Ikke hennes aller beste synes jeg, men den er spennende og god altså. I overkant mange navn, men jeg fikk etter hvert oversikten over hvem som var hvem. Noe gjettet jeg, annet kom som en overraskelse mot slutten. Anbefales for de som har fulgt serien så langt og alle som liker en god krim.
Endelig en ny Kaisa Coren bok, og Teige leverer som alltid godt håndverk. Ingen neglebitende spenning eller dramatiske scener, bare en god hverdagskrim. For en gangs skyld syntes jeg boka var litt i korteste laget.
En bok som setter seg i hjerte og sjel. Så må man stoppe opp og tenke litt ekstra, når man kommer på at det faktisk har skjedd og ikke bare er en historie.
Ei meget bra bok om to gutar sin oppvekst på Stovner i Oslo. Ganske ulikt meg og min oppvekst, men allikevel gjenkjennelig.
Eg liker best å lese bøkene sjølv, men denne boka var absolutt verdt å høyre. Tre gode fortellerstemmer.
En bok alle bør lese for å få et innblikk i hvordan det er å leve med en usynlig sykdom.
Befri deg fra perfeksjonisme og skam. Utvis stort vågemot ved å vise sårbarhet. Sammen gjør vi verden til et bedre sted!
Jeg lånte denne boka etter å ha sett en TED-video av Brené Brown på YouTube. Boken er lettlest, engasjerende og full av levende eksempler fra hennes eget liv og fra intervjuer fra forskningen hennes. Det handler om "aldri nok kulturen", om ekte tilknytning og tilhørighet. Vi kommer inn på en mengde kategorier vi kan kjenne på skam. Utseende, penger, morsrollen, helse osv. Utover i boken kommer det også egene kapitler om skam i utdanningssystemet, arbeidsplassen og i foreldrerollen. Det krever mot å være sårbar. En tankevekkende og inspirerende bok. Anbefales!
Med årets psykologiske thriller for ungdom viser forfatteren at hun også behersker denne sjangeren veldig godt. Skjønt denne har litt elementer av det overnaturlige i seg også samt at den er litt grøsser-aktig. Jeg har lest noen psykologiske thrillere for voksne de siste par årene og mitt største problem er at jeg ikke syntes de er spennende nok for de fremstår som romaner med litt spenning i seg. Men denne hadde dette ulmende ubehaget tilstede under hele fortellingen som jeg syntes thrillere av denne typen skal ha og dermed ble dette en spennende lesestund fra begynnelse til slutt.
Omtalen min finner du her.
En hjertevarm feelgood roman! Man blir glad i karakterene, det er spennende å lese om det skotske høylandet og det store forfalne herskapshuset, og man blir nysgjerrig på hva det egentlig er med faren i huset, Ramsey?
Alenemoren Zoe strever for å få endene til å møtes. Sønnen Hari er 4år og har aldri sagt et ord. Vil han noen gang snakke? Når huseieren øker leia vet hun ikke sin arme råd. Hun flytter fra London til Skottland der hun får jobb som barnepasser for tre barn som har mister moren sin. I tillegg hjelper hun Nina som har en omreisende bokhandler i bilen sin. Sønnen blir fort venn med en av barna i familien hun bor hos. Men faren til barna er mye fraværende og lite til hjelp med barna.
Jeg koste meg skikkelig med denne! Tror den vil passe for de som liker Jojo Moyes, Colleen Hoover og Mariann Keyes.
Det er utrolig tøft å lese denne historien. Boken er godt skrevet og de ulike situasjonene beskrevet slik at en virkelig ser dem for seg. En føler med de ulike barna etterhvert som de vokser opp i denne spiralen av vold. Og en ser hvordan barndommen påvirker hvordan en selv behandler egne barn. Abida er tøff som klarer å komme seg ut av denne spiralen, men det må ha vært utrolig hardt. Det er vanskelig å sette seg inn i, men samtidig vekker det et beskytterinnstinkt der en skulle ønske en kunne stå opp for mennesker som har det på denne måten.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
En lavmælt og hverdagslig historie, godt språk og viktig tema. Synes kanskje det ble en litt brå slutt.
