Bokelskere.no

Jeg vil minne om at dette rotet startet med at du Kirsten Lund, ville bestemme hva som var lov å skrive i «Din tråd», dvs. tråder åpnet av deg. Dette begrunnet du med: «Mitt ønske. Min tråd». (Diverse Dikt og sitater, tråd 6) . At trådstarter skal ha kontroll over alle innleggene i tråden ble møtt med kritikk av undertegnete og noen få til.

Tonen ble kanskje vel krass etter hvert, men det gjør deg likevel ikke til et mobbeoffer, utsatt for en «rettsak». Det må kunne gå an å diskutere hvordan vi ønsker dette nettstedet skal fungere.

For meg må du gjerne legge ut både sitater og Ord for dagen, men det må være fritt for andre å komme med sine innspill, også i disse trådene.

Jeg har flere ganger sett at du har hengt deg på, gitt stjerner til kommentarer her på bokelskere.no som har vært ubehagelige, noen ganger kommentarer som latterliggjør andres innlegg og så kommer du nå med en påstand om at du blir mobbet!
Ava kom med saklig kritikk...dette er ikke mobbing.

Et litt (for meg) spesielt syn på kildeanvisninger du viser til her. Når det ikke kreves en kilde til et sitat - så kan man sløyfe den.
For meg tydeliggjør nettopp kildeanvisninger til sitat/tekst at opphavspersonen blir rettmessig kreditert. Selv om det ikke forlanges - så gjør man det av respekt for opphavspersonens verk, ide og arbeid.
Det florerer med sitater på nettet - med og uten kilder - lettvint og greit!
Er det sånn vi vil ha det hos bokelskere.no også?

Sannhetens og frihetens farligste fiender iblant oss, det er den kompakte majoritet. Ja, den forbannede, kompakte, liberale majoritet, - den er det! Nu vet I det.

Henrik Ibsen (1828-1906)

Sitatet er hentet fra En Folkefiende - fjerde akt

Den tråden du slettet etter at Ava hadde sitert Kåre Willoch, het opprinnelig «Diverse norske dikt & sitater». Deretter opprettet du samme tråd, men med halen «ikke politiske».

Du har ennå ikke svart på mitt spørsmål om hvordan du vil skille mellom politiske og ikke-politiske utsagn. Jeg brukte et sitat av biskop Desmond Tutu som eksempel:
Hvis du er nøytral i en situasjon med urettferdighet, har du valgt undertrykkerens side.

Ville dette sitatet fått plass i «din tråd»?

Eller Nordal Griegs Til ungdommen, som ga trøst og håp til mange mennesker etter de høyreekstreme terrorangrepene i Norge 22. juli 2011. Ville du akseptert den?

Merkelig og «nyskapende» - du oppretter altså tråder i et diskusjonsforum for privat bruk. Jeg håper at ingen følger ditt eksempel.

Denne langnovellen må først og fremst leses som et oppgjør med 1800-tallets seksualmoral. Godt fortalt, men også en advarsel mot å invitere til samtale med ensomme medpassasjerer på nattoget. Du risikerer få hele deres tragiske livshistorie i fanget.

La ikke hesten
spise opp fiolinen
skrek Chagalls mor

Men han
bare fortsatte
å male

Og ble berømt

Og fortsatte å male
Hest med fiolin i munnen

Og da han endelig var ferdig
svingte han seg opp på hesten
og red bort
mens han viftet med fiolinen

Og med et dypt bukk gav han den
til den første nakne damen han traff

Og ingen strenger
bandt dem

• Lawrence Ferlinghetti (1919-2021)
  Gjendiktet av Kate Næss (1938-1987)

Beat - dikt, tekster og fotografier fra en amerikansk generasjon
Den norske Lyrikklubben - 1994

Ok, jeg skjønner, men finner det betenkelig.
Det blir mange gode dikt forbudt i tråden din! Hagerup, Øverland, Nordal Grieg, Jens Bjørneboe må skygge banen med sine mest uttrykksfulle dikt!

