Tekst som har fått en stjerne av Marit Håverstad:

Viser 1 til 20 av 4577:

Tja, kanskje?
Etter 0:25, på det eg oppfattar som ein landsbyfest, ser det for meg ut som dei er i gang med ein slags danseleik, der nokre av dei dansande dannar ein gang som dei andre skal passere under (dog med rikeleg adgang til klemme litt på einannan). Og personane på 0:47 ser etter mitt syn ut som veggpryd som ventar på at nokon skal kome med stolar dei kan sitje på. Det ser mykje meir morosamt ut på landsbyfesten

Men godt søkt uansett. Og eg reiknar forsåvidt med at forfattaren har kontroll på tidskoloritten, men det kan jo vere moro å ettergå litt likevel.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Frå skildringane i del 2 oppfattar eg det som at det dansast pardans. Var dette tilfellet i 1520? Eg trudde pardans ved overklasse-festar var noko som kom langt seinare.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ja, ja, nå skulle jeg endelig svare på ditt innlegg til meg for flere dager siden, men heldigvis oppdaget jeg dette først, så jeg prøver å si litt om begge.

Jeg synes, slik jeg også oppfatter deg, at miljø- og naturskildringene er langt bedre enn personskildringene. Jeg savner å komme under huden, ikke bare på Mikkel, men også på de andre, forstå deres beveggrunner og det som foregår mellom dem.

Jeg signaliserte tidlig en sympati med Mikkel Thøgersen, og det står jeg ved. Men sannelig om jeg vet når vi følger han videre … Nå kan jo en usympatisk hovedperson være så knakende godt skildret at man faktisk får sympati med han. Men jeg er enig med dere som synes at Mikkel blir hengende litt i løse luften. Hilda kaller han følelsesmessig avstumpet. Jeg ville kanskje ha brukt ordet resignert. Men det går vel ut på et? En mann som aldri klarer å ta fullt del i livet, men blir stående på sidelinjen og utvikler seg likegyldig og kynisk. Det er ikke så mye hold i han. Er dette forfatterens intensjon? På den annen side, han reagerer med "feberfantasier" og sykdom, når livet presser seg på. Jeg røper vel ikke for mye når jeg sier at han kun får oppfylt ett av sine ønsker (har han egentlig så mange ....), å bli en av kongens fortrolige. Spørsmålet i mitt første innlegg står fortsatt delvis ubesvart; Hvem er du Mikkel Thøgersen?

Også jeg holder meg til én bok om gangen og er i mål. Jeg er i hovedsak enig i dine og Hildas vurderinger. I de få innblikkene vi får i kongens liv, finnes det i hvert fall en gripende scene som belyser denne mannen, som åpenbart ikke mestrer den situasjonen livet har satt han i.

En mangslungen bok jeg er glad for å ha lest.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Litt trivia:

Kongen bar det Gyldne Vlies om halsen, får ein vite i kapittelet "Consumatum est". Dette er ein eksklusiv ridderorden der det stort sett er adelege som får bli med. Christian II fekk ordenen i 1519.

Når Axel og Mikkel etterpå drar på galeien, bokstaveleg tala, får ein vite at det er på eit lybsk skip. Lybsk? Eg skammar meg over at eg ikkje forstod det før eg slo opp. Frå Lübeck, sjølvsagt.

På veg inn i St. Nikolai-kyrkja veklsar Mikkel augnekast med ei dame som er herja av vattersot. Wikipedia seier dette svarar til det ein i dag kallar ødem

Inne i denne kyrkja, som er bedre kjend som Storkyrkan, vekkjer orgelmusikken sterke kjensler i Mikkel. Eg begynte å spekulere på kva slags orgel dei hadde i kyrkjene på denne tida, og om der i det heile var noko slikt. Orgelhistorie er eit fagområde eg kan ganske lite om, så då er det berre å google, då. Jau, der var truleg orgel. Men det har blitt skifta ut og ombygd mange gangar etter 1520, så tonane i lydopptaket er sikkert ikkje like dei som Mikkel høyrde.

skriv bildebeskrivelse her

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Må seie at eg liker Mikkel eit par hakk betre i del 2 enn i del 1.

