Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Forfatteren er født i Japan, og ser på Tyskland gjennom innflytterens øyne. Hun avdekker og stokker om på byggesteinene i vår europeiske kultur, og gjør slik samtidas framvoksende og foranderlige steder og tilstander tilgjengelige for leseren.
Omtale fra forlaget
Yoko Tawada er født i Japan, men har bodd nærmere 30 år i Tyskland. Forfatterskapet har allerede blitt sentralt både i Tyskland og Japan, og får stadig mer internasjonal oppmerksomhet. Det faktum at Yoko Tawada skriver og utgir bøker både på tysk og japansk, og at hun er hjemmehørende i begge kulturer, tillater henne å få øye på elementer i europeisk kultur som vi selv forlengst har sluttet å se. Tawadas essays arbeider med forvandlingens og fremmedhetens mange former. I Tawadas univers er ikke oversettelsen sekundær i forhold til originalen, og et sted er ikke noe som finnes, det må lages. Med sin poetiske metode og overraskende analyse skaper hun nye møtesteder og symboler i samme bevegelse som hun skånsomt river ned store kulturelle konstruksjoner. Tawadas forfatterskap har vokst fram i hjertet av en europeisk litteraturtradisjon der selvrefleksjon, metarefleksjon, selvfremstilling og identitet er konstituerende størrelser som hele tiden produserer, fornyer og opprettholder identiteter. Hun har nye perspektiver på identitetsbegrepene, der identitet ikke bare kan bety soliditet og kontinuitet, men også en selvpålagt begrensning. Tawadas flerkulturelle smidighet tillater henne å orientere seg i vår epokes mange mellomrom. Gjennom å konstant avdekke og stokke om på byggesteinene i vår kultur, gjør hun samtidens framvoksende og foranderlige steder og tilstander tilgjengelige for leseren.
Forlag Den grønne malen forl.
Utgivelsesår 2010
Format Heftet
ISBN13 9788293096009
EAN 9788293096009
Språk Bokmål
Sider 160
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
I Tyskland har man en skikk jeg liker spesielt godt: Man banker tre ganger i bordet for å unngå en ulykke. Sannsynligvis er ethvert stykke tre en dør som forbinder vår verden med tregudenes verden. Man banker på døren og ber tregudene om beskyttelse. Særlig ofte banker man på treet når man arbeider med pc-en, for eksempel etter at man har sagt:"Forhåpentligvis sletter den ikke hele teksten nå!" For nettopp når man arbeider på en pc blir man ofte utsatt for en ulykke som virker like uunngåelig og uforutsett som en naturkatastrofe. Da kan bare tregudene hjelpe oss. Når pc-en står på et trebord, kan man banke på det. Men hva gjør kontorister som har et pc-stativ av metall? Derfor synes det meningsfullt å bygge inn en tretast i tastaturet på pc-en. Da kunne man hver gang man hører at en ulykke er på vei trykke tre ganger på denne tasten.
Derfor er det litt mer oppløftende å skrive litteratur enn å bruke språket i hverdagen. I litteraturen har jeg i hvert fall ikke til hensikt å formidle et meningsfullt budskap.