Tekst som har fått en stjerne av Marit Håverstad:

Viser 1 til 20 av 5113:

Kunst blir eit tema mot slutten av boka. Eg får inntrykk av at Ekman har ei høne å plukke med borgarskapet sitt forhold til kunst.

Han tenkte på den økonomiske sirkulasjonen i samfunnet: Dette kadmiumgule og veronesergrønne som hennes gedigne herrebekjentskaper hadde latt henne knulle sammen skulle pensles ut på lerret og forhåpentligvis kjøpes tilbake av dem selv.

Og vidare

Nå visste han hvorfor han var der: han skulle lære hvordan de tenkte.

Elis kjenner avsky for at kunstnaren må tekkast borgarskapet sin smak og tenkemåte for å kunne håpe på suksess. Eg opplever Elis som forfattaren sitt talerør her.

Bjarne Ness kjende eg ikkje til frå før. Maleriet som omtalast i boka er gjengitt nedanfor. Og Nordstrand Blad skriv om kor vanskeleg det er å halde gymastikk i ein sal med eit freda veggmaleri ...

skriv bildebeskrivelse her

Godt sagt! (5) Varsle Svar
Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg foreslår at vi samleser de neste to bindene av "Vargskinnet" etter å ha lest Guds barmhjertighet.

Årsaken(e) til forslaget er at lesingen av første del ga veldig mersmak, og dessuten er jeg litt i tvil om jeg skal fortsette å administrere lesesirkelen (så det hadde vært fint med litt betenkningstid).

Hvem vil være med på å lese hele trilogien (Ark (og trolig bibliotekene) har bøkene)?

Dersom vi leser de neste to bindene også, bør vi vel regne ca. åtte uker på det, dvs. at leseperioden(e) blir fram til og med uke 15 (15. april).
Deretter kan vi evt. ta fatt på neste bok (Nv7)

Hvis vi skal lese de neste to bindene, skal jeg lage egne diskusjonstråder med linker til de andre to trådene.

Synspunkter? Kommentarer?

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Det er også eit av Marc sine bilete som pryder omslaget på boka, i alle fall til den utgåva eg les. Eg gjeng ut frå at omslagsbileta på dei to andre bøkene i trilogien er av same kunstnar, stilen er i alle fall ganske lik.

Dei gneistrande fargane til Marc stend forøvrig i skarp kontrast til Ekman sine skildringar av korleis Elis legg vinn på å male/teikne med små fargenyansar.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg fant et sitat som kanskje kan kaste et nytt lys over tittelen.

«Ekman snakker om hvordan barmhjertigheten bor i alle - uavhengig av livssyn.
- Det er den som gjør mennesker til noe mer enn dyr: At vi kan se ut over våre egne behov og hjelpe andre. Nå ser kanskje ikke verden ut til å være preget av barmhjertighet, men vi vet at det er mange som forsøker, mange som ser at Gud er i din neste. Religion er ingen ensom ting. Det er å vende seg mot menneskene og erkjenne at de har mer bruk for deg enn det Gud har.»
Klassekampen 22.11.07

Har tittelen en annen og dypere mening, som å se Gud i sin neste?

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Gripende om livet i Jemtlands skoger

Guds barmhjertighet av Kerstin Ekman (f. 1933) er en gripende bok om menneskene og livet i Jemtlands skoger i første halvdel av 1900-tallet. Historien veksler mellom å bli fortalt av en allvitende forfatter og en jente av samisk opprinnelse, Risten/Kristin. Den rommer så mange dimensjoner og berører mange av livets grunnleggende spørsmål.

Den nyutdannete jordmoren Hillevi Klarin (25 år) bryter opp fra Uppsala og reiser til Jemtland for å praktisere sitt yrke (et av de første for kvinner). Valgene har hun tatt mot sine fosterforeldres klare råd. Underveis blir hun vitne til at en mann parterer og flår en ulv. Han opptrer rått og brutalt. Ulven, en hunulv, er drektig, og mannen slenger fem fostre ut av henne. Hendelsen gjør et sterkt inntrykk på jordmoren. Når hun dagen etter skal reise videre, vil mannen, skysskar Trond Halvorsen, gi henne skinnet; han synes hun er for dårlig kledd for ferden med hest og slede vinterstid. Men Hillevi betakker seg.

Den døde vargen og de døde ungene hennes kan ses som et frempek om Hillevis liv i fjellbygda. Om det krevende, tunge og ensomme arbeidet. Jeg er imponert over hvor levende og troverdig Ekman beskriver jordmorgjerningen. Når Hillevi senere aksepterer vargskinnet, gaven, Halvorsen gir henne, tolker jeg det som en videre aksept. En aksept av mannens omtanke og kjærlighet, og av det livet hun har valgt.

