Tekst som har fått en stjerne av Marit Håverstad:

Viser 1 til 20 av 3427:

Men tante Wikipedia kan hjelpe med romaner fra Den dominikanske republikk! Se bare:

http://en.wikipedia.org/wiki/Category:Novels_set_in_the_Dominican_Republic

Av disse har jeg selv bare lest How the García Girls Lost Their Accents og In the Time of the Butterflies, begge av Julia Alvarez. Det begynner å bli noen år siden, men jeg husker dem som positive leseopplevelser. Og det er flere andre av romantitlene på Wikipedias liste som jeg har lest positive anmeldelser av.

...Og jeg oppdager at i alle fall engelsk Wikipedia (den som har lyst, kan jo sjekke andre språk også) har mange slike lister over Novels by country of setting: http://en.wikipedia.org/wiki/Category:Novels_by_country_of_setting. Kjekt å vite - i likhet med trådstarter liker jeg å forberede reiser ved å lese skjønnlitteratur fra reisemålet.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Artig at du skreiv denne omtalen no medan boka er med som kandidat i avstemminga til neste lesesirkelbok.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Heia, eller god kveld til dokke alle!
Her var det mange gode bokforslag, må eg sei!
Hadde tenkt å kome med eit forslag eg også, men sidan helsa mi ikkje samarbeider for tida, så...
Eg trur eg må sei det slik at eg kanskje blir med, men "it depends".....
Om eg likevel får lov til å stemme, til tross for det usikre, så gjer eg det.
Uansett: Lukke til med avstemming, og diskusjonen kjem eg til å følge med på :-)

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Interessant nominasjon; en sammensatt roman som jeg gjerne leser! :-)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg vil gjerne nominere Middlesex
av Jeffrey Eugenides - den har fått gode kritikker og den fikk Pulitzerprisen i 2003 - virker veldig spennende syns jeg. Har ikke lest noe av ham før. Den er også en av bøkene i 1001 bøker du må lese før du dør

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Jeg stusser litt over at det at Haugeruds jeg-person er en kvinne, får så stor oppmerksomhet. Dette har vært oppe flere ganger, så innlegget er ikke spesielt til deg, Jostein.

Det finnes da flust av mannlige forfattere som har kvinnelige jeg-personer eller hovedpersoner. Fra nyere tid, Ensomheten i Lydia Ernemans liv av Rune Christiansen og Påskeparaden av Richard Yates. I Chaim Potoks Davitas harpe er jeg-personen jenta Davita, så troverdig og gripende. Og tenk bare på alle Ibsens kvinner!

Pussig nok kommer jeg ikke like lett på forfatterinner med mannlige jeg-personer og hovedpersoner.

Er det konstellasjonen mor-sønn som er så touchy?

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Mitt forslag er Jesusevangeliet av José Saramago.

Den portugisiske nobelprisvinneren José Saramago (1922–2010) er en av mine absolutt favorittforfattere. Saramago har en egen evne til å snu opp ned på oppleste og vedtatte sannheter – hva hvis … Han har en fantastisk observasjonsevne, en underfundig humor og vet å sette tankene i sving.

Om Jesusevangeliet skriver forlaget:
«José Saramagos mest utfordrende og merkverdige bok. Med dyptgående kunnskaper om evangeliene omskriver og gjenforteller han historien om Jesu liv. I forgrunnen står snekker Josef, en mann som pines av skyldfølelse fordi han sørget for å redde sin egen familie unna Herodes. trusler, men unnlot å advare andre med nyfødte guttebarn.

Vi følger historien om Jesu vandring på jorden, med Maria fra Magdalena ved sin side, i møte med mirakelmenn, fiskere, tollere og ikke minst djevelen selv. En historie som kan både provosere og åpne øyne.

Saramago ble innstilt til den europeiske litteraturprisen for denne boken.»

I en artikkel i Aftenposten i forbindelse med nobelprisutdelingen står det: «I Jesusevangeliet fra 1981 reflekterer Saramago over tilværelsens aller største spørsmål. Han lar Gud og Satan forhandle om ondskapens problem, mens Jesus trekker sin egen rolle i tvil og utfordrer Gud.»

