Bokelskere.no

Hei igjen,
og God sommer.

"Det går likar no!"

Dersom jeg får et par måneder på meg, og dersom det er interesse for å fortsette lesesirkelen, kan jeg påta meg å være administrator videre.
I så fall starter vi opp igjen i slutten av august (med En6). Jeg gir nærmere beskjed senere.

Fortsatt god sommer(ferie)!

Usj. Nå er jeg ferdig med resten og skulle ønske jeg ikke gjorde det. Kvalmt! Jeg visste hvem maestroen var altfor lenge. HELE boka har bare to sympatiske karakterer, Ranveig og Harald Madsen. På et punkt da det kom fram mer i forhistorien til Viljar var jeg nesten villig til å strekke meg til en treer på terningen, men da skrev jaggu forfatteren inn seg selv. Har lyst til å si noe om PR-kåtskap i ruglete ordelag, men stopper der. Beklager Geir, men det blir ikke meg du gleder med flere utgivelser. Én stjerne for stram oppnøsting på slutten og én stjerne for ... hva var nå det igjen? Fortsett bare med å være fornøyd over omtalen fra de ukritiske kritikerne, du.

Selv om vi ikke er så mange, ser jeg for meg at vi kan få fine diskusjoner!

Hvis det passer bedre for dere, er det ikke meg imot og utsette dette til august. Si hva dere synes er best.

Er det fortsatt interesse for en felleslesing av og diskusjon om José Saramagos «Kain»? I så fall kan jeg påta meg å lage en diskusjonstråd. Men før jeg ev. gjør det, vil jeg lodde stemningen og ber derfor om at de som ønsker å delta, melder sin interesse. Jeg har nå lest boken og kan gå god for at romanens få sider rommer mange store spørsmål for debatt. Leseperiode juli 2017.

Hvem er med?

Ikke så veldig imponerende, syns det var få bøker og kjøper 0. Enten har jeg dem eller er ikke interessert.

Sjølv kom eg i mål i natt. Det blei til tider litt i overkant med viderverdigheiter, men store delar av boka likte eg godt. Landa på terningkast 4, eg.

korte bøker som er usedvanlig søte, sære eller sjarmerende. Korte bøker med store fortellinger gil tross for få sideantall.

Så har faktisk også eg fullført boka, nesten på trass. Eg opplevde at nokre sekvensar var godt skildra, medan andre deler fekk fram irritasjon, så,då vart det nok litt skumlesing...må tilstå det. Veit ikkje om eg tolkar det rett når eg trur bodskapen rett og slett er kva ulike opplevingar litteraturen kan gi.
(Fekk også ei litt vag kjensle av at heile boka er ein slags litterær utgåve av " Keiserens nye klær"?)
Elles må eg få takke hjarteleg kjell k så som har lagt alle felleslesingane så godt til rette for oss. Det er leit at du må takke av, men håper at du kan kome tilbake når situasjonen tillet det.
Ha ein god sommar! :-)

Har lest ut boka.
Den svarte på langt nær til forventningene, og heller ikke til det jeg husker fra tidligere lesing.

Jeg er halvveis nå, og synes heldigvis fortsatt at boka treffer og morer. Så kjapt man blir dratt inn i nye historier!! Hovedhistorien er et lite mareritt - disse trådene en aldri finner enden av, men nye som dukker opp i stedet.

Kul tanke at bruken av nynorsk tilfører 'sjel' til en tekst..

virker litt kjent, tro om det er en etablert isme fra før..?
..tror ikke jeg kan ha det fra mine rikt varierte norsklærere.

Du får solgt ideen i bra opplag i Fyresdal eller Morenland, okkesom.
Men vil effekten også gi utslag ved automat-oversettelse --
og tro om teorien kan påvises fagpsykometrisk?

Visse autoriteter vil fremholde at oversettere slett ikke skal
tilføre nye komponenter, men bare flate ut og slette over..

Fru Ferrante skriver kanskje opprinnelig på nynorsk, i smug?
Eller burde prøve det iblant, hun har vel en strålende venninne
i Telemark?

Jeg er ferdig med boka, og legger inn noen betraktninger sjøl om det er lenge igjen av leseperioden. Tror ikke innlegget avslører noe for de som fremdeles leser!

Som nevnt så jeg fram til denne lesinga, mener å huske at jeg likte boka svært godt da jeg leste den for første gang for over 30 år sia. Jeg må innrømme at gjenlesinga ble en skuffelse.Jeg synes ikke boka var direkte dårlig, det er bl.a. en del interessante betraktninger om lesing i boka. Men alt i alt synes jeg boka blir for konstruert og lite leseverdig.

