Bokelskere.no

Julens magi, så lys og klar,
bringer familier nær hverandre, år etter år.
Med stjerner som blinker i natten så svart,
ønsker jeg en god jul, fra hjertet så stort.

Som i flere andre hjem, leses her Stargate av Ingvild Rishøi, og jeg går for høytlesning av denne. Veldig kjekt å lese for hverandre, uansett alder. Så langt liker jeg historien, selv om den ikke oser av glamorøs julestemning, føyer den seg fint inn med andre håpefulle tristfine julefortellinger. Spent på hvordan det går til slutt, men jeg tenker nok som Ronja i boken «Men det er ingen som bare ser en lapp og så slutter å drikke» - men kanskje med litt hjelp, så blir det en god jul tross alt.

Ønsker alle bokelskere en fredfull og god julehøytid!

[Juleroser har ti års jubileum i år og jeg må si at Herborg Kråkevik gjør en strålende jobb som redaktør for disse. Jeg håper hun går for ti nye år.
Paul Auster, Haruki Murakami, Sara Stridsberg og Jon Fosse er blant bidragsyterne i år. Nydelige illustrasjoner og en strikkeoppskrift på julekule som er et viktig symbol i årets utgave, da den representerer jordkloden vår.

Heftet anbefales varmt!]1

Dette er en bok jeg i utgangspunktet ikke hadde tenkt å lese. Nå har du fått meg på bedre tanker :-)

Dette er som å lese et dikt på 160 sider. Et poetiske språk, som fengsler meg, samtidig som det til tider svever langt over min umiddelbare forståelse.
Møtet med teksten kan jeg best beskrive som å stå ansikt til ansikt med en person, med overdreven mimikk, jeg blir så opphengt av det jeg ser at jeg mister sammenhengen i samtalen.
Her er det vakre beskrivelser, formuleringer og metaforer som ta oppmerksomheten vekk fra historien.
Det er nydelig, men jeg blir ikke grepet, og lurer selv på hva som mangler. Blir interessant å se om «Dette er ikke farvel» av samme forfatter, føles litt mindre gresk.

Blir interessant å høre hva du synes om "Magnetisørens femte vinter. Har 5 andre bøker av Enquist som jeg har lest for lange siden. Ja nå har jeg tatt fram julemusikken & på Spotify finner man gammel musikk. Så nå hører jeg på - Won't You Spend Christmas with Me on Spotify med Dorothy Collins, fra 1958.

Har notert meg - Notater fra en utstilling Av Patrick Gale kommer til å ta en kikk på den.

Jeg var visst som Laila, jeg avsluttet en bok i går kveld. Det var en fra min laaange og velfylte leseliste, Patrick Gale «Notater fra en utstilling» om noen lurer…
Jeg kom på for noen dager siden at jeg ikke har lest så mye av svenskenes store P.O Enquist, bare «nedstörtad ängel» så jeg skal begynne på «Magnetisörens femte vinter.» i dag og etterhvert lese meg opp på ham, jeg tror nok han passer meg bra!
Da må alle nyte denne tiden…nå er de i gang med julemusikk i alle kanaler og det er herlig!
God helg!

«Det gjør livet ditt bedre å lese Kristin Lavransdatter», er det sagt. Det er mange år siden jeg leste den første gang, da var jeg i 20-åra og er nå i 60-åra. Boka berørte og beveget meg den gang, og kanskje enda mer nå. Du verden for en bok! Aktuell selv om boka ble skrevet for over 100 år siden og handlingen er fra 1300-tallet. For, som Sigrid Undset skrev: «Menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager.»

