Tekst som har fått en stjerne av Marit Håverstad:

Viser 1 til 20 av 6478:

Ja, det er faktisk skuffende dårlig respons. Og faktisk bare den boken jeg selv har foreslått som frister. Mulig det er tid for en pause nå. Men jeg er med så lenge samlesingen består, selv om jeg ikke føler jeg ta på meg noen lederrolle. Et blikk på leselisten vår viser hvilken inspirasjonskilde dette har vært.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Svakt, Jussi
Svakt

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Mytteriet på Bounty av Nordhoff og Hall burde oppfylle alle dine ønsker. En av de mest spennende bøkene jeg har lest.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Arbeidet til Renberg med boken står til en sekser, men leseropplevelsen ikke. For langdryg.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Romanen er en dypt bevegende og kunstnerisk mesterlig utforskning av menneskelig erfaring, samhold og tap. Shafak, en av Tyrkias mest kjente forfattere, skaper en gripende fortelling som ikke bare underholder, men også gir leseren en dypere forståelse av de usynlige og marginaliserte samfunnene. Romanen begynner med hovedpersonen Tequila Leila, en kvinne som ligger død i en søppeldunk i Istanbul. Gjennom de 10 minuttene og 38 sekundene som hennes hjerne fortsatt er aktiv etter døden, tar Shafak oss med på en reise gjennom Leilas liv. Hvert minutt bringer tilbake minner fra hennes fortid - fra barndommen, gjennom ungdommen, til hennes voksne liv som sexarbeider i Istanbul. Leila er en dypt kompleks karakter som utfordrer lesernes fordommer og stereotypier. Hennes liv, som er fylt med både skjønnhet og smerte, gir et intimt innblikk i de utfordringene mange kvinner møter, spesielt de som er marginalisert. Hennes historie er en sterk kritikk av samfunnets harde og ofte urettferdige behandling av kvinner. En av romanens mest fremtredende temaer er betydningen av vennskap og samhold. Leilas nære vennekrets, en gruppe utstøtte og misforståtte individer, gir henne støtte og kjærlighet i en verden som ofte er fiendtlig. Forfatteren viser hvordan disse båndene gir mening og verdi til Leilas liv, selv i møte med ekstrem motgang. Shafaks språk er lyrisk og fylt med metaforer som bringer Istanbuls gater og Leilas indre verden til liv. Hennes stil er både vakker og rå, noe som gjenspeiler den dualiteten som finnes i menneskelig erfaring. Denne balansegangen mellom skjønnhet og smerte gjør romanen både følelsesmessig resonant og intellektuelt engasjerende. En kraftfull roman som utforsker menneskets kamp for kjærlighet og forståelse i en ofte nådeløs verden.
Denne romanen fortjener mange lesere.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Nei, jeg synes ikke det er et veldig påståelig utsagn. Det er veldig mange medlemmer på Bokelskere.no, og kun en håndfull som har uttalt noe negativt om denne ytringen.

I praksis viser det seg ofte at det kun er de som er misfornøyde med innholdet i andres ytringer som klager/ytrer seg - det store flertallet gjør det ikke.

Jeg har ikke tenkt å gå i noen lang diskusjon om dette, annet enn å si at det er fullt lovlig å ytre seg. Det er ikke lov (som her, for enkeltmedlemmer) å prøve å diktere hvor andre kan og ikke kan ytre seg. Man kan fint ytre at man er uenig med noen - og diskutere saken som ytres, men man kan ikke bestemme over andre og deres ytringer. Uansett, jeg anbefaler alle å google "Ytringsfrihet" og se hva dette innebærer i praksis. Les spesielt hva Anine Kierulf har skrevet om temaet utallige ganger, i forhold til ytringer "noen" ikke liker. Disse ytringene er like fullt lovlige. Ytringer blir ikke mindre lovlig av at noen mener at man ikke burde ytre seg.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

... Og slik det ser ut, så er vi enda flere som ikke reagerer på det!
Selvfølgelig handler det om ytringsfrihet. Hvorvidt man liker ytringene eller ikke har ingenting med saken å gjøre.

