Bokelskere.no

Enig med deg i at dette var ei herlig bok! Og de vanvittige dialogene ombord på cruiseskipet var i seg selv god nok grunn til å lese boka!

Det er lett å kjenne igjen hvordan det er fristende å pynte på virkeligheten for å få den til å ligne mer på det man ønsker og drømmer om, og hvordan man kan prøve å justere kursen i livet og bevisst og ubevisst også prøve å påvirke andres. Kjemiske korrigeringer og selvmedisinering finner vi hos flere av hovedpersonene, og Mexican A, Aslan og Corectall er kanskje varianter av samme medisin, som Alfred på finurlig vis blir "medansvarlig" for produksjonen av?

Franzens veksling mellom medisinske/tekniske utlegninger, beskrivelser som røper stor psykologisk innsikt, sprelske innfall, samfunnskritikk, alvorlige temaer og tragikomiske situasjoner, gjør boka til en fest å lese.

Jeg stusset forresten litt på at Chip kjøpte/stjal "Norsk villaks, fanget med line". Line er en ganske uvanlig fangstmetode for laks... Det er muligens en oversetterfeil? (Fishing line - fiskesnøre?)

Sekvensen der Margarita flyg avgarde på ein kost får meg til å tenke på skildringar av narkotikarus. Spørs om Azazello ikkje ville fått bra omsetjing av kremen sin i miljø som tyr til kjemiske substansar for virkeligheitsflukt

• jeg tenkte mer på Laxness' romanfigur Alfgrimur som vokste opp hos besteforeldrene på Brekkukot. :)

Spørsmålet ditt må jeg tenke litt på.

The Hare With Amber Eyes by Edmund de Waal

Hvem bor på Brekkukot?

Forhistorien av Siegfried Lenz.
" Simon-en stum guttunge, et stykke vrakgods som er skyllet på land fra et forlist skip "
Hvilken bok ?

Kilden av Gabriel Scott.

I hvilken bok finner vi lokalhistorikeren Zygmunt Rogalla?

Poor Miss Finch by Wilkie Collins.

To par spiser middag på en restaurant, det ene paret er Paul og Claire.
Hva heter det andre paret og i hvilken bok befinner de seg.

Jeg vet ikke når du avbrøt, men selv trengte jeg vel femti sider før boken grep meg. Ja, jeg vil gå så langt som å si at jeg slet meg gjennom disse sidene med en tro på at Garcia Marquez skulle gi meg noe av det samme han ga i Hundre års ensomhet.
Kjærlighet i koleraens tid er en av de beste bøkene jeg har lest - med sitt underfundige driv og den gripende, intense livslange kjærligheten. Jeg har lest den flere ganger.
Kanskje du skal vurdere å gi den en sjanse til, nå eller senere :-)

Trur det var slik:

Chicago, du slumrende drømmeby, ved bredden av Michigan-vannet,
deilig om kvelden og i morgengry, må jeg sanne, må jeg sanne,
Deilig i dårlig vær, da smeller det så det drønner her, og med solen over by,
kan du pumpe ham full av bly, å, Chicago, mitt Chicago.

Chicago, deg lengter jeg alltid tll, du fyller mitt bankende hjerte,
der vet jeg bestandig hva jeg vil, jeg vil knerte, jeg vil knerte,
Deilig i dårlig vær, da smeller det så det drønner her, og med solen over by,
kan du pumpe ham full av bly, å, Chicago, mitt Chicago.

Og når månen går ned bak sky
kan du pumpe ham full av bly!
Oh Chicago - my Chicago

Sunget tostemt av Bonco og Opa Crackle, han med bensin og høns

Tull og vas som rekvisita
Eller er det meining bak?
Mesteren og Margarita
Lurer nok på same sak

Eg ville så fryktelig gjerne like denne boka kjempegodt. Dessverre var eg litt for ung til å få med meg Dickie Dick Dickens på radioteateret då denne var på det mest populære, men har høyrt gjetord om kor stor begeistring serien vakte rundt om i landet. Derfor var det med stor entusiasme eg tok fatt på denne i påska.

For den som ikkje kjenner til det; Dickie Dick Dickens er ein parodi på gangsterhistorier, der forfattarane ved å smørje ekstra tjukt på raljerer over klisjear og stereotyper i sjangeren. Boka tek føre seg historia om korleis Dickie Dick Dickens tek steget frå å vere ein anonym lommetjuv til å vere ein dominerande kriminell i Chicago under forbodstida på 1920-talet. Dickens kjempar mot både ordensmakta og rivaliserende gjengar, og greier på finurleg vis å sno seg ut av dei mest utrulege situasjonar. Eg vil tru kapitla i boka heng nokonlunde saman med episodene i den første sesongen av høyrespelet.

