Tekst som har fått en stjerne av Marit Håverstad:

Viser 1 til 20 av 4642:

Eg skulle til å sette opp oversikt over personane, men det var altså alt gjort! Fin! Også eg beit meg merke i at forteljaren lèt Tarrou karakterisere Rieux for oss - lurt grep.

Den triste skildringa av byen og omgivnadene blir utdjupa: "La mer elle-même avait perdu son bleu profond et, sous le ciel brumeux, elle prenait des éclats d'argent ou de fer, douloureux pour la vue."

Slik vi før gjekk frå den fyrste rotta til det fyrste dødsfallet, går vi nå til neste steg, kjensgjerninga: «Il semble bien que ce soit la peste.» Og så blir ordet peste uttalt for fyrste gong.

Litteraturen er full av allegoriar som La peste; badeanstalten i En folkefiende er vel den som ligg næmast for oss, saman med bøker av Vesaas og Duun.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Har kome nesten like langt som deg. Måtte smile litt då seg såg at der er (på side 51 i mi utgåve) ein artig referanse til Den fremmede:

Midt i en livlig samtale hadde hun nevnt en arrestasjon som hadde vakt oppsikt i Alger. Det dreide seg om en ung kontormann som hadde drept en araber på en badestrand.

Forøvrig merkar eg at skrivestilen fenger meg berre sånn passe. Det blir litt omstendeleg, og av og til får eg kjensla av at romanfigurane eigentleg pratar om noko anna enn det dei seier, men utan at eg får tak på kva det er.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Dette var spennende, og godt skrevet.

Har allerede lest første del (av fem), t.o.m. side 61 i Bokklubbutgaven (1971).

Dr. Bernard Rieux er nok hovedpersonen her, men det er også mange andre interessante personer som opptrer i løpet av første del av romanen ("medborgere").
Og fortelleren (amatørhistoriker) får hjelp av Jean Tarrous notater som "utgjør en slags krønike om denne vanskelige tiden" (s. 23). Og Tarrous portrett av dr. Rieux (s. 27 f.) fikk meg til å se hovedpersonen ytre kjennetegn ganske tydelig for meg.

Noen andre personer:

Portneren, den gamle Monsieur Michel,
Forhørsdommeren Monsieur Othon,
Journalisten Raymond Rambert,
Mercier, sjef på det kommunale kontor for utryddelse av rotter (viktig kontor, spør dere meg),
Kontoristen Joseph Grand,
Dr. Richard, en av byens mest kjente leger,
Dr. Castel, en meget eldre kollega av Rieux

Og den merkelige personen Cottard, som mislykkes med å begå selvmord ved henging.
Kontoristen Joseph Grand redder ham, etter å ha funnet en lapp på døren med påskriften
"Kom inn, jeg har hengt meg."

Da jeg leste om dette selvmordforsøket kom jeg til å tenke på en liten bok Albert Camus ga ut i 1942:
Myten om Sisyfos

Jeg har en svensk utgave. Bak på boken står følgende:

ÄR LIVET VÄRT ATT LEVA? Detta är enligt Albert Camus filosofins grundläggande fråga.
Allt annat är tidsfördriv...
Myten om Sisyfos tolkar Albert Camus som en revoltens filosofi, en lidelsefull protest mot det fundamentalt förtvivlade i människans livssituation: i en värld utan gud och utan mening vinner vi vårt värde i en medveten livsduglig hållning mot hopplösheten och en paradoxal kärlek till livet.
I Myten om Sisyfos framlägger Camus den filosofiska grundvalen för sitt författarskap. Sisyfos inser tillvarons meningslöshet men accepterar dess villkor med bibehållen mänslig värdighet.

I denne romanen er det vel i grunnen selve Pesten som har hovedrollen. (biroller: rottene)

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Det er alltid litt spennende hvordan en gjen-lesing vil være. Vil det bringe deg tilbake til følelsene og tankene (og luktene og stemningen) fra den første lesningen av boken? Og i såfall med en rødme eller nostalgi? Eller er det nye erfaringer som bringes opp i dagen?

Jeg leste hele Camus forfatterskap i min tidlige ungdom, sugen på Det franske, eksistensialisme, dybde og dannelse. Det var ikke Pesten som satt tyngst i magen, hjernen eller hjertet, den gangen.

