Stargate, nå anbefalt av New York Times!
Uvanlig stahet må ligge bak Austers ambisjon om å bli forfatter på fulltid. Trangen til å unngå 9-4 jobber fører i stedet til mangeårige pengeproblemer. I denne korte selvbiografien blir derfor penger og mangelen på dem et gjennomgående tema som hemmer forfatterskapet. Særlig trist er det i tiden etter han gifter seg og får en sønn. Ekteskapet rakner. Likevel er dette en svært velskrevet, underholdende erindringsbok. Min utgave inneholder dessuten i tillegg noen tidlige arbeider: tre filmmanus, en krimroman og et kortspill (!).
Min amerikanske utgave er på 449 sider. Den norske utgaven er atskillig kortere.
Leste nettopp et intervjue på NrKs nyheter som var interessant.
*«Jævelungen» ble reddet av rektor: – Følte jeg var en verdiløs taper
Frederik Svindland (38) ble utvist fra ungdomsskolen for 25 år siden. Det reddet livet hans.*
Han har tidligere utgitt:
Dyrenes lykke – roman (Cappelen Damm, 2023)
Når verden plutselig forklarer seg for meg, og andre leseropplevelser – antologi (Cappelen Damm, 2019)
Engelsk tåke – roman (Cappelen Damm, 2018)
Pelargonia – roman (Cappelen Damm, 2016)
Bakgrunn og forfatterskap:
Svindland har fransk-sveitsisk bakgrunn, er oppvokst i Porsgrunn, og bor i Oslo. Minnene og erfaringene fra oppveksten i Porsgrunn har vært utgangspunktet for hans to første romaner, og han uttalte i 2018 at han arbeidet med en tredje bok fra det samme universet. Han er utdannet ved Forfatterstudiet på Høgskolen i Bø i Telemark
Så deilig med ferie, håper du nyter den. Jeg har begynt på årets Nobelprisvinner i litteratur, Han Kang. Boken heter «leksjoner i gresk».
Jeg må si den første setningen både overrasker meg og pirrer i nysgjerrigheten, den er hentet fra en norrøn saga kalt Volusungesaga. Videre refererer hun til biblioteket i St. Gallen, der jeg har vært, så dette lover bra bare etter 2 sider.
Gleder meg til fortsettelsen.
God helg alle bokelskere!
Olstad viser et stort engasjement ikke bare for faget sitt, men også i synet på samfunnsutviklingen i Norge i moderne tid. Han er i høy grad en historiker med meninger, særlig i siste del av denne fengende boka.
De to første delene gir et solid, konsist oversyn over hovedtrekkene i nasjonsbyggingen og styrkingen av demokratiet til fordel for folk flest siden 1884. Men det er først og fremst gjennomslaget for arbeiderbevegelsen med Arbeiderpartiet i spissen som interesserer ham: Partiets glansperiode under Gerhardsen med den gradvise tilbakegangen i nyere tid.
Så tar Olstad for seg tre revolusjoner:
— velferdsstaten blir virkelig
— individets triumf og kvinnefrigjøringen
— innvandringen.
Her bygger Olstad i stor grad på egen og andres forskning og historieskriving. Samlet har disse endringene påvirket landet vårt på avgjørende vis. Det gjelder også de politiske retningene – særlig sosialdemokratiet på venstresiden.
Tredje del derimot virker klart polemisk der han langer ut mot moderne tendenser som han mener er forfeilet. Han har lite til overs for en vektlegging av menneskeretter i utenrikspolitikken når den fører til krig, en miljøvernpolitikk med urealistiske mål, og en innvandringspolitikk som fører til kulturelle konflikter. Men også her kan Olstad bygge på offentlige rapporter og kunnskapsrike kolleger blant historikere og samfunnsvitere.
Dagens sitat:
Et liv uten bøker er som en barndom uten eventyr, en ungdom uten kjærlighet, en alderdom uten fred.