Der norli skriver "Se lesernes omtaler av boka" er det en lenke som fører til vår bokside for en gitt bok.
Når man klikker denne, forlater man norli.no, og flyttes til bokelskere.no.
Massevis av andre nettsider lenker også til våre boksider.
Vi er selvfølgelig bare glade når det skjer.
Tredve dager i Sandefjord. Vigdis Hjort.
Vigdis er åpen - også om at hun drikker. Drikking og bilkjøring er en dårlig kombinasjon, og som vanlig bruker Vigdis sitt liv i sine bøker.
I denne når hun sonet i et kvinnefengsel i Sandefjord. Hvor mye som er sant og ikke, vet man aldri om en roman. Det er det som er sjangeren, men hun skriver med stor troverdighet om seg selv og dine medinnsatte, om deres liv og laden der, og litt om hvorfor noen havner der både titt og ofte.
Likte boka godt.
Kripos etterforsker Harinder Singh får en utfordrende tid fremover, da hans niese blir kidnappet på vei hjem fra en vennetur.
Man stiller opp for familien
Senere blir hun funnet av noen andre, nesten livløs i en elv. Hun bor og studerer for tiden i Edinburgh, derfor drar Harinder dit for en kort periode, som pårørende, siden han og Amandeep kjenner hverandre godt. Han prøver å love og ikke blande seg i saken siden han ikke har gyldig myndighet der, men likevel spør han litt rundt. Han kommer også i kontakt med det skotske politiet, men klarer han å være i Edinburgh, og la dem få jobbe i fred? Eller kommer etterforskeren i ham ta for stor plass?
I Oslo følger man Rachel Hauge som gjør sine egne undersøkelser. Amandeep har tidligere jobbet på Gemini, en restaurant hvor det skal ha foregått en del snusk, og tvillingbrødre er kjent for å ikke ha rent mel i posen. Amandeep skal også ha hatt en kort affære med noen som jobbet der. Har bortføringen hennes noe med utestedet å gjøre, eller er det noe helt annet?
Skjebnesteinen hadde et veldig godt utgangspunk,t med mange interessante personligheter å bli kjent med. Likte vekslingen mellom Oslo og Edinburgh, men likte å lese delen om Edinburgh best. Det er en gammeldags by med mye historie. Det var også delen i boka som var mest spennende å følge med på.
Må også huske på å nevne at Skjebnesteinen er bok nummer to om Harinder Singh. Bok en er Den stille uke. Selv har jeg ikke lest den, men syntes ikke den gjorde noe. Det føltes ikke noe som manglet eller noe man ikke forsto, så man trenger ikke å lese bok en for å få med seg en bestemt sammenheng. Men det spørs jo hvor nøye man er. Jeg er ikke så nøye på å lese i kronologisk rekkefølge. Det avhenger litt av sjanger og hvem som har skrevet en serien.
En typisk greie oppstår
Ville ha gitt denne en høyere terningkast hvis det ikke var for instalove og varme følelser. Sier i hvert fall ikke mellom hvem. Det er lett å finne ut siden det lyser på lang vei. Sier ikke at jeg hater bøker med varme følelser, men ofte føles det veldig malplassert, og det gjorde det denne gang. Synes konseptet i seg selv, sto mer enn godt nok på egne ben uten den biten. Denne gang føltes det ut som en nødløsning for å sprite opp ting, noe som ikke var nødvendig. For frem til da, var boka spennende, men så gikk det litt downhill. Heldgivis tar det ikke for mye plass. Det var ikke bare det som dro boka noe ned, men også mot løsningen(e), som ble litt for lettvint å gjette seg frem til, og mye avsluttes litt vel raskt.