Jeg har fått fornemmelsen av lesingen en vakker sommerdag på mine foreldres terasse, men så langt har den ikke revet meg med. Hverken inn i boka eller tilbake til første lesing.

Men jeg ser det er passasjer som er fantastiske - og som gir mat for tanken.

"I denne henseende var våre medborgere som alle andre, de tenker på seg selv, og var med andre ord humanister: De trodde ikke på landeplager. [...] De fortsatte å handle, planla reiser og hadde meninger." (1971:36)

For meg griper dette den allegoriske lesningen av historien; og bringer tankene til at dette kunne omhandle dagsaktuelle temaer som klimakrisen eller flyktningekrisen.

En annen perle handler om kjærlighet og elskede som blir skilt når bymurene stenges:
"De var ikke engang et av disse parene som gir verden et eksempel på mønsterberdig lykke, og beretteren tror han kan si at etter all sannsynlighet hadde disse ektefellene inntil da ikke vært sikre på at de var tilfredse i sitt ekteskap.Men denne brutale og langvarige atskillelse hadde gitt dem anledning til å bli sikre på at de ikke kunne leve borte fra hverandre..."(1971:65)

Ellers er måten fortelleren etableres på spennende.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Et fint tidsbilde du gir her. Det stemmer at vi leste, men i mitt miljø var nok tegneserier vel så utbredt som bøker. Kanskje klasseforskjeller? Kulturforskjeller? Seriene var sentrale, i begge sjangre. Blant bøkene husker jeg best Davy Crocett, men det var kanskje mer femtitall? Hardy gutten som du nevner og Fem serien. Illustrere klassikere var en meget populær tegneserie, mens Texasbladene (?) var det man hadde med på kino for å lese under reklamen. Og Donald. Kino, det var Tarzan. Og det var faktisk grunnen til min kommentar: jeg har aldri lest ei Tarzanbok. Jeg visste ikke at de eksisterte. Tarzan - det var kino. Og etter filmene hørtes Aaiiiaaiiæææ rop over hele byen.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Apenes konge - ein klassikar, men nokså forelda Eg veit ikkje om det finst statistikk eller forskning på dette, men eg innbiller meg for det fyrste at bortimot alle born las då eg var gut 1960-1964, og at politikken med å senda ut barneutgåver av dei såkalla klassikarane ikkje berre gav oss næring til tankeflukt av ein annan dimensjon enn barnebøker henlagt til i dag, men også sette oss i direkte kontakt med verdslitteraturen og den vestlege kanon. Romanar av Charles Dickens, R.L. Stevenson, Victor Hugo, Alexandre Dumas – dei var ein del av den felles lesinga. «Oliver Twist», «Den svarte pila», «Frendeløs», «Dei tre musketerane», «Ei verdsomsegling under havet», «Moby Dick»...

Bøkene kom ut i seriar frå Damm og Gyldendal, men også i teikneserieutgåver frå Stabenfeldt eller på nynorsk frå Norsk Barneblads Forlag. Prisane var så låge at me som regel kjøpte bøkene sjølv, av eige lommepengar, korleis det no hadde seg. Du fann velfylte bokhyller på dei fleste guterom. (No snakkar eg kun om gutar, sjølvsagt las jenter like mykje, men det var ei anna verd – det var eit skarpt skilje mellom gutebøker og jentebøker.) I tillegg kom ei rekkje spenningsseriar, med Hardy-gutane i front, Fem-serien (ein av mine favorittar) og så cowboy-bøker då, med Hopalong Cassidy som den einaste eg hugsar i farten – og Tarzan-bøkene. Her gjorde eg mitt livs fyrste skrivetekniske oppdaging, eg oppdaga nemlig at forteljingane var bygd opp slik at anna kvart kapittel handla om kvar sine personar og miljø (som sjølvsagt møttest på eit eller anna tidspunkt), og at kvart kapittel enda med ein cliffhanger, slik at ein måtte lesa neste kapittel for å få med seg framhaldet på cliffhangeren i kapitlet framfor, osv. Hm, tenkte eg, 10-11 år gammal, så det er slik dei gjer det. Ikkje dumt.

