Bokelskere.no

Nome antikvariat har også eit eksemplar av boka. Hyggeleg dame der også. Eg trur generelt at folk blir hyggelege av å ha dagleg omgang med bøker.

Hvis du savner Falkbergets persongalleri bør du definitivt gi deg i kast med Nattens brød, - etter å ha lest den også, er det enda flere du kan treffe på Røros ;-)

Den fjerde nattevakt, Johan Falkberget
Prester. Hva hadde verdens litteraturhistorie og tv-serier sett ut uten? Prester er min yndlingskarakter. De kan være så mye, gli helt naturlig inn i alle samfunnslag, i alle årstider og i alle livets faser - det er vel de som er jobben deres også.
Denne boka, hvor kulissene er Røros på 1800-tallet, følger en prest og hans nærmeste gjennom livet fra å være ung prest, frem til sitt møte med Herren. Før han møtte Herren, møtte han naturligvis mange andre også, og som prest må man, eller i det minste bør man, passe på hvem man møter hvor, og hvor tett man da sitter. Boka tar for seg det udødelige temaet vanskelig kjærlighetsforhold, og trofasthet. Trofast til hvem?
Boka ble jo skrevet for utrolig lenge siden, men står seg veldig godt, selv om jeg synes forfatteren tok seg litt for god tid til å male ut livet i bergstaden før den helt store dramaturgien virkelig tok av. Fordelen med det er jo at man blir så godt kjent med persongalleriet. Savner den gjengen der altså. Så neste gang jeg er på Røros, er jeg sikker på jeg kommer til å se etter om de er der - så levende var de.

Litt for opplagte løsninger og komplikasjonene som oppstår underveis har ofte noen enkle utfall. Dermed er det ingen store vanskeligheter som holder leserne på pinebenken fordi vi ikke klarer å forutse hvordan det vil ende. Da blir boka kjedelig og man drives ikke til å lese videre.
Den engelske lydboka var heller ikke overbevisende. Litt platt lesning og musikk som bygger opp til klimaks som ikke kommer.

Å - det er en av mine favorittbøker fra da jeg var rundt tyve år gammel! Jeg har boken i hyllen, men har ikke våget å lese den på nytt... Det skyldes at jeg har gjenlest et par andre favoritter fra samme periode, og de viste seg å være bare gode, og ikke heeelt fantastiske slik de var den gang da. Så nå spørs det om det blir gjenlesning av "Hvis en reisende en vinternatt" på meg nå, eller ikke...

Ha, ha, jeg har også bestilt Kain av José Saramago i bokhandelen - en bok jeg kommer til å lese.
Vinnerboken og dens forfatter er ukjent for meg også. Sannsynligvis blir biblioteket redningen.

Slutter fullt opp om din ros av Kjell, et stødig og godt arbeid, som gir mye til dette nettstedet vårt.

Ja, då blir det ein tur på biblioteket igjen...Det ser ut som ei spennande bok som vart valt. Forfattaren er heilt ukjend for meg,trur eg...
Må elles sei takk til deg kjell k for eit godt organiseringsarbeid! Du har fortent ei rose :-)
(PS...og eg som har bestilt Kain-boka på butikken alt...trudde det vart den)

Denne boken har flere små og store historier som engasjerer, og et persongalleri som man blir glad i.

«Jeg ber også alltid andre om å stryke «og» hvis det står først i en setning. Hva har det der å gjøre?»

Og bakom synger skogene – av Trygve Gulbranssen.

Skape en poetisk tittel for eksempel.

Er ikke det viktigste med dette nettstedet at vi på hver vår måte kan uttrykke hva vi har fått ut av våre leseopplevelser?

Riksmålsforbundet forklarer.

Det må bli, dvs jeg måtte ikke tenke meg om engang, "Et hus for mr. Biswas" av V.S. Naipul.
En spill levende bok og merksnodig levende! Et "hovedhus" fullt til randen av gamle og unge,tanter,onkler,svogere og svigerinner, andres barn og egne og Biswas forsøk på å rive seg løs fra denne mauertuen...ganske mislykket men med stort pågangsmot!

Torsdag, 18. mai 2017, kl. 21.05

Hei,

Nå er denne forslagsrunden avsluttet.
Sju bøker er nominert.

I morgen skal jeg lage en ny tråd for valg av Nv6.
Regner med å bruke ca. én uke på avstemmingen.
Jeg foreslår at vi bruker juni måned på å lese boka.

Ein halvtime att av nomineringsperioden. Seier meg uvanleg nøgd med prognosen. Kanskje eg kunne få jobb i vermeldinga?

En sann fryd å lese! Det handler om den unge Ketil, en usikker og til tider engstelig kar som plages med overvekt; men det handler like mye om sekstitallet, både om den store verden der ute med Khrustsjov og Kennedy og Vietnam, og om den nære verden i familien og på skolen og mellom vennene, og det handler om musikken. Skrevet på en måte som trekker meg inn og får meg til å kjenne smakene, høre musikken, kjenne luktene, til å være der: ja, sånn var det!

Jeg ble nysgjerrig og har gått tilbake og lest deler om igjen. Tragisk nok hadde både Bertel, Lydia (enken) og hennes døde datter Milka den samme faren. Misjonær Oxbøl, kalt gamlepresten og horebokken. Jeg tror det er datteren til Lydia som er gravlagt sammen med moren og Morten Falck.