Bokelskere.no

Allis sønn av Magnhild Haalke

Constance Ring av Amalie Skram

Kungsgatan av Ivar Lo Johansson

No var det jammen godt å "sjå" deg, Jostein! Har sakna innspela dine! Leselyst kan variere hos nokon og einkvar - det er så mangt som avgjer det - ikkje berr bøkene :-)

Har telt på knappane korvidt eg skal foreslå noko, eg er inne i ein lesetørke som har vart nokre veker, og ser ikkje enden på den enno. Men kanskje er det ny lesesirkelbok som kan anspore til å kome i gang att?

Derfor resirkulerer eg eit forslag frå tidlegare; Constance Ring av Amalie Skram

Fantastisk, merkelig og rar bok om verdener, det gode, det onde, dyr og mennesker i ulike blandinger. Kan ikke forklares, må leses.

Mitt forslag er Godnatt jord av Ivar Lo-Johansson. Jeg har begynt på den og ble betatt fra første side. (Men et eller annet kom i veien …)

Nå er det ikke meningen å gå Marit, som foreslår «Kungsgatan» av samme forfatter, i næringen. Men jeg sitter med en fornemmelse av at det er en fordel å ha lest nummer 1, «Godnatt jord» før nummer 2, «Kungsgatan. Og det er kanskje flere enn meg som ønsker denne rekkefølgen.

For å underbygge mitt forslag, siterer jeg Marit, som «dessverre» allerede har lest boken:

«Det har seg slik at jeg nettopp har lest Godnatt, jord av samme forfatter og blitt aldeles fortryllet, trass i at fortellingen er ganske trøstesløs. Natur- og årstidsskildringer, håp- og avmaktskildringer, barndoms- og voksenskildringer i et språk som trollbandt meg.»

«Godnatt jord» er å få kjøpt på antikvariat.net

Og hva legger dere så i ELDRE litteratur, (hvor går grensen mellom nyere og eldre)? Av de bøkene jeg nevnte, foreslår jeg DITTE MENNESKEBARN. Her hos "BOKELSKERE" har boka fått høy karakter av de som har lest den. Boka kan skaffes som lydfil hos bl.a. BOKKLUBBEN og finnes sikkert i de fleste bibliotekene. Boka kom ut omtrent samtidig som Kristin Lavransdatter.

Ja, jeg gjør nok det.
Blir nok en utfordring, men vi får se om mange nok tar den.

Er det en fordel å ha lest Godnatt, jord før Kungsgatan?

Jeg begynte på Godnatt, jord for en tid siden og falt for den. Men så kom et eller annet i veien og boken ble lagt på vent inntil videre.

En av mine store favoritter. Jeg husker Kungsgatan som en fantastisk god bok. Selv om jeg har lest den flere ganger, så er det såpass lenge siden at den godt kan leses igjen. Et godt valg!

Jeg har lyst til å foreslå Markens grøde av Knut Hamsun. Hamsun fikk nobelprisen i litteratur for denne i 1920, og i 2000 ble den kåret av norske bokhandlere til å være Gyldendals beste bok gjennom tidene.

Har lenge tenkt at jeg har lyst til å lese flere klassikere, og Markens grøde har - til tross for min forutinntatthet fra ungdomstiden - kommet med på ønskeleselisten min.

Har fått høre at denne boken kan vekke en følelse av ekstra nærhet til naturen og dyp takknemlighet for at den gir oss mat å spise. Selv om boken er skrevet i 1917 går den for å være svært aktuell, jf. nåtidens fokus på matsvinn og respekt for det naturen gir oss.

Mitt forslag:

Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset.

I 2020 er det 100 år siden første del (Kransen) ble utgitt for første gang.
De neste to (Husfrue og Korset) kom i henholdsvis 1921 og 1922.
Og i 1928 fikk Sigrid Undset nobelprisen i litteratur.

Eg trur eg prøver meg med Allis sønn av Magnhild Haalke ein gong til.

Trur kanskje det er ei bok som vil gjere inntrykk på lesaren, og at Haalke fortener å få kome "frem fra glemselen".
Las ein stad at boka har vore framme hos ein del i 2019. Ein ny biografi om henne kom ut i vår, trur eg...

