Tekst som har fått en stjerne av Marit Håverstad:

Viser 1 til 20 av 4932:

Absolutt! Her er det ingen uenighet mellom oss.

For å prøve å utdype: Enhver forfattere vil i større eller mindre grad se sine personer i lys av sitt eget og sin samtids kjønnsrollesyn. Så også Falkberget og Jacobsen, for å holde oss til disse to. Men mens Falkberget tar oss med inn i An-Magritts verden, hennes indre liv, lar Jacobsens oss bli kjent med Barbara gjennom andre romanfigurers, primært mennenes, betraktninger. Det er dette jeg oppfatter som ett av dine sentrale ankepunkter, Randi.

Jeg kan følge deg på denne kritikken, selv om jeg ser det på en annen måte. Etter mitt syn skaper Jacobsens tilnærming en spenning, en tørst. Han gir ikke svarene, men lar oss forbli i undring om hvem Barbara egentlig er.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Tja - før Google kom, lærte eg meg latin. Eg trur slik kunnskap er viktig også for å presisere og av og til korrigere Google. Her sett Google om til engelsk, men på norsk har vi eit greitt og kjent uttrykk som svarar til "De gustibus non est disputandum": "Smak og behag kan ikkje diskuterast", Det er det det betyr; dette er eit ordtak frå mellomalderen. I romanen står det i tillegg "et coloribus", Substantivet color betyr "farge", men òg "utsjånad", "karakter" o.l., og "gustus" og "color" er nominativ eintal, mens "gustibus" og "coloribus" er ablativ fleirtal, dvs. ordrett "om smakar og utsjånader kan ein ikkje diskutere".

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Nå er jeg ikke opptatt av en biografisk lesning av romaner (skikkelig forrige århundre med andre ord!), men jeg tenker at det at romanen bygger på en modell, en kvinne han elsket men aldri fikk, jo egentlig støtter en lesning av et kvinnebilde, heller enn en figur.

Jeg ser jo at det er noen mer fandivoldske scener der Barbara trer mer frem som en aktør, som i kjolebånd-scenen der Barbara skulle lokkes til Gabriels logi, men det ender med at Gabriel blir sendt på gangen mens de to kvinnene prøver klær. Men dessverre synes jeg den naive driftsstyrte kvinneportrettet er tydeligere.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Det er mulig at jeg er streng, og kanskje til og med urimelig. Jeg holder muligheten åpen, og skal ikke helt lukke min egen lesning foreløpig.

Men vi har da mange fantastiske kvinneportretter skrevet av menn, der også de kvinnelige karakterene gis nerve. En av mine favorittromaner Madamme Bovary er skrevet av en mannlig forfatter om en kvinnelig hovedperson som også på sin måte er en "enkel" kvinne i betydningen av at hun ikke har utpreget selvrefleksjon. Men hun tegnes som en helhetlig figur, på godt og vondt.

Jeg synes i liten grad Barbara er en figur i kraft av seg selv, men hovedsakelig i kraft av hennes virkning på andre.

Jeg må dele passasjen der det rant over for meg. I min utgave på side 203. Herr Poul skal reise ut i til kirker i utkanten for å holde juleprekner. I det han skal gå oppdager ekteparet at Anders Heyde er på vei inn mot deres hus, og de rømmer for andre gang fra Heyde:

"Barbara tok sin manns arm og trykket seg ofte inn mot ham. Etter hvert som de kom lenger bort fra Jansegjerde, saknet hun skrittene og gikk til slutt langsomt.
- Nå må du komme snart tilbake. Det må du love meg!
Hun sa det stille og liksom angstfylt. Ellers hadde hun ikke sagt noe som helst. Hun var svært alvorlig og så på ham med et blikk fullt av smerte.
- Jeg kommer det forteste jeg kan, sa herr Poul. Kanskje kommer jeg allerede i morgen om været slår om.
- Ja, men det gjør det! Det gjør det sikkert! ivret Barbara.
- AKk, Herre min Gud, Barbara! utbrøt presten. Kan du glemme meg på de tre dagene?
Dette svarte ikke Barbara på med det samme, men endelig sa hun:
- Kjæreste Poul! Du vet hva jeg helst ønsker. Det er alt jeg kan si. Skynd deg nå hjem igjen!"
(s 203)

Jeg leste dette som utsagnet til en kvinne som ikke selv har styringen over sitt begjær. Om hun ikke temmes av sin mann vil hennes begjær tennes, uavhengig av hva hun selv ønsker.
En alternativ lesning kan være at dette er en manipulerende kvinne som truer med at hun kan være utro, for å få ham til å bli hjemme. En slik lesning synes jeg imidlertid ikke understøttes av portrettet vi har fått av Barbara så langt i romanen.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Naturligvis ser vi Barbara gjennom mannlige øyne, Randi. Det er en mann som har skrevet boka ...”