God helg Readninggirl30 og alle andre bokelskere!
Jeg håper alle trosser noen forventninger i denne tiden, senker skuldrene og tar kalendere, bakst, gaver, vask og julenisser til et levelig nivå.
Det nærmer seg høytiden, der vi har kommet fram til at dette er måneden for super innsats på flere felt.
Jeg føler meg 150 år gammel, når jeg tenker tilbake på egen oppvekst.
Der ble den samme kalenderen, med fargerike bilder, satt frem år etter år.
For en rivende utvikling det har vært også på «nedtellingsfronten» i adventen.
Vi hadde altså en kalender i papp, med et fint bilde og noen vennlige ord bak hver luke. Med årene bleknet fargene, og den ble etterhvert både skjør og slitt, men den varte hele min barndom. Når den ble hentet ned fra loftet, var det som å treffe en gammel venn.
Jeg husker gjensynsgleden og forsøkene på å huske hva som skjulte seg bak tallene.
Den kalenderen var unik, den luktet også spesielt og er et kjært minne.
Dette viser at det ikke nødvendigvis er kostnaden og innsatsen bak som er avgjørende for hvordan vi ser tilbake på ting - nyttig å ha i bakhodet både for liten og stor i desember.
Vel, hvorfor denne historien og nostalgien tenker du kanskje?
Jo, det slo meg da jeg ble oppslukt av en bok, med en handling som beveger seg ufattelig sakte og kravene til lykke ikke koster en kopek. Jeg har begitt meg ut på de tre bind om Brødrene Karamazov. Alt i først bind står i sterk kontrast til tiden vi går inn i nå.
Her nytter det ikke å skynde seg, dette er et verk som krever både konsentrasjon og tålmodighet, og det meste av handlingen er et godt stykke unna det samfunnet vi har skapt oss.
Det betyr imidlertid ikke at historien er utdatert. Her er det snakk om mye av det julen bør inneholde - gode samtaler, nestekjærlighet, ettertanke, samhold, tilgivelse og ord og handlinger som varmer. Dostojevskij forteller også om ensomhet, isolasjon, trange kår og konsekvensen av et samfunn med store skiller.
Jeg kjenner på stor takknemlighet, som i fredfulle og trygge omgivelser kan nyte god gammel litteratur i slow motion, akkurat det unner jeg alle.
Ønsker alle en finfin og lesevennlig adventstid!

Stargate, nå anbefalt av New York Times!

Artikkel

Mye motbør for å lykkes som forfatter.

Uvanlig stahet må ligge bak Austers ambisjon om å bli forfatter på fulltid. Trangen til å unngå 9-4 jobber fører i stedet til mangeårige pengeproblemer. I denne korte selvbiografien blir derfor penger og mangelen på dem et gjennomgående tema som hemmer forfatterskapet. Særlig trist er tiden etter han gifter seg og får en sønn. Ekteskapet rakner. Likevel er dette en svært velskrevet, underholdende erindringsbok. Min utgave inneholder dessuten i tillegg noen tidlige arbeider: tre filmmanus, en krimroman og et kortspill (!).

Min amerikanske utgave er på 449 sider. Den norske utgaven er atskillig kortere.

Leste nettopp et intervjue på NrKs nyheter som var interessant.

*«Jævelungen» ble reddet av rektor: – Følte jeg var en verdiløs taper
Frederik Svindland (38) ble utvist fra ungdomsskolen for 25 år siden. Det reddet livet hans.*

Han har tidligere utgitt:
Dyrenes lykke – roman (Cappelen Damm, 2023)
Når verden plutselig forklarer seg for meg, og andre leseropplevelser – antologi (Cappelen Damm, 2019)
Engelsk tåke – roman (Cappelen Damm, 2018)
Pelargonia – roman (Cappelen Damm, 2016)

Bakgrunn og forfatterskap:
Svindland har fransk-sveitsisk bakgrunn, er oppvokst i Porsgrunn, og bor i Oslo. Minnene og erfaringene fra oppveksten i Porsgrunn har vært utgangspunktet for hans to første romaner, og han uttalte i 2018 at han arbeidet med en tredje bok fra det samme universet. Han er utdannet ved Forfatterstudiet på Høgskolen i Bø i Telemark

Så deilig med ferie, håper du nyter den. Jeg har begynt på årets Nobelprisvinner i litteratur, Han Kang. Boken heter «leksjoner i gresk».
Jeg må si den første setningen både overrasker meg og pirrer i nysgjerrigheten, den er hentet fra en norrøn saga kalt Volusungesaga. Videre refererer hun til biblioteket i St. Gallen, der jeg har vært, så dette lover bra bare etter 2 sider.
Gleder meg til fortsettelsen.
God helg alle bokelskere!

Ingen vanlig historiebok.

Olstad viser et stort engasjement ikke bare for faget sitt, men også i synet på samfunnsutviklingen i Norge i moderne tid. Han er i høy grad en historiker med meninger, særlig i siste del av denne fengende boka.

De to første delene gir et solid, konsist oversyn over hovedtrekkene i nasjonsbyggingen og styrkingen av demokratiet til fordel for folk flest siden 1884. Men det er først og fremst gjennomslaget for arbeiderbevegelsen med Arbeiderpartiet i spissen som interesserer ham: Partiets glansperiode under Gerhardsen med den gradvise tilbakegangen i nyere tid.

