Bokelskere.no

(Innlegget er stilet til flere enn Bente på denne tråden.)

Så forskjellig vi oppfatter denne boka! Jeg følte at det var samfunnet rundt mølleren som ble latterliggjort, og ikke mølleren. Hvorfor kunne han ikke få lov til å ule litt i fred når han hadde behov for det? Hvem plaget han egentlig?

Bygda rundt mølleren klarte ikke å se hvilket flott, dyktig og driftig menneske mølleren var. Kanskje trengte han en dæsj av litt galskap for å våge å gå i gang å restaurere den gamle møllen!? Og som ingen andre før ham, klarte han det!

Jeg synes boka handler om maktmisbruk fra mennesker som midt oppe i jakten på mølleren hadde opp til flere personlige agendaer. Det ble en prestisje å ta ham. Og dette handler dypest sett om å slå ned på alle utløp av annerledeshet.

Nei, jeg lo virkelig ikke mye AV mølleren da jeg leste denne boka. Som alltid opplevde jeg at Paasilinna behandlet temaet galskap med nennsom hånd, og hvor de som tråkket over var dem som fikk sitt pass påskrevet i denne boka! I god Paasillinna-stil ... ;-)

Det var kanskje ikke så mye lys og varme den gangen? Sånn sett en veldig autentisk miljøskildring! ;-)

Hei. Jeg lurte litt på om det var en interesse/mulighet for å lage en funksjon under "finn bøker" der man kan hake av ulike kriterier som i en nettbokhandel? For jeg drev akkurat å søkte litt på en amerikansk forfatter, Kathy Reichs, for å finne ut om hun hadde flere bøker på norsk enn "de døde kaller" Men det jeg da opplever er at de norske versjonene havner litt inne imellom de engelske...så man må bla igjennom alle siden for å være sikker på at man har sett alt. Så jeg tenkte at det kanskje hadde vært lettere å kunne krysse av for f.eks "norsk" og da fikk opp kun de norskspråklige, og omvendt, "engelsk" for å få opp kun de engelskspråklige.

Når forfattere prøver for hardt å fange min oppmerksomhet, da føler jeg meg bare utnyttet og legger boka vekk . . .

Det er nå en gang sånn at det er forskjellig hva som fenger hos folk. En stille stemning kan fenge noen, - en rask oppbygging av et plot, noen andre;)

Må si meg enig med Charlotte og Øystein her. Ofte har det noe med en selv å gjøre tenker jeg. Hvis jeg har lest "underholdning" en stund, så krever det mer av meg som leser når jeg starter på tyngre stoff. Hvis jeg er litt ukonsentrert (pga ytre eller indre hendelser/påvirkninger) så er det også mer krevende å lese. Så når jeg legger fra meg en bok så gjør jeg dette i første omgang kun for en kort tid. Dette fordi at mitt utgangspunkt er at det ikke alltid er boken som er skyld i at det ikke fenger der og da, men like mye noe i meg selv. Selvfølgelig gjelder ikke dette alle bøker, men mange nok til at det er en erkjennelse for meg at det er slik det forholder seg.

Å forvente å bli fenget etter bare ti sider er vel litt drøyt, ofte tar det litt tid å komme inn i en skikkelig historie, men når en først er skikkelig inni boken er det knapt nok mulig å legge den fra seg igjen.

For min del må jeg alltid venne meg til bøkene helt i begynnelsen, men så blir jeg sakte, men sikkert mer oppslukt etter hvert. Det er jo en hel ny verden fra en bok til en annen, så inntrykkene i begynnelsen er ofte litt preget fra den forrige i tillegg. De bøkene som fenger kjempemye fra første sekund viser seg ofte(for min del) å tape seg etter innledningen.

Ja. Det å forvente at alle forfattere skriver bøkene sine med oppbygging og "fenge-evne" etter din personlige smak vil jeg si er å stille for store krav.

Boken Anna Karenina av Leo Tolstoj har jeg lest både som veldig ung, samt i voksen alder og den er fantastisk.

Til søndagen sender NRK første del av denne klassikeren :)
Jeg skal følge med på denne serien og ville bare tipse dere om at det nå er mulig å se historien om Anna Karenina :)

Et smaksrikt ordforråd og en temmelig intelligent roman har for mye beskrivelser på "armlengdes avstand", og dermed uteblir min store interesse.

Som grafisk designer så liker du nok ikke svaret mitt :)
Jeg har aldri kjøpt eller ikke kjøpt en bok utifra bokomslaget.

Bøkene jeg velger å skaffe meg er på bakgrunn av følgende:

• samler på bøker fra forfatteren
  
• fått boken anbefalt
  
• lest om boken og historien har fenget meg
  
• leser bak på boken og faller for den
  
• fått boken i gave
  
• sett en god film og kommer over boken etterpå

Må bare slenge med denne deilige videoen. Foruten å ta opp ironi kommer det også et fortreffelig poeng i forhold til metaforer mot slutten :)

http://www.youtube.com/watch?v=nT1TVSTkAXg

Jeg kan i alle fall nevne en jeg ganske nylig ble flau av å lese... ;)

Da jeg var hjemme hos foreldrene mine for noen få uker siden hadde jeg opprydding i en kommode på pikerommet. Der fant jeg en gammel dagbok som jeg skrev i da jeg var 13-14 år. Og der var det mye flaut, hohohoho... Jeg gliste og rødmet om hverandre da jeg leste om alle lovprisningene av utvalgte hjerteknuserne og hvor søte og kjekke de var osv, og tegnede hjerter og annet kliss-klass og sukk fra et betatt ungpikehjerte..
Rart å "møte" seg selv som 13-åring igjen og å lese om hva som opptok meg da (venner, skole og forelskelser - stort sett i en ny gutt hver uke, hehe).

Det var jo egentlig kjempeartig og nostalgisk også, og jeg er glad for at den ikke har blitt kastet i mellomtiden. Men jeg er samtidig veldig glad den tiden i livet er over... :)

Jeg liker best å se filmene først. For når jeg leser bøkene da, så får jeg mer detaljer og forstår filmen bedre. Om jeg leser boka først så bare irriterer jeg meg over ting som mangler i filmene.