Tekst som har fått en stjerne av Marit Håverstad:

Viser 1 til 20 av 4318:

Far min.

Far min har sete i femti år
ved skomakerbordet sitt og sola for torpet,

frå den tid då hans born og andre gjekk på
fiskeskinnskor, som brann sund i sjøsaltet,
og fram til denne dag.

Og hendene til far min vart så svarte og harde
at han måtte ha dei i lommene
når han drog til kyrkje med kona si og barneflokken.

Han kjenner alle skorne i torpet
og veit korleis dei trør.

Jon Jonsson

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Del 3 er nå bestilt fra Hamar bibliotek

Godt sagt! (1) Varsle Svar

På stranden

Barnet springer på stranden
og plukker kulørte stener
og vraker en sten for en annen,
fordi det opriktig mener
at den det fant sist er den peneste
og glatteste og reneste!

Gamlingen rusler på stranden,
så kroket av oldingplager.
Han stanser ved barnet i sanden
og tenker på livets dager,
og tenker som så, at hver eneste
engang har vært den peneste.

Forfatter: Rudolf Nilsen
Utgitt: Fra samlingen «Hverdagen», Gyldendal 1929

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Ja, Marit husket riktig da hun korrigerte seg selv. Hvis en person ikke følger deg, så er du avskåret fra å sende meldinger til vedkommende. Dermed må du eventuelt be pent i en åpen tråd om personen vil begynne å følge deg, slik at du kan sende h*n en melding om noe du ikke synes det er naturlig å ta opp i en åpen tråd....

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Litt dumt hvis det er sånn at man bare kan sende mld til personer som man følges av, ja....

Godt sagt! (4) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (1) Varsle Svar

Kan man ikke sende meldinger til hverandre her lengre? Kan godt være det har vært sånn lenge, jeg har ikke vært så aktiv her på en stund. Og hvorfor kan man ikke det? Hva er i så fall vitsen med å ha en innboks??

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Hva mener du med ikke blande penger og kjærlighet! Dere gjør jo ikke annet! alle sammen! tenk bare på alle som gifter seg og skal støtte hverandre i gode og onde dager, det betyr at de skal holde sammen når økonomien rakner på grunn av sykdom og tåpelige disposisjoner, det betyr at når den ene parten er ute og flyr med andre skal man overse det, fortsette å betale husleien, ordne opp og tilgi.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Gud skal vite at eplet kan rulle langt fra stammen når bare treet står i en bratt skråning.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Å lese boken Veien ut: en mann, en skog, ett år, ingen plan av Bjørn Gabrielsen fikk meg i godt humør. Jeg har humret meg gjennom store deler av boken. Den var interessant og lettlest. Skal jeg trekke ned på noe, fant jeg en del språkfeil. Det er synd. Men i og med at jeg likte boken av andre årsaker, har jeg ikke hengt meg opp i dem. Formen han har valgt minnet meg om boken jeg har lest av Bill Bryson:

Bill Bryson: Hjemme. En kort historie om de nære ting

Boken ble utgitt i 2006 og var helt ukjent for meg for meg før jeg ble tipset om den som en kommentar til dette blogginnlegget:

Henry D. Thoreau: Walden Livet i Skogene

Om i hvor stor grad Bjørn Gabrielsen ble inspirert av Thoreau til året i skogen er uklart for meg. Men han nevner Thoreaus bok flere ganger, som her:

«På mange plan var Thoreau en pirkete og selvhøytidelig kødd. Walden er full av klapp på egen skulder, som der han filosoferer over hvor bra det er å ikke ha noe mat å tilby gjester, for da står i stedet samtalen i sentrum. Men på sitt beste er Thoreau enormt inspirerende, et oppkomme av både dyster sannsigelse om utviklingen i vestlige samfunn, og av observasjoner av både naturen og menneskesinnet. Thoreau flyttet ut 4. juli, på den amerikanske grunnlovsdagen. Datoen var selvfølgelig ikke tilfeldig, et mål med prosjektet var å feire sin egen uavhengighet, i en tid der han mente at sambygdingene og medamerikanere hadde gjort seg til slaver.»