Men det er noko som er feil. Anten er det at historia høver betre som høyrespel enn som bok, eller så har humoren gått ut på dato (eller kanskje er det denne lesaren som har gått ut på dato). Eg greier rett og slett ikkje å la meg begeistre meir enn måteleg over Dickens sine krumspring, eller over forfattarane sine anstrengelsar for å setje opp morosame situasjonar. Det vittigaste i boka tykte eg nesten var forordet med kjeldehenvisningar, samt ein del underfundige fotnotar undervegs.

For min del låg dermed den største verdien i å ha lest boka i å få innblikk i eit historisk populærkultur-fenomen. Og det er i og for seg meir enn god nok grunn til å lese den.

Jeg trenger ikke lese en rekke bøker for å forstå "verden". Penger/makt/grådighet har styrt, styrer og kommer til å fortsette å styre verden...

John Reed.

Hvilken bokstav er det hovedpersonen i "The Scarlet Letter" må ha sydd fast til kjolen, og hva står den for?

Av alle karakterene til Jane Austen, så vil jeg si at Emma Woodhouse er den mest komplekse. Hun viser seg fra så mange sider at man ikke vet hvor man har henne. I begynnelsen av historien er hun vanskelig å like. Likevel er hun en karakter som man bør ha tålmodighet med og gi en sjanse. Hun lærer nemlig av feilene hun begår.

I begynnelsen av romanen får vi vite at Emma kommer fra en velstående familie. Hun er en ung, nærmest bortskjemt kvinne som gjennom oppveksten alltid har fått det slik hun vil. Hun vet hvordan hun skal omgås andre og hun har en tendens til å manipulere de rundt seg. Emmas største svakhet er at hun tror at hun er bedre enn alle andre til å ta avgjørelser. Derfor stikker hun ofte nesen sin opp i andres anliggende og tar avgjørelsene deres for dem. Emma tror at hun gjør dem en tjeneste fordi hennes dømmekraft er bedre enn deres. Hun tror med andre ord at hun har en spesiell evne til å gjennomskue folk. Problemet er at Emma ikke ser at hennes innblanding som regel skaper misforståelser. Misforståelsene oppstår spesielt når Emma opptrer som «Kristen Giftekniv» og skal finne par som er «skapt» for hverandre. Den eneste som ser at Emma en dag kommer til å havne i trøbbel for oppførselen sin, er Mr Knightley, svogeren henne. Ved flere anledninger konfronterer han henne med oppførselen hennes. Han er på mange måter forfatterens talerør og Emmas indre samvittighet.

Ved siden av Emma og Mr Knightley så blir leserne introdusert for en rekke artige karakterer, som ofte er latterlige, overfladiske og til dels naive. Forfatteren bruker også mye ironi og humor i historien. Som allerede nevnt så er Emma ikke så lett å like i begynnelsen. Likevel så ser vi at hun gjennomgår en forandring mot slutten. Som leser gikk jeg fra å mislike henne til å føle sympati med henne. Det jeg likte best ved henne er at hun ikke er så lett å tråkke på og definitivt ikke en ung kvinne som lar seg dominere så lett, til tross for at hun lever i en tidsepoke der kvinner helst skal være passive. Alt i alt så vil jeg si at Emma er en roman man ikke bør gå glipp av om man er glad i klassikere.

Ben

Hvilken roman starter med at en gammel mann får igjen hørselen på et øre han har vært døv på siden han var gutt?

Ledetråd: Han var gresk

Ledetråd 2: Den har 420 følgere på Bokelskere og ble sist omtalt for en dag siden,

Quoyle (coil) i Shipping News.

Hva heter det femte barnet?

Tja, ut fra hintene dine tipper jeg på Hvitsymre i utslaatten fra Hans E. Kincks novellesamling Flaggermusvinger.

I hvilken amerikansk roman er det en mann med et navn som betyr taukveil og som flytter til Newfoundland med døtrene og tanten sin?

Det er et sitat fra et dikt av Mao.

Paul Auster. Hvem kommer uttrykket " Jeg forbanner tidens elv" opprinnelig fra ?