Bokelskere.no

Ble mektig imponert over denne boka!
Synes Renberg her på eminent vis drar oss inn i datidens talemåte og sosiale former. Som ren historiebok fungerer den (for meg) også veldig godt. Her var det mye jeg ikke hadde noen aning om. Jeg vet jo at kvinner gjennom alle tider, med få unntak, undertrykkes av menn og at kirkens menn ikke er noe unntak.
Renberg henter frem en rekke tilfeller, en del av dem ganske så grufulle, hvor lempfeldige avhør etterfølges av "nødvendig" tortur inntil den siktede jentas tilståelse av f.eks. et barnedrap foreligger. Og med med syndens erkjennelse kan man så med kirkens velsignelse bare kappe hodet av henne. Trøsten skulle være at hun ved å "tilstå" ville få kirkens velsignelse og derved havne i himmelrik, i stedet for evig fortapelse i helvete.
Og slik var tankesettet den gang. Renbergs fortelling er en faktisk og relativt godt dokumentert historie om hvordan medisinsk forskning en Lungeflyteprøve kan vise om et foster er dødt ved fødsel eller ei.
Men når det medisinske resultatet ikke behager Borgemester, prester eller den almene sladder, er sjansene for rettferd satt på harde og langvarige prøver.
Tore Renberg kommenterer under veis sin egen fortelling med tanker og valg han må gjøre. Dette synes jeg passer godt og gjør det lettere å forstå hva som er fakta og hva som diktes for å sy det hele sammen.
Jeg er relativt glad i "Historiske romaner" og har derfor lest mye av f.eks. C.J. sansom, Kurt Aust, Patrick O'Brian, Maggie O'Farell, Mytting, Ekeberg, Bull-Hansen osv.
Dette verket til Renberg er kanskje det som har imponert meg aller mest.
Ytterst velskrevet og en soleklar sekser fra meg.

Egentlig minner Proust’ skrivestil litt om Jon Fosses tankestrømmer, syns jeg.

Ja, det kan være en interessant bok. Leser bokomtalen på Bok & Media: Historisk roman om en skjebnetid i jødefolkets historie. Da kong Nebukadnesar knuste Jerusalem og førte store deler av jødene til Babylon, begynte en periode med tragedier både for enkeltpersoner og folk. Mens røyken etter det ødelagte Salomos tempel enda hang over byen, startet nyorienteringen innen jødedommen. Flere av sporene er tydelige den dag i dag.
«På samme vis som i bibelromanen Tykikos, lykkes Odd Rannestad med å fortelle en historie som gir masse viktig bakgrunnskunnskap for å forstå Bibelen. Denne gangen er det historien om jødefolkets eksil i Babylon, skriver Knut Kåre Kirkholm, førstelektor og undervisningsleder ved Fjellhaug Internasjonale Høyskole, i en anbefaling av boka. Han mener at boka også gir «en realistisk og troverdig beskrivelse av hvordan jødene muligens jobbet for å ta vare på sine hellige skrifter og redigere dem sammen til en enhet.»
Jeg er glad i historiske bøker, så dette kan være noe for meg. Takk for tipset.

Ja, jeg er også ferdig. For meg er ikke de ytre begivenheten vesentlige her, men de indre store følelsene til et usikkert menneske. Jeg kjenner i hvertfall igjen de gledene og sorgene Proust beskriver så inderlig godt.

Veldig gøy, jeg er virkelig spent på hva du vil sitte igjen med etterpå, så jeg håper du vil dele det.

Forstår deg kjempegodt, jeg fryktet selv at jeg skulle bli preget at de visuelle inntrykkene jeg allerede hadde av monsteret. Det gikk helt fint for min del, for jeg klarte overraskende nok å lage min egne versjon av ham. Det meste av tiden følte jeg uansett at monsteret ikke var en fysisk skikkelse, så da trengte jeg ingen imaginær karakter.

Forfatterens selvbiografi om det å vokse opp som adoptert hos et ektepar som er alt annet enn konvensjonelle. Mannen i huset er forholdsvis fraværende, det er mye arbeid og overtid som må gjøres, så det er adoptivmoren som er mest i fokus. Hun er ikke helt A4 for å si det forsiktig. Det er tydelig at datteren ikke lever opp til hennes forventninger. Fru Winterson er dypt religiøs, men følger sin egen vei likevel. Hun er alt annet enn kjærlig. Ofte blir Jeanette låst ute over natten, eller nede i kullkjelleren når fruen i huset får en av sine raptuser.
Bøker er strengt forbudt, men heldigvis finnes det bibliotek. Og Jeanette leser og leser.
Verst av alt; hun forelsker seg. I jenter. Alltid jenter. Dette faller selvsagt ikke i god jord hos den troende mor, men Jeanette kan ikke noe for det, og hun flytter ut.
Som voksen bestemmer hun seg for å finne sin biologiske mor, selv om fru Winterson har sagt at hun er død.

