Jeg kjøpte denne biografien i bursdagsgave til kusinen min, som er fan av Siv Jensen. Da tenkte jeg at jeg like godt kunne lese den selv, for å få innblikk i både Siv Jensen som privatperson og politiker, Fremskrittspartiets politiske landskap, norsk politikk generelt og min kusines politiske synspunkter. Jeg har mesteparten av livet vært særdeles lite interessert i politikk og tenkt at det ikke er nødvendig å engasjere meg i det, for det er jo så lite jeg selv kan gjøre for å påvirke politikken, og det er jo så lite jeg får ut av engasjementet. Jeg har for det meste oppfattet politikk som noe uhyre komplisert, ensidig negativt og kranglevorent og umulig. Men de siste årene har jeg fått en fornyet forståelse av det, og jeg har lært noe om meg selv, andre og samfunnet for øvrig ved å prøve å forstå og diskutere politikk. Jeg personlig syns det er viktig for samfunnet og gunstig for en selv at man prøver å forstå og sette seg inn i andres synspunkter og perspektiver, og ved å lese denne boken gjør jeg nettopp det som kan sies å være en av demokratiets kjerneverdier.

Jeg følte at jeg ble Siv Jensen bedre å kjenne. Boken er skrevet i kronologisk rekkefølge, for det meste, så hun starter med egen oppvekst og deretter hvordan hun kom inn i det politiske livet, og så hele hennes arbeid som finansminister. Det er flere større hendelser som har preget henne og hennes syn på verden, og prinsippene og verdiene hennes virker det for meg som at hun har stått fast ved hele veien, samtidig som at hun er åpen for å ta i bruk ny erfaring og ta til seg ny kunnskap eller å si unnskyld for feiltakelser. Ingen er perfekte, og hun ser ut til å være åpen om det. Jeg oppfatter henne som sterk og tydelig og arbeidsom, men samtidig tar hun ansvar og er ydmyk: et helt menneske. Da blir jeg minnet på at politikere er mer enn bare politikere og er like fulle av vonde, gledelige og blandede følelser og erfaringer som alle oss andre.

Det var veldig interessant å lese om hva Fremskrittspartiet fikk til i årene i regjering, og hvordan et regjeringssamarbeid funker. Det er ikke alltid man får gjennomslag for egne saker fordi man er nødt til å samarbeide og inngå kompromisser. Man må gi og ta. Mye av det partiet fikk til, da, virket som positive ting, men det har visstnok vært mange tåpelige skandaler innad i Fremskrittspartiet opp gjennom, og man får kjennskap til dem fra Siv Jensens side av saken. Det ga meg en visshet om at selv om man er medlem av samme parti, trenger man ikke være enig om alt. Alle er ikke like selv om man er politiker i samme parti, eller selv om man stemmer det samme partiet. Jeg satte generelt størst pris på de gangene hun reflekterer over egne erfaringer og beskriver hva hun lærte av dem. Hun skriver blant annet at «En annen viktig lærdom for meg og mange med meg er at man må aldri se seg blind. Det er alltid to sider av en historie, og det er alltid minst ett offer. Alle involverte må tas vare på, og de skal behandles med stor respekt.» Eller at «Lærdommen er: Skaff deg mest mulig informasjon. Men hvis du ikke klarer det, så sørg også for å si det. Få alt ut med en gang. Vær ærlig på hva du vet, og hva du ikke vet.»

Jeg setter også pris på at hun roser politikere i andre partier, som Jens Stoltenberg, når hun sier at han i dagene etter 22. juli var forsonende, og at han «formulerte seg på en måte som ikke delte folk, men som samlet. Det står enorm respekt av at han avsto fra politisk retorikk».

Siv Jensen oppfordrer generelt til å gjøre ting ordentlig, jobbe hardt, være ærlig, si unnskyld, ta ansvar og hensyn. Selv om jeg ikke er enig i all politikken til henne og Fremskrittspartiet, forstår jeg hennes perspektiv mye bedre nå, og da gir det mer mening for meg. Da var det verdt det å lese denne biografien, og da er det verdt det være åpen for å lese andre biografier av politikere i fremtiden.

Bøker lest