Det var bror min som eigde Tarzan-bøkene. Eg las dei alle, men Tarzan var liksom aldri vår mann. Det var noko litt forelda over han, han vart ein vits. "Tarzan i underbuksa".

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Hyggeleg - om ein kan bruke eit slikt ord om denne boka - gjenmøte med La peste etter eit kvart hundreår. Dei to fyrste kapitla burde få medalje for genial opning: Fyrst byen Oran, som blir skildra som "laide", "sans pigeons, sans arbres et sans jardins". Folk her arbeider berre for pengane si skyld. Snart går Camus - eller fortlejaren - over til hovudmotivet i boka: "Ce qui est plus original dans notre ville est la difficulté qu'on peut y trouver à mourir" - det skal bli mykje død framover i denne byen som er "sans âme". Og i neste kapittel begynner det: Dokter Rieux finn "un rat mort"; kapittelet opnar med akkurat dette og lèt det gå slag i slag med fleire og fleire rotter heilt fram til det fyrste dødsfallet. "Il est mort", seier Rieux om le concierge*. Meisterleg, uhyggeleg anslag, dette!

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Det ser ut for at det gjeng an å tjuvstarte på å kike på utvalet av bøker no nokre minutt før midnatt. Ser alt at der er bøker eg kunne tenke meg. Spørsmålet er om eg greier å ha is i magen og vente på at dei skal bli enno billegare etter mammutsalet.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Jeg har nå kjempet meg gjennom fjerde handling. Vi møter en egoistisk, brautende og selvgod Peer; «Det gyntske selv, det er det hav av innfall, fordringer og krav, kort sagt alt nettopp mitt bryst hever og gjør at jeg som sådan lever». Her er det ikke mye omtanke for andre mennesker, ei heller ikke evne til å se seg selv som en del av et fellesskap. (Kommer, uten å ville det, i tanker om en viss president). Hos den unge Peer så jeg glimt av forsonende trekk, de er vanskelige å finne hos den gamle (i hvert fall så langt).

Ibsen tegner opp en rekke forunderlige, dels eventyrlige skikkelser Peer møter. Jeg går ut fra at disse på en eller annen måte representerer ulike sider ved livet, ulike utfordringer. Strever med å få tak i dette og håper på innspill fra dere andre.

Har kikket i den gamle diskusjonstråden og fant dette innlegget fra Karin Jensen:

Siterer fra boka Født til kunstner av H. Heiberg. Han gir oss en grei beskrivelse av personen Peer Gynt: «Løgnhalsen, skrytende, men feig når det kommer til stykket, en karikatur av individualismens ide, mannen som sviker alt og alle, men mest seg selv»

Godt sagt!

(Den gamle tråden anbefales.)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Fjerde handling

Det går sakte med lesingen av 4. handling.

Mye merkelig skjer og mange underlige personer opptrer, foreløpig Master Cotton,
Monsieur Ballon, Deherrer v. Eberkopf og Trumpeterstråle, reisende herrer, En tyv og en heler.

"Peer Gynt (kommer, skjærende på en rørfløyte)", fantaserer og har store vyer for framtiden og hva han skal utrette:

"Midt i mitt hav, på en fet oase,
vil jeg forplante den norske rase;
det dølske blod er jo kongelig nesten;
arabisk krysning vil gjøre resten.
Rundt om en vik på en stigende strand
får jeg legge Peeropolis, hovedstaden.
Verden er avleggs! Nu kommer raden
Til Gyntiania, mitt unge land"

Peeropolis og Gyntiania? Fantastisk fantasifullt!

Som han sa, Harald Heide Steen jr.: "Du verde meg!"

I neste opptrinn er Peer i teltet hos en araberhøvding, der han treffer Anitra (en beduinerhøvdings datter) og et dansende pikekor.
(men det venter jeg litt med å lese).

Forøvrig er nok følgende ganske essensielt når det gjelder å forstå ( i alle fall noe av) Peer Gynt:

"P e e r G y n t (i stigende stemning).
Det gyntske s e l v, - det er den hær
av ønsker, lyster og begjær, -
det gyntske selv, det er det hav,
av innfall, fordringer og krav,
kort, alt som nettopp m i t t bryst hever,
og gjør at jeg, som sådan, lever.
Men som Vårherre trenger muldet,
skal han bestå som verdens Gud,
så har jeg óg behov for gullet,
skal jeg som keiser ta meg ut."