Vi blir kjent med mange mennesker og deres livshistorier. Én av dem som gjorde sterkt inntrykk på meg, er Elis, en guttunge bare når vi først møter han. Hundset og slått av faren og bestefaren. Et liv «på rømmen» og i sanatorier. Barna måtte bli tidlig voksne. Ekman skildrer sine personer med varme og kjærlighet. Det er nesten uunngåelig å bli glad i dem, i hvert fall føle en form for forståelse og sympati for dem, selv om de kan ha aldri så dårlige sider.

Samer har levd med sine reinsdyr i disse områdene i uminnelige tider. Det oppstår nødvendigvis spenninger og konflikter mellom den samiske og den svenske befolkningen, to grupper med ulikt levesett og språk og ulik livsanskuelse. «Dom är djur, sa hon. Inget annat.» Prestefruen gir her uttrykk for datidens rådende holdninger. Hillevi tar til seg en samisk jente, Risten, som hun mener vanskjøttes, og gir henne navnet Kristin. Risten/Kristin finner seg tilsynelatende godt til rette hos Hillevi, men hun bevarer hele livet sin samiske identitet. Hun dras mellom det samiske og det svenske, og hun blir aldri fullt ut akseptert som same.

«Långt senare berättade jag (Risten) för Hillevi vad gamla Elle sagt. Hur hon fött ensam ute i snön. Hur hon blött. De är inte riktigt som vi, sa Hillevi då. De känner inte på samma sätt. Men jag sa: vi? Vilka är vi?» (s. 59)

Det skaper en egen spenning i teksten at Risten kommer til orde, at vi flere steder nærmere oss de samme hendelsene og fenomenene fra ulike perspektiver.

I utgangspunktet tenkte jeg at tittelen måtte være ironisk ment. For det er ikke lett å få øye på noen gud som forbarmer seg over menneskene i fjellbygda. Deres strev, fattigdom sult og frost. Kvinnenes utallige barnefødsler. Her er hva Ekman selv sier om barmhjertigheten:

«Ekman snakker om hvordan barmhjertigheten bor i alle - uavhengig av livssyn.
- Det er den som gjør mennesker til noe mer enn dyr: At vi kan se ut over våre egne behov og hjelpe andre. Nå ser kanskje ikke verden ut til å være preget av barmhjertighet, men vi vet at det er mange som forsøker, mange som ser at Gud er i din neste. Religion er ingen ensom ting. Det er å vende seg mot menneskene og erkjenne at de har mer bruk for deg enn det Gud har.»
Klassekampen 22.11.07

Har tittelen en annen og dypere betydning, som å se Gud i sin neste?

Ekman kan sitt stoff og skriver med autoritet, overbevisende. Dette er interessant og lærerikt om utviklingen i vårt naboland fra tiden under 1. verdenskrig og frem til den 2. Det må ligge et omfattende forfatterarbeid til grunn. Ekman fører et mettet, bildeskapende, presist og poetisk språk. Jeg gir boken mine varmeste anbefalinger og terningkast 6.

Guds barmhjertighet er første bind i trilogien Vargskinnet. De to neste bøkene er Sista rompan (Morgen kommer på norsk) og Skraplotter. Bøkene har ikke bare åpnet øynene mine for en ny forfatter, men også en ny kunstmaler, den tyske ekspresjonisten Franz Marc (1880-1916), som Elis etter hvert finner frem til. To kunstnere av ypperste klasse!

Jeg leste Guds barmhjertighet i januar/februar 2018 i Kjells lesesirkel.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Om ikkje religionskritikk som sådan, så ligg det i alle fall eit tydeleg klagemål mot Gud på side 295:

En Gud uten forsyn, uten barmhjertighet. Som lot liv ta slutt i kulde og ondskap.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Men hvorfor skal akkurat løkkeskriftbøkene angripes? Hvorfor ikke overfloden av krimbøker, eller krigs'pornografien'? Er det ugreit at kvinner leser løkkeskriftbøker, men greit at menn leser krim? Kvinner leser bøker i mye større grad enn menn etter hva jeg forstår. Inkludert høyverdig litteratur? Hun må vel kunne få lese en løkjeskriftbok innimellom.. Og et ikke det totale utvalget av nye bøker nå så stort at alle burde kunne finne sine favoritter, være seg lettbeint eller langsom litteratur. Det er mulig denne debatten er på siden av utgangspunktet for temaet,som vel handler mer om valgene enkelte forlag tar til fordel for rask profitt.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Men, jeg skjønte allerede for 20 år siden at Cappelen Damm ikke var noe kvalitetsmerker, så hvorfor måtte Dan bruke 10 år som redaktør for å finne ut det samme? Du kan ikke ta deg jobb som elefantpasser for så å klage over at elefanten er grå.
For det andre synes jeg det er ganske pompøst å publisere en 32-siders pamflett for å klage over tidligere arbeidsgiver og gjøre sin egen antipati til et samfunnsproblem, intet mindre. Han har sin integritet og ønsker å jobbe med smal kvalitetslitteratur- helt greit, men da er nok ikke Cappelen Damm stedet å jobbe heller.
Jeg er ikke helt uenig i alle poengene hans, men det er noe med måten dette ble lagt fram på som ikke harmonerer. Sånn uten å faktisk ha lest pamfletten. Kanskje er den veldig humoristisk.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Men jeg holder med deg, Marit. Og med DanA - bortsett fra i denne setningen her:

"Jeg ville heller skjært av meg tennene." (sitat fra sitatboks på siden du lenket til)

Altså: enten får det bli heller skjært av meg tenna, ellerheller skåret av meg tennene. Konsekvent språkbruk, kjære D.A., om jeg må be, konsekvent språkbruk!

På vegne av vanvittig mange i Det kongelige norske riksmålsforbund.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

For en klok, og sjarmerende, kvinne!
Og enda en ny bok på ønskelisten min.

Tusen takk! :-)

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Kerstin Ekman om varg vargavinter & jakt :

Vargen, som förr i världen kallades skråggen i Jämtland,
utrotades i Hotagen på 1920-talet.
Då hade stora vargflockar dödat så mycket ren i Hotagenfjällen
att de renskötare som då bodde där tvangs att flytta.

Samerna i den nuvarande Jingevaerie sameby flyttade in
efter dem när tiderna blev bättre.

Det fanns vargår som man mindes och talade om länge.
Vintern 1909 strök stora vargflockar omkring inpå knutarna
i Flyberg. Barnen hölls inomhus.

I Hotagen berättade man länge om vargavintern 1918.
Två lappar, Jonas Hindriksson och Anders Sivertsson var då
anställda som vargjägare och betalades med dagspenning.

I Hotagens by såg Edvard Gruvelgård när han var pojke
flera gånger en vargflock på sju, åtta djur springa förbi
ute på sjön. Det var i början på 1920-talet.

Man jagade varg på alla upptänkliga sätt i äldre tider:
med sax och i varggropar och varggårdar, med hund och bössa
och till slut som här i Hotagen med förgiftad åtel.
Men den jaktmetod som framförallt användes av både den samiska
befolkningen och nybyggarna var hetsjakten på skidor.
När den tunna skaren bar skidåkaren men inte vargen, då var det
dags att ge sig ut på vargjakt.
Den kunde försiggå ända in i slutet på april.
Vargen spårades upp och förföljdes, ofta av jaktlag.

Var det flera vargar i flocken kunde förlöparen sticka eller
slå ihjäl ett djur och lämna åt dem som kom efter att göra upp
det och ta vara på skinnet.
Själv fortsatte han efter flocken.
Jägarna behövde ofta inget särskilt vapen.
De slog ihjäl den utmattade vargen med skidstaven.

Den utrotade vargen är kanske på väg tillbaka i våra trakter.

/ /

[ Hotagsfjällen heter på norsk side Lierne ,
Kerstin E bodde i distriktet (m.ektefølge) i et kvart århundre ]

Kildeweb: Rovdjuren - - Långfilmen Varg - - Hemma hos Kerstin

På plats vid Svartvattnet
_

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Jeg fant fire NRK-intervjuer med henne/innslag om bøkene hennes, fra litteraturprogrammene deres - har delt dem her inne før (i en annen tråd, altså), men du kan gå inn her for å få tilgang til alle fire: https://tv.nrk.no/sok?q=Kerstin+Ekman

Enjoy! :)

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Yepp, tittelen må være ironisk ment.

Jeg har lest ut boken og er godt i gang med bind 2, «Sista rompan» («Morgen kommer» på norsk, «Rørte vande» på dansk, litt forvirrende for bibliotekaren, og meg,), for dette ga mersmak!