Carl Petter Fröhling
Turgenjev.
Fantastisk, da har vi minst fire oversettelser av romanen Røk på norsk: én fra tysk, én fra engelsk og to fra russisk. Og det er ikke engang Turgenjevs mest kjente roman! Selv har jeg lenge vært begeistret for de troverdige mannlige og kvinnelige karakterene i bøkene hans.
Kristian Elster d.e. var tidlig ute med sin oversettelse av Røk, men på 1880-tallet sørget billigbokforlaget «Bibliotek for de tusen hjem» for en rekke nye utgaver på norsk av den samme forfatteren.
Jeg har lyttet til boken i forbindelse med at jeg vil lese de bøkene jeg ikke hadde lest i Janne S. Drangsholts bok Fra Snorre til Skaranger hvor hun tar for seg norske klassikere, og det ble en hysterisk morsom leseopplevelse. Men også tankevekkende gitt at her er det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret snudd helt på hodet. Her er det kvinnene som bestemmer mens fedrene steller hus og barn,og mennene blir undertrykte. Handlingen går for seg i det fiktive landet Egalia og vi møter blant annet sønnen til direktør Bram, Petronius, som ikke har noe lyst til å rette seg setter den gjeldene reglene og starter en maskulin bevegelse. Her må menn bruke p-piller, og de må gå med PH (pung holder)
Jeg kan godt tenke meg at denne boken skapte litt debatt når den kom ut på slutten av 70-tallet, og jeg kan ikke si at dette er noe vi bør trakte etter heller. Jeg fikk litt vibber til romanen 11 % av Maren Uthaug, en bok jeg var veldig ambivalent til når jeg leste den i fjor, og jeg blir ikke overrasket om Uthaug har funnet inspirasjon til romanen nettopp hos Gerd Brantenberg. Her kommer satiren veldig godt frem, noe jeg ikke syntes det gjorde hos Uthaug, så kanskje det er derfor denne var noe mer spiselig enn den andre, for meg. Morsom men også tenkevekkende og mye å kjenne igjen. Anbefales!
Sterke følelssvingninger som i en opera utgjør drivkraften i denne dramatiske romanen fra 1867. Særlig er hovedpersonen Litvinovs villrådighet overfor den attraktive, kokette Irina godt skildret. Intensiteten forsterkes ved at handlingen er lagt til kurbyen Baden-Baden, der en liten koloni russere omgås tett rundt 1862. En viktig biperson, Potugin, sukker over den manglende utviklingen i hjemlandet, og ikke minst etterslepet kulturelt, vitenskapelig og økonomisk i forhold til Vesten. All endring synes å gå opp i nettopp røk.
En kuriositet
Tidlig i romanen nevnes prinsesse Mathilde [Bonaparte] (1820-1904) ganske kort som leder av en parisisk salong av forfattere og kunstnere. Hun nevnes også såvidt i Swanns kjærleik av Marcel Proust.
Oversettelsen
Det finnes minst tre oversettelser av Turgenjevs Røk til norsk. Under lesningen begynte jeg med utgaven til Samlerens bokklubb fra 1972. Teksten flyter bra, men underveis kommer det fram at oversettelsen er gjort fra engelsk, ikke russisk. For eksempel blir den russiske provinsen Livland omtalt som Livonia. I 1918 ble Livland fordelt mellom Estland og Latvia. Jeg avsluttet lesningen med Solums utgave fra 1998 som er oversatt direkte fra russisk. Det er også en grei tekst å forholde seg til, men inneholder en del korrekturfeil.
Man bør aldri la tankene kretse for lenge om det samme: de skifter da stadig posisjon, som de små fargede glassbitene i et kaleidoskop … du ser og ser, og bildet er plutselig et helt annet enn for et øyeblikk siden.
Det meste er omtalt her på siden fra før. Etter mitt syn blir det ikke mye bedre enn dette, det er verdensklasse her.
