Bokelskere.no

Det åpnes mange forskjellige tråder i dette forumet, og ikke alltid tar de den retningen trådstarteren kanskje hadde tenkt seg. At trådstarter skal ha kontroll over alle innleggene i "sin" tråd, oppfatter jeg som noe nytt og etter mitt syn uønsket. Jeg ønsker et åpent forum der det skal være høyt under taket.

Et annet spørsmål er hvordan du vil skille mellom politiske og ikke-politiske innlegg. Vil du for eksempel utelukke biskop Desmond Tutus kloke ord fra "din tråd"?

Hvis du er nøytral i en situasjon med urettferdighet, har du valgt undertrykkerens side.

(PS: siden du selv siterer en tysker, regner jeg med at det er greit at jeg siterer en sørafrikaner i tråden for norske dikt og sitater.)

I dag åpnet du en ny tråd for norske dikt & sitater. Jeg la inn et sitat av Kåre Willoch. En stund etter at sitatet var lagt inn tilføyde du - (ikke politisk) i overskriften. For så å slette hele tråden litt senere. Hvorfor slettet du tråden? Jeg opplever det som sensur.
For ordens skyld - her er sitatet.

De som forsvarer den israelske politikken overfor palestinerne, støtter en politikk som kan føre til hat og katastrofe for Israel.
- Kåre Willoch (1928-2021)
- Aftenposten 14.01.2009

De som forsvarer den israelske politikken overfor palestinerne, støtter en politikk som kan føre til hat og katastrofe for Israel.
-Kåre Willoch (1928-2021)
Aftenposten 14.01.2009

Tusen takk for at du deler tankene dine underveis, Lillevi. Jeg har også fulgt med på diskusjonen omkring lesingen av Tatt av vinden, en roman som jeg leste for lenge, lenge siden. Det blir spennende å høre mer etterhvert som du leser deg gjennom denne boka!

Takket være Åsmund Ådnøy, og påfølgende diskusjon, er jeg i gang med gjenlesning av Tatt av vinden av Margret Mitchell. Jeg har en utgave i tre bind fra 1937 og er godt i gang med bind 1.

Jeg har ingen problemer med å se hvorfor jeg elsket denne boken som ungpike. En ny og fremmed verden åpnet seg for meg (vi er på 1960-tallet). Og jeg morer meg med gjensynet etter omkring seksti år. Ja, boken er rasistisk, og den romantiserer rasismen. «Negerslavene» fremstilles nærmest som velvillige familiemedlemmer. Den egenrådige Scarlett O’Hara fascinerer meg i dag som hun gjorde den gang. Kanskje var jeg rett og slett litt misunnelig på hennes viljestyrke, frittalenhet og mot. Men Scarlett har også sine sårbare sider, og jeg kan ikke unngå å få en slags godhet for denne (ufordragelige?) ungpiken.

Lange partier av boken kommer tilbake til meg mens jeg leser, andre har jeg fullstendig glemt eller husket feil. Tusen takk til deg, Åsmund, som gjennom din ramsalte kritikk provoserte meg til å ta bøkene frem igjen. Kanskje handler det om å lese verket på dets egne premisser? Kommer tilbake med mer når jeg ser hvordan dette utvikler seg.

Jeg ønsker dere alle en fin 17. mai!

Hm, så fram til Roots var folkemeningen at slaveriet i USA ikke var så ille? Så historieløse tror jeg ikke folk var i årene før Roots. I så fall var det mer snakk om fortrengning enn uvitenhet.

Jeg synes det er litt lettvint å avfeie en figur som du gjør, penger og jord er alltid en del av motivasjonen for krig. Jeg er ikke sikker på om hovedgrunnen til at Lincoln og Nordstatene hevet fanene var å frigjøre slavene. Først og fremst ville de ha et forent land, og derigjennom skatter osv, mens Sørstatene forsvarte sin "livsform" som også er til fordel for dem selv, deriblant retten til å eie andre mennesker. Det er dette som gjør "Tatt av vinden" interessant, Rhett Butler representerer noe av ambivalensen, foreldrene til Scarlett noe, osv. Så det er overgangstider, og det er det som gjør romanen interessant. Scarlett er en som alltid kommer seg gjennom vanskelige tider. Hun er også overfladisk og egoistisk, men hun holder liv i familien sin. Så ja, jeg finner dobbelthet og ambivalens her, om enn ikke så omfangsrikt som hos for eks Knausgård. Det er også en kjærlighetsroman, men ikke bare det.

