Bokelskere.no

Bokas hovedperson er gift med Andreas. Drømmemannen. Ikke bare hennes, men alles. Han er en sånn mann «alle» kvinner vil ende opp med, han driver med veldedighet (ofte knyttet til kvinners rettigheter og utdanning), og han er kjekk. Kjekk, snill, smart, generøs. Sammen har de en nydelig, liten sønn, et flott hus. Hun jobber på et hjem der de tar seg av folk med spesielle behov. Livet er akkurat slik alle higer etter – harmonisk, stabilt, perfekt og… fullstendig drepende.

Første gang jeg merker at noe ikke er som det skal, er en onsdag i
februar. Det kommer en speilhvit tåke inn i hagen, inn i veggene, som
et godstog, som en sommerfugl. Som et annet hus i huset.

Hun orker ikke mer. På jobb har hun ansvaret for Hugo, et lite barn fanget i en voksen mannekropp, og hun begynner å ta ham med til parken. Der finner hun en mann med en rød termos sittende på en benk. Hun kaller ham Ulv, og begir seg ut på en sti som for henne selv er helt nødvendig og som tar henne bort fra alt det stabile og kjedelige.

For meg lå det et tynt lag av ubehag over hele denne romanen. Vi møter en protagonist som har «alt» – et fullkomment liv. Nok penger, nok kjærlighet. Også funker det ikke for henne – helt ut av det blå. Det sniker seg på, presser seg ut av henne, dette behovet for noe annet. Og det er en ubehagelig tanke, det at når man får det man forventes å hige etter, er det allikevel ikke riktig. Det at perfeksjon og harmoni til slutt gnager på deg og driver deg til å gjøre ting du ikke visste du kunne. Det å være utro, for eksempel. Eller å lyve til familie, venner og kollegaer. Bryte normer og regler, miste noe av evnen (eller viljen) til å se hvorfor de er viktige.

Dette er naturligvis ikke en ukjent tanke, og er en viktig ingrediens i min egen lille teori om at den himmelen mange religioner snakker om egentlig er helvete. Eller at politiske modeller som søker å gjøre alle like undervurderer det dype, menneskelige behovet for å kunne gjøre noe helt annet – behovet for å ha noe å hige etter, eller å møte veggen og jobbe seg forbi den. Men det gjør ikke saken mindre ubehagelig, snarere tvert i mot.

I dette voksende ubehaget mitt som leser opplevde jeg en stadig motvilje mot protagonisten. Hun plaget meg. Ikke fordi hun er skrevet dårlig, eller fordi jeg synes hun tar uforståelige valg. Tvert i mot. Jeg tror på henne. Jeg er ikke enig i det hun gjør, jeg får medfølelse med menneskene rundt henne. Men jeg forstår hva hun mener. På et rent intellektuelt nivå, det må sies, for hun og jeg er for det første ikke i samme livssituasjon i det hele tatt, og for det andre har jeg aldri gjort noe av det hun gjør, og for det tredje tillater jeg meg retten til å dømme henne. Vi har ikke annet enn kjønn og art til felles. Men det er nok til at jeg skjønner. Og det er nok til å skape ubehag.

Totalt sett en interessant roman, men til tross for denne evnen til å vekke ubehag i meg som leser med jevne mellomrom var den litt preget av kjedelige øyeblikk. Noen av personene blir på grensen til karikaturer, jeg synes for eksempel at Andreas var litt i overkant. Mange av karakterene passer muligens litt for perfekt (men det kan man kanskje si var hele poenget). Den klarte ikke å holde meg fast og røske i meg. Men den er verdt å lese.

Denne anmeldelsen ble først publisert på bloggen min, og jeg har fått boka av forlaget i bytte mot en ærlig anmeldelse.

Ja, jeg tror ikke jeg kan vente til de kommer på norsk:)

Jeg har lest Frobenius, Jacobsen, Lykke, Ravatn og Renberg. Forhåpentligvis kan biblioteket skaffe meg Lorentzen snart så får jeg lest hele kortlista. Det er morsommer å høre prisutdelingen når jeg kjenner bøkene.
Vi ses i morgen har jeg hørt på lydbok, Tore Renberg leser selv, og den kan virkelig anbefales!