Så tar Olstad for seg tre revolusjoner:
— velferdsstaten blir virkelig
— individets triumf og kvinnefrigjøringen
— innvandringen.

Her bygger Olstad i stor grad på egen og andres forskning og historieskriving. Samlet har disse endringene påvirket landet vårt på avgjørende vis. Det gjelder også de politiske retningene – særlig sosialdemokratiet på venstresiden.

Tredje del derimot virker klart polemisk der han langer ut mot moderne tendenser som han mener er forfeilet. Han har lite til overs for en vektlegging av menneskeretter i utenrikspolitikken når den fører til krig, en miljøvernpolitikk med urealistiske mål, og en innvandringspolitikk som fører til kulturelle konflikter. Men også her kan Olstad bygge på offentlige rapporter og kunnskapsrike kolleger blant historikere og samfunnsvitere.

Dagens sitat:
Et liv uten bøker er som en barndom uten eventyr, en ungdom uten kjærlighet, en alderdom uten fred.
Carl Petter Fröhling

Turgenjev.
Fantastisk, da har vi minst fire oversettelser av romanen Røk på norsk: én fra tysk, én fra engelsk og to fra russisk. Og det er ikke engang Turgenjevs mest kjente roman! Selv har jeg lenge vært begeistret for de troverdige mannlige og kvinnelige karakterene i bøkene hans.

Kristian Elster d.e. var tidlig ute med sin oversettelse av Røk, men på 1880-tallet sørget billigbokforlaget «Bibliotek for de tusen hjem» for en rekke nye utgaver på norsk av den samme forfatteren.

Jeg har lyttet til boken i forbindelse med at jeg vil lese de bøkene jeg ikke hadde lest i Janne S. Drangsholts bok Fra Snorre til Skaranger hvor hun tar for seg norske klassikere, og det ble en hysterisk morsom leseopplevelse. Men også tankevekkende gitt at her er det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret snudd helt på hodet. Her er det kvinnene som bestemmer mens fedrene steller hus og barn,og mennene blir undertrykte. Handlingen går for seg i det fiktive landet Egalia og vi møter blant annet sønnen til direktør Bram, Petronius, som ikke har noe lyst til å rette seg setter den gjeldene reglene og starter en maskulin bevegelse. Her må menn bruke p-piller, og de må gå med PH (pung holder)

Jeg kan godt tenke meg at denne boken skapte litt debatt når den kom ut på slutten av 70-tallet, og jeg kan ikke si at dette er noe vi bør trakte etter heller. Jeg fikk litt vibber til romanen 11 % av Maren Uthaug, en bok jeg var veldig ambivalent til når jeg leste den i fjor, og jeg blir ikke overrasket om Uthaug har funnet inspirasjon til romanen nettopp hos Gerd Brantenberg. Her kommer satiren veldig godt frem, noe jeg ikke syntes det gjorde hos Uthaug, så kanskje det er derfor denne var noe mer spiselig enn den andre, for meg. Morsom men også tenkevekkende og mye å kjenne igjen. Anbefales!

Stormende kjærlighet og laber politikk.

Sterke følelssvingninger som i en opera utgjør drivkraften i denne dramatiske romanen fra 1867. Særlig er hovedpersonen Litvinovs villrådighet overfor den attraktive, kokette Irina godt skildret. Intensiteten forsterkes ved at handlingen er lagt til kurbyen Baden-Baden, der en liten koloni russere omgås tett rundt 1862. En viktig biperson, Potugin, sukker over den manglende utviklingen i hjemlandet, og ikke minst etterslepet kulturelt, vitenskapelig og økonomisk i forhold til Vesten. All endring synes å gå opp i nettopp røk.

En kuriositet
Tidlig i romanen nevnes prinsesse Mathilde [Bonaparte] (1820-1904) ganske kort som leder av en parisisk salong av forfattere og kunstnere. Hun nevnes også såvidt i Swanns kjærleik av Marcel Proust.

Oversettelsen
Det finnes minst tre oversettelser av Turgenjevs Røk til norsk. Under lesningen begynte jeg med utgaven til Samlerens bokklubb fra 1972. Teksten flyter bra, men underveis kommer det fram at oversettelsen er gjort fra engelsk, ikke russisk. For eksempel blir den russiske provinsen Livland omtalt som Livonia. I 1918 ble Livland fordelt mellom Estland og Latvia. Jeg avsluttet lesningen med Solums utgave fra 1998 som er oversatt direkte fra russisk. Det er også en grei tekst å forholde seg til, men inneholder en del korrekturfeil.