Tekst som har fått en stjerne av Ernst Stenberg:
Viser 1 til 13 av 13:
Kjell Magne Gjøsæter, bokblogger.com:
«Da Kurt Cobain stjal musikken» er ei sjarmbombe av ei bok. Den tar deg på senga med sitt innhald, og er ei bok ein håper aldri tar slutt. Med sitt strålende personregister og gode skildringer ispedd ein fantastisk historie, er dette ei bok du ikkje må gå glipp av! For ein forfatterdebut av Kenneth Mydland. Les den. Du vil ikkje angre.
TERNINGKAST: 6
https://bokblogger.com/2023/08/08/da-kurt-cobain-stjal-musikken/Beate Ellingsen, HeartArt:
"Da Kurt Cobain stjal musikken" er en fin, hjertevarm ungdomsroman, der forfatteren viser hvor god han er til å skildre karakterer i tenårene og deres unike historier. Kenneth Mydland klarer nemlig som få å beskrive ungdommers følelsesliv. Mydland har også en evne til å observere mennesker, noe som fremgår av hans fine, realistiske personskildringer.
TERNINGKAST: 6
http://heartartpaintingandlyrics.blogspot.com/2023/09/da-kurt-cobain-stjal-musikken-av.htmlHilde Sæther, Hildes Bokblogg
En bok som bare kunne vart og vart, for denne var bare så fantastisk. Anbefales på det varmeste, jeg ble rett og slett sjarmert i senk.
TERNINGKAST: 5+
https://hildes-bokblogg.blogg.no/da-kurt-cobain-stjal-musikken-av-kenneth-mydland-debutroman.html
Litt traurig oppbygging av scener og et stort antall karakterer, men avslutningen er fantastisk spennende, den beste krim avslutningen jeg har lest.
I 2019 debuterte Espen Skjerven som krimforfatter med et brak. To år senere dukket oppfølgeren Blod er tykkere enn vann opp. Etter den tid har han også skiftet forlag, men var det med det samme braket?
Blod er tykkere enn vann er andre bok om Tom Grayston. Tør å påstå at bøkene kan fint kan leses frittstående. Forrige sak blir så vidt nevnt i oppfølgeren, men bare sånn i forbifarten. Man blir godt kjent med Tom Grayston og hans bakgrunn, så det er ikke noe problem. Denne gangen er det en ny sak som det ofte er i krimbøker.
Denne gang er det om norsk barnevern og som kjent er det en betent sak, for norsk barnevern har fått mye kritikk utenfor våre grenser. Noe Skjerven prøver å gjenskape i hans nyeste bok. Han er tingrettsdommer og har jobbet mye med barnevernsaker selv. Han er en mann som vet mye om det han skriver om.
En lite snakkesalig mistenkt
I den nyeste boka om Tom Grayston, får Tom ekstra mye å tenke på. Han har fått jobbtilbud hos Kripos, men er usikker på om han skal takke ja eller nei. Han ser ikke barna sine så ofte han ønsker fordi han er travel på jobb og de bor ikke sammen. Denne gang må han og hans gode makker Dagny Stokka bryne seg på et åsted, som blir en komplisert sak enn først antatt, da de ankommer en gård. På gården er det et eldre ktepar som er funnet døde i sitt eget soverom. Sammen har de sønnen Paul og de er fosterforeldre for Bashir og noen andre. Bashir er den eneste som ikke er på gården da etterforskerne ankommer stedet. Det gjør ham til en mistenkt, samt på grunn av andre ting. Problemet er bare at han vil ikke snakke.
Det gir Tom og Dagny ekstra mye arbeid, og gjennom visse undersøkelsler, finner de ut at åstedet er dypere enn ved første øyekast. Desto mer de graver etter ledetråder, finner de ut at gården som granskes, har båret på mange, mørke hemmeligheter. Er en gård bare en gård?
Det er stor forskjell på bøkene Slakt og Blod er tykkere enn vann. Slakt føltes mer amerikanisert på grunn av grusomheter og at den var svært dyster, og Blod er tykkere enn vann er mer realitetskrim som skjer utenfor typiske storbyer. Sånn sett virket det som to helt forskjellige bøker, noe som er meningen også. Skjønner jo at forfattere ikke vil gjenta seg selv ved å etterlige tidligere utgitte bøker.
