Bokelskere.no

Dyster og urovekkende er nok bedre adjektiver på det jeg prøvde å formidle som min opplevelse også ja!

Leste den.
Interessant, men hun slår jo inn noen åpne dører.

I kapittel VIII (Første del) blir det nevnt at noen karer "skulde gå op telegraflinje".
I merknadene bak i min skoleutgave står det at "Utbyggingen av telegrafnettet i Nord-Norge begynte omkr. 1860, det var ferdig utbygd i 1870."
Og videre: "Overgangen fra daler til kroner skjedde 1973-75."
Ut fra dette antar jeg at handlingen foregår på 1860-70-tallet.

Hvor langt tidsspennet er kan man kanskje tenke seg til ved å se på karakterenes utvikling og alder. Inger og Isaks barn blir ungdommer og unge voksne.
Isak føler seg utslitt og merker at alderen tynger ved enkelte gjøremål han greide lett tidligere.

Og det er faktisk enkelte som tolker innledningen til romanen "dithen at samer ikke er mennesker", men det er først og fremst de som leter med lys og lykte for å finne rasistiske passasjer i Hamsuns skjønnlitterære forfatterskap og sammenligne det med hans holdninger før, under og etter 2. verdenskrig. Det er veldig søkt.

Godt observert om naturalhusholdet som stadig får nye behov. Dette kan vi kjenne igjen: med mer å disponere, øker forbruket. Selv innen naturalhusholdet, øker følelsen av hva man trenger.

Geissler er en spennende karakter, som på mange måter iscenesetter flere situasjoner. Han er mannen som gir navnet til Sellanraa (som det heter i min 1928-utgave), som sørger for prøveboring i fjellet, griper inn dom og rettsak knyttet til barnedrapene. I det hele tatt - han er involvert i alle de definerende situasjonene. Interessant at han kommer fra samme sted som Hamsun.

Ferdig lest.

Til tross for et fremmedartet språk i 1928-utgaven som jeg leste, ble jeg sugd inn og lesingen gikk fortere enn planlagt. Jeg har lest boken tidligere, men husket ikke så mye.

Tematikken knyttet til modernitet er spennende beskrevet, og for meg som i jobbsammenheng stadig skal innovere er det spennende kontraster gjennom det møysommelige arbeidet til Isak som bokstavelig talt bygger stein på stein, mens Aronsen er gründeren som leser markedet og finner en nisje som kunne ha gått fint. Det er ikke tvil om hvor fortellerens sympati ligger. I mellom har man Aksel som er en god arbeidskar, men som lar seg lure til å ta telegrafen når Brede blir fratatt det arbeidet.

Det er lett å se dikotomiene: bonde vs embedsmann, land vs by, kroppsarbeid vs hode. Det er ikke mange som er både og. Slik sett kan vi si at Inger er en av de mest komplekse figurene, hun dras mellom det gode og det onde, mellom kroppsarbeid og intellekt, mellom by og land. En annen figur med en kompleksitet er Geissler som på en måte er «playmaker» (beklager dårlig norsk her) i boken. Han skalter og valter med både personenes og bygdenes skjebne. En interessant figur jeg gjerne diskuterer nærmere.

Det er også interessant med de to parallelle historiene om barnedrap, der begge kvinnene er kommet til gards som tjenestejenter, og blir gravide med sin husbond. Begge er arbeidsomme kvinner, mens Barbro allerede hadde vært i byen og synden, ble Inger sendt dit i straff. Det er påfallende at når det gjelder Barbro sin sak så ligger fortellerens sympati sterkt hos Aksel, mens Ingers situasjon mye beskrives mye varmere. Jeg må også si at lensmannsfruens tale i Barbro sin rettssak er interessant og siteres tilsynelatende i sin helhet. Hun legger skylden på samfunnet som ikke tolererer ugifte mødre.

