Omtale fra forlaget
Tritonus handler om den 58 år gamle dirigenten Thomas Brander som har passert karriereklimaks og er i ferd med å miste grepet om musikken. Han klarer ikke å se for seg at livet kan være noe annet enn musikk og at det kan finnes et liv etter den. Dirigenten er en ensom mann med flyktige og motsetningsfylte forhold til sine nærmeste. Han trenger sårt et nytt ankerfeste i tilværelsen etter så vidt å ha unnsluppet et terrorangrep og blitt rystet ytterligere av en metoo-beskyldning. Brander velger å ta et skritt tilbake og slå seg ned i bygda Ravais (fiktiv) i den finske skjærgården, nær grensen til Sverige. Der får han oppført en villa som vekker oppsikt. Parallelt med Branders historie fortelles også historiene til de andre innbyggerne og naboene til Brander som han blir kjent med etter hvert, og de små historiene berører like mye som historien om dirigenten. Her får også de store samfunnspolitiske spørsmålene plass, som klassetilhørighet, rase og rasisme. Sorgen og nostalgien ligger tett oppunder overflaten gjennom hele romanen, samtidig som den er full av liv og ramsalt humor.
Forlag Pax
Utgivelsesår 2020
Format Innbundet
ISBN13 9788253041933
EAN 9788253041933
Språk Bokmål
Sider 403
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Hva man skal være tro mot her i livet?
Tritonus er en velkomponert og fin roman av den finlandsfinske forfatteren Kjell Westö.
Romanen blir kalt en skjærgårdsfortelling og den passer kanskje best for et voksent publikum. Dette er en bok om hva som er viktig i livet, og vi møter den berømte dirigenten Thomas Brander som har reist verden rundt og nytt livet som anerkjent musiker. Familieliv og sønn er blitt ofret for karrierens skyld, men nå når han nærmer seg 60, må han erkjenne at livet er mer en musikk, kvinner, vin og luksus. Flere hendelser i livet har vippet ham av pinnen. Nå som 58-åring ønsker å finne seg en tilbaketrukket plass i den finske skjærgård, så et tema her er altså det å vende hjem.
Men mye av ekstravagansen henger i fremdeles for han bosetter seg ikke akkurat i en hytte på en øy, nei, han velger å bygge et palasslignende hus som han kaller Casa Tritonus med marmortrapp og heis. Det er en rolig roman og vi får et godt innblikk i karakterenes indre liv - Her er også mye om musikk. Det ble en god leseopplevelse fra begynnelse til slutt. En bok til ettertanke.
Etter å ha lest de fleste bøkene Kjell Westö har utgitt og likt de så godt at han er blitt en av mine favorittforfattere, lå det en forventning og spenning å lese den nyutgitte samtidsromanen Tritonus med undertittelen En skjærgårdsfortelling.
Det ble en god leseopplevelse fra begynnelse til slutt å lese romanen på 400 sider som jeg har lånt av biblioteket. Karakterer, handling, karakterenes indre liv, og omgivelser; det er sjelden jeg lever meg så inn i handlingen som i bøkene til Kjell Westö.
I denne romanen er det for meg to hovedpersoner: den arrogante dirigenten Thomas Brander og naboen til hans storslåtte villa Casa Tritonus i den finske skjærgården: den joviale skolepsykologen Reidar Lindell. To ulike personligheter som på Lindells initiativ forsøker å bygge opp et vennskap. Handlingen foregår noen høstmåneder og juni og juli året etter. Begge er opptatt av musikk. Brander har den klassiske musikken som sitt levebrød og pasjon. Lindell er medlem av bandet Rainbow som spiller coverlåter på fritiden på bygdas kro. Jeg tror mange lesere vil like denne skjærgårdsfortellingen.
Thomas Brander er en verdenskjent dirigent, men karrieren er på hell. Etter at han overlevde et terrorangrep på en flyplass, har han trappet ned til kun de mest nødvendige oppdragene. Han har også en metoo-beskyldning hengende over seg. Det er på tide å finne ut om livet kan bestå av mer enn musikk. Brander bestemmer seg for å slå seg ned i Ravais. Stedet ligger i den finske skjærgården, tett på grensen til Sverige. Han bygger et hus som på folkemunne kalles Palasset. Kan Brander passe inn i dette samfunnet?
Historiene til de andre beboerne blir også fortalt, og disse gir ytterligere dimensjon til boken, og man blir berørt. Det er en broket forsamling, men vennskapet og samholdet er unikt, og Brander får et nytt syn på livet.