Er SÅ enig med deg! Vidunderbarn er ei av mine favorittbøker, likte den så godt at då eg hadde lese ut bibliotekutgåva, så måtte eg kjøpe mitt eige eksemplar som står i hylla.
Fugletribunalet skal lesast...snart...

Jeg ser fram til bok nummer fem i en serie som heter "Arven fra Lorien av Pittacus Lore".
Jeg vet ikke hva boka skal hete da...;)

Ikke fått oversikt over alle bøker som kommer enda, men en jeg hvertfall gleder meg til er "Den 13. Disippel" av Tom Egeland som kommer i mai.

Bleieskift. Tårer. Glede. Bekymring. Barn. Mamma.

Jeg ser frem til å lese Nedlagte brudepiker av Karin B. Persen og Høyt henger de av Lene L. Kjølner (romandebutant).

(Tips: Bokelskerinnen har en fin oversikt over vårens utgivelser på bloggen sin.)

Det er en umulig situasjon Liv har satt seg i, men hun går på med krum hals, og takler motgangen som kommer. Her er så mange gode refleksjoner som jeg, når jeg kjenner godt etter, kan sette meg inn i. Hun setter ord på følelser som er kjente, men som jeg aldri har reflektert over. Måten hun beskriver det hun kaller ikke-uttalte hierarkier mellom mennesker, og hvordan Liv alltid befinner seg på bunnen av disse, er utrolig fascinerende. Aldri har jeg tenkt på at ting jeg sier for å være hyggelig, kan oppfattes som et forsøk fra min side på å heve meg selv over den jeg prater med.
Boken er morsom, og jeg satt småflirende og ristet på hodet da jeg leste. Det er litt rart, Liv er i en situasjon jeg nesten ikke klarer å se meg selv i, og allikevel ler jeg gjenkjennende til mye av det som foregår inni hodet til Liv.
Boken har tettpakkede sider men er allikevel lettlest. Jeg var veldig fornøyd med slutten, måten hun avrundet historien på uten å la leseren henge i en løs tråd.

Har ikke helt fått oversikt over hva som kommer, og jeg jobber i en bokhandel..... Oooops.
Men det kommer seg nok.
Det jeg vet kommer og som jeg skal lese er bok nr 2 av avdøde Jennifer Worth: I fattighusets skygge. Er hennes bøker som serien Call the midwife bygger på. Elsker sånne bøker.

Så gleder jeg meg til Rakels bok, Midnattsrosen, mer av Britt Karin Larsen. Så har jeg jo bunke på bunke med andre bøker fra 2012,2013 som jeg ikke har fått lest enda.

Lyst å lese ...
Ei varm, rørende og humoristisk bok?
En internasjonal bestselger?
En ti årings siste tanker?

Oscar og den rosa damen av Eric-Emmanuel Schmitt er ei lettlest bok, men et dypt innhold. Boka handler om ti år gamle Oscar som kun har en liten stund igjen å leve, og Rose-bestemor som er og besøker han hver dag på sykehuset og gir han i oppgave å skrive et brev til Gud hver dag. Det er disse brevene vi får lese. Boka er hjertevarmende og setter ting virkelig i perspektiv. Les den!

Har ikke kjennskap til flere av disse forfatterne, De usynlige ligger best an til å bli lest av meg. Men jeg noterer bak øret din anbefaling av Setningsskade, en sak for biblioteket. Har mye å lese på nå, så jeg får evt klemme den innimellom de andre.

Neil Gaiman er langt på vei til å bli min nye favoritt forfatter. "Neverwhere" er den tredje boka jeg har lest av denne forfatteren, og jeg har elsket hver eneste en av dem. Men Neverwhere er min favoritt så langt! Gaiman har skapt en utrolig verden, og beskriver karakterene i boka si så levende at det er nesten så de kommer ut fra sidene. Har også funnet ut at det lønner seg å lese Neil Gaiman`s bøker på engelske...den fantastiske tørre humoren hans har en tendens til å bli borte i de norske oversettelsene. Men dette er en fantastisk bok, og jeg skulle ønske jeg fortsatt hadde til gode å lese den for første gang!

