdaget jeg for leden dag at kan stemme da jeg sjekket prislappen på nyskåret roastbiff fra disk…bla. dekstrose, storfeprotein, glukosesirup, aroma…!!! Jeg ble overrasket, egentlig sjokka, det som er så godt som det er uten noe annet enn salt og pepper.
Ha en herlig helg, det er visst fint vær i det ganske land så ta med lesestoffet ut i sola!