Over er et bilde av Bjørn Gabrielsen (f. 1967), kilde Dagbladet.no. Gabrielsen er i tillegg til å være forfatter næringslivsjournalist og litteraturkritikker

Kagge forlag beskriver innholdet i boken slik:

«17. mai 2005 feirer Bjørn Gabrielsen sin egen uavhengighet ved å flytte inn i en spartansk hytte i Nordmarka utenfor Oslo. Uten husleie eller strømregning (og i og for seg uten strøm) og andredistraherende elementer fra storsamfunnet sikter han mot en mest mulig uavhengig tilværelse i skogen. Han rydder seg en potetåker mellom trærne, han hogger ved til vinteren, han stopper sokkene, han bruker bikkjene til transport av parafin, vann og byggematerialer. Valper fødes, et svalepar bygger reir i mønene under verkstedet og hønene verper. Men bakom synger sosiale forpliktelser, gamle løfter og de ubetalte regningene.»

En feil; hønene verper ikke fordi det ikke ble noen høner. Årsaken til dette kan en lese i boken. Men boken inneholder så mye mer. Det er Gabrielsens betraktninger og skråblikk på mange temaer som gjør denne boken interessant for meg å lese.

Årsaken til at han valgte å flytte ut i skogen:

«Jeg har fatt nok av å ikke vite hvor noe av maten min kommer fra, av ikke å kunne reparere tingene som omgir meg, av følelsen av ikke å kunne skille mellom det som er viktig og det som bare er tull. Når jeg ser tilbake på mitt liv, kan jeg virkelig ikke tro all den tiden jeg har brukt på å koble meg til internett eller konfigurere printere. Jeg vil leve rent og nært.
Jeg har ingen planer om å bli en eremitt, for jeg har ikke fått nok av familie eller venner. Jeg kommer til å beholde jobben fordi jeg, i teorien, synes man skal betale sine regninger. Og det synes, i praksis, også mine kreditorer. Jeg kommer til å bruke moderne teknologi og hjelpemidler der det passer seg. Det er ingenting skittent i kunnskap eller fikse løsninger.
Det jeg vil prøve, er å finne en vei ut, men uten å melde meg ut. Alle kan ikke bruke en million på å pusse opp et småbruk og leve det gode liv. Alle kan ikke tømme sparebøssa og leve tredve år på seilbåt. Jeg har en skeiv liten bu i skogen utenfor byen, tre sykler, noen bikkjer, litt lån og noen gamle regninger. Det er startgrunnlag bra som noe.»

Gabrielsen flytter også ut på grunnlovsdagen, og etter noen betraktninger om 17. mai skriver han om hans grunnlov for det neste året, der § 7 er slik:

«Å bruke minst mulig av verdens ressurser, men samtidig oppføre meg noenlunde normalt sammen med andre.»

I § 8, den siste, står det at dersom det blir konflikt mellom paragrafene 1-7, gjelder til enhver tid § 7.

Så er han i gang:

«Hva pleier man å si når man holder 17. mai-tale? Noe om krigen, gjerne. Og om hvor heldige vi er. Nordmenn vet at de ikke egentlig står i sentrum for verdens oppmerksomhet, det gjør den voldsomme feiringen litt rar. Jeg kikker bort på hundene. Pastor logrer ivrig med halen, han tror alltid det skal skje noe artig når jeg ser på ham. Jeg løfter ølboksen.
«Skål,» sier jeg. «Nå er det oss.»

Om hyttelivet:

«Her er noe av hovedpoenget med den gammeldagse form for hytte: Man vinges til å reflektere over hvordan i huleste ens forfedre overlevde. Det er lett å le av tradisjonelt norsk hytteliv, hø hø, folk bruker tid og penger og krefter på å gå på utedo når de har tipp topp OBOS-leilighet og så videre, men egentlig er det reinspikka forfedredyrking. Å hogge sin egen ved er en anerkjennelse av at ens gener er blitt ført gjennom historien ikke bare takket være ren flaks, men gjennom ufattelig blodslit.
Generasjonen som nå sitter og myser gjennom sykehjemmenes persienner, er de siste deltakerne i det ultimate realityprogrammet. De er de siste med minne i egne bein og muskler fra en tid der det å «unne seg noe» en dag kunne bety katastrofe neste onsdag. De fikk seg aldri til å dusje hver dag selv etter at de fikk varmtvannsbereder, fordi instinktet til å spare på varmtvannet aldri forsvant. De klarer ikke å ringe etter drosje, selv om de vet at de har råd.»