Artig liste, med mange bøker/forfattarar eg ikkje kjenner til. Har lest De usynlige og Vareopptelling, og Vi ses i morgen er på lista over bøker eg sikkert kjem til å kjøpe når dei kjem på salg ein gang. Setningsskade er notert, den var hittil ukjend for meg, men eg må sjekke ut denne nærmare.

Du trenger jo ikke å lese alle Jarle-bøkene i et jafs da, vet du. ;) Men samtidig skal det sies at jeg selv nesten gjorde det - ikke alle på en gang, men etter hvert som jeg fikk tak i dem (dermed gikk det jo et år eller to mellom hvert "besøk" i Jarles univers). De beste av bøkene fant jeg "unputdownable". På den annen side: det har mye for seg å starte med ferskvare, når du nå skal starte fra scratch!

Takk for godt innspill :-) Jeg er nesten litt nervøs ved tanken på at jeg kunne komme til å like "Mannen som elsket Yngve", - da ville jo nesten hele våren gå med til dem, og det er så mye annet jeg har lyst til å lese ... Men kanskje jeg klarer å putte inn den som kom i fjor :)

Takk for listen! Jacobsen, Loe og Renberg skal jeg garantert få lest etter hvert. Antagelig ligger Houm også sterkt an, for den romanen har jeg hørt lovprisninger av som har gjort meg nysgjerrig - deretter blir det nok litt tilfeldig etter hva jeg kommer over og fenges av ved "gjennomblaing". Ørstavik tror jeg nok temmelig sikkert at jeg ikke kommer til å lese; hver gang jeg prøveleser litt i en av hennes bøker legger jeg den tilbake igjen og sier til meg selv at "nei, jeg orker ikke dette akkurat nå..." Hun fenger ikke meg, og da har jeg så mye annet å lese. (Det har hendt jeg har presset meg selv til å lese bøker bare for å finne ut hva jeg mener om et forfatterskap, men Ørstavik har ikke sluppet inn i varmen - ennå.)

Jeg fikk lyst til å komme med et innspill når du spør om Tore Renbergs bøker... Syklusen om Jarle er de Renberg-bøkene jeg har lest, og dem kan jeg absolutt anbefale. Det er kommet fem, og selv om de hopper litt i kronologien i forhold til hverandre, vil jeg anbefale at du starter med den første, Mannen som elsket Yngve. Da blir du "kjent med" Jarle, og finner ut om du vil lese mer av samme forfatter. Jeg liker Tore Renbergs fortellerstil, og synes han lykkes godt med å skildre en troverdig gutt og etter hvert mann, og et troverdig persongalleri rundt ham, i de ulike fasene vi møter ham. Jeg har hørt si at fjorårets roman overgår alt Renberg har prestert tidligere, så for den saks skyld kan du jo gjerne gå rett løs på den (og vente med Jarle-bøkene) - eller ta for deg "Farmor har kabel-tv" først, for 2013-boken er visst fra det universet. Spennende å utforske forfatterskap en ikke har vært borti før!

Interessant å se listen, - her var det mye som var ukjent for meg, men som tydeligvis er veldig bra! Jeg er dårlig til å nærme meg det ukjente; av og til dukker det opp en bok i lesesirkelen jeg er med i, men ellers er listen over bøker jeg allerede har merket meg, altfor lang, - og jeg leser saaakte.
Her er det bare "De usynlige" jeg vet jeg skal lese, men ellers har jeg planer om å prøve meg på noe av Renberg, må med skam melde at jeg ikke har lest noe av ham, - hvilken anbefales? Ørstavik har jeg lest noe av, noe likte jeg og noe likte jeg ikke, så derfor kommer hun nok for sikkerhets skyld ganske langt ned ... ;)

Det meste fungerer å ha med som lesestoff i senga, men jeg skal innrømme at jeg måtte legge fra meg Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant igår. Ikke at jeg er redd mannen skal våkne av latterkulene mine, men fordi jeg har en 3 mnd gammel baby sovende på samme rom. Og så er jeg en som ler godt og, så jeg måtte stå opp igår for å le meg ferdig før jeg la meg igjen.