Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
De tre ulike søstrene Cordy, Rose og Bean er i tredveårene, og gjenforenes når de alle reiser hjem til faren som elsker Shakespeare og nesten utelukkende snakker i vers. De utgjør en eksentrisk familie som har én ting felles: bøker. Søstrene later som om de kun er kommet hjem fordi moren er syk, men den egentlige grunnen er at alle tre har mislykkes i livet på hver sin måte.
Omtale fra forlaget
"Det finnes ikke et problem som ikke et lånekort på biblioteket kan løse." Møt søstrene Cordy, Rose og Bean. Tre søstre i tredveårene som elsker hverandre, men som ikke liker hverandre særlig godt. Familien Andreas har en stor lidenskap i livet: bøker. Som svoren bokelsker snakker faren, en velkjent professor i Shakespeare, nærmest utelukkende i vers. Den eksentriske familien blir gjenforent når de tre svært ulike søstrene reiser hjem. Det søstrene forteller hverandre, og seg selv, er at de er kommet hjem fordi moren er blitt syk. Den egentlige grunnen er at alle tre har mislykkes i livet: Den mellomste søsteren er tatt i underslag og den yngste søsteren er blitt gravid uten å vite hvem som er barnets far. Nå ønsker de å slikke sine egne sår og begrave sine hemmeligheter. De innser etter hvert at det de tidligere forsøkte å rømme fra: hverandre, den lille hjembyen, seg selv - kan ende opp med gi dem mer enn det de noensinne hadde forventet.
Forlag Pantagruel
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788279005001
EAN 9788279005001
Språk Bokmål
Sider 378
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Elendig bok som postulerer at samme hvor lurvete du lever, står det alltid en førsteklasses mann parat til å danne par med deg. Flaut og dumt, og så de evinnelige Shakespeare-sitatene så vi skal få med oss at forfatterinnen ikke er så blåst som boken hennes tyder på.
Personene er et pinlig utvalg: Den eldste er pertentligheten selv. Den yngste er en flokse som ikke engang sørger for å være ren under neglene, men unge skal hun ha seg, enda hun knapt kjenner faren. Selvsagt står en solid kar i hjembyen og bare venter på å bli kjæreste med henne.
Søster nr 2 flokser med en gift nabo og har i tillegg begått underslag. Intet mindre enn en ung attraktiv prest til henne.
"Røpe noe fra handlingen"? Hvordan skal en ellers skrive en omtale? Omtalen som allerede står, beskriver jo handlingen.
Hun husket at en av kjærestene hennes sånn litt i forbifarten spurte hvor mange bøker hun leste i løpet av et år. "Noen hundre," sa hun. "Hvordan får du tid til det?" spurte han forbløffet. Hun plirte med øynene og overveide rekken med mulige svar som lå der foran henne. Fordi jeg ikke sitter foran TV-en og zapper i timevis og klager på at det ikke er noe å se på? Fordi hele søndagen min ikke består av å få med seg ekspertanalyser før, under og etter kampen? Fordi jeg ikke drikker overpriset øl hver kveld eller forsøker å få meg et nummer med andre medlemmer av finansokratiet? Fordi når jeg står i kø, når jeg er på treningsstudio, på toget, når jeg spiser lunsj, så klager jeg ikke på ventingen eller stirrer ut i luften eller beundrer meg selv? Jeg LESER!
Hun stupte inn i bøkene, etterlignet hver bidige figur hun møtte der. Hun leste en historie om en jente som satt og leste i klesskapet mens hun spiste kjeks med sjokoladebiter i, og da gjorde hun det samme. Hun leste Nancy Drew og Hardyguttene og lette etter ledetråder overalt, skrev dem ned i Harriet spion-notisboka si, selv om hun aldri fikk noe mer ut av dem enn stadig tilbakevendende skuffelser. Hun prøvde å rømme og gjøre som millioner av barn i millioner av bøker, men hun og kofferten med bilde av en liten, gammeldags jente med kysehatt på, kom aldri lenger enn til rododendronbuskene før hun mistet motet.
Vi har aldri vært velorganiserte lesere som leser en bok helt ut på noen slags logisk måte. Vi bukter oss ut og inn av ord, som turister på en sightseeingbuss man kan hoppe av og på.
I stedet kom vi bare til å gjøre det vi bestandig gjorde, det eneste vi noen gang hadde vært oppriktig gode til: Vi kom til å lese.
Vi har alle på en eller annen måte gjort det hele livet, lett etter boka som vil gi oss nøkkelen til oss selv, som vil slippe oss inn i den ferdige personligheten som om det var et møblert rom til leie.