Men jeg er på ingen måte ferdig med «Guds barmhjertighet». Her er det så mange dimensjoner og temaer; jeg oppdager stadig noe nytt jeg ønsker å gå nærmere inn på. Blant annet dette du nevner om samenes religiøsitet og levemåte og forholdet mellom den samiske og den svenske befolkningen.

Enig med deg også når det gjelder skildringene – Ekman fører en ypperlig penn.

Jeg prøver å finne informasjon om forfatteren, hennes bakgrunn og liv mv., Men finner nesten bare om hennes forfatterskap og priser hun har fått. En tilbaketrukket person, eller jeg som er for dårlig til å lete …

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Denne har jeg ikke lest og har ingen formening om kvaliteten. Men samme forfatter har skrevet en, i mitt hode, veldig god bok som heter Fordi Det Er Bittert Og Fordi Det Er Mitt Hjerte - som antagelig heter omtrent det samme på svensk. Anbefales :-)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

(t.o.m. side 95, SPOILER)

Jeg er enig; den døde varghunnen og de døde ungene hennes kan ses som et varsel eller frempek om Hillevis liv i fjellbygda. Om det krevende, tunge og ensomme arbeidet. Jeg er imponert over hvor levende og troverdig Ekman beskriver jordmorgjerningen. For et billedskapende språk hun har. Her må det ligge et grundig arbeid bak.

Hillevi greier å redde barnet og moren (eller skal vi se de to barna; den fødende er jo selv et barn) i Lubben. Hun laster likevel seg selv for det tragiske utfallet, som hun ikke klarer å avverge.

Når Hillevi senere aksepterer ulveskinnet, gaven, Trond Halvorsen gir henne, representerer det, slik jeg leser dette, en større aksept. En aksept av mannens omtanke og kjærlighet, og kanskje også av det livet hun har valgt.

Det er mye ulv i Jämtland og den er stadig til stede i fortellingen, som jaktbytte, rovdyr som tar samenes rein, den «lömske og fege» ulven som lusker rundt husene. Og vi hører en gammel fortelling om en mann som blir til en varulv.

Så er det Risten/Kristin da. (side 93-95)
"Jag minns Laura Anuts ord när jag berättede för honom om fotografiet och om den väldiga högen av död fögel.
Dom ta för sig, sa han.
Dessa ord, förstod jag, gällde för fler än jaktherran. Men etteråt kunne ja, så barn jag var, inte se på samma sett på bilden av deres jaktlycka. Jag hadde fått vargklon i hjärtat.»

Barnet Risten synger om vargkloen, på «fel språk, för det var det enda jag kunde riktig nu». (svensk) Og når hun ser tilbake på sitt liv: «Nu er jag ju gammal och vargkloen har jag i hjärtat varenda natt.»

Henspiller disse avsnittene på Ristens samiske identitet, på splittelsen mellom det samiske og det svenske i henne? Og hvem flere er det som «ta för sig»? Svenskene? Ulven?

Bind 2 er bestilt!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Vi lever for disse bøkene. Det er en byggende misjon i en tid da det bare hersker uro og forfall i verden.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Eg har ikkje fått lese så mykje som eg skulle ha ønskt, berre vel 100 sider. Men, er iallfall bekymra for Hillevi som ikkje får så mykje omtanke frå presten Edvard som ho ynskjer. Eg blir lei meg på hennar vegner....var det virkelig så lite raust på den tida...at presten ikkje kunne vise at han hadde ei som skulle bli kona hans?? Er litt skeptisk til heile presten!
Ellers så skildrar Ekman godt, både sæterliv, sommarkveldar og såre opplevingar! Skal sjå om eg ikkje får gå litt djupare inn i romanen i dag.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Hva mener du?

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Stefansson er en av mine store favoritter. Jeg ynder både historier og språkbruk! Denne boka står på leselista mi - kanskje jeg går direkte på den når jeg har ferdiglest den jeg holder på med nå, Frost av Roy Jacobsen, en av mine andre store favorittforfattere - og boka er et mesterverk!

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

BoktimmyVannflaskeMonica CarlsenHilde VrangsagenSimenThereseIngunn ØvrebøEivind  VaksvikMereteLailaKine  Selbekk OttersenSiljekjell kInlimebokxleserLibrosaurus vMetteRufsetufsaAnne BeritNorahRandiAmoiraLilleviKaren Lovise NordhagenErikTine SundalmartinekhTorill Elisabeth RevheimCathrine ØAnitaGeir SundetJostein RøysetHarald Kandreas h. o.AnnaMartinenTherese HolmTonjeTanteMamieFlettiette