Tekst som har fått en stjerne av Marit Håverstad:

Viser 1 til 20 av 6273:

Og plikten, hvilken fortreffelig skjerm å krype bak for å slippe å gjøre det som bør gjøres.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

For noen er ensomheten ikke en omstendighet de tilfeldigvis har havnet i, men en egenskap.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

KJENSGJERNINGER

Å ligge tett inntil et hjerte
men med den tynne sommergardinen av hud mellom
er å være utestengt.

Å lete innover øyne
er å høre ekkoet fra den andre siden av en
uoverstigelig ensomhet.

Å være glad i
er å legge grunnsteinen
til et savn.

  • Kollbein Falkeid

Diktet er hentet fra Samlede dikt utgitt på Cappelen Damm i 2016

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Når man først skal høre noe annet enn krim, må dette være helt riktig bok. En fantastisk fortelling, usentimental og nydelig fortalt. En historie som man ikke glemmer.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Små barn blir fortsatt slått og kuet- og noen kaller det oppdragelse

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Enig med deg og Gerd – en rørende vakker bok jeg absolutt anbefaler! Synes du gir en god beskrivelse, TanteMamie. Takashi Hiraide forteller en fin liten historie om det som skjer når en nabokatt tusler inn i livet til et ektepar på tomgang. Her er mange gode og presise observasjoner og beskrivelser av tilsynelatende små hendelser. Om katten, livet i en gammel hage og menneskers hverdagsliv. Som du skriver, det er mye som skjer på disse få sidene. Språket er elegant, bildeskapende og med overraskende vendinger.

Jeg leste for ikke lenge siden Karel Capeks Jeg hadde en gang en hund og en katt og ble svært skuffet. Takashi Hiraide viser en helt annen forståelse en katts personlighet; dens stolthet, egenvilje og vennlighet - når det passer den. Terningkast 6 fra meg!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Pi vokser opp i Pondicherry, som tidligere var hovedstad i fransk India. Faren til Pi eier en dyrehage, og eksotiske dyr er en del av hverdagen. Pi er en vitebegjærlig gutt, og dras mot religionen. Familien er hinduer, men ikke troende. Pi er nysgjerrig på andre religioner i byen; kristendommen og islam. Han snakker med presten og sufien, men han klarer ikke å velge en religion over en annen. Før han vet ordet av det, går han både i kirken, tempelet, og moskéen. Foreldrene er forundret, mens de religiøse lederne er i harnisk. Allikevel blir Pi døpt, og han får bønneteppe.

Faren synes etterhvert at det blir vanskeligere og vanskeligere å bo i India. Han er ingen tilhenger av Indira Ghandi, og han bestemmer seg for å ta med familien til Canada. Det blir ingen lett sak, for i stedet for å selge dyrene til andre indiske dyrehager, velger Pis far å ta dem med seg. I USA og Canada får de mye mer for hvert dyr. I juni 1977 er familien og dyrene på plass på en japansk lastebåt. Etter en todagers stopp i Manila, og på vei over Stillehavet, synker båten. Den eneste som overlever er 16 år gamle Pi. Han havner i en livbåt, men ikke alene. En hyene, en sebra med brekt fot, en orangutang, og en bengalsk tiger holder ham med selskap. Eventyret kan begynne!

Så filmen for flere år siden, men husker lite. Boka er et overflødighetshorn av eksotiske dyr, matretter, religion, og hvordan overleve langt til havs med livsfarlige dyr. Veldig godt skrevet. Den fikk Bookerprisen i 2002.

Leses i Elidas 100-lesesirkel, der mannlig forfatter er tema for september.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Åpningen av denne romanen er mesterlig! Daphne du Maurier er mesterlig - hvorfor er ikke denne romanen oversatt til norsk!? Åpningen er skrevet akkurat så tvetydig at leseren må holde alle mulige utveier åpne. Ambrose beskrives både på godt og ondt - hva var han egentlig, og hvordan påvirket han egentlig i sin tur Philip? Kan vi stole på fortellerstemmen? Når kusine Rachel endelig entrer scenen kaster jeg alle hemninger og lar meg forføre og flyter med sammen med Philip. Jeg har ikke ord for hvor mesterlig du Maurier holder grep på leseren her og kløktig fører en gjennom alle sinnsbevegelser. Bravo! Jeg er så glad for at jeg har enda flere bøker igjen å lese av du Maurier.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Lolita er en kontroversiell bok. Visstnok hadde Nabokov problemer med å publisere denne boken, til tross for hvor populær denne boken skulle vise seg å bli.
Jeg leste denne boken første gang da jeg var 13. Jeg visste litt om den før jeg leste den, men da jeg prøvde syntes jeg den var tung å prøve å lese og irriterende. Hovedkarakteren Humbert Humbert skulle hele tiden bruke kompliserte ord for å komme til et poeng eller illustrere noe. Men nå som jeg er voksen, synes jeg det motsatte. Humbert, til tross for alt han gjør i løpet av boken, er så belest og veltalende.
Han er også pedofil.
Plottet til Lolita er ganske rett fram. Så lenge du vet at det er om et seksuelt forhold mellom 37 år gamle Humbert Humbert og 12 år gamle Dolores Hayes (som Humbert kaller Lolita), så vet du det generelle plottet. Mer vil jeg ikke spolere hvis du mener du vil fortsette.
Hele boken er skrevet fra Humberts perspektiv etter at alt har skjedd og da får du for det meste bare innblikk inn i hans tanker og følelser om situasjonene han har vært involvert i. Alt han gjør, føles som han skjuler seg bak vakre ord. Men dette er også noe som kan bare være min mening. Flere folk har skrevet omtaler om denne boken og studert hver linje, likevel har flere kommet til forskjellige konklusjoner. Humbert er kjekk, Humbert er stygg, han er ved sine fulle fem, han er gal, han lyver, han forteller oss sannheten… Du kan ta hans ord for det eller du kan lese mellom linjene for å komme til en annen konklusjon.
Dette er bare den typen bok. Og det er lett å skjønne hvorfor den ikke er for alle med tanke på emne. Jeg ville hatt vanskeligheter med å anbefale denne til en hvilken som helst person med tanke på hvor kontroversiell den er. Jeg kan jo ikke si at den var noe for meg heller da jeg var yngre, så det er kanskje den samme situasjonen for deg. Du burde uansett prøve den engang før du gjør noen meninger.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Jeg har vært mye på sykehus og sykepleierne blir ofte omtalt som engler av pasientene. "Mens englene sover" er vel en grei tittel sammenlignet med "Likskjorte/klede for en sykepleier" : )