Det åpnes mange forskjellige tråder i dette forumet, og ikke alltid tar de den retningen trådstarteren kanskje hadde tenkt seg. At trådstarter skal ha kontroll over alle innleggene i "sin" tråd, oppfatter jeg som noe nytt og etter mitt syn uønsket. Jeg ønsker et åpent forum der det skal være høyt under taket.

Et annet spørsmål er hvordan du vil skille mellom politiske og ikke-politiske innlegg. Vil du for eksempel utelukke biskop Desmond Tutus kloke ord fra "din tråd"?

Hvis du er nøytral i en situasjon med urettferdighet, har du valgt undertrykkerens side.

(PS: siden du selv siterer en tysker, regner jeg med at det er greit at jeg siterer en sørafrikaner i tråden for norske dikt og sitater.)

I dag åpnet du en ny tråd for norske dikt & sitater. Jeg la inn et sitat av Kåre Willoch. En stund etter at sitatet var lagt inn tilføyde du - (ikke politisk) i overskriften. For så å slette hele tråden litt senere. Hvorfor slettet du tråden? Jeg opplever det som sensur.
For ordens skyld - her er sitatet.

De som forsvarer den israelske politikken overfor palestinerne, støtter en politikk som kan føre til hat og katastrofe for Israel.
- Kåre Willoch (1928-2021)
- Aftenposten 14.01.2009

De som forsvarer den israelske politikken overfor palestinerne, støtter en politikk som kan føre til hat og katastrofe for Israel.
-Kåre Willoch (1928-2021)
Aftenposten 14.01.2009

Tusen takk for at du deler tankene dine underveis, Lillevi. Jeg har også fulgt med på diskusjonen omkring lesingen av Tatt av vinden, en roman som jeg leste for lenge, lenge siden. Det blir spennende å høre mer etterhvert som du leser deg gjennom denne boka!

Takket være Åsmund Ådnøy, og påfølgende diskusjon, er jeg i gang med gjenlesning av Tatt av vinden av Margret Mitchell. Jeg har en utgave i tre bind fra 1937 og er godt i gang med bind 1.

Jeg har ingen problemer med å se hvorfor jeg elsket denne boken som ungpike. En ny og fremmed verden åpnet seg for meg (vi er på 1960-tallet). Og jeg morer meg med gjensynet etter omkring seksti år. Ja, boken er rasistisk, og den romantiserer rasismen. «Negerslavene» fremstilles nærmest som velvillige familiemedlemmer. Den egenrådige Scarlett O’Hara fascinerer meg i dag som hun gjorde den gang. Kanskje var jeg rett og slett litt misunnelig på hennes viljestyrke, frittalenhet og mot. Men Scarlett har også sine sårbare sider, og jeg kan ikke unngå å få en slags godhet for denne (ufordragelige?) ungpiken.

Lange partier av boken kommer tilbake til meg mens jeg leser, andre har jeg fullstendig glemt eller husket feil. Tusen takk til deg, Åsmund, som gjennom din ramsalte kritikk provoserte meg til å ta bøkene frem igjen. Kanskje handler det om å lese verket på dets egne premisser? Kommer tilbake med mer når jeg ser hvordan dette utvikler seg.

Jeg ønsker dere alle en fin 17. mai!

Hm, så fram til Roots var folkemeningen at slaveriet i USA ikke var så ille? Så historieløse tror jeg ikke folk var i årene før Roots. I så fall var det mer snakk om fortrengning enn uvitenhet.

Jeg synes det er litt lettvint å avfeie en figur som du gjør, penger og jord er alltid en del av motivasjonen for krig. Jeg er ikke sikker på om hovedgrunnen til at Lincoln og Nordstatene hevet fanene var å frigjøre slavene. Først og fremst ville de ha et forent land, og derigjennom skatter osv, mens Sørstatene forsvarte sin "livsform" som også er til fordel for dem selv, deriblant retten til å eie andre mennesker. Det er dette som gjør "Tatt av vinden" interessant, Rhett Butler representerer noe av ambivalensen, foreldrene til Scarlett noe, osv. Så det er overgangstider, og det er det som gjør romanen interessant. Scarlett er en som alltid kommer seg gjennom vanskelige tider. Hun er også overfladisk og egoistisk, men hun holder liv i familien sin. Så ja, jeg finner dobbelthet og ambivalens her, om enn ikke så omfangsrikt som hos for eks Knausgård. Det er også en kjærlighetsroman, men ikke bare det.

