Tekst som har fått en stjerne av Marit Håverstad:

Viser 1 til 20 av 3626:

Jeg har ikke lest om omstendighetene omkring utgivelsen, så det er sikkert skrevet side opp og ned om det jeg nå sier. Da jeg hørte om denne utgivelsen, var min første tanke: er dette et manus Harper Lee selv ikke fant godt nok, og som noen (slektninger?) har overtalt henne til å utgi - i forventning om suksess og penger ...

Sett i et slikt lys, kan Drep ikke en sangfugl få stå i fred, og som du sier, Marit, en av de beste bøkene jeg har lest.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Neppe tilfeldig!

Og jeg har valgt min plan B, venter med Harper Lees andre bok til roen har falt rundt denne utgivelsen, og de dårlige anmeldelsene (har bare lest overskriftene, æresord) er glemt.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Eg høyrer for tida på A Journey to the Interior of the Earth av Jules Verne. Hovudpersonane er innom Reykjavik, og følgende ordveksling finn stad mellom professor Liedenbrock og den islandske naturfaglæraren Fridrikssen;

"Your library! why there is nothing but a few tattered books upon almost deserted shelves."

"Indeed!" replied M. Fridrikssen, "why we possess eight thousand volumes, many of them valuable and scarce, works in the old Scandinavian language, and we have all the novelties that Copenhagen sends us every year."

"Where do you keep your eight thousand volumes? For my part--"

"Oh, M. Liedenbrock, they are all over the country. In this icy region we are fond of study. There is not a farmer nor a fisherman that cannot read and does not read. Our principle is, that books,
instead of growing mouldy behind an iron grating, should be worn out under the eyes of many readers. Therefore, these volumes are passed from one to another, read over and over, referred to again and again; and it often happens that they find their way back to their shelves only after an absence of a year or two."

Dette rimer godt med den interessa for skaldskap, historie og litteratur som gjenspeglar seg i persongalleriet i Laxness sin forteljing, og i første rekke hjå Bjartur.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Ja, da kom den på det "riktige" tidspunktet. Er nokså sikker på jeg kommer til både anskaffe den og lese den. Uansett, Harper Lee er nå en gang Harper Lee og hennes "sangfugl" synger ennå i de fleste av oss som leste den. Anmeldelsene jeg har fått med meg til nå, angående "vaktposten" har kanskje ikke strømmet over av begeistring. Men de profesjonelle anmeldere i aviser, tidsskrifter er én sak. Jeg "lytter" mer til den alminnelige leser, for eksempel på denne siden. Så din omtale vil nok telle mer for meg, når den måtte dukke opp.
Takk for tilbakemelding, Jostein!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg har ofte en utfordring, når det stilles spørsmål her inne. Det er vanskelig for meg å gi opp, dersom jeg ikke finner svaret. Jeg liker å hjelpe folk, men tenker også at dersom letingen kan lære meg noe, så er det greit, hvis ikke kan det være mer bortkasta. Denne gangen var jeg sikker på å finne en eller flere norske oversettere kjapt, men sånn gikk det ikke. For egen del må jeg kanskje kaste inn håndkle. Veldig mange forfattere og diktere har oversatt Bertolt Brecht, men til disse to versjonene finner jeg ingen oversettere.

De siste dagene har jeg brukt reklamepausene i Tour de France til å "bla" igjennom en rekke bøker og diktsamlinger på nb.no + nettet forøvrig. Men jeg finner ikke diktet/sangen, og jeg finner heller ikke en norsk oversettelse av dramaet "Die Mutter/Moren", hvor det er hentet fra, som Libroversum nevnte i sin kommentar.

Dersom jeg tar feil, er jeg veldig glad, da trenger jeg ikke lete lenger. Hjelp meg!

I mangel på en norsk oversettelse med signatur, fant jeg den tyske orginalen:

LOB DES LERNENS

Lerne das Einfachste! Für die
Deren Zeit gekommen ist
Ist es nie zu spät!
Lerne das Abc, es genügt nicht, aber
Lerne es! Laß es dich nicht verdrießen!
Fang an! Du mußt alles wissen!
Du mußt die Führung übernehmen.

Lerne, Mann im Asyl!
Lerne, Mann im Gefängnis!
Lerne, Frau in der Küche!
Lerne, Sechzigjährige!
Du mußt die Führung übernehmen.
Suche die Schule auf, Obdachlose!
Verschaffe dir Wissen, Frierender!
Hungriger, greif nach dem Buch: es ist eine Waffe.
Du mußt die Führung übernehmen.

Scheue dich nicht zu fragen, Genosse!
Laß dir nichts einreden
Sieh selber nach!
Was du nicht selber weißt
Weißt du nicht.
Prüfe die Rechnung
Du mußt sie bezahlen.
Lege den Finger auf jeden Posten
Frage: Wie kommt er hierher?
Du mußt die Führung übernehmen.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Innfridde ikke helt ...