Er du virkelig enig med deg selv her, Marit! Så mange flotte litterære kvinneportrett skapt av menn. Jeg bare nevner Johan Falkbergets An-Magritt.
(Denne diskusjonen har vi vært gjennom før; kan mannlige forfattere skrive godt om kvinner.)

Den “avskyelige” Barbara ser jeg ikke. Det jeg ser, er et mørkt og dystert samfunn der Barbara er et “lys”. Ja da, hun skaper mye ugreie rundt seg. Men hvem er egentlig den/de “skyldige”? Mennene, og samfunnet for øvrig, som hverken tåler eller takler at noen (attpåtil en kvinne) ikke innordner seg, men følger sine egne impulser og lyster, eller kvinnen? Og bare så det er sagt, jeg mener ikke at det er ett enkelt og riktig svar på spørsmålet.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Barbara har i alle fall tittelrollen.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Et interessant innlegg, Randi!

Jeg er enig med deg i at vi i liten grad kommer inn i Barbaras sinn, hun skildres gjennom mennenes sanser, tanker og samtaler. Jeg vil tro dette er et bevisst valg fra forfatterens side. Kanskje ønsket han å rette fokus mot den rollen Barbara spiller i dette isolerte samfunnet, i større grad enn hvem hun er, hennes tanker og sjelsliv? I så fall har Jørgen-Franz Jacobsen lykkes godt! «Hvem er Barbara» er et spørsmål som går igjen i diskusjonene om henne. Ett kjennetegn på god litteratur er nettopp at den ikke slipper sine lesere så lett, men lar oss forbli i spørsmål og refleksjoner.

Du er også innom den færøyske kvinnerollen på 1700-tallet. Boken sier ikke mye om dette. Tradisjonelt har kystkvinnene måttet være sterke, selvstendige og handlekraftige, med mennene på sjøen store deler av året. Dette gjelder høyst sannsynlig også «våre» kvinner, selv med den pietistiske ånden som tres ned over dem. Barbara er en del av denne kulturen, samtidig som hun skiller seg ut.

Når det gjelder det du sier om at Barbara er redusert til et objekt for mennenes begjær, «helt utenfor egen og andres styring», er jeg uenig med deg. Det er nettopp her spennet i boken ligger! Hvor bevisst er Barbara sine egne valg, og hva er hennes motiver. Forfatteren lar spørsmålene stå åpne. Der noen vil se et naivt, driftsstyrt «naturbarn» som lar seg bruke, heller jeg til å se en livsglad, frihetselskende, godhjertet og ikke så lite fandenivoldsk kvinne.

Lenger nede i tråden kommer det frem at Jørgen-Franz Jacobsen bygger Barbara på en reell modell, en kvinne han elsket (og ikke fikk?). Brevvekslingen mellom disse to er utgitt i bokform og hadde vært interessant å lese.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Jeg er kommet 4/5 av boken, kanskje noe før skjema. Jeg skal forsøke å ikke avsløre handling, ut over det som avsløres på baksiden av min utgave i Oktobers utvalgte klassikere (2001).

Det er mye godt å si om romanen, men det er også flere elementer å stille spørsmålstegn ved.

Jeg ser Barbara omtales som hovedpersonen i romanen, men for meg er hun ikke skildret som en person. Hun er alltid skildret gjennom mannens blikk. Vi kommer inn i tankene til Gabriel, til herr Poul og til andre menn. Men hun skildres hovedsakelig fra et mannlig perspektiv, og i en viss ambivalens ut fra de kvinnerollene som var tilgjengelig.

Slik jeg ser det er hennes rolle i romanen snarere rollen til en beveger, enn rollen til en hovedperson. Barbara er på et nivå mangefasitert, men samtidig er hun helt flat: hun er et begjærsobjekt, og hennes begjær beskrives som et helt naivt begjær. Hun er et naturbarn som kun følger sine instinkter. Hun bidrar til at de mannlige hovedpersonene oppnår refleksjoner, om tvil og tro, og om begjær og plikt. Hun er alt annet enn det kantianske "ding-an-sich", men snarere et instrument for å oppnå (mannlig) refleksjon.