Godt sagt! (1) Varsle Svar
  • og for ordens skyld, så du ikke anførselstegnet? :)
Godt sagt! (1) Varsle Svar

Eg må tilstå at eg har fullført boka før tida.
For meg er det ei bok med mange lag, med innhald både på historisk og personleg plan.
Det har vore sekvensar som har rysta, med vonde hendingar og handlingar, medan andre delar har glitra med realistiske handlingar - svært så godt skildra!

Mikkel har endra seg som menneske gjennom dei tre delane, fekk nesten litt vondt av han mot slutten. I første delen verka han nesten avstumpa reint kjenslemessig - kanskje han måtte vere det for å utføre dei hemnaktige handlingane han gjorde?

Kongen framstod som svært ubesluttsom, ikkje rart han miste makta si mot den maktsjuke adelen.
Alti alt - ei svært god bok som eg er glad for å ha lese, men som krevde full merksemd. Og språket, allegoriane, skildringane var kanskje det som imponerte meg mest!

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Ja, det ser sannelig ut som du kan ha rett, Marit. I vanlig salg er den åpenbart ikke. Nå har bestilt "Livets endeløse gåde" som gretemor foreslår, på biblioteket. Mulig den er dekkende, og at "snarveien" er en kortversjon eller et opptrykk av noe Ystad har skrevet om Peer Gynt (men det får jeg vel ikke vite :-))

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Etter forgjeves å ha prøvd å få tak i Snarvei til Peer Gynt av Vigdis Ystad, bestilte jeg den på biblioteket.

Fikk følgende svar: Denne boken kan vi dessverre ikke få tak i. Nasjonalbiblioteket har et eksemplar, men det er ikke til utlån. Det står en merkelig note i beskrivelsen av boken: "Denne boken er blitt til i samarbeid mellom Aschehoug forlag og Peer Gynt-stevnet på Vinstra. Mottatt fra trykkeriet, men ikke formelt utgitt."
Det skal finnes et eksemplar på Nasjonalbiblioteket i Oslo, ikke til utlån. Et eksemplar på Norsk Folkemuseum og et på Ibsensenteret ved universitetet i Oslo. Ingen av disse er til utlån.

Vet noen av dere om det er mulig å få tak i Snarvei til Peer Gynt av Vigdis Ystad?

En bokelsker har denne boken (det var sånn jeg ble oppmerksom på den). Men etter den nye ordningen kan jeg altså ikke sende han en melding og spørre hvordan han fikk tak i den. Grrr. Å bli fratatt muligheten til å sende private meldinger har skapt flere vansker enn det har løst.
André - gi oss tilbake muligheten til å sende hverandre meldinger!

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Jeg har ikke fulgt så godt med og ligger litt etter med lesingen. Det kan lett hende at jeg drar fram ting som allerede er belyst, men jeg våger meg likevel. Det er mange detaljer en kan dukke ned i som gir en vesentlig detalj og som kanskje er helt vekk for andre. I Hjemkomst på ny ( s 81 i min utgave), forteller Axel om skatten. Han er egentlig ikke så opptatt av verdiene, men tanken om at den er der og kan komme til nytte når tiden er moden."Den første Gang jeg rører ved Skatten vil jeg kun have en av Halsringene og saa en Fingerring til meg selv med en Sten i...
Resten lader jeg ganske rolig ligge og yngle."
Dette minner meg litt om eventyret Fyrtøyet av H C Andersen, der en heks forteller en soldat om en stor skatt som ligger inne i et hult tre. Soldaten kan ta hva han vil, heksa vil bare ha et fyrtøy som ligger der nede. Får håpe at Axel ikke lider samme skjebne som denne heksa.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Har lest første del, og jeg synes også at "Mikkel henger litt i "løse lufta"", men jeg skjønner jo hva dette går ut på, og håper å få litt mer sammenheng i fortellingen etterhvert, og også få klarhet i hvorfor romanen har den tittelen den har.

Under lesingen kom jeg ofte til å tenke på "Gösta Berlings saga" og hvor vanskelig handlingen etc. var å forstå noen ganger. Uten sammenligning forøvrig.