En roligere, men dypere oppfølger
Innrømmer at Slakt hadde mer spenning og forventning underveis man leste. Blod er tykkere enn vann er noen hakk roligere. Den er mer karakterdrevet og tar for seg mange interessante temaer som dukker opp underveis i etterforskningen. Boka inneholder noe dyreplageri for å advare om det, for det er vanskelig å lese om for oss dyrevenner, men heldigvis er det ikke mye av det. Syntes også det var engasjerende å lese om kulturkræsj og tilpasning. Kunne ha tenkt meg å lese mer om Bashirs forhold til hans biologiske far, Jamal, men skjønner at alt ikke får like mye plass, da krimbøker ofte er begrenset.
Bortsett fra at avslutningen er noe lik hans forrige bok og en noe treg start, er det verdt leseprosessen. For Blod er tykker enn vann, er en stødig og mer enn god nok oppfølger. Er egentlig ikke så hard på skrivefeil, men det er noen delte avnsitt midt i noen setninger her og der som kunne ha vært rettet opp, men vet hvor lett det er med skriveleifer. Det kan skje alle og det ødela heller ikke flyten.
Det er også morsomt å følge forfatterskapet til noen helt fra begynnelsen av. Ja, uten å virke stalkeraktig, da ... For ofte leser man bøker av forfattere som har utgitt flere bøker uten å ha lest alle. Så det er interessant å følge diverse forfatterskap helt fra begynnelsen av til en forandring, og følge med på utviklingen. Er sikker på at Tom Grayston vender tilbake, og kommer nok ikke til å se på hundefor på samme måte igjen ...
Fra min blogg: I Bokhylla
Velskrevet og rå (ungdoms)roman om hvor langt noen er villige til å gå i sin frykt for en pandemi. Når en tror at hele samfunnsstrukturen kollapser og at myndighetene er etter dem. Det handler om overlevelse i en tøff norsk natur og om et heller anspent far og sønn forhold. Spennende lesing fra start til slutt!
Les gjerne hele omtalen min her.
Hittebarnet er en utrolig spennende historisk roman. Den maler et bilde av London på 1700-tallet, med klesdrakter, oppførsel og ikke minst det enorme gapet mellom fattig og rik. Jeg så for meg de rikes parykker og klær opp mot de fattiges få eiendeler og harde kamp for tilværelsen. Stacy Halls skriver veldig godt og selve historien er til tider helt ulidelig spennende. For selv om en kanskje gjetter seg til noen ting, er det andre ting som er så gjemt i historien at en ikke forstår hvordan forfatteren har tenkt å få det til å henge sammen. Slutten på boken er veldig god, den har en bedre slutt enn jeg tenkte meg. Eller kanskje det var min fantasi som ikke strakk til.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
På slutten av 90-tallet, blir 15 år gamle Catarina funnet myrdet på en strand like ved Lisboa. Det skal vise seg at mange hadde motiv for det brutale mordet.
Zé Coelho etterforsker saken, og først tar sporene ham tilbake til revolusjonsåret 1974 og fascistregimet.
Men så tar etterforskingen en ny vending. Zé må tilbake til 2. verdenskrig og tyskeren Karl Felsen. Han får valget mellom å bli drept av SS, eller å samarbeide med dem. I Portugal skal han sørge for forsendelser av wolfram som tyskerne trenger i krigføringen sin.
Så er spørsmålet hvordan det hele henger sammen...
Interessant krim med flere historiske baktepper.
Har du ikke lest denne boken - BØR det være den neste du leser!!
En av tidenes beste krim-bøker !
Trust me - har lest den ca 10 - 15 ganger - like spennendes ver gang, selv om jeg vet handlingen, plottet, hva som skjer osv. Dette er reneste DRØMMEBOKEN for bokelskere. Hvertfall om de har en forkjørlighet for krim, rettsaker og delvis "underdok"-historier! :)
Kan også nevne - at selv om dette er en side for bokelskere - så er filmen som er basert på boken med Matthew McConnahy, Samuel L. Jackson og Sandra Bullock mm verdt å se. Dette er en av de få tilfellene hvor film ikke ødelegger bok.
Hørte på radioen at de anbefalte James Lee Burke sine bøker. Alltid skeptisk når eg hører slikt, men eg skulle gi han en sjanse og kjøpte Jerusalemskorset.
Eg har funnet meg en ny favorittforfatter. Denne boka er fantastisk! Du klarer ikkje å legge den fra deg, bildemetaforene og spenningen driver deg videre side for side.
Ein eksentrisk privatetterforsker med noen tvilsomme venner i et belasta miljø... Her er det humor og alvor om en annen, skildret på en slik måte at du er hovedpersonen. Du føler du kan kjenne luktene som han beskriver.
Et mesterverk!
Sist sett