Edit: Enkeltmedlemmer på bokelskere kan ikke bestemme hvor andre mennesker kan få lov til å ytre seg. Liker du det ikke, scroll videre.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Minner om at vi har ytringsfrihet i Norge. Anbefaler deg også å lese hva Julie Stenseth har skrevet om hva som har skjedd med hennes datters familie i Gaza.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Vær så snill og stopp, Tralte., som Lillevi oppfordrerr til lenger ned i tråden. Ha litt medfølelse.

Godt sagt! (14) Varsle Svar

Nå må du gi deg Tralte. Hvis denne palestineren ikke var et øyevitne, tror du ikke på han. Og hvis han var et øyevitne, må han være død og kan ikke vitne. Hva slags logikk er dette?

Godt sagt! (10) Varsle Svar

The only thing necessary for the triumph of evil is for good men to do nothing.

John Stuart Mill, 1867

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Jeg har også påpekt dette i denne tråden «Er det ikke noe mistenkelig...»
...og Admin er stille, umulig å få kontakt med og handlingslammet - ser det ut til.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Eg syntes boka var ubehageleg å lese. Romanen kretsar om to personar der begge har vald vekk eit sosialt liv: Den eine er forfattaren Jørgen Ribe som ikkje lenger klarar å skrive. Den andre er forbrytaren Bendik Ries som har bestemt seg for å skrive Ribes biografi. Skjebnene deira har kryssa kvarandre i ungdommen - og litt om litt opnar fortellinga om tankar, hendingar og løyndommar frå liva deira. Me får ta del i tankane deira, og etterkvart forstår me meir av vala og handlingane deira. Då eg var ferdig med boka, tenkte eg at eg burde lese ho ein gong til og forstå innhaldet betre. Men det har eg ikkje gjort. I staden måtte eg låne meg ei bok om målaren Bendik Riis. Det kan ikkje vera tilfeldig at hovudpersonen har same namn? Kva meiner forfattaren med å gjera det?

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Fordrivelse gjennom 75 år

Fra de første sidene fylte denne boken meg med foruroligelse. Den ga kjøtt og blod til den sakprosaen jeg har lest om Palestina i høst. Historien er ikke ukjent for meg, men dagens brutale krigføring i Gaza (oktober – desember 2023) har ført meg dypere inn i materien.

Bokens første del utspiller seg over få dager i Negev-ørkenen, syd i den nyopprettete staten Israel. Israelske sikkerhetsstyrker er utstasjonert for å renske ut de som måtte være igjen av arabere og lokalbefolkning (kalt «infiltratører») etter den store folkefordrivelsen i 1948. Den trykkende augustvarmen, de uendelige, golde sandbankene, hildringene og kjedsommeligheten er beskrevet så du nesten kjenner det. Det eneste som bryter monotonien er et insektbitt på en offisers lår. Et farlig bitt som driver mannen til vanvidd etter som det forverres. Så - endelig et oppdrag! En beduinstamme blir oppdaget og tilintetgjort. En jentunge blir tatt med tilbake til leiren. Voldtatt, drept og begravd i sanden.

I andre del møter vi en kvinne i Ramalla; jeg antar vel sytti år senere. Ved en tilfeldighet leser hun en avisartikkel om beduinjentas skjebne, en detalj i historien store hjul, og får det for seg å undersøke omstendighetene nærmere. Selv kunne jeg ha tatt tog og t-bane til Riksarkivet på Sognsvann i Oslo, nasjonens hukommelse, og vennlig fått utlevert de opplysningene jeg etterspurte. Eller satt meg i bilen og kjørt til hvilket som helst åsted for fortidens ugjerninger. Ikke så for en palestinsk kvinne på den israelokkuperte Vestbredden. Hun manøvrerer seg, med lånt ID-kort og leid bil, gjennom et land oppdelt i soner (soner kun tillatt for bestemte personer), kontrollstasjoner voktet av bevæpnete soldater, langs meterhøye betongmurer som skjermer for utsynet, veisperringer og et for henne et nytt og totalt ukjent landskap med nye navn, moderne bygninger og motorveier. Fremmedgjort og nummen av redsel.

Det hele forekommer meg så surrealistisk at jeg i øyeblikk lurer på hva jeg egentlig leser. En slags fabel? Men nei, det er palestinsk hverdag. Okkupasjonsmakten smuldrer opp palestinsk land, besitter bit for bit, fordriver palestinere med frykt og brutalitet. Bokens fatale slutt tilsier at fordrivelsene ikke tar slutt.