Glad for denne fellesløsningen ga meg sparket til en gjenlesning og håper vi får diskutert flere tematikker nærmere før jeg tar ferie der jeg skal unne meg et besøk på Hamsunsenteret på Hamarøy!

Da er jeg og godt i gang med denne storslagne boka.

Tenkte at teksten til Dire Straits sin "Telegraph Road (henta fra azlyrics) kunne passe, det er vel anerkjent at Markens grøde var en av Mark Knopfler sine inspirasjoner for denne.

"Telegraph Road"

A long time ago came a man on a track
Walking thirty miles with a sack on his back
And he put down his load where he thought it was the best
Made a home in the wilderness
He built a cabin and a winter store
And he plowed up the ground by the cold lake shore
And the other travelers came walking down the track
And they never went further, no, they never went back
Then came the churches then came the schools
Then came the lawyers then came the rules
Then came the trains and the trucks with their loads
And the dirty old track was the telegraph road

Then came the mines - then came the ore
Then there was the hard times then there was a war
Telegraph sang a song about the world outside
Telegraph road got so deep and so wide
Like a rolling river...

And my radio says tonight it's gonna freeze
People driving home from the factories
There's six lanes of traffic
Three lanes moving slow...

I used to like to go to work but they shut it down
I got a right to go to work but there's no work here to be found
Yes and they say we're gonna have to pay what's owed
We're gonna have to reap from some seed that's been sowed
And the birds up on the wires and the telegraph poles
They can always fly away from this rain and this cold
You can hear them singing out their telegraph code
All the way down the telegraph road

You know I'd sooner forget but I remember those nights
When life was just a bet on a race between the lights
You had your head on my shoulder you had your hand in my hair
Now you act a little colder like you don't seem to care
But believe in me baby and I'll take you away
From out of this darkness and into the day
From these rivers of headlights these rivers of rain
From the anger that lives on the streets with these names
'Cos I've run every red light on memory lane
I've seen desperation explode into flames
And I don't want to see it again...

From all of these signs saying sorry but we're closed
All the way down the telegraph road

Den er hørverdig også; Telegraph Road

Boka kan anbefales sterkt! Svært mange sider, men jeg syntes det var verdt det. Ser at det er juryen som har sørget for at denne vant. Leserne ville ha "Fiolinane" av Jan Roar Leikvoll. Jeg er nok mer enig med juryen. "Fiolinane" syntes jeg var tungt stoff, men i den boka skyldtes det ikke sideantallet.

På den andre side : «Det første fremmende Menneske kom forbi, en vandrende Lap, han saa Gjeiterne og forstod at han var kommet til en Mand som har slaat sig ned her». Det er samen som bidrar til at vi får vite navnet til Isak, som finner Isak. Slik sett er det han som definerer Isak som nybygger.

Joda, Hamsun forfektet nok en reaksjonær filosofi, og kan ikke sammenlignes med dagens grønne miljøpolitikk.
Man kan jo ellers lure på om Hamsun var litt forutseende (daværende kunnskaper tatt i betraktning) når han var "imot all form for tekniske framskritt" jfr. det du nevner om "at teknifiseringen har gått altfor langt og ført til enorme miljøskader og forurensning."
Hamsun var også imot turisme, og dagens masseturisme har vel en del av skylda for både forurensning og rask smittespredning over hele kloden (pandemi).

Knut Hamsun er nok både selvmotsigende og dobbeltmoralsk hvis man sammenligner hans skjønnlitterære verker med hans polemikk og livsførsel. Han elsket å kjøre bil (med kona Marie som sjåfør).
Når det gjelder jordbruk - som Markens grøde handler mye om - var Hamsun fast bestemt på å være bonde (Skogheim og Nørholm), men besettelsen for skrivinga og litteratur gjorde at han ikke greide å leve opp til sin drøm om å drive gårdsbruk på heltid. "Dessverre. Gudskjelov."