Godt mulig jeg leser videre om Harinder Singh, for som karakter, er han spennende å lese om, men håper han får en bedre utfordring i neste bok.
Det begynner å bli en god stund siden jeg har lest denne. Jeg leste den i juli, men husken er der fremdeles.
Dette var en ukjent bok og forfatter før jeg tilfeldigvis kom over den. Det var noe med omslaget som var både mystisk og spennende. Litt lei av med ryggen til omslag, siden det er mange av dem i mange varianter, men noen ganger fungerer det, som med denne. Selv om omslaget er noe typisk, var det noe med settingen, huset og fargene, som fikk meg interessert i boka. Man skal helst ikke velge bøker etter omslag, men noen ganger er det vanskelig å ikke la være, og baksideteksten hjalp også på. Det er også alltid spennende å lese bøker av forfattere man ikke kjenner til, også.
Det du gjorde er om en vennegjeng som samles for første gang på25år. Det er Ali som arrangerer det hele. De skal møtes hjemme hos henne, og være samlet hele helgen. Både ektefeller og barn er også inviterte. Selv har Ali ektemann og to barn. Sammen bor de i et rolig og pent strøk i Kent, England.
En helg blir forandret til et mareritt
Det blir en helg med minner og noe drikking. Selv om det er litt stress å arrangere gjenforening, er det også hyggelig, men noe skjer som gjør at helgen tar en uhyggelig vending. Alis bestevenninne gjennom mange år, Karen, påstår at hun er blitt voldtatt i hagen, av hennes mann. Mens mannen hennes Mike, hevder at han ikke har det, og ingen av gjestene har sett noe. Hvem kjenner Ali best, og hvem skal hun tro på?
Det du gjorde tar opp et viktig tema, nemlig voldtekt. Her skjer det med noen som man regner med som venner. Siden Karen ikke fikk sett hvem som voldtok henne, vekker det sterk bekymring hos hele vennegjengen. Og Ali står i fare for å miste begge to, både ektemann og sin bestevenninne. Vil det hele bli som før igjen? Hva med huset, barna og alt sammen, hvis det viser seg at Mike lyver?
Til tross for viktig og alvorlig tema og interessante spørsmål, pluss en hendelse fra fortiden som fremdeles hjemsøker vennegjengen, var dette noe tamt og gjentagende i lengden. Mange av de voksne oppfører seg som noen tenåringern, og de få barna som var der på deler av gjenforeningsfesten, oppfører seg hakket mer voksne, som er litt ironisk.
Har sansen for engelsk landskap
Liker at settingen er i et engelsk strøk med fin, mystiske og frodige hager, som har mye atmosfære i seg, både når det er natt og dag. Men dessverre fikk jeg ikke forhold til noen av karakterene. Trist med det som skjer, men man blir ikke spesielt knyttet til noen. Savnet også mer mystikk, dybde i karakterene og flere vendinger. Dette ble veldig rett frem og enkel thriller, og det blir for lett å gjette hvem som er den skyldige. Skuffende lesing, noe som er veldig synd for dette var en thriller jeg ville like, men det ble for tynt.
Fra min blogg: I Bokhylla
Å fyttikatta! Paris gjør det igjen! Det ble så spennende etter hvert at jeg nesten ikke klarte å puste!
Finn treffer Layla og blir hodestups forelsket og de blir sammen, men på en ferietur forsvinner Layla sporløst fra bilen en mørk natt. Når Finn etter en stund kommer seg videre i livet blir han sammen med Laylas søster Ellen og han frir til henne og like etter dukker en matrushkadukke opp. Matrushkadukken har en betydning for Ellen, noe som skjedde mellom henne og Layla da de var barn. Finn begynner å lure på om Layla kan være i live, men slår tanken fra seg. Men så dukker det opp enda en dukke. Og en til. Og en til...