Gabrielsen reflekter over amishfolket som ønsker å være uavhengige av storsamfunnet og avslutter kapittelet slik:

«Motvilje mot det å la egne barn få en sekulær utdannelse, kombinert med en villighet til å nyte godt av moderne vitenskap, er en av de tristeste selvmotsigelsene i samfunn som forfekter «atskillelse» fra storsamfunnet. I den arabiske verdenen, med tre hundre millioner mennesker, store oljerikdommer og dessuten vuggen til legevitenskapen, publiseres færre forskningsrapporter enn i Israel, som har seks millioner innbyggere. Og Israels prestasjon skyldes ikke hjelp fra landets ultraortodokse, som foretrekker at kvinnene lager mat og føder barn mens mennene studerer religiøse tekster. Men i det øyeblikk prostataen begynner å bli vanskelig, er brått storsamfunnets tilbud helt ok, både for emirer og hasider. La de vantro ta opp lån for å gjøre ungene til kirurger, så kan de lappe oss sammen når det passer oss, for de selv drar til helvete.»

I kapitlet om lesing og skriving, skriver han bl a dette:

«Jeg har jo som jobb å lese. Jeg leser og leser, og så skriver jeg i en næringslivsavis litt om hva bøkene handler om, og om de er noe særlig å spare på. En sjelden gang hender det at jeg i ettertid skjønner at jeg tok helt feil. Det handler ganske sjelden om at bøker jeg trodde var gode, viser seg å være helt idiotiske. Som oftest går det den andre veien, bøker jeg syntes virket uviktig, lever videre og durer og murrer inne i hodet.»

Jeg innser at jeg gjennom dette innlegget ikke har fått frem hva jeg syntes var så morsomt i boken. Men det er nå en gang slik at det ikke er en setning, men noe som kommer forut som gjør at nettopp en setning eller avsnitt fikk meg til å humre. Dessuten er det jeg synes er morsomt nødvendigvis ikke det andre trekker på smilebåndet av.

Uansett, som jeg skriver innledningsvis: til tross for en del språklige blemmer likte jeg denne boken veldig godt. Absolutt en bok jeg kommer til å huske at jeg har lest. Boken er på 254 sider og jeg lånte den av biblioteket.

Omtalen er kopiert fra min blogg her

Godt sagt! (1) Varsle Svar

På Sørlandet kan vi sitte ute å lese i sommerværet denne helga. Jeg har kommet godt i gang med Steinbeck in Vietnam, som kom i 2013. Her er krigskorrespondansen hans fra 1967 samla; opprinnelig publisert i Long Island avisa Newsday. I artikkel etter artikkel viser han sitt totale knefall for den amerikanske imperialismen. Han tar tydelig parti, har tror på de offisielle amerikanske grunnene for å krige i et land på andre siden av kloden, han følger offiserene og soldatene i felten, på patruljebåter i elver og i helikopter over jungelen.
Ifølge for- og etterordet, skrevet av Thomas E. Barden, selv Vietnamveteran, tar det lang tid før Steinbeck husker hva han sjøl skreiv om okkupanten i Natt uten måne.
Steinbecks vandring fra Vredens Druer til disse artiklene er lang, men svært interessant å sette seg inn i. Jeg har også nettop fått tak på Bombs Away, boka han skrev under andre verdenskrig for forløperen til CIA.

I tillegg leser jeg Prekariatet, den nye farlige klassen av Guy Standing, parallelt med litt for mange andre bøker for tida.
Den mest avslappende av dem er I'm with the band, Confession of a groupie. Pamala des Barres om hvilke rockemusikere hun lå med på sekstitallet. Hun holder nå på med Led Zeppelingitarist Jimmy Page, mens Mick Jagger ser ut til å være på tur inn.