Johs. V. Jensen har i alle fall en flott skrivestil og et sanselig språk som får meg til å fornemme stemninger, personer og miljø på en måte som viser at dette er stor litteratur. Kan det ha noe med litteraritet å gjøre? Et begrep jeg ikke har fått noen god definisjon på.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg vil tro at smeden hadde en god posisjon og inntekt i 1500-tallets Danmark. Et samfunn som i stor grad var avhengig av smedens arbeider, som plogjern og andre jordbruksredskaper (et rikt jordbruksland) og våpen (stadig strider og kriger). Jeg mener også at det har vært slik at for å utøve et håndverk, måtte du ha et såkalt privilegium, en tillatelse fra kongen. Om dette var tilfellet for smeder i Danmark på 1500-tallet, vet jeg ikke sikkert. Det skulle i så fall borge for status.

Hadde smeden ved Limfjorden råd til å sende en av sønnene til København for å studere? Ikke så godt å si, men med sparsommelighet (en dyd og nødvendighet for «vanlige» folk på den tiden) er det slettes ikke utenkelig. Den eldste sønnen arvet smia og gårdsbruket.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Ved overgangen til del 2 Den store sommer er Mikkel Thøgersen blitt soldat og den ytre handlingen tar en mer dramatisk vending. Døden rir gjennom Danmark, «har sine luner», berører en vandrer med fingeren og lar ham ligge, slår seg ned i stuen til et par enslige gamle mennesker.

År 1500 marsjerer junker Slenz med sin garde nordover. Slaget, eller slaktingen, i Ditmarsken i Holstein (i dag tysk) er skildret med grusom innlevelse.

I kapitlet Historiens felle blir Mikkel vitne til «et skjebnesvangert opptrinn i Nordens historie». En strid mellom erkebiskop Gustav Trolle og Sten Sture om Sveriges fremtid som en del av Kalmarunionen eller ikke, utspiller seg. Om de historiske kjensgjerningene måtte jeg søke hjelp Som det står her, og som boken gir inntrykk av, er kong Christierns rolle uklar. Mikkel får et glimt av kongens ansikt, «han så ut som en som ennå tar seg sammen til en beslutning som for lengst er satt i verk» (s. 121). Blodbadet i Stockholm er skildret med sammen realistiske grusomhet. Historiens felle er en talende kapitteloverskrift (vi får forklaringen senere).

Johannes V. Jensen gjør i stor grad bruk av det som kalles besjeling, han gir naturen, bygninger og ting menneskelige egenskaper. Særlig gripende om hvordan byen selv sørger dagen etter myrderiene. Ett eksempel bare: «I denne stillheten begynte klokkene i St. Nicolai kirke å ringe, sorgfullt og dirrende. Ja, ja, svarte det straks fra St. Klara kloster på Norrmalm og fra St. Jacobs kirke. Og fra Södermalm stemte klokkene fra Maria Magdalene kirke i. Mens de ringte med hver sin anklagende røst, sluttet flere hurtig jamrende klokker fra de små kapeller seg til dem.» (s. 135)

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Joda, men før avslutningen er diktet temmelig hyllende (heter det det?).
At en forfatter tar avstand fra noe hun eller han har skrevet/utgitt, betyr ikke at verket er dårlig eller blir misforstått.

Knut Hamsun skrev også en del som han ikke ville ha med i antologier eller samlinger, bl.a. sakprosa (Fra det moderne Amerikas åndsliv) og såkalte ungdomsverker (Bjørger)

Når det gjelder "Helled Haagen", kan man kanskje være litt flåsete og ty til et munnhell:
"Fylla har skylda".

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Respekt til deg. Fint at noen tar denne jobben.
Hva med Asbjørnsen og Moes samlede eventyr? Jeg ville begynt på første bind.
Sjansen for at damene kjenner igjen disse eventyrene er stor.
Dette er endel av kulturarven. Jeg kan dem fra min barndom, min far kunne dem fra sin, og min sønnedatter på fire sitter stille og lytter når vi leser om Tommeliten.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg har begynt å lese høyt for en gruppe eldre kvinner som bor i omsorgsbolig (såkalt leseombud). Det er flotte damer, men konsentrasjonen er ikke lenger helt på topp, derved er det best med kortere historier og historier der det ikke er veldig vanskelig å få med seg historien. Det hadde vært flott med en bok med fler historier, der historiene henger sammen men også kan leses enkeltvis og forstås hver for seg.
Har noen av dere tips?