Flere av dere kjenner sikkert til Saramagos sparsommelige (he, he) bruk av det lille tegnet punktum. La deg ikke skremme, du kommer fort inn i skrivestilen. Teksten bobler over av digresjoner, anekdoter og fortellerglede. Om han er ute på viddene, tar han oss alltid pent tilbake til historien. Krumspringene og de lange setningene har sin rolle og funksjon.

Svenska akademien sier blant annet i sin begrunnelse for nobelprisen: «Med sine lignelser som bæres av fantasi, medfølelse og ironi, gjør han det stadig og på ny mulig å gripe en flyktig del av virkeligheten».

En forfatter absolutt egnet for debatt i lesesirkelen!

(Og siden jeg bommet så stygt på årstallet i et tidligere innlegg, har jeg denne gangen sjekket :-)

Godt sagt! (10) Varsle Svar

"Det er morosamt" hvor forskjellig vi tenker. Jeg sitter med en følelse av at vi kan ha lest en halvbiografisk roman, der forfatteren skriver om seg selv og sin egen mor, litt i Knausgårds ånd.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Eg tenkte på ingen måte at ho kunne vere tidlegare innlagd (formodentleg for psykiske vanskar), men ser at det lesast slik. Men på den andre sida ser eg ikkje utsagn som at "jeg burde bli lagt inn" som uvanleg når ein på ein sjølvironisk måte evaluerer sin eigen situasjon.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Det er mulig at jeg gjentar meg selv, men jeg velger disse linjene fra Eduardo Galeano's Stories of Almost Everyone til de av dere som ikke har lest noe av ham, men som sannsynligvis har kjennskap til hans kollega fra Portugal.

Pessoa's Persons

He was one, he was many, he was everyone, he was no one.

Fernando Pessoa, sad bureaucrat, prisoner of the clock, solitary author of love letters never sent, carried an insane asylum around inside himself.

Of the denizens, we know their names, the dates and even hours of their births, their astrological signs weights, and heights.

And their works, because they were all poets.

Alberto Caeiro, pagan, mocker of metaphysics and other intellectual acrobatics that refuse life to concepts ,wrote burps.

Ricardo Reis, monarchist, Hellenist, child of classical culture, who was born several times and had several astrological signs, wrote constructions.

Alvaro de Campos, engineer from Glasgow, vanguardist, who studied energy and feared losing his zest for life, wrote sensations.

Bernardo Soares, master of paradox, prose poet, scholar, who claimed to be an unwilling aide in some library, wrote contradictions.

And Antonio Mora, psychiatrist and nutcase, interned at Cascais, wrote lucubrations and locobrations.

Pessoa also wrote. When the others slept.


Eduardo Galeano Interessant artikkel fra theguardian.com

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Eg kjenner berre ei av bøkene hans, Fotball i sol og skygge. Ein serie små historier og anekdoter om fotball og fotballspelaar, ein stor del av dei frå Sør-Amerika. Ei av historiene har festa seg ekstra godt i minnet; ein godt voksen journalist møter ein enno godt voksnare fotballspelar på eit supermarked i Agentina. Tomta supermarkedet ligg på var tidlegare ei fotballbane. Dei kjem i snakk, og den gamle spelaren kjem spontant på å vise journalisten korleis det gjekk til då han skåra eit av dei mest berømte måla sine. Mellom hyllereolar, handlevogner, matvarer og kundar gjenskapar han hendinga på same staden som for fleire tiår sidan, sender den fiktive ballen i mål som var ved der kassaapparata er, strekker armane i veret og mottek applaus frå dei handlande. Vakkert.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Er jo forsåvidt enig i det, Norah. Så slår det meg at bak mangt et kunstverk, bokverk og musikkverk fins det betydelig rus. En fikk/får visstnok gode idèer under rus av ymse slag. Sikkert derfor jeg ikke er blitt kunstner eller artist...?

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Lettere beskjemmet må jeg innrømme at navnet Galeano forbinder jeg ingenting med – jeg skal ta en rekognoseringstur på Wikipedia, men jeg antar at du har et forhold til dette forfatterskapet, Marit? Vil du dele med deg? (For i Grenland deler man med seg, nemlig, akkurat som i Sverige, skjønner dere som ikke har hjemstavn på de kanter!)