Riktig ei bok for leseløver. Her kjem perlene på rekke og rad; mest om bøker og forfattarar - og litt om andre emne som ferjer og prestegardar. Hovland har ein vittig, men entusiastisk og lun skrivestil som går rett heim hos meg som lesar. Det hjelper sjølvsagt at Hovland er begeistra for mange av dei same bøkene som eg sjølv set pris på. Det gjeld ikkje minst barnebøker som Mark Twains Tom Sawyer og Stuart Mus av E.B. White. Hovland syner òg dei vaksne kan ha stort utbyte av å lese dei og andre klassikarar på ny.

Hovland er òg god på samtidslitteratur av forfattarar litt eldre enn han sjølv, gjerne dei som jonglerer med språket og skriv i den meir fabulerande sjangeren som mellom andre Tor Åge Bringsværd og Rolf Sagen. Han er òg ein god vegvisar til amerikanske og franske forfattarar frå 1950-talet og utover.

Dei store forfattarane frå tidlegare generasjonar er Hovland ikkje fullt så interessert i. Johan Borgen vert avspist med omtale av ei lita sumarbok frå 1947; berre Duun får respektfull omtale. Dei korte tekstane om hans eige forfattarskap fortel at den lette skrivestilen nok er hardt tilkjempa.

Mitt forslag er:

Medmenneske av Olav Duun

Bakgrunnen for å velge denne er mange.
Har et ønske å bli bedre kjent med Olav Duun, en av våre fremste forfattere, sikkert den
viktigste nynorskforfatteren fra første halvdel av 1900-tallet.
Olav Duun er flere ganger blitt nominert til Nobelprisen.
"Medmenneske" står på listen over Århundrets bøker.
Romanen regnes som et høydepunkt i forfatterskapet, og er den første i en triologien om Ragnhild.

Hva med å foreslå og velge En9 i løpet av de neste to ukene?
Forslagsfrist: 5. desember.
Valgfrist: 12. desember.
Så er vi klar til felleslesing i begynnelsen av januar 2020.

Søndag 24. november 2019

Lesesirkelen tar pause fram til første helga (5/1) i januar 2020.
Neste bok blir i kategorien Eldre nordisk (En9).

Takk for mange fine fellesleseopplevelser og diskusjoner i år.

Dette avsnittet klippet jeg ut i fra anmeldelsen av romanen i bostonreview.net:

Tokarczuk’s narrator spends most of her time on airplanes, from which (and from the global escapism they connote) derives the English title. The characters whose stories she tells—or which simply interrupt her voice without warning—take many other modes of transport as well, some contemporary, some antiquated: trains, buses, carriages, carts, river barges. The Polish title of the novel, Bieguni, refers to the oldest kind of travel, the one done on foot. It is the name of a radical mystical sect from eighteenth-century Russia whose proponents believed that sin had to be escaped not only mentally, but also physically through constant itinerancy, literally walking or running from one place to another. In Polish, the word bieguni evokes the verb biegać, to run, but also biegun, the geographical pole. The term thus captures both the near-abstract vastness of Flights and its paradoxical materialism, the way in which—despite and within its globetrotting—it remains tied to very particular objects and places, as committed to traveling in search of novelty as it is to digging into one’s imperfectly known origins.

Jeg har ikke prøvd så mye som deg å finne sammenhenger. Har slått meg til ro med at det var en god og tidvis morsom leseopplevelse som ga diverse assosiasjoner og tanker undervegs. Men hva forfatteren eventuelt vil formidle skjønner jeg ikke så mye av.

Noen har nevnt at Kjell Askildsen og Kazantskis har tekstutdrag som kan ligne. Ellers er det kanskje lite til felles med disse? Jeg er og enig med Kjell K i at boka har ganske lite felles med Moby Dick, sjøl om hvaler blir omtalt noen steder. Med sin svært springende struktur kan den kanskje minne meg litt om noen av Simon Stranger sine tidlige bøker?

Ellers dukket jo sekten Løperne så vidt opp, og langt om lenge fikk vi litt oppfølging av Kunicki, uten at det var helt oppklarende?

Jeg likte boka svært godt, og vil nok prøve å lese flere bøker av forfatteren. Og tittelen "Løperne" faller i smak hos en som har løpt noen mil i løpet av livet!