Kristín Marja Baldursdóttir (f. 1949) er en islandsk forfatter med ni romaner bak seg. Fra før av har jeg kun lest "Jeg er Freyja" eller "Måkelatter" (2006) som den også er kalt (linken fører til min omtale av boka). Kun fire av bøkene hennes er oversatt til norsk. "Karitas" (2004) og "Karitas: Kaos på lerret" (2007) er to av dem. "Kantata" (2012) er den fjerde. Jeg har samtlige bøker liggende på vent.

"Karitas" er første bok i en serie på to. Handlingen starter i 1915, og vi følger Karita og hennes fem søsken i en tid hvor fattigdommen er påtrengende for de fleste, men i særdeleshet for denne farløse søskenflokken. Likevel har moren ett mål: alle skal få en utdanning! Om det så betyr å rive alle opp med røttene og reise av gårde - selv om dette koster datteren Bjarghildur hennes hjertets utkårede. Hun gråter da de reiser.

"Tenk på det, hun har gått glipp av det beste mannsemnet i Vestfjordene. Det er ikke noe håp om at han skal forville seg hit nordover til dette vindhullet bare fordi vi ble tvunget hit så de hersens guttungene skulle få gå på skolen. Men hva hjelper det uansett å gifte seg med en sjømann, havet sluker dem jo alle sammen.

Jeg kan ikke gjøre det mot mine barn, hvisker Halldóra.

Det demrer for oss hvor hardt vi har hatt det alle tre, og vi får en klump i halsen. Og likevel har vi bestått alle slags prøvelser. Vi har kjempet, farløse, ved vår mors side, holdt ut tjenestejentas galskap, sett hjemmet vårt bli oppløst, ligget i det stinkende lasterommet i dagevis, spydd opp innvollene våre, sovet i saltfiskloftet en hel sommer, vært plaget av sildesår og slit, har mistet det beste mannsemnet i Vestfjordene, og enda står vi steile som klipper i det iskalde havet. Vi har aldri beklaget oss, aldri sutret, men nå er det nok, og hvem vet hva slags fremtid som venter oss tre, kommer vi noen gang til å få en god mann og barn sånn som alle vanlige kvinnfolk? Er det vår medfødte skjebne å være de som ofrer seg? Sånn som vi har gjort. For vår mors skyld." (side 76)

Lenge ser det ut til at Karitas skal bli den eneste i søskenflokken som ikke får seg utdannelse. Hun er særdeles talentfull som tegner, og den dagen husfruen - fru Eugenía - bestemmer seg for å bekoste hennes skolegang, begynner det å skje ting. Det er ikke en hvilken som helst skolegang det er tale om, men kunstutdannelse ved Det kongelige kunstakademi i København. Utdannelsen er kostbar, men er det noe fru Eugenída ikke trenger å bekymre seg for så er det penger. Slik går det til at Karitas får seg en kunstutdannelse.

Tilbake på Island forelsker Karitas seg i Sigmar, en flott fisker som forfører henne på en fest. Skrekkslagen lar hun det skje, men da hun blir gravid, flykter hun hjem til sine. Sigmar har imidlertid bestemt seg for at han skal ha Karitas, og han kommer og henter henne til slutt. De gifter seg, men lever på ingen måte lykkelig videre. Sigmar er en mann med store ambisjoner, og dette innebærer at han nesten ikke er til stede i Karitas liv. Vi følger Karitas gjennom den ene barnefødselen etter den andre, samtidig som hun forsøker å få plass til kunsten i livet sitt. Kjærligheten førte aldri med seg det hun håpet på, men inneholdt heller smerte og savn enn lykke ... Uansett hvor forbannet hun er på mannen sin, som lar henne sitte alene med hverdagsslitet, smelter hun for ham når han er tilbake. Han er særdeles flott denne mannen, og han vet hvordan han skal få hull på konas hardhet.

Jeg ble absolutt fascinert av historien i "Karitas", for det er litt av en historie som rulles ut. Handlingsmettet om det islandske slitet er den også, og mye av dette har jeg lest om i andre bøker og kanskje spesielt i Halldór K. Laxness´ forfatterskap. Likevel - måten historien fortelles på ble en smule for melodramatisk for meg. Språket er i det svulstigste laget, og av og til følte jeg også at historien på et vis mistet bakkekontakten. Ja, det er en storslagen historie, men likevel manglet noe av det som kjennetegner stor litteratur. Kanskje skyldes det først og fremst at teksten er så ordrik, at det meste fortelles rett ut uten antydningens kunst - at ingenting ble overlatt til leserens fantasi. Samtidig kan jeg ikke la være å beundre nettopp detaljrikdommen, fordi forfatteren så åpenbart har satt seg grundig inn i tidsepokene hun beskriver - om forskjellene mellom by og land, mellom fattige og rike ...