Scarlett kjemper for seg og sitt, og bryter en rekke tabuer om hvordan kvinner skulle oppføre seg. Så selv om hun er drevet av personlig vinning og ikke overordnede tanker om kjønnsroller når hun gjør det, blir hun en foregangskvinne som utvider kvinners handlingsrom i romanen. Hun er en smart bedriftseier, hun pleier tett sosial omgang med Rhett selv om hun er gift, hun beveger seg rundt i samfunnet selv om hun er gravid. Og hun er virkelig ikke interessert i barna sine - i alle fall til ulykken rammer.

Etter å ha tenkt og tenkt, må jeg bare spørre (spørsmålet går både til deg og Marit og andre); hva er en feminist?

Scarlett O’Hara husker jeg som bortskjemt, egoistisk, lite snill og utrolig fascinerende. En feminist har jeg oppfattet som en som kjemper for kvinners rettigheter og likestilling mellom kjønnene. Nå er det riktignok nærmere seksti år siden jeg leste «Tatt av vinden», men jeg kan ikke huske annet enn at Scarlett kjempet, med alle slags knep, utelukkende for seg selv og sitt eget velbefinnende. Og ga seg ikke før hun fikk den mannen hun ville ha.
Gjør dette henne til en feminist?

Jeg var spent på denne oppfølgeren til Kniven i ilden, for jeg hadde inntrykk av at den ikke ble like godt mottatt som den første, og lenge følte jeg at jeg ikke ble skuffet. Arvola har et helt spesielt språk og tilnærming til stoffet, - skildringene er så tette, så jord-, natur- og kroppsnære med detaljerte skildringer av det praktiske og sosiale liv i Øst-Finnmark rundt 1860. Samtidig løfter det seg en himmel over dette, - eller noe svart, - for hovedpersonen, Brita Caisa, har spesielle evner som en følsom healer.
Det har vært veldig fascinerende å bli tatt med så tett inn i den spesielle livsformen som er så fjern fra vår, og jeg har kost meg veldig. Den eneste innvendingen er at jeg etter hvert syntes den ble litt for lang, det var ikke nok spenning til å sprite opp de hverdagslige gjøremålene over 500 sider, så det ble med terningkast fem denne gangen.

Everything in Our World Did Not Seem to Fit

Once they started invading us, taking our
houses
and trees, drawing lines, pushing us into
tiny places.
It wasn’t a bargain or deal or even a real war.
To this day they pretend it was.
But it was something else.
We were sorry what happened to them but
we had nothing to do with it.
You don’t think what a little plot of land
means
till someone takes it and you can’t go back.
Your feet still want to walk there.
Now you are drifting worse
than homeless dust, very lost feeling.
I cried even to think of our hallway,
cool stone passage inside the door.
Nothing would fit for years.
They came with guns, uniforms, declarations.
Life magazine said,
«It was surprising to find some Arabs still in
their houses.»
Surprising? Where else would we be?
Up on the hillsides?
Conversing with mint and sheep, digging
in dirt?
Why was someone else’s need for a home
greater than our own need for our own
homes
we were already living in? No one has ever
been able
to explain this sufficiently. But they find
a lot of other things to talk about.

Naomi Shihab Nye

Everything Comes Next
Collected & New Poems

Vestersand er oppfølgeren til Kniven i ilden som jeg likte godt. Jeg ble ikke like begeistret for denne, hvor vi får høre hva som skjer videre med skogfinnen Brita Caisa som utvandret fra Lappland til Finnmark med sine to sønner, og den gifte storbonden Mikko. Vi er i 1862, og de to ble dømt til fengselsstraff for sitt utuktige forhold.
Vestersand har mindre driv synes jeg, og det er mange personer å holde styr på, med finske navn og kallenavn. Her er hardt arbeid og fattige kår, men også brennende lidenskap mellom de to hovedpersonene. Venter spent på siste bok i trilogien.

Ja, det er faktisk skuffende dårlig respons. Og faktisk bare den boken jeg selv har foreslått som frister. Mulig det er tid for en pause nå. Men jeg er med så lenge samlesingen består, selv om jeg ikke føler jeg ta på meg noen lederrolle. Et blikk på leselisten vår viser hvilken inspirasjonskilde dette har vært.

