Etter et par sider forsto jeg at her måtte jeg legge all skepsis til side og heller lese historien som en roman. Dette er så mye å ta inn over seg at det er lett å ta seg selv i å lure på om det kan være sant eller fysisk og psykisk mulig. Det er ikke min rolle som leser, uten relevant bakgrunn, å tvile. Dette er "Hannes" historie, slik hun kjenner den. Det har vært spekulert i "falske minner" eller påvirkning fra overlege, men det er vel ikke noe de fleste er kvalifisert til å vurdere.
Historien er grusom, dette er ting vi helst ikke vil tro kan skje og når vi hører om det så vil vi tro at det er ett engangstilfellet. Det som sjokkerer meg er ikke handlingene til overgriperne, men alle rundt som velger å ikke gjøre noe. Det er flere som har mulighet til å få vite hva som skjer, men som heller velger å ikke bry seg.
Det er til tider vanskelig å tro på, for min del tror jeg det er måten boken er skrevet som gjør at jeg synes det er vanskelig å forholde seg til historien. Jeg har lest bøker fra andre ofre så jeg har desverre ikke problemer med å tro på overgrepene, det er måten disse "personlighetene" er beskrevet på som gjør det uvirkelig. Hadde det vært lagt fram og beskrevet på en annen måte så tror jeg det ville vært lettere å forholde seg til.
Det er ikke tvil om at denne jenta har hatt ett forferdelig liv med få lyspunkt, det å dele det med oss synes jeg er viktig og tøft gjort. En god bok som forhåpentligvis kan sette lys på ikke bare overgrep, men også ettervirkningene.
Selv har jeg hele tiden følt meg sikker på at barnefødsler ville lokke frem den kloke mannen i meg, men jeg har tatt feil. Fødselen har lokket fram idioten.
Jeg må huske å kjøpe deodoranter uten parfyme, sjampo uten såpe, sukkertøy uten sukker. Mat uten smak. Jeg trenger syntetiske planter som ikke dør av forvirringen av kulde fra trekken i vinduskarmen og varmen fra panelovnen under den, planter som fremdeles er såpass pene og autentiske at naboene vil tro jeg holder dem under konstant oppsyn. Jeg må lage pannekakerøre.
Noen hadde begynt å sparkle meg, legge ny tapet over den gamle strien. Jeg var under oppussing.
Er kanskje ikke overflaten dypest av alt, for det er der avgrunnen begynner?
Den som kunne fått en dag eller to på å rydde opp i alt man har bak seg.
Mennesket må være det eneste dyret som er i stand til å ville seg selv vondt.
Så blei det kveld. Det blei kveld for det blir det jo. Alt fortsetter, veit du, folka og verden og døgnet, det bare driter i deg.
Jeg visste jo ikke da, alt det jeg veit nå. Åssen skjebnen funker - den fanger deg og slenger deg. Hver eneste ting du gjør, må du tenke gjennom. Men du veit: Du rekker aldri tenke nok. Livet bare tar deg igjen bakfra hele tida.
"Fra den dag av drakk både mannen og konen på Hellemyren."
Kanskje den mest kjende setninga frå nyrealistisk litteratur. Frå "Sjur Gabriel".
Jeg prøver å spore opp øyeblikket da Buzz Aldrin endelig løfter seg opp etter håret, våger å tenke tanken helt ut: Det kreves enorm viljestyrke, flaks og dyktighet for å bli først. Men det krever et gigantisk hjerte å være nummer to.
Den som har skoen på, vet hvor den trykker.
Den har utsikt mot et dystert landskap, alderdommen.
And even if somebody else have it much worse, that doesn’t really change the fact that you have what you have, good and bad.
So I guess we are who we are for a lot of reasons, and maybe we’ll never know most of them. But even if we don’t have the power to choose where we come from, we can still choose where we go from there.
…I am very interested and fascinated by how everyone loves each other, but no one really likes each other.
Eg studerer ei side i atlaset der landskapet er i målestokk 1:100000. Eg tenker at eg treng ikkje reise. Eg kan bli her. Eg har deg i 1:1.
Han var lykkelig gift, men han måtte då få lov til å sjå på andre jenter? Det var ikkje ulovlig var det? Det sto ikkje i nokon lov at det var forbode å kikke på andre jenter, gjorde det? Okei, det sto i Bibelen, der sto det sjølvsagt, du skal ikkje kikke på andre jenter, stod det, men så hadde han aldri trudd på det som sto i Bibelen.
Ein bil er dessutan eit svært veleigna festlokale. Du bestemmer både musikken, selskapet og utsikta sjølv.
Sei meg kva du legg i ordet "harry", og eg skal seie deg kvar du bur, , kvar du har budd, kvar du skulle ønskje at du budde, kva slags utdanning du har, kva slags utdanning du skulle ønske at du hadde, kva slags utdanning du skulle ønske at du ikkje hadde, kor mykje du tener og kor mykje du vil at folk skal tru at du tener.