I et samfunn med stort frafall av menn - havet tok dem jo før eller siden - er det ikke til å undres over at det vokste frem mange sterke kvinneskikkelser. Kanskje undret jeg meg like fullt over hvordan en kvinne som Karitas kunne ta vare på sin kvinnelige skjønnhet når det var så mye mangel på alt. Der Nobelprisvinneren Laxness beskriver kvinnelighet som gikk til grunne i fattigdommen, der beskriver Baldursdóttir Karitas skjønnhet på en lite troverdig måte, tenker jeg. Tennene råtner bort i munnene til folk som ikke får tilstrekkelig med næring. Resten tar svangerskapene seg av. Men ikke i Karitas liv ... Hun ble bare vakrere og vakrere med årene, selv om hun og barna levde fra hånd til munn i årene da Sigmar var fullstendig borte.

Alt i alt en litt over middels leseopplevelse, der historien som sådann trollbant meg - til tross for noen språklige og innholdsmessige irritasjonsmomenter. Men ikke verre enn at jeg absolutt skal lese fortsettelsen - "Karitas: Kaos på lerret" - men da med færre forventninger. Det jeg særlig ser frem til i den forbindelse er fremveksten av en noe utradisjonell kvinnelig kunstner, en kunstner vi så vidt stifter bekjentskap med i denne første boka om Karitas. Det bør vel nevnes til slutt at "Karitas" ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris i 2006, uten at jeg akkurat denne gangen tenker at det sier så veldig mye om de litterære sidene ved boka.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg har fått tak i en annen versjon av den samme sangen, en som i sin tid ble sunget av Rødt Kor under dirigent Jon Egil Brekke. Jeg vet ikke hvem som har oversatt denne.

Brecht kjente verdien av kunnskap. Dette er like aktuelt i dag. «Grip etter boken, du sultende» - fortsatt går veien ut av fattigdom gjennom skole og utdannelse.

Sangen om å lære

Lær deg det enkleste.
For den som tiden er kommet til,
han har timer nok.
Lær deg fin A-B-C.
Det er ikke nok, men lær deg den.
La deg ikke skremme. GÅ PÅ!
Du må vite allting.
Du må ta ledelsen i morgen.
Du må ta ledelsen i morgen.

Lær, du mann i asyl.
Lær, du mann i et fengsel.
Lær, du kvinne i kjøkkenet.
Lær, du sekstiårige.
Du må ta ledelsen i morgen.

Oppsøk din skole, du arbeidsløse
og sug til deg kunnskap, du frysende
grip etter boken, du sultende
Boken er et våpen.
Du må ta ledelsen i morgen.
Du må ta ledelsen i morgen.

Vær ikke redd for å spørre, kamerat, for å spørre.
La dem ikke lure deg, se etter selv.
Det som du ikke vet, vet du ikke.
Gransk så din regning, den må du betale.
Sett så din finger på alle poster.
Spør så hvor kommer dette fra.
Du må ta ledelsen i morgen.
Du må ta ledelsen i morgen!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Når jeg leste dette, kom Bjørn Eidsvåg sin sang "Eg ser" inn i hodet mitt. Gir det mening?

Eg ser at du e trøtt
men eg kan ikkje gå
alle skrittå for deg
Du må gå de sjøl
men eg vil gå de med deg
Eg vil gå de med deg

Eg ser du har det vondt
Men eg kan ikkje grina
Alle tårene for deg
Du må grina de sjøl
Men eg vil grina med deg
Eg vil grina med deg

Eg ser du vil gi opp
Men eg kan ikkje leva
livet for deg
Du må leva det sjøl
Men eg vil leva med deg
Eg vil leva med deg

Eg ser at du er redd
Men eg kan ikkje gå
i døden for deg
Du må smaka han sjøl
Men eg gjer død til liv, for deg
Eg gjer død til liv for deg
Eg e død til liv for deg
Eg har gjort død til liv for deg

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Godt poeng - preposisjoner skal man aldri ta lett på! ;) Helt enig i at det på ingen måte er selvsagt at motivasjonen for å legge på svøm med den som drukner, skulle være muligheten til å begå en redningsdåd. "Drøft"-oppgaver var da storveies - da kunne man kaste seg inn i vidløftige for-og-mot-diskusjoner med seg selv helt uten hemninger... (Jeg tuller litt, men bare litt. For hemningene var nok der.... ;P)

Et firfoldig hurra for Alfredsson! (Sitat fra denne SvT-artikkelen: ”Under min glada mask döljer sig ett glatt leende”, sa Hasse Alfredson i en intervju på 1970-talet.)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Kan det være:

Hyllest til Læringen - Bertolt Brecht

Lær deg det enkleste! Gjør det nå,
for nå er tiden inne
det er aldri for sent!
Lær deg din ABC, det er ikke nok, men lær den!
Ingenting må hindre deg, begynn nå
Du bør vite alt!
Du skal ta ledelsen og makten.

