Bokelskere.no

Minner om at vi har ytringsfrihet i Norge. Anbefaler deg også å lese hva Julie Stenseth har skrevet om hva som har skjedd med hennes datters familie i Gaza.

Vær så snill og stopp, Tralte., som Lillevi oppfordrerr til lenger ned i tråden. Ha litt medfølelse.

Nå må du gi deg Tralte. Hvis denne palestineren ikke var et øyevitne, tror du ikke på han. Og hvis han var et øyevitne, må han være død og kan ikke vitne. Hva slags logikk er dette?

Hjerteskjærende om kampen for bedre levevilkår og rettigheter

The only thing necessary for the triumph of evil is for good men to do nothing.

John Stuart Mill, 1867

Jeg har også påpekt dette i denne tråden «Er det ikke noe mistenkelig...»
...og Admin er stille, umulig å få kontakt med og handlingslammet - ser det ut til.

Eg syntes boka var ubehageleg å lese. Romanen kretsar om to personar der begge har vald vekk eit sosialt liv: Den eine er forfattaren Jørgen Ribe som ikkje lenger klarar å skrive. Den andre er forbrytaren Bendik Ries som har bestemt seg for å skrive Ribes biografi. Skjebnene deira har kryssa kvarandre i ungdommen - og litt om litt opnar fortellinga om tankar, hendingar og løyndommar frå liva deira. Me får ta del i tankane deira, og etterkvart forstår me meir av vala og handlingane deira. Då eg var ferdig med boka, tenkte eg at eg burde lese ho ein gong til og forstå innhaldet betre. Men det har eg ikkje gjort. I staden måtte eg låne meg ei bok om målaren Bendik Riis. Det kan ikkje vera tilfeldig at hovudpersonen har same namn? Kva meiner forfattaren med å gjera det?

Fordrivelse gjennom 75 år

Fra de første sidene fylte denne boken meg med foruroligelse. Den ga kjøtt og blod til den sakprosaen jeg har lest om Palestina i høst. Historien er ikke ukjent for meg, men dagens brutale krigføring i Gaza (oktober – desember 2023) har ført meg dypere inn i materien.

Bokens første del utspiller seg over få dager i Negev-ørkenen, syd i den nyopprettete staten Israel. Israelske sikkerhetsstyrker er utstasjonert for å renske ut de som måtte være igjen av arabere og lokalbefolkning (kalt «infiltratører») etter den store folkefordrivelsen i 1948. Den trykkende augustvarmen, de uendelige, golde sandbankene, hildringene og kjedsommeligheten er beskrevet så du nesten kjenner det. Det eneste som bryter monotonien er et insektbitt på en offisers lår. Et farlig bitt som driver mannen til vanvidd etter som det forverres. Så - endelig et oppdrag! En beduinstamme blir oppdaget og tilintetgjort. En jentunge blir tatt med tilbake til leiren. Voldtatt, drept og begravd i sanden.

I andre del møter vi en kvinne i Ramallah; jeg antar vel sytti år senere. Ved en tilfeldighet leser hun en avisartikkel om beduinjentas skjebne, en detalj i historien store hjul, og får det for seg å undersøke omstendighetene nærmere. Selv kunne jeg ha tatt tog og t-bane til Riksarkivet på Sognsvann i Oslo, nasjonens hukommelse, og vennlig fått utlevert de opplysningene jeg etterspurte. Eller satt meg i bilen og kjørt til hvilket som helst åsted for fortidens ugjerninger. Ikke så for en palestinsk kvinne på den israelokkuperte Vestbredden. Hun manøvrerer seg, med lånt ID-kort og leid bil, gjennom et land oppdelt i soner (soner kun tillatt for bestemte personer), kontrollstasjoner voktet av bevæpnete soldater, langs meterhøye betongmurer som skjermer for utsynet, veisperringer og et for henne et nytt og totalt ukjent landskap med nye navn, moderne bygninger og motorveier. Fremmedgjort og nummen av redsel.

Det hele forekommer meg så surrealistisk at jeg i øyeblikk lurer på hva jeg egentlig leser. En slags fabel? Men nei, det er palestinsk hverdag. Okkupasjonsmakten smuldrer opp palestinsk land, besitter bit for bit, fordriver palestinere med frykt og brutalitet. Bokens fatale slutt tilsier at fordrivelsene ikke tar slutt.

Boken har et etterspill. Under årets bokmesse i Frankfurt skulle forfatteren Adania Shibli (f .1947) ha mottatt Liberaturpreis 2023, en pris som årlig tildeles kvinnelige forfattere fra Afrika, Latin-Amerika, Asia eller Den arabiske verden. Prisutdelingen ble avlyst «grunnet krigen startet av Hamas (…)». Det sier noe om hvilken sprengkraft som ligger i denne lille, store, boken (utgitt i 2017). Jeg anbefaler den på det sterkeste til alle som ønsker å forstå.

En ting til, Frankfurtmessen vedtok en ensidig støtteerklæring til Israel. Hva er det denne arenaen for fritt ord og åpne samtaler driver med?

Det forstår jeg virkelig. Det høres utrolig vondt ut. <3

Hvis du mener innlegg ikke passer inn her, foreslår jeg at du trykker på "varsle"-knappen.

For øvrig tar jeg sterk avstand fra tonen din og den belærende måten du svarer meg på. "Enhver tenkende...." Wow. Man svarer ikke folk på den måten.