Det hele er skrevet på en usentimental måte, og det er tydelig at leseren ikke får vite alle detaljer om den uvanlige oppveksten. Om det er for å beskytte seg selv eller leseren, vites ikke, men det er med på å trekke ned terningkastet for min del. Boka fikk meg ikke til å føle så mye som jeg trodde på forhånd. Likevel er det en god bok.

Takk for denne tilbakemeldingen Kirsten! Må si jeg beundrer din nysgjerrige grundighet, og at du lar deg oppsluke. På bakgrunn av det du skriver her, som jeg finner svært interessant, har jeg satt boken på ønskeliste, selv om jeg foretrekker norske utgaver. Gleder meg til å høre mer.

Fabelaktig anmeldelse!

Jeg kan gjerne tenke meg å lese den på norsk en gang. Lurer også på om jeg vil få en fornyet fascinasjon for hele boka når jeg leser den en gang til. Tror i begge tilfeller at det blir en like verdifull leseopplevelse :)

Jeg er ferdig med boka, men sitter liksom ikke igjen med noe spesielt?
Jeg hørte den på lydbok og det er mulig jeg hadde gledet meg mer over språket hvis jeg hadde lest selv? Det hender av og til at jeg leser en bok etter å ha hørt den som lydbok hvis jeg tror det vil gi et annet inntrykk. Men jeg er ikke sikker på at denne boka fenget meg nok til å lese den igjen.
Helt ok fortelling, både språkmessig og innhold, men ikke noe særskilt?
(Jeg burde nok lest den fysisk, jeg hadde egentlig ikke tenkt å kommentere på denne boka, jeg føler at jeg antagelig gjør den urett. Men siden Harald etterspør kommentarer og det ellers er så få som sier noe…)

Swanns kjærleik (side 200).
Siden flere i lesesirkelen nå er kommet over halvveis, vil det være fint å få høre flere inntrykk fra lesningen av den første delen av romanen. Gjerne også fra dem som i likhet med Torill har fullført boka nylig.

Selv synes jeg det er krevende å følge handlingen. Den er full av tilbakeblikk, beskrivelser av reiser som bare gjennomføres i fantasien og voldsomme stemningsskifter. Ikke rart at Swann et sted beskrives som alvorlig syk som resultat av forholdet til Odette.

I dag kjøpte jeg en roman i en kristen bokhandel som handler om det babylonske fangenskap. Tittelen er "Babylon" og forfatteren heter Odd Rannestad. Leste om den i avisen Dagen og den fikk positiv omtale. Den er verken å finne på bøker lagret på bokelskere og www.bokkilden.no men på side 2 er det henvist til www.ebmedia.no. Er dette en bok for dere? Også de av dere som er kritisk til Israel?

På forhånd takk!

Denne oversettelsen er basert på den første utgivelsen fra 1818, da Mary Shelly sitt navn ikke ble nevnt. Det var først i 1823 leserne fikk vite at en 19 år gammel kvinne sto bak.
La meg først si at denne boken var alt annet enn jeg hadde forestilt meg, og kanskje er det overraskelsen jeg sitter igjen med, som også preger terningkastet.
Når det er sagt har jeg likevel en klar oppfatning av hva jeg liker så godt med boken.
Språket er helt nydelig, det meste skildres både poetisk og inderlig, uten å bli pompøst.
Stor takk også til oversetter Øystein Vidnes.
Det er vanskelig å si med få ord hva boken handler om, for det er så mye mer enn en vitenskapsmann og monsteret han skaper i sitt laboratorium. Her er det psykologi, mellommenneskelige relasjoner, sorg og lykke, sammen med både egoisme og solidaritet.
Den handler også om en utrettelig kamp om å nå mål. Den handler om oppofrelse, godhet og betingelser for kjærlighet.
Monsteret er egentlig en skjønn sjel, men mangel på nærhet og omsorg gjør noe med godheten han har i seg. Han ønsker bare å bli sett for den han er på innsiden, i stedet blir han dømt og avvist kun på bakgrunn av utseende. Det urettferdige han opplever gjør ham ulykkelig, og sinne får overta og hevnen blomstre. Denne delen fikk meg til å tenke på fremmedfrykt i alle sine former, for boken viser også at dialog skaper forståelse og sympati. I et samfunn som vårt, der mye dreier seg om det ytre (les Tinder, Instagram, Facebook, Snapchat og Tik-tok) er det kanskje flere som kan føle på at ingen egentlig kjenner personen bak bildet.
Jeg hadde stor nytte av å lese denne artikkelen i forkant av boken. Den kom fram som et tips fra Nicolai Styve i en annen god og omfattende bokomtale.
Med alt det forunderlige og tragiske som skjer i løpet av disse 315 sidene, sitter jeg igjen med en følelse av å ha lest en romantisk grøsser. Dette er en bok for diskusjon.