Godt sagt! (10) Varsle Svar

Jeg beklager, men dine lange epistler fremstår som ordgyteri, og det er som regel svært vanskelig å gripe tak i hva du egentlig vil frem til. Tåkeprat er en vanlig betegnelse på slik uklar skrift og tale. Jeg har registrert over lengre tid at du får svært lite respons på innleggene dine, og lurt på om du selv har lagt merke til dette og i så fall reflektert over årsaken?

"Tåkelegging er ofte, men ikke alltid, en bevisst handling. Noen ganger skyldes tåkelegging manglende evne og trening i å bruke ord og begreper som folk bruker og forstår."

(Audun Farebrot i artikkelen Kunsten å tåkelegge.)

"Eller som nobelprisvinner Daniel Kahneman (oppslag i Wikipedia) sier det: Hvis du ønsker å bli oppfattet som troverdig og intelligent, skal du ikke bruke et vanskelig språk der du kan bruke et enklere språk."

(Samme kilde som ovenfor)

Farebrot har også formulert en "tåkefyrste-test" der jeg vil oppfordre deg til særlig å tenke gjennom spørsmålene 2, 6 og 7:

Spmål 2: Liker du å skrive lange setninger, helst med flere innskutte bisetninger?
Spmål 6: Bruker du et passivt språk i stedet for et aktivt språk?
Spmål 7: Liker du å fylle opp setningene med ord som gir ekstra lengde uten å tilføre mening?

"Svarer du ja på flere av spørsmålene, befinner du deg i faresonen. Forsøk å komme deg ut av tåken."

Oppsummerer Farebrot.

Dersom du oppriktig ønsker å delta konstruktivt i diskusjonstråder her inne, vil du ha utbytte av å ta opp til ny vurdering hvordan det er hensiktsmessig å formulere innleggene dine.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Så bra Marit, da kommer den boka på "Skal lese lista". Morsomt å komme over nye forfattere, til og med en nobelprisvinner.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Som (ganske) ny mamma i tillegg til helt ny i jobben min har jeg ikke hatt det helt store overskuddet til lesing så langt i år. Det er stort sett mursteinene som har blitt forsømt dette halve året, så jeg håper å komme gjennom en eller to i løpet av sommerferien. Nå som jeg endelig har tid til å prioritere litt tyngre bøker vil jeg helst velge bøker jeg virkelig har noe igjen for å lese, å så langt er alternativene jeg har kommet fram til:

De Elendige - Victor Hugo
Krig og Fred - Leo Tolstoy
Middlemarch - George Elliot
Vanity Fair - William Makepeace Thackeray
Greven av Monte Cristo - Alexandre Dumas

Så da spør jeg dere kyndige bokelskere, hva skal jeg velge? Kom gjerne med andre forslag, dette er bare de jeg har ulest på hylla.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

III Løkstengelen
Nå er det Grusjenka som står for tur, Agrafena Aleksandrova, ho med den «usedvanlige skjønnhet», elska av både den eine og den andre. Mannen ho leiger av, er kjøpmann Samsonov, som ho nok ikkje kjem til å arve så mykje av som ho legg opp til. Den vakre er driftig i pengesaker. Hit kjem Rakitin og Aljosja, men ho har venta ein annan. Rakitin får svar på tiltale: «Den som spør meget, blir fort gammel.» Mot Aljosja er ho, ser det ut til, blid og positiv, og det er til henne at Aljosja seier «Du har gjenopprettet min sjel». «Han kalte meg min søster, og det skal jeg aldri glemme», seier ho, på si side. Og så var det Grusjenka som betalte Rakitin for å ta med Aljosja?

Det er ikkje lett å bli klok på Grusjenka: «Først gir hun Mitenka [dvs. Dmitrij] dødsstøtet», mumlar Rakitin, «og så ber hun ham huske det resten av livet. For et rovdyr!»

Kapitlet sluttar med at Rakitin vender seg mot både Grusjenka og Aljosja; den sist nemnd går tilbake til klosteret.