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Førstkommende helg lager jeg en ny tråd der vi kan legge inn forslag til neste bok i lesesirkelen.
Det blir bok nr. 3 i kategorien Nyere verdenslitteratur (etter 1975).
Boken får betegnelsen Nv3.
Dette blir kanskje siste felleslesingsprosjekt før sommerferien.
Eller blir det tid til én til?

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Agatha Christie har vel relativt sett få mord med skytevåpen, gift, kniver og andre utspekulerte remedier derimot går igjen.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

To avsnitt over:

Sønnen min skal filme i bryllupet til Elisabeths datter, tenkte jeg. Det var det som plaget meg. Jeg hadde tenkt på det hele helgen, uten å komme lenger i tankerekken enn til denne ene formuleringen: Sønnen min skal filme i bryllupet til Elisabets datter. Som jo i seg selv var helt uproblematisk, men for meg var så vanskelig å svelge at jeg ikke visste hvordan jeg kunne forsone meg med det.

En av mange overreaksjoner.

Og det er vel ingen umiddelbar tanke hos de fleste som sliter litt at; "jeg burde bli lagt inn". Tanken er vel mer nærliggende, hvis det har skjedd før, tenker jeg.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Men etter kapittel 23 bør det vere rimeleg klart kva for årstal forfattaren har lagt handlinga til. Mora og Linn ser på kongen sin nyttårstale på TV, og i lista over sitatkjelder bakerst i boka er det gjort greie for at det var frå nyttårstalen i 2006. Så då, så.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Jeg har sett TV serien om Morse og Lewis. Men denne romanen er den første jeg har lest av Colin Dexter. Jeg synes den var råbra. Høy trivselsfaktor er min leseopplevelse. Det var som å gå tilbake til en periode jeg leste en del engelsk krim. Romanen jeg har kjøpt er den tiende boken i serien. Nå har jeg lånt nr 1 og 2 og jeg gleder meg til å lese dem. Mer i et innlegg på bloggen

Godt sagt! (2) Varsle Svar

At tittelen henspeiler på moren, tror jeg også. Hun er veldig opptatt av hva hun betyr, ikke bare for andre, men også i egne øyne, tenker jeg.
Den ansiktsløse personen på omslaget trodde jeg først var sønnen, hendene ser kanskje litt mandige ut, og kvinnen som sitter og klapper, er muligens moren, men det er ikke godt å si, nå er jeg usikker. Forfatteren har ønsket å si noe med både tittelen og bildet, det er jeg sikker på.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Vel å skrive mi vurdering her, sidan eg er svært enig i det du skriv...er også enig med fleire av dei andre, kanskje spesielt med Karin Jensen.
Det er nokre dagar sidan eg fullførte, og gemalen leverte den tilbake til biblioteket. Har vore forhindra for å skrive mi meining før no.
Eg likte boka, spesielt det språklege. Likevel så vart eg både irritert og provosert over den tafatte mora. Det som kanskje irriterte meg mest, var alle repetisjonane av kor usikker og handlingslamma ho var, synest det fekk litt for mykje fokus, vart litt lei av å lese om det.

Eg sat med nokre spørsmål til meg sjølv då boka var ferdiglesen, ma så trur eg ikkje eg oppfatta kva som var "bodskapen", kva forfattaren eigentleg ville sei, anna enn at det var for mykje usagt mellom personane, og at det får konsekvensar??
Trur kanskje at det ikkje er ei bok eg kjem til å huske lenge, dessverre.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Sigrid NygaardKaren PatriciaMaria BergeJulieeliotblomqvistGladleserbEeMeFkjell kRacoBoPinusAnitaOdd OHilde H  HelsethErikTone HwencheLisabethNina C. G.Ingunn ØvrebøJan Arne NygaardAnneHeleneIdaBjørnar NaalsundKaren RamsvikViggo Geistkari bråtenHåkon PedersenEvinaLillevimariann rygh kvinlaugErika HazelJostein RøysetThina NordtveitHeleneHanneBerit RKirsten LundAstrid Terese Bjorland SkjeggerudAnne Margrethe  SellevoldIris Toresdatter Soland