Omtale fra forlaget
«Du er en selvbedrager og tilhører som sådan den forrige generasjon.» Slik lyder åpningsreplikken i Syndere i sommersol, Sigurd Hoels gjennombruddsroman . og på mange måter hans dristigste bok. Den vakte sensasjon og ble ivrig kommentert i hele Skandinavia da den utkom i 1927. Den ble også raskt oversatt til tysk og engelsk. Romanen forteller om fire unge par som drar til skjærgården for å tilbringe en sorgløs sommer sammen. De forutså muligheten for erotiske konflikter, men ingen regnet med dramaer, sjalusi, slagsmål og selvmordsforsøk i forbindelse med kjærligheten. Syndere i sommersol ble filmatisert første gang i 1934 med Einar Sissener som regissør, og på nytt i 2001, denne gangen av den svenske regissøren Daniel Alfredson. Maria Bonnevie spilte en av hovedrollene, og manus ble skrevet av Klas Östergren. Med etterord av Marit Wahlstedt og Jørgen Haave.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2009
Format Heftet
ISBN13 9788205394384
EAN 9788205394384
Serie Gyldendal klassiker
Språk Bokmål
Sider 156
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Åtte unge vaksne, fire gutar og fire jenter, dei fleste studentar eller forholdsvis nyutdanna, skal opphalde seg på ei øy i skjergarden ein heil sumar. Dei høyrer alle til same vennekretsen. Alf og Erna er i eit skrantande sambuarforhold, Astri er forlova med ein diplomat som ikkje er med på turen, dei øvrige er ikkje i noko fast forhold. Det vil seie, Erik, som er sjarmøren av gutane, har på sett og vis følge med Sigrid. Forteljaren i første person er Fredrik, han har tidlegare hatt eit godt auge til Sigrid, men er slett ikkje uinteressert i dei andre jentene. Dei to siste er Johan og Randi.
Her legg forfattaren til rette for romantikk og komplikasjonar. Spesielt når balansen i gruppa blir forstyrra ved at enno ei jente, den frilynde Evelyn, kjem til øya, og i neste omgang når Astri sin diplomatkjæraste samt ein seglarven av han dukkar opp. Men sjølv om det blir både romantikk og komplikasjonar i massevis, så opplever eg ikkje at det er dette som er hovudtemaet i forteljinga.
Boka innleiast nemleg med følgende sitat frå psykologistudenten Johan:
«Du er en selvbedrager og tilhører som sådan den forrige generasjon.»
Og her peikar Hoel på kva som er det verkelege temaet. Ungdomane har, som ungdomar flest, førestillingar om at dei kan frigjere seg frå samfunnet sine konvensjonar, eller sagt på ein annan måte frå den førre generasjonen sitt sjølvbedrag. Ved å legge frå seg sjølvbedraget, og ved rasjonell tenking og åpen diskusjon er dei visse på at dei kan ha eit fritt og sutlaust opphald på øya. Men Hoel viser fram at det ikkje er slett så enkelt.
Denne boka kom ut i 1927. Tonen er overraskande frisk og moderne, den held seg godt etter 89 år. Der er også ein god porsjon humor i forteljinga. Fascisme blir som snarast eit lite tema eit stykke ute i boka. Eg veit ikkje kor mykje den jevne nordmann uroa seg for fascismen i 1927, men det virkar som om Hoel var våken.
Klasseskilje er ikkje eit tema i og for seg, men noko eg tenkte ein del på undervegs. Ungdomane kjenner seg til ein viss grad underlegne den distingverte diplomatkjærasten til Astri og den rike seglarvenen hans. Dei kjenner på trangen til å sparke oppover. Her saknar eg refleksjon over privilegiet dei sjølve har, ved å ha fått moglegheita til å skaffe seg gode utdanningar og med utsikter til sjølve å leve i eit høgare sosialt sjikt enn den jevne nordmann.
Alt i alt var det uansett ei knakande god bok. Eg har to andre bøker av Hoel ståande ulest i bokhylla. Skal bli spanande å sjå om eg kjem til å like dei like godt.
Hissige diskusjoner er et tegn på sunnhet og fred i sinnet.
Vår samvittighet holdt en kort tale. Så ble den stille.
Du er en selvbedrager og tilhører som sådan den forrige generasjon.
Man skal ikke stikke fingrene sine inn i Guds kvern. Den maler langsomt, men hardt. Ens gode fingrer har ikke noe der å gjøre.
Vi vil leve livet, om det så skal koste oss livet!
Då mor mi skulle flytte over i eit mindre husvære, fekk ho brått ikkje plass til så mange av bøkene sine lenger. Snill som ho er så lot ho etterkomarane forsyne seg med det dei hadde lyst på. Sjølv om vi var fleire som ville ha så var det likevel eit rikhaldig skattkammer å plukke frå.
Dette er det eg sanka med meg.
Takk, kjære mor.
Jeg har laget en liten liste over sommerbøker. Hvis du har tips til flere romaner så fører jeg det opp her.
Jeg leser mye i sommerferien. Noen bøker MÅ jeg lese på nytt om sommeren, fordi de lukter sommer. Av ulike grunner. Ikke at jeg leser alle disse hver sommer altså:)
Bøker eg har notert meg at eg berre må lese ... så snart eg er ferdig med alt det andre eg berre må lese! For mange gode bøker, altfor lite fritid ...!