Godt sagt! (7) Varsle Svar

For en tid å leve i. Glad jeg bare leser om det.
Det har slått meg at jeg hygger meg mer med språket enn med innholdet.
"Og langt foran dem satte en sky foten på jorden og kom imot de to rytterne. De red inn i et hvirvlende mørke av bittert striregn."
Det er så en kjenner en blir våt i nakken og nedover ryggen.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Det gjekk nokre dagar før eg fann boka mi, har ei anna utgåve enn dei fleste - og det utan å vere klar over det.
Har lese nokre sider no, og er som så mange andre fascinert over språket, biletbruken og skildringane. Mange avsnitt må eg lese fleire gonger for å "smake" på innhaldet. Det er originalt og mange gonger vakkert

Men nå hørte Mikkel stillheten igjen, og nå var den svært forandret, så sterk og syngende, så full av dump underlyd, at den skremte ham. Det var åtte års liv i hjemløshet som meldte seg, det var åtte års fullbrakte ingenting som spilte salme i ørene hans og ikke ville tie. s51

Mikkel er ein snål type, veit ikkje om eg har fått "heilt taket" på han. Han verkar noko ustrukturert og ser litt lett på å leve etter vedtekne normer?
Trur eg må starte å lese på dagtid for å få med meg alt av innhaldet og personane.
Er glad for at denne boka vart valgt, og ser fram til resten....:-)

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Mikkel Thøgersen vil nok bli et interessant og spesielt bekjentskap. Føler at jeg vet ganske mye om ham bare etter fire kapitler.
En merkelig og sammensatt type. Tror jeg.

"Storken" fikk meg til å tenke på første setning i Lasso rundt fru Luna av Agnar Mykle:
"Den høye vadefugl-aktige mannen som var i ferd med å entre den lille trappen til sovevognen, steg til side og gjorde plass for en liten gruppe mennesker som trengte seg ut og ned."

Sitat fra Kongens fald:
"Da han havde spist og drukket forsvarligt, havde den Dag nok i sin Plage for saa vidt - Mikkel vandrede ind til Byen igen i Fred med sig selv. Han sugede sine Tænder og skottede op mod Skyerne, fulgte blinkende en Fugl med Øjnene og talte Latin til sin udødelige Sjæl."

Stilig!

Johannes V. Jensen har forresten skrevet et 44-strofers hyllningsdikt til Knut Hamsun.
Diktets tittel er "Helled Haagen".

Tri smi kinisiri pi Hijbriplids.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Eg måtte sjekke om det er ein serie, men det ser ikkje ut for at det er det. De har vel sett framsida til eller endåtil lest dei presumptivt flotte bøkene om kroppen som har vært populære dei siste par åra, og med rimande og smått humoristiske titlar:

Sjarmen med tarmen
Hjernen er stjernen

og i kveld ser eg at det kjem ei bok til med tittel over same malen

Gleden med skjeden

Det er nesten så ein skulle tru at det var bøker i eit fleirbinds-verk, men sidan bøkene er utgjevne av høvesvis Cappelen, Kagge og Aschehoug forlag gjeng eg ut frå at det ikkje er nokon samanheng utover at tittelane til dei seinaste er inspirert av den første, evt at alle tre har ei felles inspirasjonskjelde.

Men kva blir den neste boka ein får sjå om kroppen, med tilsvarande inspirert tittel?

Nesen er sjefen?
Gallen på pallen?
Pungen er kungen?

Det skal bli moro å sjå.

Godt sagt! (14) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

EnBokLeserBoktimmyHallgrim BarlaupDun AenghusalpakkaSiljeBjørn SturødJostein RøysetAninePär J ThorssonMonica CarlsenRita KathrineHanne MidtsundRandiATove Obrestad WøienmoiraFrode TangenLilleviKjetil AudsenKirsten LundAne MagelssenKirstenGuro BElisabeth BergToveMarit HåverstadOlav TakloRufsetufsaGeir SundetAne TengeRita-Elin KleivenAnita NessAnniken RøilBabynemiMonica Mostue NilsenPirelliingar hReadninggirl20AvaTurid