Jeg har ei mistanke om at det var den spesielle oppbygginga av boka som fascinerte med første gang. Siden da har jeg vært gjennom andre bøker med litt spesiell oppbygging som jeg synes har vært mye mer leseverdige (bl.a av Roberto Bolano, David Mitchell og Simon Stranger),så nå faller denne litt i gjennom. Men jeg ser ikke bort fra at Italo Calvino har inspirert disse!

Dersom du kom så langt som til kapittelet med romertal III så kunne det fort hende at du hadde lagt merke til dette med botno-ugrisk.

I kapittel II legg Lesaren merke til at der er duplikat-sider i Calvino-boka, og han leverer den attende i bokhandelen. I kapittel III har han fått eit nytt eksemplar, som viser seg å ikkje vere av Calvino likevel, men kanskje av polakken Bazakbal. Dette eksemplaret har ein del blanke sider, og handlinga gjeng føre seg i det stort sett fiktive Kimmeria, der språket høyrer til den botnisk-ugriske språkgruppa, ei språkgruppe eg gjeng ut frå er halvvegs fiktiv.

Kommentaren min over var såleis eit forsøk på å flette kapitulasjonen din inn i handlinga i boka.

Jeg kom ganske kjapt på kant med boka og forfatteren, og ga den ikke så veldig mye av min tid og energi. Livet har nok å by på, så det å la meg irritere i bøkenes verden velger jeg bort pr i dag.

Spenstig tittel, gode omtaler og lovende start - alt lå til rette. Jeg satt og humret mens jeg leste første kapittel, men så begynte det å gå trått og utålmodigheten og irritasjonen kom snikende. Noen bøker er slik at du nesten ikke kan vente på å komme hjem og fortsette lesingen, men jeg tror ikke dette vil bli ei slik bok for meg. Etter to kapitler har jeg bestemt meg for å avslutte og ikke bruke mer tid på den. Jeg tror dette er den typen bok som han beskriver på side 5:

Bøker Som Hvis Du Hadde Flere Enn Ett Liv Ville Du Gjerne Ha Lest Disse Også Men Dessverre Er Nå Engang Dine Levedager Begrensede.

Inspirert av TV-serien "The Same Sky" har jeg i stedet plukket fram boka Stasiland av Anna Funder. Foreløpig virker denne lovende :))

Jeg kommer trekkende med altfor mange historier på en gang, for det jeg vil, er at man rundt fortellingen skal føle en metning av andre historier som jeg kunne fortelle eller kanskje kommer til å fortelle, eller hvem vet om jeg ikke har fortalt dem ved en annen anledning, et rom fullt av historier som kanskje ikke er annet enn min livstid, hvor man kan bevege seg i alle retninger, som i rommet , og alltid finne historier som man først måtte fortelle andre historier for å kunne fortelle, slik at ved å starte på et hvilket som helst øyeblikk og sted, møter man den samme tetthet av materiale som skal fortelles.
s 98

...og denne lesaren lurer på kva som er den eigentlege bodskapen i romanen?
Om de andre finn ut av det, tek eg imot med takk!
Har lese ca halve boka.....

(PS Eg er berre litt fortvila over at eg ikkje ser bodskapen i ei bok som ganske mange likar ...)

Denne boken og jeg fant dessverre ikke hverandre. Etter å ha gitt den flere forsøk, er den nå levert tilbake til biblioteket. Det er ikke ofte jeg avbryter en bok; denne gangen er jeg ikke overbevist om at det var bokens feil …

Uff. Er det ett eneste sympatisk menneske blant disse karakterene? Usj. I følge Goodreads har jeg nådd 16 %, men jeg liker ingen her og skrivestilen er for eplekjekk. Jeg sliter ... Æsj.
Har vært litt rundt omkring i Haugesund, men byen i boka føles som kulisser. Det er noe teatralsk og oppstyltet ved det hele, som en amerikansk B-serie.

Det er da du allerede fra første side blir klar over at den romanen du holder i hånden, ikke har noe å gjøre med den du satt og leste i går. s30

Eg veit ikkje kva eg skal sei, eg har nesten lese 1/3, og sit nesten og kjenner meg dum som ikkje får så mykje ut av det.
Første kap var artig, det var så mykje eg som lesar kunne kjenne meg igjen i...men, så blir det så mange sidesprang og "viderverdigheter" at eg misser tråden, om der i det heile er ein tråd. Det er nesten som eg kjenner at Calvino sit og godtar seg over at eg er så forvirra. Sukk....