Scarlett kjemper for seg og sitt, og bryter en rekke tabuer om hvordan kvinner skulle oppføre seg. Så selv om hun er drevet av personlig vinning og ikke overordnede tanker om kjønnsroller når hun gjør det, blir hun en foregangskvinne som utvider kvinners handlingsrom i romanen. Hun er en smart bedriftseier, hun pleier tett sosial omgang med Rhett selv om hun er gift, hun beveger seg rundt i samfunnet selv om hun er gravid. Og hun er virkelig ikke interessert i barna sine - i alle fall til ulykken rammer.

Etter å ha tenkt og tenkt, må jeg bare spørre (spørsmålet går både til deg og Marit og andre); hva er en feminist?

Scarlett O’Hara husker jeg som bortskjemt, egoistisk, lite snill og utrolig fascinerende. En feminist har jeg oppfattet som en som kjemper for kvinners rettigheter og likestilling mellom kjønnene. Nå er det riktignok nærmere seksti år siden jeg leste «Tatt av vinden», men jeg kan ikke huske annet enn at Scarlett kjempet, med alle slags knep, utelukkende for seg selv og sitt eget velbefinnende. Og ga seg ikke før hun fikk den mannen hun ville ha.
Gjør dette henne til en feminist?

Jeg var spent på denne oppfølgeren til Kniven i ilden, for jeg hadde inntrykk av at den ikke ble like godt mottatt som den første, og lenge følte jeg at jeg ikke ble skuffet. Arvola har et helt spesielt språk og tilnærming til stoffet, - skildringene er så tette, så jord-, natur- og kroppsnære med detaljerte skildringer av det praktiske og sosiale liv i Øst-Finnmark rundt 1860. Samtidig løfter det seg en himmel over dette, - eller noe svart, - for hovedpersonen, Brita Caisa, har spesielle evner som en følsom healer.
Det har vært veldig fascinerende å bli tatt med så tett inn i den spesielle livsformen som er så fjern fra vår, og jeg har kost meg veldig. Den eneste innvendingen er at jeg etter hvert syntes den ble litt for lang, det var ikke nok spenning til å sprite opp de hverdagslige gjøremålene over 500 sider, så det ble med terningkast fem denne gangen.

Kreutzersonaten er en novelle inspirert av Beethovens fiolinsonate nr. 9, også kjent som Kreutzersonaten, publisert i 1889.
Historien sentrerer seg rundt Pozdnysjev, en mann som deler sin tragiske livshistorie med en medpassasjer på et tog. Han forteller hvordan ekteskapet hans, som først var preget av lidenskap, gradvis forfalt til mistillit og sjalusi. Pozdnysjev begynner å mistenke at kona hans har et forhold til en fiolinist hun spiller Beethovens sonate sammen med. Denne sjalusien driver ham til vanvidd, og i et raseriutbrudd dreper han kona si med en dolk. Etterpå reflekterer han over handlingen sin og samfunnets syn på kjærlighet og ekteskap, som han mener er dypt problematisk. Pozdnysjevs monolog er intens og feberaktig, noe som gjenspeiler hans mentale tilstand.
Tolstoj skrev Kreutzersonaten i en periode da han hadde omfavnet en radikal kristen filosofi, preget av avholdenhet og moralsk strenghet. Novellen kan sees som et litterært uttrykk for hans tro på at menneskets dyriske instinkter – spesielt seksualitet – må undertrykkes for å oppnå et høyere moralsk nivå. Et veldig radikalt livssyn som man heldigvis hører lite om i dag.