Straff for apostasi er en vedvarende trussel mot muslimers religiøse frihet og personlige sikkerhet. Ikke bare har mange land lovforbud og strenge straffer for apostasi. Undersøkelser utført av Pew Research Center i muslimske land, viser også nedslående funn om holdninger rundt behovet for slik straff blant muslimer.
Til slutt
går du gjennom solfallet
Da snur du deg og ser tilbake.
Og alle milene du gikk,
alle dagene som syntes traurige og grå,
låner farge fra kveldshimmelen
og lyser
i lilla og rødt.
Men ingen kan vende om.
Du står på kveldshøgda nå. Snart
synker du i skumringens aske ...
(På kveldshøgda)
[...] jeg har sett sola gå ned
over Hesteknatten
I dager med lettskyet vær
henger kveldshimmelen ut
en østerlandsk eventyrprakt:
Ultramarin, sinober, oker og gull,
alle fargene på Guds palett
toner sammen i en overjordisk velklang
vest over disblå, tankefulle skoger.
[...] du drømmer vakkert
mitt fattige land. Du løfter
jordens mørke, stienes mumlende tungsinn,
blommer og fuglesang - alt
løfter du i lys av legende
opp i himmelen.
[...]
Jeg sender en hilsen
med kveldens lette vindskyer,
en hilsen til meg sjøl der jeg står
kroppsløst hensunken i evigheten
på morgenkystene bortenfor alt.
[...]
Jeg rusler skogstien
innover i meg sjøl, lykkelig
med strofene fra en svarttroststrupe
plantet som en kvast stritt duftende trolldomsurter i
det gamle hjertet mitt
Kjærligheten er tross alt sårbar. Det skal lite til før den begynner å halte. Derfor må vi ta vare på den og verne om den hele tiden.
Kjærligheten skal ikke være lenker. Kjærligheten skal gi deg en følelse av frihet og trygghet.
Det lukter nysnø
av stjernelyset. Jeg sitter
med svart myrjord på støvlene,
sitter under syngende graner
og hører mitt hjerte oversette for meg
stillhetens ordløse språk:
- Frykt ikke
din stundende kveld.
Det virkelige livet
venter deg i vest
bakom alle solefall,
en lykkelig heimkomst
til livet før du ble født.
Du må bare
dø deg gjennom
et jordtrukket menneskeliv først.
(Stjernestund)
Jeg planter et skrik
på de nordlige høgder
der himmelen står mørk som jern.
Jeg planter et skrik,
og ser min innestengte smerte
briste ut i
blomst – en rød villvalmue
på nordlysets kalde åkrer.
Djupt i mørket mellom stjernene,
midt i den ytterste ensomhet,
er menneskehjertene alltid sammen,
slik trerøttene i jorda
rører ved hverandre og skjelver
når stormtakene griper i skogen.
Ja – ensomheten er
menneskehjertenes eneste
ubrytelige fellesskap.
Forfatter: Hans Børli, Samlede dikt
Livet er en stor tumult med stadige kast mellom det som skremmer og det som gir glede. I beste fall greier vi å skape gode minner i løpet av livet. Selv om det i vår verden finnes altfor mange mennesker som er nødt til å glemme for å leve.
Trær forårsaker en mengde kjemiske utslipp i form av oksygen samt avfall i form av løv som faller og greiner som knekker i stormkast. Og likevel er ikke for mange trær noe problem. Utslippene deres er et velkomment bidrag til atmosfæren. Til og med løvforurensingen er produktiv for jordsmonn, innsekter og sopp. Nei, det er ingen trebestandskrise selv om det er rundt tre billioner trær i verden.
I 1986 ville et slagsmål mellom fem voksne på Haugerud nyttårsaften neppe blitt mer enn en notis, det ville i alle fall ikke blitt ført som bevis på at noe var galt med hele det norske samfunnet. Men slik har beskrivelsen av drabantbyen endret seg på 2000-tallet: Alt fra steinkasting, hærverk og ran til hasjsalg, bilbranner og drap brukes til å skape en fortelling som skal vise at innvandringen er gått for langt, at vi er i ferd med å miste et Norge til muslimske innvandrere og «klansbaserte» ungdomsgjenger.
The war on drugs has done an incredible job of demonizing the people we need and love the most, of making someone's use of drugs solely a matter of personal responsibility and weakness.
Juni. Disse søvnløst hvite nettene,
en kjær og samtidig smertelig tid.
En kamp, en spenning i lufta: Lyset
holdt på segnende strak arm
et par åndedrag av evigheten.
[...]
“Political correctness is communist propaganda writ small.
In my study of communist societies, I came to the conclusionthat the purpose of communist propaganda was not to persuade
or convince,
not to inform, but to humiliate;and therefore, the less it corresponded to reality the better.
When people are forced to remain silent when they are being
told the most obvious lies,
or even worse when they are forced to repeat the lies themselves,
they lose once and for all their sense of probity.
[ integritet, ærlighet ]
To assent to obvious lies is in some 'small' way
to become evil oneself.One's standing to resist anything is thus eroded,
and even destroyed.
A society of emasculated liars is easy to control.
If you examine political correctness,
it has the same effect and is intended to.
”
[― Theodore Dalrymple ]
Hun hadde aldri visst at ord kunne være så vakre, og de sank ned i hennes sinn som morgendugg på en sommereng. Å, hun ville gjemme dem der til tidenes slutt og aldri glemme dem, men alt da hun og Pompadulla var tilbake i fattiggården igjen, var de forsvunnet for henne. Bare et par av de vakreste hadde hun igjen, og dem sa hun stille for seg selv om igjen og om igjen
Spiller min lind,
synger min nattergal?
Er det overhode mulig, i en kultur som dyrker produktivitet og ser på alt annet som en brysom utgift, å bare være heller enn å gjøre.
Hvile er en belønning kun når man er frisk nok til å nyte den.
Et gammelt ordspråk, jeg tror det stammer fra India, lyder slik: «Det stjernene ikke vet, det solen og månen ikke vet, det vet en dikter».
[...]
Sakte så jeg ditt seil gli inn i skyggenes land
mens floden ensom fulgte sin vei mot himlen . . .