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Nå er jeg ikke medlem av lesesirkelen, stemmene jeg ga har jeg trukket tilbake og jeg har flyttet egen nominasjon til topp 10 - lesekøen min. Jeg kommer ikke lenger til å gå inn for å lese tråder slik som før, men kanskje jeg skriver en og annen omtale eller liste. Selv om boksorteringen her har sine svakheter, er systemet bedre enn goodreads, som jeg også bruker, så det er i hovedsak det jeg nå vil bruke profilen til.

Ikke et vondt ord om akademikere, jeg har slekta full av dem, men en pris, enten det er p2 - lytternes pris eller nobelprisen, er ingen garanti for at ei bok er bra. Den debatten om boksnobberi hadde vi for noen år siden. Heller ikke ville alle i 1001-lista falle i smak om hver og en av oss tok en nærmere titt (det har jeg), poenget er ganske riktig som kjell k sier, å oppdage noe nytt. Lesesirkelen med evig nye bøker er ingen utdanning ser det ut til. Flere av titlene har jeg hatt lyst til å være med på, men ikke hatt tid til pga jobb. De jeg har forsøkt å lese har vært enten grisebra eller daukjedelig. Nå er jobbsituasjonen annerledes og jeg har behov for å ikke miste leselysten igjen. Jeg har ikke fullført faget norsk på videregående nivå engang, da sitter jeg ikke og leser på meg "doktorgradsavhandling" i noe som blir helt teit for meg.

Med fare for å høres sytete ut, jeg er utrolig lei Midtøsten, konflikter, IS, arabere, muslimer, Trump, Putin, NATO, Israel og jøder, ulv, landbrukspolitikk, transportpolitikk, forsvaret, nedleggelser, Johaug, VM meg her og VM meg der og at folk blir omtrent massakrert for en liten stavefeil i Språkspalta ---
Da ønsker man seg gjerne én plass hvor man kan åpne sitt (a)sosiale digitale vindu mot verden og glad og fornøyd kan følge strømmen. Det ble det ikke, gitt, her ventet det visst et oppgjør med alt jeg noengang har hatt i mot en akademiker! Dere sitter kanskje og tror at lesesirkelen er for alle, men det er den ikke, tydeligvis. Årsaken bak manglende fullføringer har vært flere ganger at debattene ikke inspirerer, men fratar meg lysten til å lese. Ikke deres skyld, for all del, jeg tror det var hu kjerringa jeg hadde i norsk på barneskolen som har skylda.

Pesten, ok. Jeg kan dra og låne den på biblioteket slik at vi kan debattere den privat dersom du vil, Marit, men jeg skriver ikke flere innlegg i lesesirkelen etter nå. Ærlig talt har jeg mer lyst til å ta igjen Middelmarch eller 1984 etter de jeg leser nå og Profetien om Laura som snart kommer hjem til meg. Insisterer du, vrir jeg Pesten innimellom, for jeg liker ikke å høre at noen mener jeg ikke står ved egne utsagn. Banalt og dustete, kanskje, men det er en liten æressak.

Uansett, takk for hyggelige ord, Marit, Jostein, Lillevi og dere andre, nå tar jeg kvelden og går løs på å skrive meg nye lister i morra over leseplanene mine. Jeg har lyst til å se hvordan jeg skal integrere det i forsøket mitt på å lage en "BuJo", Bullet Journal. Nå skal jeg seriøst over på å bruke mindre tid på nett. Ha det bra!

Tilføyelse: via googling på noe helt annet her en dag støtte jeg på et område i fjellene ved Oran hvor det finnes store mengder spor etter tidligere kulturer. Det er en nasjonalpark som finnes på UNESCOs verdensarvliste ut fra hele 4 kriterier! Skal se om jeg noterte meg navnet... leste om det for endel år siden og nå har det vært ute av huet mitt lenge. Tilfeldigheter?

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Bra valg!
Jeg har en Aschehougs fontenebok fra 1965, pris kr. 8.50.