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Tusen takk gretemor for denne oppklaringen! Originalteksten viser at forfatteren har sitt på det tørre. Det vanlige norske begrepet for «intra-gastric-feeding», «tube-feeding» og «gastric-feeding» er sondeernæring, nettopp det som foregår i boken. Dette burde oversetteren tatt seg bryet med å sjekke. (Og jeg ble påminnet om at det aldri er lurt å konkludere før saken er skikkelig undersøkt 😊

Bruken av uttrykket «en nightingale» om en svært selvoppfordrende sykepleierske er også interessant. Florence Nightingale brukte hele sitt liv på å utvikle sykepleie til et selvstendig og respektert fag. Underdanig var hun imidlertid ikke, tvert imot - en svært viljesterk og handlekraftig kvinne. Din opplysning her bidrar til en dypere forståelse av originaltittelen, «A Shroud for a Nightingale».

Nå mener jeg på ingen måte at en tittel skal oversettes ord for ord. Men en viss sammenheng mellom tittel og innhold bør det være. I dette tilfellet synes jeg «Mens englene sover» er nokså på viddene; originaltittelen er langt mer dekkende.

Takk igjen for din nysgjerrighet, gretemor. Du er suveren til å finne opplysninger. Morsomt!

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Nysgjerrig som jeg er lastet jeg ned en prøve på "Shroud for a Nightingale", og siden hendelsen inntreffer tidlig i romanen, kan jeg lese at forfatteren bruker "intra-gastric feeding", "tube feeding" og "gastric feeding", så det virker litt sløvt at oversetteren ikke vet forskjell på en vene(intravenøst) og en magesekk(gastric).

Når det gjelder "Nightingale" i tittelen kom jeg til å tenke på at jeg har lest uttrykket flere ganger i eldre engelsk litteratur om en sykepleier/pleier som er svært selvoppofrende. Jeg tenkte spesielt på Florence Nightingale, og at benevnelsen sannsynligvis stammer fra hennes navn. Sykepleierskolene bar eller fortsatt bærer hennes navn i tillegg til sykehus i England som heter Nightingale Hospitals den dag i dag.

Jeg vil også legge til at titler kan ofte være svært vanskelige å oversette direkte til norsk.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Siden P.D. James tar seg god tid til å ettergå drapsmetoden, påpeker du en viktig feil, som de fleste av oss ikke har ekspertise nok til å avsløre. Uten å ha originalteksten for hånden er det jo umulig å si om det skyldes forfatteren eller oversetteren. Uansett synes jeg P.D. James er en av store britiske krimforfatterne som bare ble bedre etterhvert.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg tror du anbefalte denne, Harald i en annen tråd, og min interesse ble tent nettopp fordi handlingen er lagt til en sykepleierskole og et søsterhjem. På smussomslaget opplyses at P. D. James selv har hatt fast arbeid innen helsevesenet - og mye er tatt på kornet. Men en grov feil har fått passere. Sondeernæring omtales konsekvent som intravenøs ernæring eller intravenøs mating. Jeg røper vel ikke for mye når jeg sier at en elev dør under en demonstrasjon da hun får melk gjennom en slange ført gjennom munnen og ned i magesekken (sondeernæring). Eleven ville utvilsomt ha dødd om hun hadde fått melk direkte i en blodåre (intravenøst)!

En stund lurte jeg på om forfatteren eller oversetteren var den skyldige. Kom frem til at oversetteren måtte frikjennes. Sondeernæring er på engelsk «tube feeding», intravenøs «intravenously». Begreper en oversetter må kjenne.

