Bokelskere.no

Personlig synes jeg at farten min har gått ned, og at jeg bruker lengere tid på selv enkle bøker.
Får ikke lest like mange bøker som før, det er nok litt på grunn av farten- mye på grunn av at det er så mye annet som stjeler tid. Tvtitting, turer, trening osv.
Men jeg har bare merket at jeg leser senere, og for en som alltid har lest ganske fort, er det frustrerende.

Dette er historien om Henry M. Stanley. Mannen som kom fra arme kår i Wales, der han var kjent som John Rowlands, til å bli en verdenskjent oppdagelsesreisende. Før han kom så langt, kjempet han i den amerikanske borgerkrigen, på begge sider, hadde utallige jobber som en slags journalist, og fikk med seg diverse utskudd på fantasifulle ekspedisjoner.
Hans mest kjente bragd var dog å gå og padle Afrika på tvers for å finne doktor Livingstone. Deretter grunnla han fristaten Congo, og fylte ut de blanke feltene på kartet over det selvsamme kontinentet.

Stanley var en notorisk løgner og lurendreier. Venner ble etterlatt både her og der. Han var rett og slett skremmende, men også fascinerende.

En utrolig interessant historie, som også er illustrert med Stanleys egne skisser.

Godt skrevet, interessant historie, men den ble litt vel dyster for min smak.

Blanda drops.
Hovland har her samla tekstar som 1999 ikkje høvde som serskilde publikasjonar. Orginalutgåva var på over 900 sider; paperbackversjonen er korta ned til 400. Det spørs om ikkje ein 2022-utgåve kunne vore kutta ned endå meir. Kortromanen «400 mil frå Sogndalsfjøra» og fleire av novellene er perlane i denne samlinga. Hovland må ha vore fascinert av si eiga draumeverd på nittitalet, men dei korte tekstane han har samla i «Draumebok» og «Pop» gav meg lite. Nokre av historiene er òg sterkt prega av draumebilete.

Heilskapen er likevel ei umissande Hovland-bok med sin underfundige humor.

Det har vært en opplevelse å lese denne boken, - dette er stor og mangefasettert litteratur med godt språk! Allerede innledningskapitlet fanger oss med en poetisk-filosofisk skildring av livet til den vakre døgnfluen i det bunnløse tjernet, - et bilde og et sted som skal bli sentrale i boken. Og sentralt står også den nøyaktige kunnskapen som forfatteren viser om naturen generelt og om hvordan man kan leve og overleve der, - det er veldig imponerende! Her går tankene til Lars Mytting som også øser av lignende kunnskap om praktiske gjøremål i sine bøker.

Dette er én side ved denne boken, - historien om de to brødrene som skal lære å overleve i skogen på egenhånd sommeren 1914. En annen side er historien om hovedpersonen og fortelleren, Filip, - en ungdom på midten av 1980-tallet. Han er barnebarnet som får høre historien om livet i Nordmarka, og vi blir også kjent med ham som selvstendig person, - en person som har svært mange likhetstrekk med bokens forfatter. Han er jo utdannet og praktiserende billedkunstner, og vi får her blant annet en interessant innføring i hvordan tegneren i ham ser verden! Filip følger farfaren inn i døden, og den hverdagslige skildringen hans av denne tiden er gripende. Og over dette hvelver det store familiedramaet seg, - hvorfor snakker ikke de to brødrene sammen lenger, de to som hadde et rørende tett forhold i skogen og som siden har bodd ved siden av hverandre!? Terningkast seks og favorittbok!

Ja, det har lenge vært mange rare profiler her inne uten at det blir gjort noe særlig med det. Jeg har også lurt på hvordan sikkerheten er her inne, siden det ser ut som det ikke legges ned særlig arbeid verken i moderatorvirksomhet (selv om det har forsvunnet et par «pussige» profiler i det siste) eller videreutvikling av nettstedet. Du kan jo prøve å sende en e-post til admin@bokelskere.no, så får du forhåpentligvis noen svar.

Jeg lurer på om jeg kan nå André med en forespørsel og samtidig se om det er andre enn meg som reagerer på at det ser ut til å være en haug med falske profiler her inne?
Jeg sikter til profiler uten bøker og med gjentagende sekvenser i navnet og ofte med rare bokstaver. Denne typen har eksistert her inne i årevis og jeg lurer på dette med russiske trollfabrikker, hackere og sikkerheten vi bruker her inne.

Det er positivt at man ikke lenker i hop FB-profil med denne sida, for eksempel, men det ligger jo en epostadresse for hver av oss her.

Noen sider rundt omkring har "jeg er ikke en robot"-felt og eventuelt andre slags sikkerhetsbarrierer som å bekrefte epostadresse og slikt. Har det noe for seg? Jeg må si jeg vet for lite om effekten av denslags, men burde det ikke vært litt større mulighet for å stenge ute uvedkommende?

Finnes det bevis for at de gjør noe galt her inne, bortsett fra å spionere på oss og gjøre statistikkene om hvor mange vi er til løgner, for eksempel?

Mvh

Denne tynne romanen handler om en vinter i livet til Dominic Molise, og foregår i mellomkrigstidas USA. 17-åringen bor i en amerikansk småby sammen med familien sin, som er etterkommere av italienske innvandrere.

Dominic holdes nede av religion, familiens forventninger og fattigdom, uten at han mister gnisten av den grunn: Han skal bli profesjonell baseballspiller, takket være en venstrearm som han har et sterkt forhold til.

1933 var et dårlig år er en tynn roman om forventninger og klasseskiller, skrevet i et friskt språk og med en hovedperson du bryr deg om. Mange har skrevet bøker om avgjørende hendelser i unge menns liv, men John Fantes bok er blant de bedre.