Hvis man absolutt må ha noe å sette fingen på er kanskje hovedpersonen i overkant klok og moden for alderen på 23 år, i hvert fall sett opp mot dagens unge, tenker jeg.
Men glimrende fortelling!
I dag har jeg lest ut Koke bjørn, av Mikael Niemi. Denne boka hadde jeg tidligere prøvd å lese, men ga opp fordi den ikke fenget meg. Nå plukket jeg den fram igjen, fordi jeg ville bruke den i årets leseutfordring, som en bok som inkluderer urfolk. Det blir en sterk femmer fra meg. Det er en sterk bok som absolutt bør leses. God søndag!
God Helg alle sammen. I dag følte jeg skikkelig at høsten var kommet 5 grader & regnbyger. Huff. Var som vanlig på min handletur i dag. Stoppet opp med den lokale bokbutikken. Blikkfanget - bøker til salgs, fylle en pose med bøker til 150NOK. Av alle de som lå der fikk 5 bli med meg hjem, mao 30 kr/bok. Det ble litt av hvert.
Den ene boken som jeg har lyst å lese akkurat nå > Matrix av Lauren Groff
Forlagets bokomtale
Året er 1158 og 17 år gamle Marie de France blir kastet ut av hoffet til sin slektning, dronning Eleonore av Aquitania, og sendt til England hvor hun skal stues bort som priorinne i et stort kloster herjet av sult og sykdom.
Som den siste i en lang rekke krigere og korsfarere, kjennes klosterlivet som å begraves levende for Marie. Men etter hvert vekkes stridslysten i henne, også innenfor de tunge steinveggene, og hun innser at rollen hun er tvunget inn i, kan romme både store kamper og stor makt.
Ettersom årene går, blomstrer det isolerte og skakkjørte klostret under Maries styre. Og i et kvinnesamfunn preget av hardt kroppsarbeid og religiøs overgivelse, vokser det fram både sterke viljer, vilt begjær og høyst verdslig ekstase.
Inspirert av to virkelige kvinner, begge så godt som oversett av historikerne, har Groff skrevet en av årets mest kritikerroste, sanselige og originale romaner.
De andre:
Rytterarmeen av Isaak Babel
Snu deg, Edvins bok av Therese Tungen
Syng, Gravløse, Syng av Jesmyn Ward
Frida av Nina F. Grünfeld
Som sagt så spriker det i alle retninger.
Ønsker dere alle en god lesehelg :)
Kanskje boken handler om hvordan vi alltid er i endring. Jeg liker hvordan Ernaux beskriver følelsene selvrefleksjon og tilbakeblikk i tid fremkaller hos henne.
Enig, er veldig glad l Amgash -bøkene. Det er fire til I serien så du har mange fine setninger å glede deg til:) Hvis du er noenlunde stødig o engelsk, vil jeg anbefale å lese disse på originalspråket. Selv om oversettelsen er god, er det en del som, rent språklig, ikke så enkelt lar seg oversette uten å miste noe.
Jeg vil anbefale Stargate - en julefortelling, av Ingvild H. Rishøi.
Dagens sitat:
Blant de mange verdener som mennesket ikke har fått i gave av naturen, men har skapt på egen hånd, er bøkenes verden den største.
Hermann Hesse
Det er gøy å se hvordan man kan oppfatte ting så forskjellig. Selv syntes jeg denne boken var overraskende "kort" mtp. hvordan den ser ut. Luftige avsnitt og godt driv, samt et snertent og underholdende språk gjorde denne til en av fjorårets beste leseopplevelser for meg.
Eg fullførte ikkje Lucias siste reise. Vart for omstendeleg. Skjønar kva du meinar. Kanskje eg likte Å elske ein far fordi det er meir ein slags biografi.
Eg synes boka Å elske en far var veldig bra. Vetle Lid Larsen skriv veldig ope og ærleg om det tidvis vanskelege forholdet til far sin, Lars Andreas Larsen.