Hehe!
Barndommens gate bør leses uansett.
Virker som mange var/er interessert i en felleslesing.
Men først (og sist) Hamsun.

Det støtter jeg!
Jeg bestilte i optimisme "Barndommens gate" da den en kort stund ledet.
Må innrømme at jeg ikke er så motivert for Hamsun. Har "Markens grøde", har lest den og sett en oppsetning på Nationaltheateret. Ser an litt hva jeg gjør. Fint at du har lagt leseperioden litt frem i tid.

Samme her.

Jeg har også tenkt å lese begge bøkene.
Har en bokklubbutgave av Barndommens gate.
Kunne vært interessant å lese Ditlevsens roman sammen. En11?

Jeg er svært fornøyd med at valget denne gangen falt på Markens Grøde. Det er lenge siden jeg sist leste boka og gleder meg derfor til å få en gjenopplevelse. Nå er jo Hamsun en mangslungen, rett fram kontroversiell forfatter. På den ene siden har vi hans menneskesyn – forherligelsen av eneren, av overmennesket, det som førte fram til hans avskyelige nazisympatier. Vi bør vel kanskje kunne lese personen Isak i ly av dette? På den andre siden går han også rett inn i vår tids moderne tankesett. Her finner vi tilbedelsen av naturen, av det ekte og opprinnelige og forakten for teknikk og maskinell framskritt, altså vår tids grønne bølge. Jeg tar nå fatt på boka og vil lese den med politiske briller.

Den er grei for jeg har flere bøker å bli ferdig med. 👍

Onsdag 10. juni, kl. 21.03

Hei,
Andre valgomgang for En10 er avsluttet.
Det ble avgitt ti stemmer.

Markens grøde: 6 stemmer
Barndommens gate: 4 stemmer

Jeg skal lage diskusjonstråd for Markens grøde i neste uke, og tenkte å sette
leseperioden fra 17. juni til 15. juli.

Er det ok?

Godt poeng! Men Hovland var neppe clairvoyant nok til å sjå striden om æresretten i Forfatterforeininga 2019 så tidleg som i 2013 då han skreiv om Fløgstad. Eg trur det snarare gjeld ein skjult referanse til Groucho Marx (1967): «Please accept my resignation. I don't care to belong to any club that will accept me as a member»

Interessant omtale som minnet meg på at jeg har lyst til å lese denne. Men jeg tror at jeg kanskje vil ha en annen opplevelse av den, - selv om heller ikke jeg ville ha syntes den var interessant å lese om historien var oppdiktet. Men i og med at Anders Svarstad er så tett knyttet til Sigrid Undsets liv og diktning, vil jeg forhåpentligvis synes den er interessant, - uten å oppleve meg som for mye av en kikker. Levd liv er interessant!

Jeg har lenge hatt lyst å lese noe av Herman Bang, dansk forfatter og skribent som virket rundt forrige århundreskifte.

Derfor foreslår jeg Tine fra 1889, som skal være relativt lett tilgjengelig. Det er en antikrigsroman som handler om normoppløsningen som en bivirkning av krigen. Romanen skildrer landsbylivet på øya Als på sørjylland før og under krigen mellom Prøysen og Danmark, og oppbygningen og havariet av et kjærlighetsforhold.

Jeg har følelsen av at jeg har foreslått den tidligere, men tar sjansen på å gjøre det igjen.

Nå er det gått 103 år siden Knut Hamsun fikk utgitt Markens grøde (1917), som var den romanen han mottok nobelprisen for i 1920 (100-årsjubileum i år).

Jeg tror jeg foreslo MG i 2017, men jeg forsøker en gang til.
Mange av dere har nok lest Markens grøde tidligere, men i så fall tåler den helt sikkert en gjenlesing. Den har vært diskutert mye opp gjennom årene, av litteraturvitere og mange andre.
Nå bør vi gjøre det samme.

Mitt forslag til En10:

Markens grøde av Knut Hamsun.