Og selv om 1933 var et dårlig år på så mange måter, siver det heldigvis lys inn i denne fortellinga.

Populære bøker siden 1922.
Da har du lest flere enn meg. Selv kom jeg til 19 leste bøker blant de 100; i tillegg kommer skuespillene som jeg har sett oppført. Gatsby og The Sun Also Rises sto på pensumlisten min i amerikansk litteratur i sin tid. Men jeg må innrømme at flere av forfatterne og titlene her er ganske ukjente for meg.

Noen titler finner vi riktignok igjen blant norske leseres favoritter: Camus: Den fremmede, Marquez: Hundre års ensomhet og Woolf: Til fyret. Se bokelskeres forslag til beste bok

Jeg elsker lister, og satt og tittet på denne både i går og i dag. Jeg har lest ca 25, og hadde ca 5 av de på "Skal lese"-lista fra før. Jeg har sett ca. 15 av disse som filmer eller tv-serier.

Det er så mange flotte bøker på lista, så det er umulig å si noe om alle som er lest, og alle de andre flotte og viktige bøkene som står der.

Profeten fikk jeg et forhold til etter å ha vært i en konfirmasjon for mange år siden, hvor det ble lest fra denne boka.

Den lille prinsen er en nydelig bok, både for barn og voksne.

1984 har jeg lest flere ganger, og den er fortsatt skremmende aktuell. Fahrenheit 451 kommer også i denne kategorien.

Drep ikke en sangfugl ble vel kåret til tidenes bok, det sier jo sitt.

Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai er en av mine absolutte favoritter, både i bokform og på film.

Det var et lite utdrag :)

Her er enda en amerikansk liste over «tidenes beste bøker» slik leserne ser det. Lista omfatter én bok for hvert at de siste hundre årene. Engelskspråklige romaner dominerer naturlig nok, men bøker fra andre språkområder dukker likevel opp her og der. Noen skuespill — og én kokebok! — er også med: 100 Years of Popular Books. Hvor mange har du selv et forhold til?

Jeg har tidligere lest Britt Karin Larsens mange bøker fra Finnskogen med stor glede, og da jeg nylig var deltaker på en tur dit, fant jeg ut at det var på tide å lese hennes forgjengers, Åsta Holths, verk fra samme område. Og jeg ble definitivt ikke skuffet!
Åsta Holths tre bøker følger en skogfinsk slekt fra siste halvdel av 1600-tallet, og det viser seg at det er hennes egen slekt hun skriver om. Hun har derfor hatt stor kunnskap om kulturen og levesettet blant skogfinnene, og hun formidler dette på en detaljert og interessant, men også poetisk, måte. Uten at det blir tørt, følger vi arbeid og arbeidsoppgaver på gården gjennom årstidene, samtidig som vi følger slekters gang gjennom de forskjellige personene og deres liv. For en gangs skyld stiller jeg ikke spørsmål ved hva som er diktning og hva som virkelig skjedde, - det er klart hun har måttet dikte disse personenes tanker, men de fremstår som hele og troverdige. I etterordet blir det påpekt at det er funnet opplysninger om det første slektsleddet som ikke stemmer med Holths historie, men det sjenerte ikke meg, - det er tross alt en roman-trilogi, ikke en slektshistorie.
Forholdet til «baggene», dvs. nordmennene, og kampen for en egen kirke er ellers et sentralt tema i bøkene, og det er for øvrig tydelig at hun har flettet inn historier hun har hørt fortalt i røykstua i mørke kvelder.

Åsta Holth testamenterte hjemmet sitt, Leiråker, til Norsk Skogfinsk Museum på Svullrya, og det er bevart slik det sto da hun døde i 1999. Det var veldig interessant å besøke det og vite at det var der hun satt og skrev disse bøkene som jeg da var langt inne i!

Da regner jeg med at du selvfølgelig har sjekket originalen, før du kommer med sur kritikk.....

100-åringen-bøkene er morsomme. Synes denne var for anmasende i det som er samme stil, fra samme forfatter. Etter min mening har ingen rett til å trille terning på bøker man ikke har ferdiglest, så derfor leste jeg hele.

Jeg har pleid å like bøkene om Wisting, denne synes jeg nok er i overkant traust.

Verden fra ca 1940 til ca 2006 sett fra Frankrike. Til tider gjenkjennelig, til tider interessant, ofte tilknytninger til franske navn jeg kke har noe forhold til.

Artig at du så referansene til Hardyguttene. De gikk meg hus forbi. Derimot la jeg merke til at hovedpersonene besøkte Alices restaurant. Det er en klar henvisning til en dramatisk ballade med samme tittel av Arlo Guthrie.

En litterær selvbiografi som kretser rundt fem unge menn som dør altfor tidlig. Hun kommer fra en fattig, svart familie ved kysten i Mississippi, der fortidens undertrykkelse og fordommmer kaster skygger langt inn i vårt århundre med rasisme, arvesynd og rusmisbruk. Boken er i det høyeste grad en litterær historie, samtidig som fortelleren trekker inn data for å beskrive de forhold familien og vennene vokser opp under. Hun tegner et bilde av det fattige amerika i en varm prosa og med statistiske fakta, og fargelegger de som vokser opp uten fedre, i husvogner, crack-epidemien tett på livet. Alt beskrives med en varme og ømhet. Det er et balansert og kjærlig bilde av samfunnet hun lengter bort fra, og lengter tilbake til. Hun rammer inn livene til disse unge mennene som dør i løpet av en kort ungdomstid. Hedrer dem og gråter over dem. Men boken blir aldri sentimental.

En utrolig sterk historie, modig, nært og reflektert. Hvem skulle trodd at vellykkede Abid Raja har gjennomgått en så tøff og vond barndom og ungdomstid. En viktig historie om flerkulturell oppvekst.