Det er mulig det er jeg som ikke klarer å legge fra meg et 2000-tall feministisk leseblikk, men jeg lar meg faktisk provosere og frustrere litt over en kvinnerolle som ikke blir gitt annen plass en som begjærsobjekt. Helt utenfor egen og andres styring.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Må inrømme at dette var en bok jeg la fra meg ganske tidlig, hadde store forventninger, og ble ditto skuffet. Synes han går så tll de grader i Wikipedia fella, slik som Jon Michelet med sine sjøfartsbøker. Det blir for mye fakta, og for lite roman.
Jeg har ikke gitt den opp helt, og plukker den nok fram igjen, så får vi se.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg ser boka har gitt interessante diskusjoner om språk (bl.a. gamle ord) og andre forfattere fra øyer. En er (uten å ha lest boka?) ikke fornøyd med forfatterens syn på moralisme. Jeg fikk boka et par dager før avreise på en helgetur til Færøyene, og skal bidra med ei anna vinkling.

Torshavn av i dag er nok langt unna det det var på 1700-tallet, og slik det var på 30-tallet når boka ble skrevet. Var likevel interessant å gå rundt i Torshavns gater og prøve å finne ut hvordan det kan ha vært på Barbara's tid. Det er fremdeles en liten gatestubb kalt Gongin, som nok ligger der den var den gang. I gata ligger bl.a fiskerestauranten Barbara. Denne må vel være oppkalt etter bokas hovedperson, men det gjøres ikke noe ut av dette hverken i restauranten eller på nettsider. Men fiskesuppa var god!

Jeg rakk også en treningstur opp i Kirkjubøbøreyna, der Poul hadde en travel tur på s. 228-230 i min "Oktobers nordiske klassikere" utgave. Kryssing av Sandå gikk greit på bru, og i fint vær var det heller ikke stort mer enn en bekk.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

En runde nærforskning på brukerbokhyllenavn-basen:
ad folks valg av systematisering vedr. "kristent innhold"
og relatert..
med forbehold for uteglemsler og innestående / ipp.

==IKKE FUNNET== i bokhyllenavn (* er jokertegn)

anab
bapt

pinse
reform

romaner, reform*

bøker ==FUNNET== i bokhyllenavn

Kristen skjønnlitt (100)
Kristen skjønnlitteratur (71)
Kristent romaner (1)
Kristen lektyre (0)
Kristne bøker (408)
Kristne perler (2)
Kristne romaner (304)
Kristelig litteratur (18)
Kristenlitteratur (15)
Historisk kristen roman (16)

Katolsk (65)
Romersk fiksjon (1)
rumenske romaner (1)
Romvesner (3)

religiøse romaner (7)
Religion i litteraturen (10)
Moral og menneska (15)
Mystisk roman (2)

Romaner med kr.basis (26) [kr tolkes 'kristelig', ikke 'kriminell']
Romaner m. Sjel (5)

Politikk og religion (5)
politisk skjønn (16)
Politisk skjønnlitterært (7)

Apologetikk (36)
Arn Magnusson (4)
arvesynd (197)
At eg gadd! (2)
ateisme (21)
Ateisme og religion (2)
australske romaner (9)
Autisme (13)
Bibelske historier (1)
Bibelhistorie (62)

Resultatene kan vel inntil videre regnes som karakteristiske for
'det bokhamstrende folk', 'det systematisk-bokhamstrende folk'
maybe muligens 'det bokskravlende folk'
og det må vel stå åpent hvor statistisk representativt det kan være for
'det boklesende folk'..

curiosa loppeposa:

Av 4072 følgere av Jo Nesbøs 'Panserhjerte' har minst en katalygisert
den som Kristen skjønnlitt
hvorved romanen listes som nabo til 'Ufattelig kjærlighet' mfl.mmfl.
av Francine Rivers

Lokal/hobbyforskere må gjerne bidra til løpende oppklaringer!

B-}

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Du er absolutt ikke «ute av drift», Hilda!

Er ikke nettopp det du påpeker et hovedtema i boken; hvem er Barbara. En flokse, en femme fatale, et naivt barn, en syndebukk eller rett og slett en glad og frilynt kvinne som ikke finner utløp for sin energi og livslyst på andre måter?