Forventningene ble dessverre ikke innfridd, og jeg vaklet mellom terningkast 3 og 4. Valgte å la de gode miljøskildringene veie opp for svakhetene (som er flere enn den nevnte).

Hilsen en gammel sykepleierske

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Nå er ikke jeg en stor krimfan i utgangspunktet, men så at denne hadde fått gode kritikker, og tenkte det kunne være en fin lydbok å høre på til og fra jobb. Bokas første del er engasjerende nok, og fenger såpass at man blir nysgjerrig. Men alt går fryktelig sakte, og midtpartiet er helt uten fremdrift, men inneholder en hel del refleksjoner rundt forholdet mellom hovedpersonen og hennes ektemann. Boka vil mye; litt psykologisk thriller, litt klassisk krim og litt relasjonsroman, men er ikke helt vellykket som noen av delene. Språket er i og for seg greit nok, og den mangler mange av de største flosklene som ofte finnes i kriminalromaner.

Tar gjerne imot gode krimtips til en som egentlig ikke liker krim!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Hei Anne Berit,
Det er mulig vi snakker litt forbi hverandre, og jeg har nå selv forstått mer av hvordan dette fungerer enn da jeg skrev det første innlegget i denne tråden.

Det er mange som lenker til Bokelskere.no og kommer inn på disse sidene uten å være innlogget. At Bokelskere.no er attraktive og brukes av mange, ser jeg som positivt. Det jeg reagerer på, er at bokhandelkjeden Norli bruker Bokelskere.no i sin reklame, altså i kommersielt øyemed. Det viser seg at dette er etter avtale med Bokelskere.no’s ledelse (se André Nesses svar på mitt første innlegg) - noe som etter mitt syn ikke gjør saken bedre.

Du har rett i at når man på Norlis nettside følger lenken til Bokelskere.no, kommer man ikke direkte til meg eller en annen bokelsker, men til boken. Jeg brukte Andreas Viestads «Reisen til Cadillac» som et eksempel. Siden jeg er den eneste som har skrevet om den, er det da min omtale som blir eksponert. Min omtale fungerer dermed som en del av Norlis markedsføring av boken. I andre tilfeller er det andre bokelskeres omtaler som fungerer på denne måten.

Det er altså at vi bokelskere brukes i kommersielt øyemed, slik at noen (Norli) kan tjene penger på oss, jeg reagerer på. Det synes jeg er sterkt kritikkverdig.

Håper dette var mer oppklarende.

Hilsen Lillevi

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg gleder meg til å høre hva du syns om boka Marit!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

"For kven er vi til sjuande og sist, i eige og andres blikk?" Det er noko av det Skinliv av Oda Malmin sirklar seg inn på. Me får innblikk i liva til fire personar i ein bygård i Oslo. Det er i det indre psykologiske dramaet spenninga ligg. Korleis personane ser seg sjølve står i sterk kontrast til korleis naboene oppfattar dei. Alle sliter med sine ting. Særleg studenten Astrid som slit med angst gjorde inntrykk. Det er ei litt urovekkande stemning i boka. Og vekslinga mellom karakterane gjev godt driv. Personane vart verande i tankane etter endt lesing. Korleis går det med dei videre?

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg har gitt de to andre bøkene i serien terningkast 5. kanskje fordi jeg følte noe manglet eller fordi det var visse karakterer og partier jeg ikke likte eller fullt ut skjønte så godt. Den siste boken i serien, derimot, belyser alle de mørke kapitlene (no pun intended) i Kim Karlsens liv. Boken starter med en svært underlig reise, en forvirrende reise som ved første øyekast kan virke som en av dagdrømmene til Kim. Jeg sier ikke mer, har du lest Beatles og Bly, så må du også lese denne.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

BYREGLER

Du skal elske din by som deg selv
noe som betyr at du ikke kan fordra den
på dårlige dager

Du skal likevel ikke ha andre byer enn denne

Du skal heller ikke lyve
Dette gjelder også i andre byer
Lyver du i din egen by
ligger du imidlertid tynnere an

Du skal hedre din by

Du skal bo på hotell minst to netter i året
for å vite hvordan fremmede drømmer
Bor du på pensjonat, for eksempel
Cochs i Bogstadveien
holder det med én natt

Du skal aldri baktale revede hus
Du skal holde åpningstiden hellig
Ikke si fra hvor du går

Men spør gjerne om veien

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Harald KHildeE .LesevimsaTone Maria JonassenBenedikteRandiSynnøve H Hoelingar hHilde H  HelsethTheaTonje-Elisabeth Størkersenerlend kongsvollTorill Elisabeth RevheimHanne MidtsundLilleviRisRosOgKlagingRufsetufsaMarie ØstvoldIngunn SMartine GulbrandsenKjetil Klakegg BergheimCtinaVersionMariannegretemorTone SundlandAnne Lise JohannessenKikkan HaugenNina M. Haugan FinnsonsveinMonica CarlsenBkGro-Anita RoenKirsten LundGrete AastorpMorten BolstadAkima MontgomeryCathrine Marie HansenSolPilarisKjerstiOmpabop