En stødig thrillerserie som også kan leses som krim.

Nye triste hendelser for Liv
Psykolog Liv Eriksson mistet kjæresten i en ulykke for noen år siden. Denne gang blir en av hennes nærmeste venninner funnet myrdet. Venninnen hennes var journalist og Liv blir oppringt av en annen journalist som gir henne den triste beskjeden. Venninnen hennes deltok i et møte for folk som er besatt av konspirasjonsteorier. Et møte som Liv egentlig skulle også være med på sammen med henne, men måtte avlyse. Hun tenkte ikke at venninnen kom til å dra alene. De tror at noen fra møtet drepte henne. Liv og journalist Mikael, slår seg sammen for å finne ut hvem morderen er.

Jeg liker krim og thrillere, men jeg er ikke så veldig opptatt av konspirasjonsteorier, så temaet i boka var ikke så spennende på grunn av det. Selv om jeg liker Liv av og til, er jeg ikke helt fan av når en hovedkarakter spiller helt, eller prøver å være det. Det er ikke spesielt overbevisende. Det samme med Liv og Mikael. Synes at båndet mellom dem utviklet seg litt for fort og hastig. Syntes heller ikke det passet helt inn i resten av handlingen.

Et innblikk i hvor skremmende Interenett kan være
Men jeg likte mørkheten i boka og det dystre. Noe av det var relevant som også skjer i virkeligheten. Det gir eksempler på hvor deprimerende Internett kan være, spesielt mørkenettet. Simonsen har en enkel fortellerstemme som gir en fin flyt. Jeg var ikke alltid like interessert på grunn av temaet, selv om konspirasjonsteorier kan være "skremmende". Men boka greide ikke å gi meg den frykten som boka prøvde å beskrive og fortelle.

Selv om dette ikke er en favorittbok i serien, leser jeg gjerne videre da det er en stødig serie. Det er alltid noe som skjer. Min favoritt er fremdeles Crux. Ikke nødvendigvis på grunn av realisme, men det var kanskje temaet som fascinerte mest hittil.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra forfatter, mot en ærlig anmeldelse

Besettelse, kjærlighet, aksept, tvil, sjalusi, forakt. Uansett tid og rammer er disse vanskelige mellommenneskelige forhold så gjenkjennbart og så utrolig godt beskrevet.

Swanns kjærleik.
Etter han ble stengt ute av salongen til ekteparet Verdurin, spiser Swann lunsj alene på restaurant Lapérouse, som tilfeldigvis har samme navn som gaten Odette bor i. I en parentes nevner fortelleren at restauranten fortsatt eksisterer (1913). Det gjør den sannelig også i 2024. Lenke til omtale av Lapérouse.

Jeg synes dette området av historie er veldig interessant.

Så mye spennende bøker dere har på gang. Jeg håper å avslutte nynorskoversettelsen av Mary Shelly sin Frankenstein. En bok jeg antagelig aldri ville vurdert å lese om det ikke var for omtaler her inne på forumet. Nicolai sin omtale av en bok med case studier av romanen ledet fram til en utfyllende artikkel som jeg fant særdeles nyttig i min tilnærming til teksten.
Jeg synes selv det høres rart ut å si, men jeg syns denne boken er nydelig. Språket har mye å si for denne opplevelsen. Om monsteret er en fysisk skikkelse eller kun er skapt i psyken til Frankenstein, får jeg kanskje ikke svar på, men med få sider igjen skal det mye til for at jeg endrer oppfattelsen om at dette er bra litteratur.

Med MacCullochs bok om reformasjonen har du noe å glede deg til. Jeg synes den var heltoppslukende lesning.

En ny krim med Snø i hovedrollen, hun er litt utradisjonell og jeg liker henne. Historien fenger, men enkelte partier blir litt stillestående. Alt i alt en solid krim.

Interessant lesning, Karen. Her på Østlandet har vi jo hatt tidenes september, med deilig vær og varme, og vi nyter sensommeren. Ikke så mye lesing da, men noe blir det. Jeg leser videre i Gert Nygårdshaug sin tredje bok i serien om Mino. Så langt, så bra, etter å ha kommet ca. 1/3 del inn i boken. I tillegg hører jeg på Leseklubben på Nrk, og er i gang med å lese 1984, av George Orwell. Også veldig spennende lesing (se egen tråd om dette her på Bokelskere).