En litt tung start på boka, med mange navn og kallenavn og stedsnavn, og mye historiske fakta. Men så tar boka seg opp. Det gjør inntrykk å lese om hvor hardt og ubarmhjertig livet var lengst nord i Norge på 1800-tallet. Her er det store kontraster, liv og død, kjærlighet og hat, medgang og motgang. Forfatteren viser stor innsikt i kultur, levemåte, folketru, natur. Relasjoner og følelser er godt og troverdig skildra. Ei innholdsrik bok på mange vis!

Svakt, Jussi
Svakt

Mytteriet på Bounty av Nordhoff og Hall burde oppfylle alle dine ønsker. En av de mest spennende bøkene jeg har lest.

Arbeidet til Renberg med boken står til en sekser, men leseropplevelsen ikke. For langdryg.

Romanen er en dypt bevegende og kunstnerisk mesterlig utforskning av menneskelig erfaring, samhold og tap. Shafak, en av Tyrkias mest kjente forfattere, skaper en gripende fortelling som ikke bare underholder, men også gir leseren en dypere forståelse av de usynlige og marginaliserte samfunnene. Romanen begynner med hovedpersonen Tequila Leila, en kvinne som ligger død i en søppeldunk i Istanbul. Gjennom de 10 minuttene og 38 sekundene som hennes hjerne fortsatt er aktiv etter døden, tar Shafak oss med på en reise gjennom Leilas liv. Hvert minutt bringer tilbake minner fra hennes fortid - fra barndommen, gjennom ungdommen, til hennes voksne liv som sexarbeider i Istanbul. Leila er en dypt kompleks karakter som utfordrer lesernes fordommer og stereotypier. Hennes liv, som er fylt med både skjønnhet og smerte, gir et intimt innblikk i de utfordringene mange kvinner møter, spesielt de som er marginalisert. Hennes historie er en sterk kritikk av samfunnets harde og ofte urettferdige behandling av kvinner. En av romanens mest fremtredende temaer er betydningen av vennskap og samhold. Leilas nære vennekrets, en gruppe utstøtte og misforståtte individer, gir henne støtte og kjærlighet i en verden som ofte er fiendtlig. Forfatteren viser hvordan disse båndene gir mening og verdi til Leilas liv, selv i møte med ekstrem motgang. Shafaks språk er lyrisk og fylt med metaforer som bringer Istanbuls gater og Leilas indre verden til liv. Hennes stil er både vakker og rå, noe som gjenspeiler den dualiteten som finnes i menneskelig erfaring. Denne balansegangen mellom skjønnhet og smerte gjør romanen både følelsesmessig resonant og intellektuelt engasjerende. En kraftfull roman som utforsker menneskets kamp for kjærlighet og forståelse i en ofte nådeløs verden.
Denne romanen fortjener mange lesere.

Nei, jeg synes ikke det er et veldig påståelig utsagn. Det er veldig mange medlemmer på Bokelskere.no, og kun en håndfull som har uttalt noe negativt om denne ytringen.

I praksis viser det seg ofte at det kun er de som er misfornøyde med innholdet i andres ytringer som klager/ytrer seg - det store flertallet gjør det ikke.

Jeg har ikke tenkt å gå i noen lang diskusjon om dette, annet enn å si at det er fullt lovlig å ytre seg. Det er ikke lov (som her, for enkeltmedlemmer) å prøve å diktere hvor andre kan og ikke kan ytre seg. Man kan fint ytre at man er uenig med noen - og diskutere saken som ytres, men man kan ikke bestemme over andre og deres ytringer. Uansett, jeg anbefaler alle å google "Ytringsfrihet" og se hva dette innebærer i praksis. Les spesielt hva Anine Kierulf har skrevet om temaet utallige ganger, i forhold til ytringer "noen" ikke liker. Disse ytringene er like fullt lovlige. Ytringer blir ikke mindre lovlig av at noen mener at man ikke burde ytre seg.

... Og slik det ser ut, så er vi enda flere som ikke reagerer på det!
Selvfølgelig handler det om ytringsfrihet. Hvorvidt man liker ytringene eller ikke har ingenting med saken å gjøre.

Edit: Enkeltmedlemmer på bokelskere kan ikke bestemme hvor andre mennesker kan få lov til å ytre seg. Liker du det ikke, scroll videre.