Bokelskere.no

Jeg koste meg med boka helt til jeg avdekket forfatterens harelabb over Beatlesutgivelser. Det er våren 1965 og Rickard har etterhvert sikret seg både "Help" og "Rubber Soul" - en sensasjon i seg selv da disse ikke kom ut før hhv August og Desember 1965....

Oppskrytt - minnes ingen ting av boka.

En tvers igjennom fantastisk leseopplevelse! Det var med litt skepsis jeg tok fatt på denne boken. Filmen om hendelsen hadde jeg sett for lang tid tilbake, og den grep meg ikke. Men det var ikke mange sider inn i denne boka før jeg var helt fortapt. Historien er kjent, og vi vet alle hvordan det ender. Kannibalisme er det første man kanskje forbinder med boken/filmen, men det er ikke et sentralt emne her. Ikke fordi det gjemmes bort, men fordi det simpelthen er en handling av ren og skjær nødvendighet. Så stor er nemlig trangen til å overleve. Det som griper spesielt er forfatterens beskrivelse av sin store kjærlighet til familien og nære venner, og hvordan dette holder ham i live. Det gjør et enormt inntrykk. Grunnen til at dette blir svært leseverdig, er at det er selvopplevd. Og man tror knapt det man leser om menneskets evne til å karre seg til livet. Det er et slitt utrykk, men skal du lese en bok i livet så er det min anbefaling at det blir denne.

bra

Hadde gledet meg til denne boka, ventet på at den skulle komme ut på norsk og kjøpte den med en gang den kom ut. (Leste den i fjor sommer.) Ble derfor ganske skuffet når den ikke var på langt nær så fengslende som jeg hadde håpet. Det ble for mye bokbinding, for mye beskrivelser, og litt lite handling (for min smak selvfølgelig). Jeg ville riktignok gitt boka en firer, så den er ikke dårlig, den bare levde ikke opp til forventningene...:(

Denne boka synest jeg rett og slett var kjedelig.Starten var bra og jeg synest det virket lovende,men ble dessverre skuffet.Denne boka klarte ikke å fenge meg.

Oppskrytt. Jeg tilstår at jeg synes den var kjedelig.

En bok skrevet av en kvinne om en kvinne for kvinner... I'm not amused (foreløpig)!

Særdeles dårlig formidling av en særdeles trist skjebne.

Når man leser om en skjebne som Shirin-Gols, kan man ikke forbli upåvirket, men det holder likevel ikke for å regne dette som en god bok. Shirin-Gol er en kvinne som har levd et liv der kombinasjonen av karriere og barn aldri har vært det største problemet. Hun har vært på stadig flukt, blitt voldtatt, ydmyket og, ikke minst, fratatt alle muligheter til et annet liv. Det er sterke saker, og såfremt man ikke mangler all form for empati eller er usedvanlig blasert, gjør dette inntrykk. Men historien i seg selv formidles ikke godt nok. Forfatteren bruker et språk som er lite variert og tidvis slitsomt på grunn av tåpelige gjentagelser av enkeltord. Jeg irriterte meg til tider grenseløst over måten hun skriver på. Historien i seg selv er derfor bra (hvis noe så tragisk som dette kan kalles bra), men måten historien formidles på er helt bak mål.

Jeg syns den var utrolig bra, helt til jeg leste slutten. Jeg følte meg litt snytt! Hvem var egentlig morderen? Var det Gøran eller var det Mode? Uff... jeg liker ikke utvetydige slutter.

Denne boka klarte jeg ikke å legge fra meg! Historien om de to kvinnene som er gift med en despot, og som pga. regimet i Afghanistan (Taliban) ikke slipper fra, rørte meg dypt. Likevel blir forfatteren aldri sentimental, og dette er bokas styrke.

En annen dimensjon i boka er historien om hva som egentlig skjedde i Afghanistan i en periode som de fleste tror de kjenner godt til gjennom media. Det er så spennende at flere bøker fra denne delen av verden oversettes til norsk, og ikke minst at disse bøkene er så godt skrevet.

Det er gode poenger. Og mange synes jo denne er knallbra. Men jeg har sjelden følt meg så uvel ved å lese en bok.

Enig! Denne boka er best! Jeg leser den oftest på engelsk eller spansk - og da leser jeg helst høyt - for at det riktig skal sige inn... :)

Den beste boken i hele verden. Leser i den hverdag og anbefaler andre til å gjøre det samme.

Det er den boken jeg leser mest i og som jeg lærer noe på nytt igjen og igjen jeg åpner boka.

Fordi den viser forbrukersamfunnet i sin ytterste (?) konsekvens? Der flaskevann er mer verdt enn mennesket? Klart det er kvalmt, men det er også gnistrende godt skrevet.

Med et par velplasserte pauser leste jeg faktisk denne ferdig. Ekkelt... Visste ikke at det gikk an å bli nesten fysisk dårlig av en bok, men jovisst.

På mange måter enig i det du sier, selv om jeg syns det han gjør er grusomt, og det går inn på meg. Men som du sier, som kommentar til dagens samfunn er den fantastisk. Elsker blant annet den omfattende diskusjonen om flaskevann.

Jeg tvang meg til å lese den ut sommeren 2007. Har hatt den liggende en stund, påbegynt flere ganger, men hadde bestemt meg for å lese den. Men må innrømme at det var med kvalmen i halsen boka ble lest. Noen bøker har man bare bestemt seg for å lese, koste hva det koste vil.. Skal sies at den ikke ble lest sammenhengene, jeg måtte ty til lettere bøker innimellom for "å balansere"..