Boken har et etterspill. Under årets bokmesse i Frankfurt skulle forfatteren Adania Shibli (f .1947) ha mottatt Liberaturpreis 2023, en pris som årlig tildeles kvinnelige forfattere fra Afrika, Latin-Amerika, Asia eller Den arabiske verden. Prisutdelingen ble avlyst «grunnet krigen startet av Hamas (…)». Det sier noe om hvilken sprengkraft som ligger i denne lille, store, boken (utgitt i 2017). Jeg anbefaler den på det sterkeste til alle som ønsker å forstå.

En ting til, Frankfurtmessen vedtok en ensidig støtteerklæring til Israel. Hva er det denne arenaen for fritt ord og åpne samtaler driver med?

Godt sagt! (12) Varsle Svar

Det forstår jeg virkelig. Det høres utrolig vondt ut. <3

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Hvis du mener innlegg ikke passer inn her, foreslår jeg at du trykker på "varsle"-knappen.

For øvrig tar jeg sterk avstand fra tonen din og den belærende måten du svarer meg på. "Enhver tenkende...." Wow. Man svarer ikke folk på den måten.

Du vet hva de sier: Hvis man ikke kan ta ballen, så tar man mannen. Det er det du gjør her nå.

Bare for å ha presisert: Jeg snakker om krigen så mye jeg vil.

Da anser jeg meg ferdigsnakket med deg i denne debatten.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Det går fint, men takk likevel for din forståelse.
Far til min yngste datter er fra Gaza, familien (besteforeldre, onkler, tanter, kusiner og fettere) er fremdeles der, vi vet ikke om alle er i live.
Det har ikke vært lett å bære flere måneder med bombing.
(Jeg har ikke klart å lese så mye.)

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Hvis det ikke er en heksejakt, så foreslår jeg at dere bare hopper over sitatene. Hun er i sin fulle rett til å skrive dem, vi har ytringsfrihet i dette landet. Ja, det er en politisk tone, og det er helt uproblematisk. Dette er et politisk tema, det er en krig.

Du antyder igjen at uttalelser om krigen reflekterer på norske (og andre jøder) i ditt andre (og forsåvidt tredje) avsnitt i svaret til meg. Som sagt - man skal være ytterst forsiktig med å med å antyde at kritikk mot staten Israel er det samme som å skape jødehat. Det er faktisk lov å uttale seg om denne krigen, og det er lov å kritisere Israel hvis det er det man ønsker.

I ditt tredje avsnitt skriver du om nøytralitet og vær varsom plakaten. Dette er retningslinjer for media. Her er vi privatpersoner. Vi trenger ikke å tenke på disse tingene i like stor grad, så lenge vi følger norsk lov - og det gjør vi.

Edit - tillegg:
Det pågår en krig hvor et folk er i ferd med å bli utslettet, og det er så alvorlig at dette burde diskuteres i alle mulige fora. Også her.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Vet du hva, Tone H, nå synes jeg faktisk du skal gi deg med denne heksejakten. Det er ikke du som styrer dette nettstedet og setter premissene, eller?

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Nå har vi heldigvis ytringsfrihet i Norge, og det å diskutere Israel-Palestinakonflikten under sitater (eller en bokomtale eller en diskusjon) fra en bok om Gaza er selvfølgelig helt innafor. Det er skrevet utallige bøker om denne konflikten, og mange av oss har lest en eller flere av dem.

Etter min mening er dette det beste nettstedet for å samtale om bøker. Man må selvfølgelig tåle at det diskuteres om bøker man ikke er interessert i, eller bøker man ikke liker eller ikke liker innholdet i.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Sist sett

MetteKirsten LundEllen E. MartolVegardTanteMamieAvaJohn LarsenMarianneNMorten MüllerGodemineSiljeNeraBjørg L.Andreas BokleserTheaGro Anita MyrvangSynnøve H HoelOddvarGJulie StensethKjetilLaila StenbrendenritaolinekriraKarin BergAmanda AHarald KGro-Anita RoenRavnBerit RBjørg Marit TinholtAkima MontgomeryChristofferSigrid NygaardStian AxdalBeathe SolbergEgil StangelandStig TCathrine ØDolly DuckLene Andresen