Du vet hva de sier: Hvis man ikke kan ta ballen, så tar man mannen. Det er det du gjør her nå.

Bare for å ha presisert: Jeg snakker om krigen så mye jeg vil.

Da anser jeg meg ferdigsnakket med deg i denne debatten.

Det går fint, men takk likevel for din forståelse.
Far til min yngste datter er fra Gaza, familien (besteforeldre, onkler, tanter, kusiner og fettere) er fremdeles der, vi vet ikke om alle er i live.
Det har ikke vært lett å bære flere måneder med bombing.
(Jeg har ikke klart å lese så mye.)

Hvis det ikke er en heksejakt, så foreslår jeg at dere bare hopper over sitatene. Hun er i sin fulle rett til å skrive dem, vi har ytringsfrihet i dette landet. Ja, det er en politisk tone, og det er helt uproblematisk. Dette er et politisk tema, det er en krig.

Du antyder igjen at uttalelser om krigen reflekterer på norske (og andre jøder) i ditt andre (og forsåvidt tredje) avsnitt i svaret til meg. Som sagt - man skal være ytterst forsiktig med å med å antyde at kritikk mot staten Israel er det samme som å skape jødehat. Det er faktisk lov å uttale seg om denne krigen, og det er lov å kritisere Israel hvis det er det man ønsker.

I ditt tredje avsnitt skriver du om nøytralitet og vær varsom plakaten. Dette er retningslinjer for media. Her er vi privatpersoner. Vi trenger ikke å tenke på disse tingene i like stor grad, så lenge vi følger norsk lov - og det gjør vi.

Edit - tillegg:
Det pågår en krig hvor et folk er i ferd med å bli utslettet, og det er så alvorlig at dette burde diskuteres i alle mulige fora. Også her.

Vet du hva, Tone H, nå synes jeg faktisk du skal gi deg med denne heksejakten. Det er ikke du som styrer dette nettstedet og setter premissene, eller?

Nå har vi heldigvis ytringsfrihet i Norge, og det å diskutere Israel-Palestinakonflikten under sitater (eller en bokomtale eller en diskusjon) fra en bok om Gaza er selvfølgelig helt innafor. Det er skrevet utallige bøker om denne konflikten, og mange av oss har lest en eller flere av dem.

Etter min mening er dette det beste nettstedet for å samtale om bøker. Man må selvfølgelig tåle at det diskuteres om bøker man ikke er interessert i, eller bøker man ikke liker eller ikke liker innholdet i.

Man skal være ytterst forsiktig med å antyde at kritikk mot staten Israel er det samme som å skape jødehat. Hvis man skal følge denne retorikken så skal man ikke kunne kritisere Israel i det hele tatt.

Jeg synes det er påfallende at du uttaler deg om min omtale av Odd Karsten Tveits bok uten å ha lest den. Jeg savner dessuten at du begrunner hvorfor du er uenig de sitatene jeg trekker frem.

Hadde du lest boken, ville du ha sett at den bygger på grundig dokumentasjon. Tveit baserer seg på et bredt utvalgt av kilder, mange av dem israelske, og egne observasjoner og studier gjennom tiår. Det kan man ikke si om Med Israel for freds bokanmeldelse. (Ja, jeg har lest den, to ganger). Miff fremsetter en mengde udokumenterte påstander og tillegger dessuten Tveit synspunkter han ikke har. Det begynner allerede i overskriften, som lyder:
«Odd Karsten Tveits drøm: Israelerne blir drevet bort – bokomtale».

Tveit «drømmer» ikke om at israelerne skal drives bort. Derimot drøfter han to ulike løsninger; 1) At palestinerne og israelerne får hver sin selvstendige stat. Det innebærer blant annet at Israel trekker seg ut av områdene de okkuperte i 1967. 2) Én stat der palestinere og israelere lever som likeverdige borgere og med like rettigheter, altså ikke en rent jødisk stat slik sionistene ønsker.

Det blir altfor omfattende å gå gjennom alt dette. At Miff anklager Tveit for partiskhet er som forventet. Jeg vil bare minne om et utsagn av den sør-afrikanske biskopen Desmond Tutu: «Hvis du er nøytral i en situasjon med urettferdighet, har du valgt undertrykkerens side.»

Ja, enig med deg - oppfattet den som objektiv, saklig og velbegrunnet jeg - han fører mange "bevis" og "vitner" til episoder han nevner - det med "slagside" kom litt feil ut - det jeg mente å si, var at jeg har sett i diskusjoner at noen har ment den har slagside.....selv tror jeg at denne, hans siste bok, vil være en skikkelig øye-åpner for mange....

Ligger i min leseliste nå. A propos «slagside» - Sissel Wold fikk også mye kritikk (fra «Israelsiden») for sin bok for noen år siden. Jeg oppfattet den som objektiv og saklig, men det kan fort synes som om noe som ligner på/minner om kritikk av Israel blir beskyldt for «anti-semittisme» og som sådan «politisk ukorrekt».

Lærerik og engasjerende historie

Uten tvil en viktig bok. Sjokkerende. Interessant. Trodde jeg visste det meste rundt historikken, men her var det en del jeg ikke var klar over. Veldig aktuell bok, spesielt nå. Men hard kost. Noen vil vel peke på noe slagslide - men det som er fakta, bør så absolutt frem i lyset - uansett hvilken "side" det kommer fra.