Lær, du som er arbeidsløs!
Lær, du som er i fengsel!
Lær, kvinne i kjøkkenet!
Lær, sekstiåring!
Du skal ta ledelsen og makten.

Skynd deg til skolen, du som er hjemløs!
Øk din kunnskap, du som fryser!
Du som er sulten, grip etter boken;
den er et våpen!
Du skal ta ledelsen og makten.

Vær ikke redd for å spørre, kamerat
La ingen få lure deg,
undersøk selv!
Det du Ikke vet selv
vet du ikke!

Studer den regningen du får,
det er jo du som betaler.
Sett fingeren på alle siffer,
spør: hvordan kom det dit?
Du skal ta ledelsen og makten


Kilden er muligens:
HYLLEST TIL LÆRINGEN (1931)
Fra "Moren"
Tekst: Bertolt Brecht. Musikk: Hanns Eisler

Se her: In Praise of Learning by Bertolt Brecht

... og her: Du skal ta ledelsen og makten - side 6

Godt sagt! (10) Varsle Svar

... og så en ting til på tampen av 12. juli 2015: To kill a mockingbird ble utgitt første gang den 12. juli 1960, leser jeg i dag i Charles Shields' biografi om Harper Lee. 55-års-jubileum i dag, med andre ord! Skulle man sett.

Godt sagt! (6) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (6) Varsle Svar
Godt sagt! (3) Varsle Svar

Godt å se at også andre enn meg ikke er helt oppdatert på en PC's tastatur. Jeg slet litt med det, men fant etter litt prøving og feiling ut: Dersom man trykker på ALt Gr tasten og tasten for tallet 8 samtidig skjer underet: [ . Og ] når man bruker tallet 9 på samme måte.

(Marit, du har gått på en god skole: Det heter hakeparentes.)
Ser i tråden at der også finnes andre løsninger enn den gretemor bruker, noe hun også ga uttrykk for. Men jeg er godt fornøyd med hennes "oppskrift".

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Gretemor, hvor på pc´n finner du egentlig slike klammetegn (som i ditt punkt 1)? Jeg finner det ikke på mitt tastatur, jeg.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

I juni har jeg lest 4 bøker, og gitt en av de terningkast 6; Sin egen herre av Halldór Laxness. Tett bak den kom Mi briljante venninne av Elena Ferrante.
Ikke like imponert over Piken på toget av Paula Hawkins, dessverre, men kanskje fordi den har blitt skrytt opp i skyene, og jeg derfor hadde for høye forventninger.
En bok jeg føler jeg kastet bort tid på denne måneden er Den andre historien av Tatiana de Rosnay, og jeg kunne gjerne vært for uten å ha lest den. Men silter litt med å ikke lese ferdig bøker jeg begynner på..

Boka "Profetene i Evighetsfjorden" ble jeg fristet til å lese nå! :) Det er det som er så kjekt med denne tråden, at man kan finne nye og spennende titler man ellers kanskje kan gå glipp av :)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg kan klekke ut en mer fancy variant også - hadde jeg skulle begå tekstanalyse i norsk stil ville jeg nok gjort det. Tolket begrepet "drukne", for eksempel. Men "plausibelt" er da bra nok? ;)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Denne månaden var det Slik treet faller av Britt Karin Larsen som var den beste leseopplevinga, utan tvil. Bok nummer seks i Finnskogserien er spennande og underhaldande, gripande og lærerik.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Oj,er juni måned over allerede!
For mitt vedkommende må det bli:

ONKELS DRØM av F:M:Dostojevskij
SVØM MED DEM SOM DRUKNER av Lars Mytting
ENKE FOR ET ÅR av John Irving

(Skulle selvfølgelig lagt inn en (blå) link til disse. Men en slik kunnskap har jeg ikke.)

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Sin egen herre av Halldór K. Laxness.
Profetene i Evighetsfjorden av Kim Leine.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Carina WestergrenLibroversumkari bråtenVildeHeidi Nicoline ErtnæsHelene Engeness MørkannelinguaIda CharlotteHeidi LLailaAnneGeir SundetMorten GranheimTine SundalEline IglandCarine OlsrødOlaugBjarte EliassenJeanetteJostein RøysetThomas KlakeggLisa TalgøMariHeidi BKristin F. JørgensenAnn Christin BergRacoBoBerit RVibekeKristofferRolf IngemundsenTone HBeathe SolbergDemeterBjørg L.TillaBjørnar NaalsundMaria BergeJune PlutonikaMaiken