Bokelskere.no

Fint prosjekt :) Kanskje du som meg finner ut at jo mer man leser, jo større blir haugen av bøker man føler man burde ha lest. Evighetsprosjekt! Men man har jo alltid noe å finne på da <:)

Når jeg bruker søkefunksjonen og søker etter en forfatter, kommer treffene opp organisert etter antall eiere. Jeg har ofte ønsket meg en gardin hvor jeg kan velge å sortere treffene etter terningkast eller andre valg enn popularitet. Er dette mulig?

En annen ting er at ofte når jeg søker på en spesifikk forfatter, kommer det opp en lang liste andre forfattere hvor jeg innimellom lykkes å finne et bar bøker av søkemålet mitt gjemt innimellom... Det skal vel ikke være slik?

• High Frontier: Human Colonies in Space Gerard K. O'Neill, Freeman J. Dyson
• Scholar (Imager Portfolio) L. E., Jr. Modesitt
• The Pragmatic Programmer Andrew Hunt, David Thomas
• Half Share Nathan Lowell
• Mining the Sky: Untold Riches from the Asteroids, Comets, and Planets John S. Lewi
• Grantville Gazette V (Ring of Fire) Eric Flint
• Surprised by Joy C. S. Lewis
• How Firm a Foundation (Safehold) David Weber Det ble litt forskjellige typer bøker sist gang jeg handlet, som nesten alltid for min del så var det fra amazon i UK denne gangen

Jeg har flere ganger tenkt på at en del av den nye norske litteraturen, som hylles for sitt gode språk, for meg føles uengasjert. Det skrives på mange måter om ingenting.

Misforstå meg rett, jeg krever ikke at all litteratur skal være handlingsmettet. Ei heller at alle skal forsøke å skrive den store romanen (den mange har hevdet er død).

Likevel føler jeg et helt annet engasjement og relevans for noe utover det indre liv, hos forfattere som f.eks Coetzee, som også skriver mange bøker som ikke er direkte handlingsdrevet og som har selvbiografiske trekk. Nå er det selvsagt urettferdig å sammenligne forfattere som Espedal, med en Nobelprisvinner, og ennå mer urettferdig om jeg tok med ferskinger som Skomsvold og Mirjam Kristensen. En annen jeg har sett nevnes i samme sammenheng, uten selv å ha lest, er Ørstavik.

Form uten innhold. En generalisering, og jeg mener Mirjam Kristensen fikk til både form og innhold så det holdt i "Tett inntil dagene", så dette er altså ikke svart hvitt.

Men er det flere som har tenkt at en del nyere norsk litteratur har lite relevans utover det livet som beskrives og det livet som leseren selv lever, som en referanseramme for individet? Og er det flere enn meg som må ha pauser fra slik litteratur innemellom, fordi den rett og slett blir litt kjedlig?

Må legge til at etter å ha prøvesmakt Franzen, Philip Roth og Don DeLillo, ser jeg at eksemplene også finnes i USA. Siden det er et samfunn jeg ikke kjenner så godt, legger jeg kanskje mer i hverdagstematikken, og forsøker å tolke den opp i mot samtid og samfunn. Altså, kanskje også de norske historiene har lag jeg ikke klarer å avdekke, fordi jeg er en del av de og ikke klarer å se de utenfra?

Hva mener dere andre om de problemstillingen jeg forsøker å tegne opp?

Det er nok ikke mer enn et par måneder siden det var to diskusjoner om Akymisten som lå på forsiden, begge startinnleggene gikk på at de som likte boken måtte ha utrolig kjedelige liv, eller være lite beleste, og alt hva det var. De sa ingenting, eller i beste fall svært lite om hvorfor de ikke likte boken, begge startinnleggene hadde også fått ganske så mange stjerner, om jeg ikke husker helt feil.

Men dette er nok de eneste eksemplene jeg har sett på sånt her inne. Derimot har jeg ganske ofte sett det du nevner, at enkelte kan ta kritikk av en bok de liker ganske dårlig, og det er heller ikke OK, synes jeg.