Spenningen bygges opp og som sagt ble det så spennende at jeg knapt klarte å puste og jeg var sikker på at jeg hadde gjettet løsningen, men det hadde jeg selvfølgelig ikke. Uansett så synes faktisk at min løsning var hakket bedre enn det som faktisk var løsningen på det hele for den synes jeg var temmelig usannsynlig...
«Denne fortellingen handler ikke om mormonernes tro. Heller ikke om noen annen tro. Det er mange slags mennesker i den, noen tror andre ikke; noen er vennlige, andre ikke. Forfatteren avviser enhver form for sammenheng, både positiv og negativ, mellom de to.»
Sitatet over er fra Tara Westovers merknad innledningsvis i boken hun har skrevet om sin oppvekst og hvordan hun brøt ut av familien. Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er det mormonerne i Norge kaller seg.
Om Tara Westover skriver forlaget: «Tara Westover (1986) er født i Idaho, i en liten bygd med 250 innbyggere. Her vokste hun opp i en mormonfamilie som drev med hjemmeundervisning og var selvforsynte. Som ungdom kom Tara inn på universitetet og flyttet hjemmefra. Hun har nå en grad i historie fra Harvard og Cambridge. Noe tapt og noe vunnet er historien om hennes liv.»
Boken Tara Westover har gjort inntrykk å lese. Det var nok ikke en helsvart barndom, noe hun også sier i intervjuer. Men jeg har tenkt en del på merknaden til forfatteren. Selv om det negative hun opplevde i oppveksten ikke har noe med religion å gjøre, mener jeg at foreldrene sviktet henne. Det hun opplevde kan ikke kalles noe annet enn omsorgssvikt. Omsorgssvikt ved at barna holdes utenfor samfunnet, ved at de ikke fikk gå på skole blir barna utsatt for en form for hjernevask. De får minimal hjemmeundervisning. De får ingen impulser utenfra. I et samfunn som USA der mye står og faller på familien , skal barna være supersterke for å klare å bryte ut. De lærer ikke det mest elementære ved hygiene som f eks vaske hendene etter at de har vært på toalettet. De blir tatt med for å hjelpe faren i hans arbeid og hans manglende sikkerhet i arbeidet utsetter dem for fare. De blir utsatt for vold av eldre søsken. Foreldrene er imot skolemedisin, heller ikke skader etter alvorlige ulykker skal behandles av leger.
Noe tapt og vunnet er en tankevekkende bok på mange måter. Hva foreldre kan gjøre mot barna og begrunne det i religion. Der kvinner bare er et redskap for mannen. Tara Westover var heldig og hadde styrke til å bryte ut. Men at det har kostet, er ikke vanskelig å forstå.
Boken fikk meg til å tenke på Netflix-serien Tre hustruer, én mann som handler om fundementalistiske mormonere i Utah og flerkoneri. Som jeg hittil bare har sett en episode av. Kjenner at det vrenger seg i meg å se og lytte til disse menneskenes idioti. I boken til Tara Westover forteller hun om den norske tippoldemoren Anna Matheas skjebne etter at hun kom til USA og giftet seg med en bonde som var mormoner og hun ble hans andrekone. På grunn av at førstekona var rasende på Anna Mathea, måtte hun rømme hjem til faren sin for å føde barnet fordi hun var redd for at førstekona skulle skade barnet.
Røros har fått ny politimester. Nærmere bestemt den tidligere Kripos-etterforskeren, Skarphedin Olsen. Det er en stor omveltning, for det skjer ikke allverden i Bergstaden. Ikke før en syklist oppdager en arm plassert i en maurtue. Armen sendes til patologer i Oslo, mens Olsen og staben hans strever med å finne armens eier. Saken endres da armen etterhvert viser seg å tilhøre en meget kjent person.
Annerledes og underfundig krim om Skarphedin og hans nevø Fredric Drum. Bok nr. 13 i serien.