"So long, and thanks for all the fish" av Douglas Adams

Boksamling

Last opp et omslagsbilde
Se omslagsbilder (1)

So long, and thanks for all the fish

av Douglas Adams (forfatter).

Pan Books 2010 Heftet

Gjennomsnittlig terningkast: 5.02 (42 terningkast.)

192 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra forlaget

Arthur Dent møter drømmepiken. Han finner henne på det siste stedet i universet der han ikke hadde ventet å finne noe i det hele tatt. Dette er bok nummer fire i Haikerens guide til Galaksen.

Bokdetaljer

Forlag Pan Books

Utgivelsesår 2010

Format Heftet

ISBN13 9780330508605

EAN 9780330508605

Serie The hitchhiker's guide to the galaxy (4)

Genre Science fiction Humor

Språk Engelsk

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

15 16 9 1 1 0

Bokomtaler

Anna om So long, and thanks for all the fish av Douglas Adams:

17:25, 16. januar 2014

Først av alt vil jeg bare si at jeg elsker tittelen. So Long, and Thanks for all the Fish. Den er så teit og intetsigende... Det er akkurat en slik tittel som ville fått meg til å ta boka ut av hylla i bokhandelen og kjøpt den. (Noe jeg ikke trengte siden pappa allerede hadde boka.) Utrolig lang er den også, så hver gang jeg nevner tittelen gidder jeg ikke å skrive So Long, and Thanks for all the Fish. Det er mye lettere å skrive So Long... Det er akkurat det samme med navnet på serien, The Hitchhiker's Guide to the Galaxy. Jeg skriver heller The Hitchhiker's Guide. Du skjønner vel hva jeg mener?

I motsetning til de tre første bøkene i denne serien, foregår handlingen i So Long... på jorda. Det er litt snodig fordi jorda ble ødelagt i den første boka... Det gjør også at mesteparten av handlingen er om Arthur. Ford blir nevnt en gang i blant mens Trillian og Zaphod ikke er med i det hele tatt. Historien blir derfor ikke fullt så utrolig, rar og forvirrende, men det skjer mye snodig likevel.

Huset til Arthur er forsåvidt også tilbake. Ble ikke det også ødelagt? Hmm... Jeg har ikke tenkt til å fortelle hvordan dette går til. Spoilers! Men jeg kan si at det har noe med at alle delfinene har forsvunnet... Nå kan du lure.

Som vanlig er det et galleri av latterlige karakterer. For eksempel møter man på Rob McKenna, en "helt vanlig" lastebilsjåfør som det alltid regner over. Uten at han vet det er han en regngud, som hater regn. (Jeg holdt på å skrive rein, men da hadde det blitt reinsdyr ikke regn, som i vann som faller ned fra himmelen...) Det er jo litt kjipt. Alle skyene vil gjøre ham glad med å regne over ham, men han hater regn. Uff da...

Fenchurch er også en ny karakter. Hun er oppkalt etter Fenchurch stasjon, hvor hun ble født i billettkøen. Det er visst veldig kjedelig å stø i kø der. Jeg må ikke glemme John Watson, ikke han i Sherlock Holmes, dette er en annen mann. Han kaller seg forresten Wonko the Sane. Høres ikke helt normal ut spør du meg... Men han er veldig morsom. Den teiteste beskrivelsen i boka er av ham. Noe om to-tre David Bowier oppå hverandre. Helt merkelig! Greide ikke helt å se det for meg, men jeg lo høyt!

Det hendte at jeg satt på stua og leste. Hvis jeg da lo høyt, så Anders rart på meg. Han synes nok jeg er litt snodig, men han har ikke lest boka, så han vet ikke hvor morsomt det er. (Og så har han litt dårlig humor. Synes jeg.)

Ford kommer tilbake! Jeg liker Ford. Han er morsom, men hva det er han har drevet med, det er jeg ikke sikker på. Ett eller annet snodig og rart er det i hvert fall... Marvin, den paranoide androiden, er tilbake! Yay! Har savnet hans sure svar og gretne replikker. En deprimert android... Er det mulig?! Jeg kommer ikke over det, men jeg elsker ideen.

Slutten var litt trist :( Jeg likte ikke at det måtte ende slik. Det er ikke det at slutten ikke var bra... Den passet veldig godt! Jeg er bare så lei meg over en av tingene som skjedde, spoilers(!), og det gjør at jeg ikke liker slutten. Skjønner du hva jeg mener? Jeg håper det.

Alt i alt kan jeg anbefale So Long, and Thanks for all the Fish. Den er veldig morsom!

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Ann Helen Haugen siterer So long, and thanks for all the fish av Douglas Adams (side 167)

14:39, 18. april 2010 2 har det som favoritt.

There was a point to this story, but it has temporarily escaped the chronicler's mind.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Enna L siterer So long, and thanks for all the fish av Douglas Adams (side 33)

19:33, 15. oktober 2012 Ingen har det som favoritt.

He jammed the brake on this line of thought because it wasn't going to get him any further than it had the last twenty times he'd been over it.
He started again.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

[ Slettet bruker ] siterer So long, and thanks for all the fish av Douglas Adams

22:17, 28. desember 2010 2 har det som favoritt.

Rob McKenna was a miserable bastard and he knew it because he'd had a lot of people point it out to him over the years and he saw no reason to disagree with them except the obvious one which was that he liked disagreeing with people, particularly people he disliked, which included, at the last count, everybody.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Enna L siterer So long, and thanks for all the fish av Douglas Adams (side 59)

16:48, 16. oktober 2012 Ingen har det som favoritt.

Grown men, he told himself, in flat contradiction to centuries of accumulated evidence about the way grown men behave, do not behave like this.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Enna L siterer So long, and thanks for all the fish av Douglas Adams (side 90)

19:31, 16. oktober 2012 Ingen har det som favoritt.

Fenchurch looked at him in astonishment. "What on earth did you do?"
"Well, in the circumstances I did what any redblooded Englishman would do. I was compelled," said Arthur, "to ignore it."
"What? Why?"
"Well, it's not the sort of thing you're trained for, is it? I searched my soul, and discovered that there was nothing anywhere in my upbringing, experience or even primal instincts to tell me how to react to someone who has quite simply, calmly, sitting right there in front of me, stolen one of my biscuits."