Å, jeg er så enig med det du skriver! Så jeg har selvsagt gitt deg en stjerne, men må kommentere fordet. Jeg kan like alt fra de store klassikerne til kiosklitteratur. Noen ganger er det rett og slett befriende å lese disse lettleste romanene. De er underholdende, så hva er galt med å lese dem? Synes det er mye snobberi blant mange bokelskere om hva som er akseptert litteratur, og det er synd. Men jeg har på min tid her inne lært meg å bare overse det, for jeg orker ikke å irritere meg over at andre irriterer seg over mine lesevaner.

av og til blir jeg ganske matt av å lese enkelte innlegg her...det fins dem som mener at enkelte bøker er finere å lese enn andre...og der vil jeg protestere på det sterkeste..all litteratur har sin egen verdi...om mennesker leser de tunge klassikerer...eller "såkalt" kiosklitteratur...blir jo opp til dem...vi er jo ikke smaksdommere...selv har jeg lest flere bøker i uka ..siden jeg var 6 år...har pløyd gjennom ditt og datt...men jamen om jeg vil bestemme hva andre mennesker skal lese...det blir opp til hver enkelt,og alt som gir en god opplevelse...er av det gode...uansett..

Jeg leste Kildens Utspring nå i påsken. For en fantastisk bok! Skulle gjerne hatt en lesesirkel å diskutere denne med. For meg var det spesielt interessant å lese boka nå fordi jeg var i USA. Ayn Rand bruker amerikansk arkitektur som ramme for å presentere sitt budskap.Hun er sterkt kritisk til at amerikanske arkitekter i en lang periode kopierte bygg fra renessansen og gresk og gotisk byggestil i stedet for å skape noe nytt selv. Som turist i Minnesota og St Paul var jeg hjertens enig i hennes kritikk. Forstår ikke helt hvorfor denne skal lenkes til FrP i så stor grad. Det er riktig at Rand hyller den frie vilje. Men I boka legges stor vekt på ekte og kvalitetsorientert kunst og kultur - med tilsvarende forakt for det banale. I mitt hode er ikke FrP et parti som gir uttrykk for noen som helst fintfølelse i forhold til kultur.

Hva heter det når det er fem bøker?
En syklus?

Etter å ha fulgt argumentasjonen i det dokumentet så har ikke jeg heller endret mening.

Forfatteren av det dokumentet skal ha for forsøket, men argumentasjonen holder ikke mål. Dawkins standpunkt er ikke fullstendig korrekt gjengitt, og motargumentene er gammelt nytt. For det meste så er faktisk motargumentene omhandlet i The God Delusion.

jada - jeg kjenner til origo - jeg har lest artiklene - og er fortsatt ateist :)

Hvem i all verden har råd til å kjøpe, lese og kaste bøker etterpå? Bortkasta trær er det i alle fall ikke. Innholdet i en bok er det samme enten det er pocket eller innbundet, så da får man jo den samme leseopplevelsen selv om det kanskje ikke ser like pent ut.

Jeg kjøper helst innbudne bøker, men noen ganger blir det for fristende når jeg kommer over en pocket til 69 kroner... Og da legger jeg vekk kresenheten min og slår til. :) Og de skal ikke kastes!

Respektere? Alltid kommer dette begrepet respektere dumpende på likt og ulikt.

Skal vi f.eks. respektere folk med pedofil livsførsel, eller andre merkverdige og avskrekkende legninger? Må jeg respektere den kristne nadverden - som er symbolsk kannibalisme? Jeg synes ikke man skal RESPEKTERE hva diverse livssyn legger fram for oss - uansett om det er fra vår egen kultur eller fra andre kulturer.