Min lille bønn er en lenger leseperiode (én uke ekstra?). Har det styggtravelt, og når denne boken først skal leses, bør man vel gi seg god tid. En krevende bok.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Oi, har du sett! Her vart det jammen endringar i innspurten. Og flaks at det blei ei bok eg har i bokhylla frå før. Litt flaks i det minste, i denne runda hadde eg faktisk 50% av bøkene ståande i hylla.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Når du leser denne boken, så skjønner du at dette er "originalen". Alt du noengang har lest og sett på film, serier, tegneserier/grafiske noveller i samme sjanger, kommer fra denne boken. En stor bok.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Spennende. Boka er allerede bestilt, så nå gleder jeg meg til å få den i hus☺️

Godt sagt! (3) Varsle Svar

En stjerne til trøst!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Uffda. Om det kan vere nokon trøst, sjølv om eg ikkje har så store illusjonar om nettop det, så har eg levert forslag i 18 av dei 20 felleslesingane hittil, og enno ikkje greid å foreslå noko som fenger fleirtalet. Denne gangen ser forslaget mitt endåtil ut til å kome på delt sisteplass. Ja ja, livet er fullt av nederlag, som det blei sagt ved ei anna anledning.

Så må eg føye til at eg for min del stort sett har likt dei bøkene som har blitt valgt.

Godt sagt! (10) Varsle Svar

Trekket mot nord er sistevalget mitt, jeg har nettopp sagt over at jeg til og med ville strekke meg til å lese Pesten, som jeg normalt ville gå stor krok på (hvilken som helst av de andre 7). Jeg klarer bare ikke å få meg til å lese noe jeg har null interesse av fordi det er "politisk korrekt", jeg har aldri vært korrekt i mitt liv. Det har vært et par ganger før jeg har forsøkt å nominere bøker, ta del og være aktiv, men jeg har innsett nå at det blir kulturell oppsnobbing for min del, ettersom dere helst bare skal lese prisvinnere og det som er "riktig". Jeg er ingen litteraturviter, bare en litteraturnyter, og etter 20 bøker hvor jeg har deltatt i 3 felleslesninger og avbrutt 2 fordi jeg syntes bøkene var kjedelige, ser jeg at jeg har ingenting å tilføre lesesirkelen og lesesirkelen har ingenting for meg! Jeg er ikke så pretensiøs at jeg har gidd til å sitte her og late som, så jeg beklager dypt at du ikke tok meg på alvor den første gangen og slik fremprovoserte et noe krassere ordelag. "Bare stryk meg" står ved lag.
Jeg har ei hel lita bok full av leselister, så jeg lir ingen nød. Jeg ønsker dere alle riktig gode lesestunder og givende og hyggelige debatter og trekker meg ut fra det meste av aktiv deltakelse her. Det har vært kjedelig i det siste... jeg gir opp!
Mvh.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

"Bare stryk meg, du"?

Ingen behøver å være med på felleslesinger dersom de ikke ønsker det.
Håper du fortsatt vil være med i lesesirkelen. Og avstemningen er ikke over ennå.

Noe av vitsen med lesesirkelen er å lese bøker vi ellers ikke ville ha gjort, og å diskutere disse bøkene her på forumet.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Hadde vi ikke en gang en regel som ga lesesirkelens leder dobbeltstemme i slike situasjoner (altså stemmelikhet i annen valgomgang)???

Jeg synes det hadde vært en grei ordning. Hva mener dere andre?

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Anniken BjørnesAstrid Terese Bjorland SkjeggerudBirgitteDun AenghusJostein RøysetThomas KlakeggCatrine Olsen ArnesenEnBokLeserSigrid Blytt TøsdalMariarLillian WhitingtuhamreCarl Christian LaugenKristine LouiseLeseaaseBoktimmySteinar JøsoksiljehusmorJohn LarsenVestlandslefsaRikard StokkeMonica  SkybakmoenBente NogvaAnne Wang-AndersenMereteTor Arne DahlHaraldLars MæhlumQuijoteTony BjerketveitMonica Mostue NilsenNorahBjørn SturødBenedicte Sønsteby AndreassenDaffy EnglundmoiraAnne-Stine Ruud Husevåg7elin7Ellen E. MartolSilje