Eg har ikkje dette kapitlet heilt i boks. Desse kommentarane skriv eg for min eigen del – mest for å halde orden på handlinga og personane. Av og til skriv eg inn tilleggsinformasjon, av og til ikkje. Om nokon finn glede i desse notata som berre er på eit tidleg stadium til ein analyse av heile romanen, er det jo gledeleg. Eg har har undersøkt i Akademika på Blindern om det skulle vere ei komemntert utgåve av romanen på russisk der, men det var det ikkje. Så vi går vidare, i fyrste omgang med kva vi kan notere oss og finne ut sjølv.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

I min ungdom var det Dostojevskij som gjaldt. Jeg vet ikke om jeg oppfattet verden korrekt, men min dragning mot Dostojevskij fikk meg til å ta avstand fra Tolstoj. Han ble ikke lest. Unnskyld Leo Tolstoj. Det var dumt av meg fordi Anna Karenina er en helt enestående oppvisning i fortellingens kunst. Blandingen av det medrivende såpeoperaaktige, presise observasjoner, et glassklart språk og mer subtile overbygninger har jo allerede plassert denne forfatteren i verdenslitteraturens elitedivisjon. Jeg kan bare støtte den vurderingen. En vurdering fra min side som gir mening til utrykket "å sparke inn åpne dører", men bøker må jo oppdages til ulike tider og gleden over å forstå hvorfor en forfatter/bøker har blitt klassikere kommer høyt opp på listen over hva litteratur i det hele tatt kan gi av gleder. I tilfellet Anna Karenina gir det også utsnitt av en menneskehet som i sin dypeste grunn ikke har forandret seg en millimeter siden Tolstojs tid og det er deilig å dykke ned i denne tidløse strømmen. Det viser seg at selv de moderne tilnærminger til slanke kropper er gammelt nytt da grev Vronskij må finne matchvekt til galoppløpet på hesten Fru Fru. Han avsto da fra melmat og søte saker. (Kast deg i veggen Fedon Lindberg.) Det er også lærerikt å se hvordan samfunnet forandrer seg, kvinnenes stilling, de formaliserte rammer ved valg av partner, hvordan løfter bandt og brudd var sosialt uakseptabelt. I våre dager er alle utskiftbare og alternativene et tastetrykk unna på nettet. Mye er vunnet noe er tapt. Jeg har vunnet Tolstoj og det er for alltid.

Godt sagt! (10) Varsle Svar

Takk for det. Jeg har fått tak på Gyldendalutgaven fra 1949. Det betyr kanskje at de som har lest den har registrert seg på orginalutgivelsen?

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Originaltittel: The Wayward Bus. Norsk oversettelse utgitt i 1947, oversetter Nils Lie. Digitalutgave av den norske oversettelsen tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

En interessant liten bok fra en nobelprisvinner fra Bosnia.
I et fengsel i Konstantinopel kalt "Den forbannede gården" sitter både skyldige og uskyldige mennesker av mange slags nasjonaliteter og religioner.
Det er den kristne munken Petar fra Bosnia som forteller om sitt opphold og sitt møte med noen av sine medfanger.
Ivo Andric er vel mest kjent for romanen "Broen over Drina" og Konsulene som snart er nestebok ut for meg, og den boka ser interessant ut.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Det er så strålende vær,at det er en fryd å sitte ute med ei bok. Boka derimot,er dystrere. "De siste vitnene" av Svetlana Aleksijevitsj, fjordårets nobelprisvinner fra Ukraina. Det er barns egne historier fra krigen. Sterkt! Ellers har jeg lest "Bror din på prærien"av Edvard Hoem,ble ferdig i dag. Den var god,men dog ikke så bra som "Slåttekar i himmelen".

Ønsker dere alle en god helg.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Jostein RøysetBertyMarte OnarheimRacoBoChat NoirMariEsoxLuciusMarianneannelinguaguiritanaNefertiti100Emilie GeistErikIngri EriksenLine DahleBård StøreDemeterBoktimmyArthur OmdalkriraNorahaRmaNdA BaisBerit RMarteMonica  SkybakmoenElin SkjerengBjørg L.Kjell PLars MæhlumKjetil AudsenHildeingar hJeanetteEira HeiseldalKaren RamsvikThor LarsenRosa99Tone SundlandSusan StensrudMats L.