Harald Jens Johansen

Visst har de lært om himmelfarten! Som de har lært om kinesiske pinnetall og artiklene i barnekonvensjonen og de fem søyler og de åtte eiker og hvordan vind oppstår og instrumentene i et symfoniorkester. Det de har interesse eller noen form for bruk for, sitter. Det som ikke oppleves som annet en kuriøse fakta, bidrar til å bygge et helhetsinntrykk av ting det har sammenheng med - i dette tilfellet kristendom, før det forsvinner. Jeg vil tro svært mange voksne uten tilknytning til noen kristen menighet opplever himmelfarten som like kuriøs som som paukene.

Jeg er vel tilbøyelig til å være enig i OP. I hvert fall til en viss grad. Hvis man ikke lærer seg såpass med deduktive evner at man kan gjette seg til hva Kristi himmelfart betyr ... ?

Dessuten mener jeg at bibelkunnskap er svært viktig, ikke bare for å ha religionsforståelse, men for å forstå all vestlig litteratur. Ingen bok er viktigere for å ha utbytte av den vestlige litterære kanon.

Waterstone på Piccadilly er angivelig Europas største bokhandel. Og jeg husker at jeg kom over et veldig trivelig antikvariat like ved British Museum, hvor man ble rent svimmel av alle de eldgamle bøkene som rant ut av veggene.

I Soho/Chinatown oste det av antikvariater, om det er det du er ute etter. På Science museum hadde de en søt, liten en. Bøkene var sortert etter temaer, og de ansatte hadde hatt det festlig her og der (museumsbutikken er forresten også verdt å stikke innom. Den er full av gadgets, som det heter på godt norsk. Mulig det ikke var akkurat det du spurte om, men..). Waterstones på Notting Hill var også verdt liten vandring!

Det blir vel å dra den subsjangeren litt langt? Med steampunk tenker jeg først og fremst på en alternativ Victoriatid, med luftskip, mekanisk teknologi og kanskje litt tidsreiser.

Oi, jeg ble rett og slett litt sjokkert over at flere av dere kaster smussomslaget. Det kunne jeg aldri drømme om. Jeg har det på i hyllen (Jeg synes ikke hyllene ser rotete ut, men fargerike og innbydende), men som oftest tar jeg det av når jeg leser boken. Mest for at det ikke skal bli krøllete eller ødelagt. Så når jeg skal låne bort bøker føler jeg meg litt smålig, for da har jeg mest lyst til å fjerne smussomslaget først ;)

Jeg er litt usikker på hva du mener. I både din og Anna Bellas kommentar har jeg inntrykk av at bøkene dømmes nord og ned på grunn av innholdet, selv om de kan være godt skrevet.

Dette løfter et spørsmål om hvordan vi oppfatter en bok. Min mor liker ikke bøker der det er mye vold og banning. Min kone liker ikke bøker uten happy ending. Mange får avsmak av bøker der moralkodeksen ikke er i overenstemmelse med deres egen. Ja, selv bøker som er skrevet med ironisk distanse, kan bli fordømt av lesere fordi de ikke forstår ironien, men tror at forfatteren forfekter et standpunkt de er imot.

Selv om dette er en ganske vanlig måte å like eller ikke like bøker på, tror jeg vi som bokelskere trenger å løfte oss litt opp fra om forfatteren skriver om ting vi liker å lese om. Vi bør kunne vurdere en bok utfra om den er godt skrevet, om innholdet er godt framstilt (uansett om vi liker tema eller ikke) og om forfatteren viser evne til nyskapning og fortellerkunst.

Jeg kan berømme en forfatter for hans fortellerevner og språklige kraft, selv om jeg ikke finner temaet han berører interessant eller rett og slett er uenig med bokas budskap. Der jeg har problemer, er dersom en bok rett og slett er dårlig skrevet, at den ikke har noen drifkraft, at språket er fullt av klisjeer. Den eneste boka jeg kan komme på som jeg ikke likte på grunn av et klossete språk med masse velbrukte adjektiv og adverb og der fortellingen virket oppkonstruert og uinteressant, er Tom Egelands Sirkelens ende. Mange vil sikkert være uenig med meg i det. :)