Godt språk, medrivende og interessant historie.
Boka vant nylig Svenska Yles litteraturpris.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHan tenkte på alle de fine grensene som løp gjennom tilværelsen og skilte mellom godt og ondt, han tenkte på grensen mellom begjær og behov, mellom nytelse og smerte, mellom det som nærer oss og får oss til å vokse og det som krymper og ødelegger. Han tenkte på grensen mellom lek og alvor, mellom ja og nei, han tenkte på intimsfærens svimlende pendlinger mellom livsrus og overmot og skam, og han følte at livets kjerne var entropi og kaos: alt som ikke var kaos var i bunn og grunn usant,, om ikke akkurat løgn, så en falsk om krampaktig tilrettelegging av virvar og avgrunner som var for store og dype for mennesket å forstå.
I intervjuer pleide han å si at orkesteret var hans instrument, og at én pluss én måtte bli tre: hundre musikere måtte samspilt låte som hundre og femti når han førte orkesteret inn i et crescendo. Men samtidig måtte hver solo tre frem med stillhet og rom omkring seg, like presist og utmeislet som den fineste skulptur. Den gode tolkningen krevde hardt arbeid, begavelse var bare yngel i musikkens veldige hav. De beste musikerne forsto det og aksepterte at dirigenten krevde mye: det var de samme musikerne som kom godt forberedt til prøvene, og som var de første til å innta plassene sine etter hver pause.
Alt dette så Brander i de sekundene han tittet utover salen og langsomt løftet klarinetten og forberedte seg på å spille, alt dette husket han, og nå så han utover salen en siste gang, og det var Vinnie han tittet på, og Gustav og pappa og mamma på den andre siden, og han syntes at de møtte blikket hans og nikket, som om de ville si til ham at kanskje var han ensom, kanskje var dette hans lodd i livet, men ennå sto han der, ennå var han så heldig å få spille sammen med andre, for å trøste men også for å vekke, for å glemme men også for å minnes.
Den matte kirkebelysningen var skånsom mot øynene, og han lot som han så ut av det nærmeste vinduet mens han i virkeligheten forestilte seg at han allerede spilte. Han tenkte på de første taktene, hvor viktig det var at ansatsen ble perfekt så musikken kunne strømme fritt fra første stund, med tydelig fokus og dyp resonnans. Han kontrollerte at rørklemmen og rørbladet satt som de skulle og lot fingrene danse over klaffene, men i det samme dukket Reidar Lindell opp fra ingen steder og ville prate. Hensikten var tydeligvis god, Lindell ville takke for at festivalen var blitt noe av, og han overrakte også en fuktig konvolutt som Brander stakk i jakkelommen og lovet å lese senere. Men han måtte ta seg sammen for å skjule irritasjonen: vel var Lindell hobbymusiker og ikke profesjonell, men han burde likevel vite bedre enn å komme og bable bare minutter før konserten skulle begynne.
Europa
Har du lyst til å lese bøker med handling fra spennende land.
Målet er å lese bøker fra hele verden - Her er bøker fra Europa. Forslag mottas gjerne :)
Reading the World: Read a book from every country in the world. Here's my growing list of titles and recommendations.
Bli med! Les og lytt deg opp nå – og møt forfatterne på Norsk litteraturfestival
Leseliste 2021:
18 mars: Asta Olivia Nordenhof (DK)– Penger på lomma (overs.: Trude Marstein)
1 april: Lena Andersson (SE) – Datteren (overs.: Gøril Eldøen)
15 april: Iben Mondrup (GL) – Tabita (overs.: Trude Martein)
29 april: Kjell Westö (FI) – Tritonus (overs.: Erik Krogstad)
13 mai: Vidar Sundstøl – Jeg sank
Spilles inn live under festivalen, 27. mai: Jón Kalman Stefánsson (IS) – Ditt fravær er mørke
Leseliste 2022:
mars: Ali Smith (UK) – Høst (overs.: Merete Alfsen)
april: Linn Ullmann – Jente 1983
april: Niviaq Korneliussen (GL) – Blomsterdalen (overs.: Kyrre Andreassen)
mai: Natasha Brown (UK) – The Assembly
mai: Douglas Stuart (UK) – Young Mungo
Live under festivalen 31. mai: Abdulrazak Gurnah – Etterliv (overs.: Tone Formo)