Jeg har også lyst til å reise spørsmålet – hvilket ansvar har mennene for hvordan tingene utvikler seg på disse avsidesliggende og isolerte øyene.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Veit ikkje om eg er "ute av drift" eller kva...men, eg er kanskje for fokusert på personen Barbara til å samanlikne med Leine og Stefansson.
Barbara framstår meir og meir som ein tvetydig person for meg (har lese ca 100 s). Ho er så blid i alle settingar, sjølv når ho nesten "druknar" i regnveret. Ho smiler og er blid og fornøgd, også når ho merkar at presten Poul er så ulukkeleg forelska i henne.
Og, det er nesten utruleg kor mange menn som gjerne vil ha henne, også dei med ein viss status....Gabriel, Johan Hendrik, Samuel...
Sjølv ikkje hennar lause moral i møte med fransk admiral gjorde noko med deira lengt etter henne.
Men, Jacobsen fengar med si skildring av eit samfunn og ei tid som ligg langt tilbake.
Kap VERDEN hadde ei litt sår avslutning:

Saa far da, far vel, du skalt nu ej længer bedrage min Sjæl....

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Så er jeg godt igang.
Ser dere sammenligner med Kim Leine, men han skriver så surrealistisk med sine nesten overnaturlige, men utrolig fine historier, synes jeg. Vanskelig å ta han helt alvorlig.
Jeg fikk heller koblinger til Jon Kalman Stefansson, som jeg ser dere har hatt som bok nr.2 (Himmelrike og helvete - bok 1 i trilogien Gutten)
Disse hardbarka øyfolkene må være av et annet stoff enn meg.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Eg prøvde også å google ullklokke, og fekk masse treff på gullklokke. Visstte ikkje at det er stum g i gull.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Siden Jørgen-Frantz Jacobsen var en færøysk journalist og forfatter som skrev utelukkende på dansk: Den Danske Ordbog

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Er ikke sikker, men oversatte det til serk/ullunderkole. Skoser er vel vittigheter/frekkheter. Jeg stusser også litt på noen av ordene men koser meg faktisk med det. Ordene hjelper til med å beskrive og levendegjøre både tid og miljø. Har lest 2 kapitler og vet jeg vil få problemer med å drøye ut denne lesingen i 4 uker.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Eg sit med ei gul og sliten utgåve frå 97, lånt på biblioteket. Har lese eit kap for eit par dagar sidan, og merksemda mi har hengt seg opp ved språket. Der er så mange ord eg ikkje forstår: s 7 ..han delte ut korn, kandis , snus og skoser
Og kva er ei ullklokke? s 14

Så eg får sjå...eg skal no prøve og kome meg litt vidare. Har forresten sett at det også finst ei nynorsk utgåve. Kanskje den er enklare språkleg?

Godt sagt! (4) Varsle Svar

En kuriositet av en kriminalroman og samtidig et artig tidsbilde fra California på 1950-tallet. Lett å se at Philip Marlowe er en forløper for Varg Veum og andre desillusjonerte privatdetektiver. Det røykes tett, men den forutseende Marlowe advarer strekt mot å kaste sneipen ut i naturen uten å forsikre seg om at den er slukket. California hadde blitt spart mange skogbranner om flere hadde fulgt dette utmerkete rådet. I den grad boka har en handling, går den også opp i røyk.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Eg løftar det eine augebrynet litt opp på panna, og prøver å sjå konsentrert ut, stirar ned i boka og er liksom opptatt med å lese, men Eilert tar ikke signalet denne gongen heller, eg hører korleis han kremtar og reinskar halsen, korleis han førebur seg på å seie noko igjen, han er av den typen som rett og slett ikkje kan fatte at nokon kan velje å lese framfor å snakke, og han trur nok at han gjer meg ei teneste kvar bidige gong han forstyrrar meg, han trur eg les fordi eg kjeder meg og ikkje har noko anna å gjere, og så skal han liksom redde meg ved å vere sosial, han sitt der og snakkar om stort og smått frå sitt eiga liv,...

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Monica  SkybakmoenAnjaAstrid Terese Bjorland SkjeggerudmoiraAnne Wang-Anderseningar hGeir SundetTedrikkerPhoenixTone HRenate BakkenNorahInge HarkestadMarianne KesselBjørn  BakkenBoktimmyMarit HebæksbjrnlvldIda  SkaareAlice NordliLiva DelirMette-MAgnethe Katarina LandreLesevimsaBirkaAskeladden1983PirelliLars Sigurd VedøJan Erik  OlsenTralteKnut SimonsenAudhildKirsti Vettran NederhoelHilde H  HelsethEivind  VaksvikOdd OMartekjell kFrøydis TiltnesEllen E. Martol